Inspirasjon og motivasjon for matematikk



Like dokumenter
Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

plassere negative hele tall på tallinje

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Årsplan i Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Modul nr Gjør matte! 5-7 trinn

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Digitale verktøy og matematisk kompetanse

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Læreplanene for Kunnskapsløftet

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Foreldrene betyr all verden!

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

OVERFLATE FRA A TIL Å

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Eksamen i matematikk. Hvordan har eksamen i R1 høsten 2011 endret all læreplantolkning?

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Tilfeldighetenes spill Undervisningsopplegg for barnetrinnet

Data og statistikk 35

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

Form og mål hva er problemet?

Kengurukonkurransen 2010

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Øvingshefte. Geometri

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18

Kapittel 5. Areal, omkrets, volum og overflate

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

Lengdemål, areal og volum

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Transkript:

Dagsoversikt Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Matematikk i IKT og uteskole Om digitale ferdigheter i matematikk Presentasjon av ulike nettsteder Uteskoleaktiviteter 8-May-06 8-May-06 2 Hjelpemiddelkompetanse Kompetansen inneholder det å vite om ulike hjelpemidler som egner seg til matematisk virksomhet, ha innblikk i muligheter og begrensninger disse hjelpemidlene gir og kunne bruke dem på en hensiktsmessig måte. Om digitale ferdigheter Digitale medier er en viktig del av barn og unges hverdag og skal inngå som en naturlig del i læringsarbeidet. Skal være en integrert og naturlig del av læringsarbeidet i alle fag på alle nivåer. Skal bidra til variasjon i bruk av læringsstrategier. Skal bidra til motivasjon, kreativitet, utvikling av egen kunnskap og understøtte nye vurderingsformer. 8-May-06 3 8-May-06 4 Om digitale ferdigheter Er å kunne velge, bruke og vurdere informasjon. Må kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon. Må kunne kommunisere og samhandle med andre. Kjenne juridiske og etiske utfordringer knyttet til Internettbruk Digitale ferdigheter i matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikken dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering, og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater. 8-May-06 5 8-May-06 6 1

Hva gjør vi på 5. 7. trinn? Få av kompetansemålene for trinnet konkretiserer eller spesifiserer arbeidet med styrking av digitale ferdigheter. Vi er likevel forpliktet til å arbeide med disse grunnleggende ferdighetene utover dette! Konsekvens: Vi må selv velge når og hvorfor vi skal bruke digitale hjelpemidler. Konkrete kompetansemål: Etter 7. trinn: TALL OG ALGEBRA: Beskrive referansesystemet og notasjonen som benyttes for formler i et regneark og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET: Representere data i tabeller og diagrammer framstilt digitalt og manuelt, samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er GEOMETRI Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt 8-May-06 7 8-May-06 8 Hva er de største utfordringene? Tilgjengelighet? Organisering? Tid? Lærerens kompetanse? Kjennskap til programmer og ressurser Egen brukerkompetanse Noen kommentarer I arbeidet i klasserommet må de matematikkfaglige læringsmålene stå i fokus. Faren for å drukne i det rent datatekniske fremfor å holde fokus på læringsmålene i matematikk er til stede. Digitale ferdigheter handler ikke bare om PCbruk, men også om å for eksempel mestre en lommeregner og å kunne betjene en digital vekt. 8-May-06 9 Digitale ferdigheter ikke kan sees isolert fra de andre ferdighetsområdene. 8-May-06 10 Lag geometrisk kunst med autofigurer Bruk 3 rettvinklete trekanter Bruk 4 likebeinet trekanter Bruk 5 sirkler med ulik størrelse Bruk 6 rektangler Bruk 7 kvadrat Bruk 8 likesidete trekanter 8-May-06 11 8-May-06 12 2

Paint Presentasjon av ulike nettstadar http://www.skoleipraksis.no/matematikk1-4/index.html www.geogebra.at/download/temp/geogebra26f_setup.exe http://www.gyldendal.no/multi http://www.matematikk.org http://www.matemania.no/ http://www.gyldendal.no/kasparia/ 8-May-06 13 8-May-06 14 Flere lenketips http://skolenettet4.ls.no/oleorm/oleorm.html Gangetrening Matematikk i uteskolen http://www.funbrain.com/numbers.html Diverse småprogrammer. Prøv f.eks. What s the point?, Linejumper eller Fresh baked fractions. http://www.lamis.no/spill2006/index.htm Laget spesielt for Matematikkdagen 2006 enkel forklaring på norsk er lagt ut http://www.fi.uu.nl/rekenweb/en/welcome.xml http://matematikk.norsknettskole.no/excel/ Lærebok i regnearket Excel http://www.lovetannen.no/programvare.htm 8-May-06 15 8-May-06 Definisjon Arne N. Jordet (2002): Uteskole er en arbeidsmåte hvor man flytter deler av skoledagen ut i nærmiljøet. Uteskole innebærer dermed regelmessig aktivitet utenfor klasserommet. Hva er fokus? Matematikkaktiviteter inn i uteskolen eller Uteskole inn i matematikkundervisningen??? Kilde: http://www.uterin.salten.no/pdf/hvaeruteskole.pdf 8-May-06 17 8-May-06 18 3

Hvordan utfordre hele mennesket gjennom uteskole? Å utfordre hele mennesket kan gjøres på mange måter, men oppgavene bør inneholde elementer fra alle fem funksjonsområdene: De 5 funksjonsområdene: det motoriske det fysiske det sosiale det emosjonelle det kognitive Oppgavene bør være åpne, tverrfaglige og oppfordre til samarbeid om kreative 8-May-06 19 8-May-06 20 Hva gir uterommet oss? Uteskole har store muligheter til allsidighet gjennom utfordringene i terrenget, sansemotorisk stimulering, fysiske utfordringer, den frie leiken, samt at stor plass som tåler røff bruk gir stor frihet. Uteskole rommer muligheter til: utvikling av handlingskompetanse læring gjennom opplevelser og primærerfaringer Hva gir uterommet oss? utvikling og bruk av første ordens språk gjennom primærerfaringer utvikling av fagkunnskap i møte med med virkeligheten opplevelse av å møte fag som er integrert i en helhet å gripe øyeblikkets muligheter 8-May-06 21 8-May-06 22 Hva gir uterommet oss? På den annen side gir uteskolen også muligheter for å la eleven få konkrete erfaringer med emner og begreper som det er arbeidet med i undervisningen inne. Dette handler om å utnytte uteskolens fulle potensial ved å knytte nære forbindelseslinjer mellom uteaktiviteter og inneaktiviteter. Praktiske råd Presisere at utematematikk er undervisning på et annet sted. Samling ved signal Aktiviteter som faller faglig på plass Tydelige instruksjoner Skrifteliggjøring Oppsummering Bearbeiding 8-May-06 23 8-May-06 24 4

Aktiviteter ute! Vi lager regnefortellinger Finn ting ute som viser regnestykket dere får på en lapp fra lærer. 8-May-06 25 8-May-06 26 Lag symmetri Uteskoleaktivitet Gjett lengde Emne: Måling, prosent Utstyr: Pinner evt tau, saks Gå å finn en pinne (evt. Kapp et taulengde) Fyll ut skjema: Gjett lengde mål finn differanse Hvem kom nærmest? Hvem er nærmest av en som gjetter 46 cm på en 50 cm pinne, eller en som gjetter 93 cm på 100 cm? 8-May-06 27 8-May-06 28 Gjett avstanden To elever blir bedt om å stille seg på en viss lengde fra hverandre. En tredje elev måler. Rektangler lik omkrets, ulikt areal Utstyr: 8,5 m måletau Lag en markering for hver meter (knute). Fire elever går inn i tauet og lager et rektangel. Beregn arealet. Lag et smalere rektangel. Hva skjer med arealet? Finnes det noe minste areal? Finn sammenhengen mellom lengden på sidene og arealet. Tegn ned resultatene i feltboka. 8-May-06 29 8-May-06 30 5

Hva er en sirkel? Utstyr: Tau på 0,5 m, 1 m, 2 m, 3 m, Bruk utstyret til å lage en perfekt sirkel. Bruk radiusen (tauet) som måleenhet og finn ut hvor mange radiusenheter det er plass til rundt hele sirkelbuen. Tauet skal følge sirkelbuen fullstendig. Hvilke resultat fikk gruppene: 6,28! Halvparten er 3,14 pi. Det beskriver forholdet mellom omkretsen og diameteren i en sirkel. Holdet tauet stramt og merk av og tell hvor mange ganger radiusen går rundt sirkelperiferien når den tar snarveien innenfor sirkelen. 360 gr delt på 6 er 60 gr. 8-May-06 31 2 3 Lag en 1 m og 1 m Dekke et område på 1 m2. Bruk valgfritt materiale Bygg en 1 m3 8-May-06 32 Statistikk med kroppen Median; Hvem står i midten? Finn eleven/tallet i midten. Hvor mange søsken har denne eleven? Søylediagram; Hvor mange søsken er det vanligste? Typetall; det antall søsken som er vanligste. Det kan være flere typetall. Gjennomsnitt; Hvor mange barn ville det være i hver familie om alle barna (elev + søsken) skulle fordeles delt mellom familiene? Elevene kan telle, enebarna teller 1-2-3, de med ett søsken teller 2 om gangen osv. Variasjon: Bursdag, farge på klær, kjæledyr. Uteskoleaktivitet Algebra med tau Bruk taustumper i to ulike farger. Hvor langt kommer du med dette uttrykket? 2a + 3b = En gitt avstand: Hvilke algebraisk uttrykk kan dere lage med tauene? 8-May-06 33 8-May-06 34 Uteskoleaktivitet Parlek med tall Frå praksis til teori På signal gå sammen med en annen og regn ut hvilke tall dere får. Gå sammen og lag et helt tall osv 8-May-06 35 8-May-06 36 6

Presisjonsstafett på idealtid 1. Det er fellesstart for hver etappe. 2. Det er forbudt å sekundere eller ta tiden med egen klokke. 3. Etappetidene noteres under hverandre på flippoveren slik at det er lett for hvert lag å se lagets etappetider. 4. Laget er ferdig når hver deltaker har fullført 2 etapper. Desimeter kappløpet Dere kaster terningen for å komme dere fremover på banen. Det er om å gjøre og komme først i mål med kjeglen deres. Dere måler med tavlelinjalen. Når terningen viser : 1 - flyttes kjeglen 2 dm fremover. 2 - flyttes kjeglen 4 dm fremover. 3 - flyttes kjeglen 6 dm fremover. 4 - flyttes kjeglen 8 dm fremover. 5 - flyttes kjeglen 10 dm fremover. 6 - flyttes kjeglen 12 dm fremover. 8-May-06 37 8-May-06 38 7