Havforskningsinstituttet- HI s rolle i markedsberedskapen

Transkript

1 Havforskningsinstituttet- HI s rolle i markedsberedskapen Petter Fossum Beredskapsseminar for norsk sjømatnæring, Rica Hell Hotell, Stjørdal, 7-8 desember 2005

2 Havforskningen har ingen direkte rolle innenfor markedsberedskapen Våre viktigste roller er innenfor Algeovervåking Algeinfo Rådgivende gruppe i forbindelse med oljesøl Strålevernets beredskapsgruppe Rådgiver fra sak til sak

3 Alger Planktonalger kalles også planteplankton eller algeplankton Det er i hovedsak mikroskopisk små, encellede planter, fra ca en tusendels mm (en mikrometer) til 1-3 mm De svever fritt i vannet uten betydelig egenbevegelse De vokser oftest ved to-deling De utgjør gresset i havet og er første ledd i havets rike næringskjeder, som vi særlig høster som fisk

4 Skadelige algeoppblomstringer Skadelige algeoppblomstringer er algeforekomster som er påfallende, spesielt for allmennheten, gjennom direkte eller indirekte effekter, som misfarving av vannet, skumdannelse, dødelig overfor fisk og andre organismer eller giftighet for mennesker. (def. fra ICES Det Internasjonale Havforskningsrådet)

5 Variable forekomster og giftighet Geografisk og tidsmessig forekomst av potensielt skadelige alger varierer mye. Det gjør også giftighet per celle. Noen problemer er årvisse med nokså stor utbredelse, eks. forekomst av Dinophysis spp. og Alexandrium spp. Andre problemer er mer sporadiske, eks. Chrysochromulina polylepis. Listen over skadelig alger og toksiner de kan inneholde blir lenger med økende kunnskaper.

6 Følgende algetyper har gjort eller kan tenkes å gjøre norske skjell giftige i perioder: Dinophysis spp. kan inneholde diarégivende gifter (DSP-toksiner) og i noen tilfeller Pectenotoksiner. Alexandrium spp. kan inneholde lammende/paralytiske gifter (PSP-toksiner) eller spirolider (A. ostenfeldii). Pseudo-nitzschia spp. kan inneholde gifter som gir hukommelsestap (ASP-toksiner).

7 Skadelige planktonalger har påført tap og problemer for norsk havbruk på tre måter: Ved å forårsake økt mortalitet av oppdrettsorganismer, særlig fisk. Ved å gjøre oppdrettsorganismer giftige i perioder, mest aktuelt for skjell. Ved å ødelegge kjøpelysten på norsk sjømat for en periode

8 Følgende algetyper har ført til mortalitet av oppdrettsfisk i betydelig grad: Karenia mikimotoi (tidl. navn Gyrodinium aureolum) (1966) Chrysochromulina polylepis (1988) og Chrysochromulina leadbeateri (1990) Prymnesium parvum og Prymnesium patelliferum (1989) Verrucophora fascima (Syn. Chattonella aff. verruculosa) (1998)

9 Fysiske skader av alger I andre land har ulike kiselalger, særlig typer med spisse utvekster (Chaetoceros spp.), resultert i ødelagte fiskegjeller og derved økt mortalitet. Det har vi ikke noen god dokumentasjon på i Norge. Men mye planktonalger i sjøen synes generelt å stresse oppdrettsfisk, og det er særlig risikabelt når det er kaldt i sjøen, eks. under kiselalgenes våroppblomstring.

10 Normalforekomsten av Dinophysis spp. i Flødevigen, Tykk linje ukemedian Tynn linje 75 og 25 persentiler Rød vann på grunn av Dinophysis-arter, Bukt i Tromøysund i 1993.

11 DSP diarégivende skjellforgiftning Kilde til DSP er særlig Dinophysis-arter, mest potent er D. acuta. Hovedsesong for problemer er fra sensommer og ut året, forløpig mindre i nord- Norge Gifter sitter ofte i skjellene gjennom vinteren til kiselalgene blomstrer neste vår Giftighet per celle varierer mye Dinophysis acuta

12 Forekomsten av Dinophysis acuta i Flødevigen for årene som eksempel. Cells *1000 l - 1 Cells *1000 l D. acuta 1997 Det er stor variasjoner over kort tid og mellom år. Cells *1000 l - 1 Cells *1000 l D. acuta 1992 D. acuta ,2 3,6 7,9 4,3 4, D. acuta Vi mener data reflekterer det storstilte bilde i Skagerrak hvert år. Cells *1000 l - 1 Cells *1000 l D. acuta 1994 D. acuta D. acuta 2000 D. acuta ,8

13 PSP lammende skjellforgiftning Kilde til PSP er særlig Alexandrium-arter Hovedsesong for problemer er april-juni, noe forsinket nordover Oppblomstringer starter fra cyster (hvilestadier) som overvintrer i sedimenter PSP har en mer flekkvis forekomst enn DSPproblemer og synes vanligere fra midt-norge og nordover Alexandrium

14 ASP skjellforgiftning med hukommelsestap Kilde til ASP er særlig Pseudo-nitzschia-arter Flere arter er vanlige i våre farvann, men foreløpig er det ikke påvist gifter (domoi-syre) over faregrenser i skjell Problemet er nokså stort i Skottland hvor særlig ulike kamskjell samler giften Pseudo-nitzschia

15 HI algeovervåking Overvåking alger og næringssalt apriltokt i Skagerrak Torungen Hirtshals snittet Kan forutsi oppblomstringer ut fra N/F +stabilisering Utgangsdata for drivbaneberegninger og modellering Tidsserier viktige for FoU

16 Chrysochromulina polylepis Utviklingen av oppblomstringen av Chrysochromulina polylepis i mai 1988.

17 Avisutklipp

18 Feltobservasjoner av Chattonella-oppblomstringen i mai 1998.

19 Chattonella oppblomstring i 1998 sett fra satelitt

20 Overvåkningsstasjoner i i regi regi av av Mattilsynet for for å kunne kunne gi gi råd råd om om spiselighet av av blåskjell langs langs kysten kysten Prøver Prøver for for analyse av av potensielt giftige giftige alger alger samles ukentlig i i perioden mars mars oktober. Algeinfo er en ukentlig informasjon som utgis av Havforskningsinstituttet i samarbeide med Oceanor, Fiskeridirektoratet og NIVA. Ønsker du informasjon om hvorvidt blåskjell er spiselige eller ikke, anbefales Mattilsynet sin webside eller blåskjelltelefonene Vi kan kontaktes på Det blir ingen algeinfo i perioden fra 11. november til og med ut februar neste år. Algeinfoen starter opp igjen i løpet av mars 2006.

21 Kostholdråd 2004 MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER Ukenummer Høkeliholmen/Hvaler øst D A A D D D Mossedistr./Gullholmen D D D D D Asker og Bærum/Vollen Tønsberg/Vallø Kragerø/Saltneven D D Y Y Y Y Y Y Y D D D D D D Aust-Agder/Flødevigen D D D D D D Vest-Agder/ Dalskilen D D Dalane/Nordasundet Midt-Rogaland/Lundsvågen A A A Haugaland/Skjoldastraumen Z Z Ytre Sunnhordl./Laukhamars. Z Z Z Z Bergen og Oml. /Hjeltefj. Nordhordaland/Lurefjorden Sogndal/Vangsnes A A A A D D D D Y Y A A D D Y Y Y D D D Nordfjord/Vemmelsvik A A A A D D Ålesund/Borgundfjorden A A A A A A A A A A A Romsdal/Molde, Cap Clara A A A A A Ytre Nordmøre/Ekkilsøy Frøya og Hitra/Skarsvågen Trondheim/Pir I A A A A A D D D D D D D D D D Namdal/Altebotn D A D D D Sør-Helgeland/Vistenfjord A A A A A A A A A A D D D D D D D D D D Salten/Mørkvedbukta D D D D D D D D D D Harstad/Kvæfjord A D D D D D D D D D D D D Alta/Årøya A A A A D D D D D D D Øst-Finnmark/Vadsø, Kiby A A D kan spise skjell A fare for PSP Y fare for YTX ingen prøver tatt D fare for DSP Z fare for Azaspiracider A D

22 Kostholdråd 2005 MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER St. Ukenummer Høkeliholmen/Hvaler øst * * * * * A* A* A D* D D D* D* D * * D * D D* D * D D* D D* D D* 2 Mossedistr./Gullholmen * * D * D D 3 Asker og Bærum/Vollen * * 4 Tønsberg/Vallø D* D D* D * D* D 5 Kragerø/Saltneven * Y * * D D * D* D D * D D D D 6 Aust-Agder/Flødevigen * * * * * * * * * * D * * * D* D D* D D* D D* 7 Vest-Agder/ Dalskilen * D* D D * * D* D 8 Dalane/Nordasundet * D* * D* D 9 Midt-Rogaland/Lundsvågen * A A A * * * 10 Haugaland/Skjoldastraumen * A * A A * * D D D D* 11 Ytre Sunnhordl./Laukhamars. * A A A A A * * 12 Bergen og Oml. /Hjeltefj. * A A * A A A A 13 Nordhordaland/Lurefjorden * * * * 14 Sogndal/Vangsnes * A A A * D D D D D D D D D D D * * A D D D D 15 Nordfjord/Vemmelsvik * * * 16 Ålesund/Ellingsøyfjorden * * D D * 17 Romsdal/Molde, Cap Clara * * * * * * * * * * * * * * * * * * 18 Ytre Nordmøre/Kvitnes * D * 19 Frøya og Hitra/Skarsvågen * A A A 20 Trondheim/Pir I * D D * D D * * D D D D D D D D D 21 Namdal/Altebotn * * D D 22 Sør-Helgeland/Vistenfjord D* * * A A A A A A A A A A A A A A A A D * 23 Salten/Mørkvedbukta * A A A A A A A A * A A A A A A D* D D D D D D * 24 Harstad/Kvæfjord D* D * A* A * * D D D D D D D* D D D D 25 Alta/Årøya * PN A* A * * D D D D D* D D D D 26 Øst-Finnmark/Vadsø, Kiby D* D D D* D A A D* * A A A* A A A A* D D D D A* A D A* A A kan spise skjell A fare for PSP Y fare for YTX PN fare for ASP ingen prøver tatt D fare for DSP Z fare for Azaspiracider

23 Forekomst av skadelige alger er i hovedsak en del av naturens luner, som knapt kan bekjempes, men som vi må lære å leve med. Det er mulig, og trolig hensiktsmessig, å redusere ulempene fra skadelige alger, ved: 1) å drive overvåkning og varsling 2) å redusere eksponering av oppdrettsorganismer overfor skadelige alger i akutte situasjoner

24 Havforskningen har ingen direkte rolle innenfor markedsberedskapen Våre viktigste roller er innenfor Algeovervåking Rådgivende gruppe i forbindelse med oljesøl Strålevernets beredskapsgruppe Rådgiver fra sak til sak

25 Beredskapsgrupper Oljegruppa Rådgivende gruppe for prioritering av innsats og vurdering av skade på naturressursene og naturmiljø ved akutt forurensning av marint miljø ledes av Kystdirektoratet har medlemmer fra SFT, NP, DN, Fdir, Mattilsynet og HI (Olje og fisk to viktige ressurser som går dårlig sammen) Strålevernet har en egen beredskapsgruppe med et medlem fra HI. Gruppa skal tre sammen i tilfelle atomuhell med utslipp av radioaktivitet

26 Våre viktigste roller er innenfor Algeovervåking Algeinfo Rådgivende gruppe i forbindelse med oljesøl Strålevernets beredskapsgruppe Rådgiver fra sak til sak

27 Rådgiver sak for sak Skipsforlis (Green Ålesund) Apolemia (Manetinvasjon) Dioksin i laks Organisk/uorganisk (radioaktiv) forurensning av sjømat Sykdomsutbrudd, beredskap? (vet myndighet, mattilsyn, rapporteringsplikt) Antibiotika/sykdomsrester Oljesmak på sjømat

28 HI s styrke Vi kan sette ned en bredt sammensatt faggruppe på kort varsel Vi har numeriske havmodeller som er oppe og går og som kan beregne bl.a. drivbaner Vi har 4 store havgående fartøy Vi gir gjerne råd for eksempel til å utvikle beredskapsmodeller Takk for meg!