Kongekrabber hva skjer?

Transkript

1 Kongekrabber hva skjer? Mattilsynet Stian Madsen Stokmo og Karianne Strømhaug Region Nord, avd. Finnmark, seksjon fisk og mat

2 HOVEDMÅL Mattilsynet skal arbeide for: Trygg mat som skal sikre god helse Friske planter, fisk og dyr Etisk forsvarlig hold av fisk og dyr Miljøvennlig produksjon God kvalitet og redelig produksjon og omsetting Verdiskaping på matområdet

3 Våre oppgaver i Finnmark Vi fører tilsyn med: All produksjon og frambud av mat (butikker, institusjoner, smilefjesbedrifter) Sjømat og akvakultur (fiske, oppdrett av fisk, kråkeboller, muslinger, kongekrabbe osv.) Levende dyr (dyrehelse) Lagring og transport av mat Fòr, planter, høy og halm Legemidler og kosmetikk Kjøttkontroll (slakterier) Grensekontroll Eksport og import

4 Hvordan jobber vi med kongekrabbe? Vi fører tilsyn med både båter og landanlegg, og da har vi hovedfokus på to områder: - dyrevelferd - næringsmiddeltrygghet

5

6

7 Dyrevelferd - Korrekt håndtering av kongekrabber; - De skal alltid håndteres etter minst 2 gangbein fra samme side av kroppen. - De skal lagres i utspilte teiner/venteposer som står på tilfredsstillende plass, og er meldt til Kystvakta. - De skal helst oppbevares i vann, og ved temperaturer mellom 0-8 C, jo kaldere jo bedre for krabben. - De skal beskyttes mot ytre forurensninger eller påkjenninger som sol, vind og uvær.

8

9 Eksport av kongekrabber sikt_over_eksportdokumenter_per_land

10

11

12 Krav i regelverket Virksomheter har et selvstendig ansvar for produksjon av helsemessig trygg mat. Det er ikke Mattilsynets inspeksjoner og pålegg som skal ivareta mattryggheten. Mattrygghet og hygienisk produksjon er til enhver tid virksomhetens ansvar.

13 Rent sjøvann Etter gjeldende regelverk er det for sjøvannsanlegg som forsyner næringsmiddelvirksomhet, krav til minimum to hygieniske barrierer. Kontroll med at vannet er tilstrekkelig rent, og det å kunne dokumentere at en har slik kontroll og kunnskap, er også en del av grunnforutsetningene til virksomheten.

14 Rent sjøvann Det er drikkevannsforskriftens regelverk som regulerer krav til vannforsyningssystem. Kravet til minst to hygieniske barrierer framgår av drikkevannsforskriftens 14 tredje ledd jf. 3 første ledd nr 1 litt. b). Dette innebærer at nødvendige rutiner og barrierer til enhver tid er på plass og etterleves i form av oppfølging av rutiner, og reaksjon på mangler før en anvender vann fra sjøvannsanlegget inn i matproduksjonen.

15 Rent sjøvann Forurenset sjøvann kan utgjøre en fare for de næringsmidler som kommer i kontakt med det. Et internkontrollsystem skal være det verktøyet en bruker for å styre en produksjon og kunne ivareta kritiske punkter i produksjonen på en tilfredsstillende måte. Dette framgår blant annet av IK mat forskriften 5 og næringsmiddelhygieneforskriften, artikkel 5. Hygieneregelverket setter krav til at det skal brukes rent vann i næringsmiddelvirksomheter.

16

17 Fartøy og rent sjøvann Krav til alle fartøyer 853/2004 vedl III, avsn VIII, kap I Krav til fartøyer Del I A 1. Utforming og konstruksjon, varene skal ikke forurenses med bunnvann, spillvann etc. 2. Krav til overflater 3. Krav utstyr og materialer 4. Vanninntak Vanninntak Plassering Ikke vann fra havnebasseng Kapasitet Returvann lossing Fartøy har også en forpliktelse til å levere trygge næringsmidler. Næringsmidler skal ikke forurenses før de leveres til mottaket. Mottakskontrollen skal være et kontrollpunkt for virksomheten for å sikre at de ikke tar inn forurensede varer.

18 Oppsummering Kongekrabber skal håndteres forsvarlig. Det er forbudt å forurense næringsmidler. Fartøy skal ikke bruke fra vann havneområder. Det skal benyttes rent sjøvann til næringsmiddelproduksjon.

19