Krav til høsteområder, ekspedisjons- og rensesentraler

Transkript

1 Krav til høsteområder, ekspedisjons- og rensesentraler Workshop stillehavsøsters Sandefjord februar 2015 Merete Hestdal (Prosjektkoordinator for Nasjonalt tilsynsprogram muslinger)

2 AGENDA MATTRYGGHET Høsting og omsetning (Hjemlet i regelverk-> mattrygghet og folkehelse) Kostholdsråd til publikum (tjeneste matforvaltningen tilbyr publikum -> folkehelse) Mattilsynets Nasjonale tilsynsprogram for muslingproduksjon

3 Nasjonalt tilsynsprogram for muslinger Etablert i 2006 en kombinasjon av tilsyn med produksjonsområder og kostholdsråd til publikum (eksistert overvåkingsprogram i denne form siden 1992/1999) I 2016 er det 39 faste uttakssteder i programmet hvorav 22 omfatter kommersiell høsting og omsetning. Uttakstedene prøvetas ukentlig I forbindelse med høsting og omsetning prøvetas også alle øvrige produksjonslokaliteter (konsesjoner) i Norge. Alle produksjonsområder skal være klassifisert før høsting tillates (permanent, midlertidig eller sesong) dvs kartlagt for fekal forurensning Sluttproduktkontroller av skjell prøvetas i virksomhetene

4 Prøvetaking i regi av Mattilsynets (MT) tilsynsprogram Skjellene prøvetas for algegifter, fekal forurensning og kjemiske forurensning, mens vannmassene undersøkes for giftproduserende alger Faste produksjonsområder i tilsynsprogrammet prøvetas ukentlig i regi av MT, og all prøvetaking og alle analysekostnader dekkes av MT. Ukentlige algeprøver Skjellprøver hver 4 uke: toksiner og E.coli

5 Prøvetaking som utføres både av MT og næring HØSTING OG OMSETNING for klassifiserte produksjonsområder: Ukentlige algeprøver Ukentlige skjellprøver for toksin hvorav 2 prøveuttak i forkant av høsting 12 / 6 uttak årlig av skjell for analyse av E.coli i forbindelse med klassifisering og/eller opprettholdelse av klassifiseringen. Sluttproduktkontroll av skjell uttatt i virksomhetene Analysekostnader som deles mellom MT og næring: For hver produskjonslokalitet dekker MT inntil 12 / 6 E.coli prøver og 4 egenkontollprøver for analyse av toksiner årlig. Påkrevd prøvetaking utover dette finasieres av næringen

6 Stillehavsøsters en utfordring for mattryggheten Hva gjør vi? Hva vil vi? Opprydding / fjerning/ destrukskjon? Næring? Kostnader? Finansering? Lønnsomhet? En eventuell ny næring må ta med seg de mest vesentlige erfaringene fra blåskjellnæringa

7 Produksjonområder for blåskjell, flatøsters, stillehavsøsters Kan de sammenlignes med hensyn på farer? Hvor mye akkumulerer stillehavsøsters algegifter, sammenlignet med blåskjell og flatøsters? Unge skjell akkumulerer mer toksin enn gamle skjell Algetoksiner i stillehavsøsters, hvor mye oppkonsentreres? Vet vi nok om sammenhenger mellom alger og toksinakkumulering i stillehavsøsters? Hvor oppholder skjellene seg: På dypet, i sprangsjikte eller i fjæresonen? (Dette har betydning da algekonsentrasjonen i de ulike lag i vannsøylen er forskjellig også ulik til ulike årstider) Hvilke erfaringer gjelder fekal forurensning inkludert virus? Kan vi sammenligne oss med andre land? Hva har vi kjennskap til? Forskjeller mellom produksjonsområder?

8 Dagens situasjon Publikum plukker stillehavsøsters uten å kjenne til risiko Blåskjellvarslet gir trolig IKKE god nok MATTRYGGHET for inntak av stillehavsøsters Kunnskapen om stillehavsøstersen er mangelfull Kunnskap fra andre land kan ikke brukes direkte, andre forhold og annen metabolisme Forskjeller i algekonsentrasjoner fra plass til plass, innen et større område og på ulike dyp Ulike muslingarter har ulik metabolisme og samme art kan ha ulikt habitat/miljøfaktorer i ulike farvann

9 VIRUS Når det gjelder østers er det virus problematikken som er den største utfordringer for omsetning Fekal forurensning påvises ved analyse av E.coli, som indikatorart E. Coli og virus er ikke samsvarende og høyaktuelt i EU, spesielt på Norovirus i østers som spises rå. Virus oppholder seg i skjellene flere uker etter at E.coli ikke påvises Analysemetodikker på virus er ikke gode nok. PCR er den mest utviklede metoden for virus. Virus påvises, men viser ikke om viruset er aktivt eller ikke.

10 DE ULIKE ALGEGIFTENE OG DERES RISIKO Gifter som kan gi lammelser - "Paralytic Shellfish Poisoning - PSP" Gifter som kan gi diaré - "Diarrhetic Shellfish Poisoning - DSP" Gifter som kan true livet til fisk og andre organismer - "Ichthyotoksiner" I tillegg har man økende oppmerksomhet omkring: Gifter som kan gi hukommelsestap «Amnesic Shellfish Poisoning ASP- giften som akkumuleres mer i flatøsters enn i blåskjell * AZA gifter som kan gi diaré, men kan muligens være organtoksisk, usikker på algeart Alle algegiftgruppene kan akkumuleres i skjell og andre algespisende organismer og derved komme inn i næringskjeden, men hittil har man ingen holdepunkter for at ichthyotoksinene representerer et helseproblem for mennesker. Man kan ikke se på skjellene om de er giftige, og giftene brytes ikke i særlig grad ned ved frysing eller koking.

11 Miljøgifter grenseverdier for tungmetaller og PAH Grenseverdier for tungmetaller er nedfelt i kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 Tungmetaller Kadmium (Cd): 1,0 mg/ kg skjellmat Kvikksølv (Hg): 0,5 mg/ kg skjellmat Bly (Pb): 1,5 mg/ kg skjellmat Cd i stillehavsøsters ser ut til å være mindre problem enn for flatøsters, men få prøver så langt (kilde NIFES) PAH : 10 µg/kg skjellmat

12 Etablere næring av stillehavsøsters og/eller gi kostråd til publikum for selvplukk Mattrygghet, kunnskap, regelverkskrav og kostnader vil være sentralt Potensialet og utfordringene med stillehavsøsters må kartlegges! Hva vet vi? Hva må vi finne ut mer om? Utprøve og dokumetere biologien og risikoen Hva har vi lært av blåskjellnæringa? FINANSIERING En toksinanalyse koster rundt ,- kroner Algeanalyse i underkant av 1800,- kroner E.Coli analyse 1300,-

13 Forskrifter og forordninger for høsting og omsetning av muslinger hygieneregelverket FOR (Næringsmiddelhygieneforskriften) gjennomfører forordning (EF) nr. 852/2004 H1 gjennomfører forordning (EF) nr. 2073/2005 FOR (Animaliehygieneforskriften) gjennomfører forordning (EF) nr. 853/2004 H2 gjennomfører forordning (EF) nr. 2074/2005 FOR (Animaliekontrollforskriften) gjennomfører forordning (EF) nr. 854/2004 H3

14 Forskrifter og forordninger for høsting og omsetning av muslinger øvrig regelverk mm Lov Lov om Matproduksjon og mattrygghet (matloven) FOR Matlovsforskriften gjennomfører forordning (EF) nr. 178/2002 FOR Kontrollforskriften etterlevelse av regelverk for offentlig kontroll med --- næringsmidler gjennomfører forordning (EF) nr. 882/2004 FOR Akvakulturforskriften FOR Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr FOR Tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, øret og regnbueørret FOR Forskrift om desinfeksjon av inntaksvann og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet FOR Matinformasjonsforskriften Forordning (EF) nr. 1069/2009 animalske biprodukter (denne er ennå ikke implementert)

15 Primærprodusentens forpliktelser FOR (Næringsmiddelhygieneforskriften) 5, 6 og 7 stiller krav til produksjon, lagring, transport, registrering for primærprodusent. 1 i forskriften gjennomfører Forordning (EF) nr. 852/2004. I forordningens artikkel 4 nr.1 jf. Vedlegg I, del A er primærprodusentene forpliktet til å kontrollere farer i tilknytning til produksjonen. Primærprodusenten skal overholde de alminnige hygienebestemmelsene og krav fastsatt i del A i vedlegg I, og alle særlige krav i forordning (EF) nr. 853/2004. ( 1 i FOR (Animaliehygieneforskriften) gjennomfører forordning 853/2004) For produksjonsanlegg av muslinger knyttes farer opp mot helsestandarden i Animaliehygieneforskriften 1 gjennomfører forordning ((EF) nr. 853/2004, i artikkel 3 jf. Vedlegg III avsnitt VII Kap. V.

16 Dokumentasjon av farer Relevante farer må dokumenteres. Det vil hovedsakelig si innholdet av mikroorganismer og marine biotoksiner i muslinger som skal høstes og omsettes. I tillegg må forurensende kjemiske stoffer i levende muslinger også være fraværende; H3 art.6 jf. vedlegg II kap.ii B nr 1d. Eier av en ekspedisjonssentral er IKKE primærprodusent, og har følelig krav til HACCP. FOR gjennomfører Forordning 852/2004 Artikkel 5 HACCP

17 Ekspedisjons- og rensesentral Alle skjell må via en ekspedisjonssentral, noen må først via en rensesentral, og begge har krav om HACCP (Hazard Analytical Critical Control Point - risikoanalyse og kritiske styringspunkt) Eier er ansvarlig for at skjellene som går ut på markedet er helsemessig trygge. Må sørge for at kvaliteten på kondisjoneringsvann / rensevanns for skjellene er av hygienisk god kvalitet til å sikre helsemessig trygge muslinger. Rene kar, hygieniske lokaler med soneinndeling, innretninger og utstyr, isproduksjon som ikke forurenser, ren emballasje, etc.. H2 artikkel 3 jf. vedlegg III, kap.iv hygiene krav

18 Ekspedisjons- og rensesentral side 2 Krav om rent sjøvann, to hygieniske barrierer, for kondisjonering og rensing av skjell Krav til rensing av avløpsvann i henhold til forskrift om slakteri og tilvirkningsanlegg for akvakulturdyr

19 Produksjon og innhøsting av levende muslinger I henhold til H2 artikkel 3 jf. vedlegg III Kap. II Hygienekrav til produksjon og innhøsting av levende muslinger kan: produsentene kan bare høste levende muslinger fra et klassifisert produksjonsområde med fast beliggenhet og faste grenser som MT har klassifisert i henhold til H3 artikkel 6 jf vedlegg II kap. II bokstav A klassifiserings krav og gjennomføring

20 Hva regelverket sier om klassifisering - produsenter Krav til produsentene: Animaliehygieneforskriften forordning 853/2004 avsnitt VII kapittel II avsnitt A nr. 1: Produsentene kan høste levende muslinger bare fra produksjonsområder med fast beliggenhet og faste grenser som vedkommende myndighet når det er hensiktsmessig i samarbeid med driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har klassifisert som klasse A-, B- eller C-områder i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004. områder unntatt kravet om klassifisering av prod. kan høstes utenfor klassifiserte områder

21 Prøvetakingsfrekvens H2 gir IKKE bestemmelser om antall prøver og prøvetakingsfrekvens når produsentene selv tar ut prøver for kontroll av farer. MEN H3 artikkel 6 jf. vedlegg II Kap. II bokstav B gir retningsgivende bestemmelser om antall toksinprøver og prøvetakingsfrekvens for at offentlig myndighet kan gjenåpne et klassifisert produksjonsområde og for opprettholdelse av en høsteperiode.

22 Utfyllende Nasjonale bestemmelser om åpning og lukking produksjons- og gjenutleggingsområder FORSKRIFT nr.1622 (nasjonale H3) Et produksjonsområde kan inneholde flere ulike klassifiseringer (A, B eller C) avhengig av mikrobiologisk status i de enkelte delene av området. Det er kun tillatt å høste muslinger for direkte omsetning til humant konsum fra klasse A- områder.

23 Analyse av marine biotoksiner Ved høsting og omsetning må helsestandarden være oppfylt H2 art. 3 jf. Vedlegg III avs. VII kap.v nr.2 Analyser må da foretas Iht. H3 art 6 jf. Vedlegg II Kap. II bokstav B nr.5 og bokstav C nr. 2 skal det prøvetas ukentlige toksinanalyser av muslinger, normal frekvens Foran hver høsteperiode tas to prøver med minimum 48 timers mellomrom og tilsvarende om området har vært lukket. Når PST > 200µg/kg skal det ALLTID tas ukentlige toksinanalyser under høsteperioden

24 Analyse av algeplankton i sjøvann Før oppstart av en høsteperiode må det foreligge resultater av minimum to vannprøver (en vannprøver (kvantitativt) og et håvtrekk (kvalitativt)) før en høsteperiode. Tilsvarende som biotoksinprøven av skjell er antall vannprøver samsvarende for å vurdere økning/reduksjon av algekonsentrasjonen, H3 art.6 jf Vedlegg II Kap. II bokstav B nr.4, 5 og 7.

25 Resultater av algeprøver Vannprøvene gir opplysninger om antall celler / liter og håvtrekket sier noe om forholdet av de potensielt giftige algene i forhold til totalbestanden av alger tilstede i sjøen. Den totale biomassen i sjøvannet har betydning for giftakkumuleringen i skjellene. Hvis det er lav algebiomasse vil lavere konsentrasjon av giftig algeplankton kunne gi større opphopning av biotoksiner i skjell enn ved høy algebiomasse. Håvtrekksverdiene gir forholdsmessig konsentrasjon av aktuell art i forhold til øvrige arter. På en skala fra 0-5 angis andelen av potensielt giftige alger hvor tallet 5 gir stor sannsynlighet for høy akkumulering i muslinger

26 Åpning av produksjonsområder Det er Mattilsynet som har myndighet til å gjenåpne et stengt produksjonsområde, men bare dersom 1. området er klassifisert 2. MT har vurdert at området ikke gir forekomster av kjemiske forurensning over faregrensen 3. Muslinger oppfyller kravene i helsestandardene i H2 art 3 jf vedlegg III avsnitt VII kap.v 4. at det ikke er fare for at innholdet av biotoksiner eller fekale mikroorganismer vil overstige grenseverdiene under høstingen

27 Lukking av produksjonsområder Dersom resultater fra tilsynsprogrammet, sluttproduktkontroller, høstekontroller, egenkontrollprøver av produsent eller annen relevant informasjon viser at helsestandarden til muslinger ikke tilfredsstiller regelverkskravene og /eller er fare for folkehelsa skal MT lukke det aktuelle området. Det er forbudt å høste fra et lukket område iht. Forskrift nr.1622 Kap. VII 22 andre ledd jf H3 art.6 og vedlegg II jf. H2 vedlegg III avsnitt VII

28 Gjenåpning av et lukket område MT kan gjenåpne et område når det kan dokumenters at det igjen er trygt å konsumere muslinger Dokumentasjon for gjenåpning kan komme fra produsenten selv eller fra Tilsynsprogrammet Det er produsenten som er ansvarlig for at muslingene oppfyller helsestandarden, at det høstes fra et klassifisert område at registreringsdokumentet brukes og er utfylt tilstrekkelig, IKKE Mattilsynet.

29 Mattrygghet for stillehavsøsters Det vil koste både kartleggings arbeid og finanser fra både myndigheter, forskning og næring før en eventuell etablering av næring Det må følgelig utarbeides en plan som tar hensyn til alt det overnevnte i foredraget, samt krav fra øvrig forvaltningsmyndigheter Kostråd til publikum må ikke gis uten sikker mattrygghet Alternative løsninger på drift med faglig grunnlag, kartlegging og dokumentasjon kan diskuteres Spennende Utfordrende - Miljøgevinst MATTRYGGHET er uansett MT HOVEDFOKUS