MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.08.2009 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 85/09 08/1777 ØKONOMIRAPPORT PER JUNI 86/09 09/988 GODTGJØRING TIL OPPDRAGSTAKERE I BARNEVERNET 87/09 09/1730 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR DIFFERENSIERT FORVALTNING AV STRANDSONEN LANGS SJØEN - HØRING 88/09 09/1920 VURDERING AV REGIONALT BOMPENGESELSKAP - HØRING 89/09 07/3125 FYLKESDELPLAN FOR SAMFERDSEL I ROGALAND 2010-2019 90/09 09/14 REFERATLISTA 91/09 09/15 EVENTUELT Karmøy rådhus, 17.08.09 Kjell Arvid Svendsen (s) ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

Sak 85/09 ØKONOMIRAPPORT PER JUNI Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/1777 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 85/09 Formannskapet 25.08.2009 Forslag til vedtak: Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport per juni 2009 til orientering. Side 2 av 27

SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 30. juni 2009. Rådmannens kommentar Driftsbudsjett/-regnskap Samlet sett har driftsregnskapet per juni et positivt avvik på 3,2 mill. kroner. Tallene er ikke sammenlignbare med statusrapporter fra tidligere, da periodiseringen er endret for å redusere omfanget av periodiseringsavvik. Den ordinære driften har samlet et negativt avvik på 24,3 mill. kroner. De store avvikene kan i hovedsak forklares med spesielle forhold. For eksempel utgjør ikke inntektsførte statlige tilskudd til ressurskrevende brukere på funksjon 254 et negativt avvik på 22,5 mill. kroner. Selv om etatene stort sett melder om at det forventes balanse på de ulike funksjonene, så viser de mange negative avvikene at situasjonen må følges nøye utover høsten. Av særlig utfordrende områder viser helse- og sosialetaten at de forventer et negativt avvik på 2 mill. kroner på barnevernstiltak. På skole- og kulturetatens område er det særlig utfordringer knyttet til merforbruk vikarer/ekstrahjelp. Det er også kommet inn mindre mva-kompensasjon fra investeringer enn budsjettert. Lavere lånerente samtidig som det er oppnådd høyere avkastning på midlene som er plassert i markedene gjør at finanspostene viser positive tall. Sammen med høyere skatteinngang og rammetilskudd gjør dette at regnskapet samlet sett er bedre enn budsjettert i 1. halvår. Investeringsbudsjett/-regnskap Per utgangen av juni er det brukt 94,4 mill. kroner til investeringer (artene 3000-3499). De største enkeltprosjektene er: P364 Utbygging Fiskåvatn 22,2 mill. kroner P234 Kirke Vedavågen 11,0 mill. kroner P409 BBH Sone 2 10,2 mill. kroner P343 Vannledning Brekke-Nord Karmøy 8,6 mill. kroner P391 Skolebibliotek Vedavågen skole 5,0 mill. kroner P355 Boliger tilpasset vanskeligstilte 4,2 mill. kroner Totalt er det benyttet investeringsmidler i 64 forskjellige prosjekter. I tillegg er det benyttet 10,6 mill. kroner i startlån. Rådmannens konklusjon: Karmøy formannskap tar vedlagte økonomirapport per juni 2009 til orientering. Rådmannen i Karmøy, 14.08.2009 Arnt Mogstad sign. Side 3 av 27

Sak 86/09 GODTGJØRING TIL OPPDRAGSTAKERE I BARNEVERNET Saksbehandler: Liv Haga Arkiv: 520 Arkivsaksnr.: 09/988 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/09 Hovedutvalg helse og sosial 11.06.2009 9/09 Partssammensatt utvalg 24.06.2009 86/09 Formannskapet 25.08.2009 / Kommunestyret 22.09.2009 Forslag til vedtak: Kommunestyret vil i forbindelse med behandlingen av budsjett/økonomiplan 2010-2013 vurdere å gjennomføre følgende endringer når det gjelder godtgjøring innen barnevernet : oppdragstakere tilknyttet barnevernet miljøarbeidere, tilsynsførere, støttekontakter og veiledere skal godtgjøres i henhold til hovedtariffavtalen kapittel 4 sentral minstelønn i henhold til kvalifikasjonskrav om utdanning statlige retningslinjer skal følges i fosterhjemsarbeidet i alle brukerrelaterte forhold - herunder kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved kommunens krav om redusert yrkesaktivitet i enkeltsaker Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den 11.06.2009, saksnr. 22/09 Behandling: Korrigert saksframstilling utdelt. Gjennomgående i saken er avlønning endret til godtgjøring. Innstillingen enstemmig vedtatt. Partssammensatt utvalg behandlet saken den 24.06.2009, saksnr. 9/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 4 av 27

SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken Barnevern- og ungdomstjenesten bruker oppdragstakere i enkeltsaker i direkte klientarbeid. Disse blir engasjert etter enkeltvedtak tilpasset den enkelte families behov, og blir betegnet som støttekontakt, miljøarbeider, foreldreveileder, tilsynsfører, besøkshjem og fosterhjem. KS gir veiledende satser for besøkshjem og fosterhjem, og disse satsene justeres årlig. Kommunene bestemmer selv nivået på godtgjøring i forhold til støttekontakt, miljøarbeider, foreldreveileder og tilsynsfører samt satser for godtgjøring som forsterkningstiltak i fosterhjem. Konsekvensen av dette er at det blir store variasjoner kommunene imellom. Dette kan få avgjørende betydning for rekrutteringsprosessen og kontinuiteten; - de som betaler mest, får flest og best kvalifiserte oppdragstakere. Karmøy kommune behandlet sak om godtgjøring av støttekontakter, familieavlastere og omsorgslønn siste gang i 2003. 2 Statusbeskrivelse 2.1 Oppdragstakere Forebygging/barneverntiltak i familien De viktigste oppdragene i barnevernet handler om miljøarbeid gjerne kombinert med en veilederrolle for å bidra direkte i familien, sammen med barna og deres foreldre. Tilsynsførere har også en viktig rolle i det forebyggende arbeidet og brukes blant annet som en kontrollfunksjon for å sikre barn i rusmisbrukermiljø. Støttekontakt og besøkshjem blir ellers benyttet i kombinasjon med andre tiltak i familien, ut fra barnevernets målsetting om endringsarbeid for å bli selvhjulpne. Omsorg/barneverntiltak utenfor familien Tilsynsførere brukes også som en sikkerhetsfaktor ved tilsyn når barn som bor i fosterhjem er på besøk hjemme hos sin biologiske familie. Dette er etter vedtak fattet av fylkesnemnda, og brukes særlig i saker med rusmisbruk. Fagkyndig veiledning blir knyttet til fosterhjem for å veilede familien i sin nye rolle og for å forebygge utilsiktede flyttinger av barn. Tilsynsfører for det enkelte barn som er plassert i fosterhjem i vår kommune, er lovpålagt. Det gjelder også barn som er plassert fra andre kommuner (ca 60 barn totalt). 2.2 Godtgjøring i dag Miljøarbeidere, tilsynsfører, støttekontakt og veileder i fosterhjem Miljøarbeider timesats kr. 100,- Tilsynsfører timesats kr. 104,- Støttekontakt timesats kr. 90,-/ kr. 104,- Veileder i fosterhjem kr. 350,- til kr. 780,- etter kompetanse Side 5 av 27

Kjøregodtgjøring gis kun ved tilsynsoppdrag og veiledning i fosterhjem. Andre oppdrag vurderes på samme måte som ordinært arbeid, der oppdragstaker selv har ansvar for å komme seg til og fra arbeidsplassen. Totalt er det ca. 100 oppdragstakere tilknyttet barn og unge ved enkeltvedtak, i tillegg til fosterhjemsavtaler. Fosterhjemsgodtgjøring og forhøyet arbeidsgodtgjøring Karmøy kommune følger KS` satser for arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning, og disse blir oppjustert årlig. I tillegg gis det tilbud om faglig veiledning, avlastning og dekning av barnehage/ SFO i den grad barnet kan nyttiggjøre seg dette. Forhøyet arbeidsgodtgjøring kan settes inn på grunn av barnets behov for spesielt stell eller særlig tilsyn. Dette kan for eksempel være barn som er følelsesmessig skadet, og derfor trenger en skjermet situasjon med få voksne i en overgangsperiode for å legge til rette for tilknytningsprosess i fosterhjemmet. Dersom barnets behov krever at en av fosterforeldrene skal være hjemme i en periode, gis det forhøyet arbeidsgodtgjøring med inntil kr. 16.000,- pr mnd. + sosiale utgifter i stedet for ordinær sats på kr. 5.914,- pr mnd. i tillegg til ordinær utgiftsdekning på inntil kr. 6.202,-. Trygderettigheter som grunn- eller hjelpestønad tilfaller fosterhjemmet, samt barnetrygd. Pr 15. mai 2009 har Karmøy 108 barn og unge plassert i fosterhjem eller institusjon (10 av disse har tiltaket som ettervern etter fylte 18 år): Fosterhjem med arbeidsgodtgjøring etter KS`satser Fosterhjem med forhøyet arbeidsgodtgjøring i tillegg til KS`satser Fosterhjem med statlig avtale (alternativ til institusjon) Institusjonstiltak inkludert beredskapshjem 47 barn, herav 5 over 18 år 28 barn, herav 1 over 18 år 12 barn, herav 1 over 18 år 21 barn, herav 3 over 18 år Halvparten av fosterhjemstiltakene til barn under 18 år, mottar forhøyet arbeidsgodtgjørelse gjennom kommunen eller via statlig tiltak. Det vises til vedlegg for mer informasjon vedr. fosterhjem. 3. Fremtidig godtgjøring barneverntiltak Miljøarbeidere, tilsynsfører, støttekontakt og veileder i fosterhjem/foreldreveiledere Oppdragene krever kompetanse, er selvstendige og risikoutsatte, og blir utført på kvelder og i helger. Karmøy kommune ligger under andre kommuner i regionen, og taper i konkurransen om rekruttering og opprettholdelse av kompetente oppdragstakere. Da mange av disse sakene er et alternativ til omsorgsovertakelse, er det særs viktig å rekruttere personer med kompetanse og vilje til kontinuitet. Oppdragets karakter er krevende med behov for særskilt kompetanse, på den måten at oppdragstakere i barnevernet skal medvirke til endring i omsorgsfunksjon samt sikring av barn i en omsorgssviktsituasjon. Alle oppdrag er knyttet til enkeltsaker etter barnevernloven, der kriteriene for tiltak skal være oppfylt. Mange familier er i en krisepreget situasjon, og har særskilte behov. Oppdragstakere skal representere kommunens barneverntjeneste utad, og det er viktig å kvalitetssikre disse. Oppdragene medfører ofte vitneførsel i fylkesnemnd og tingrett, og vil kunne ha store konsekvenser for videre tiltak. Side 6 av 27

Sammenlignbare kommuner har vedtatt å godtgjøre oppdragstakere i stillingsgrupper tilknyttet ordinære lønnssystemer. Ved å knytte nivået for godtgjøring til stillingsgrupper i HTA kapittel 4, vil endringer justeres automatisk. En vil da slippe kommunale justeringer med den forskjellsbehandling dette medfører kommunene imellom, og dette medfører også en jevn kostnadsøkning i stedet for en særskilt økning som nå. Forhøyet arbeidsgodtgjøring - fosterhjem I situasjoner der krav om midlertidig reduksjon av yrkesaktivitet medfører tapte inntekter for familien, vil ikke fosterforeldre påta seg oppdrag for barn som er relasjonsskadet og har behov for denne omsorgen, uten kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Det anbefales at kommunen følger statlige retningslinjene (fra 2004) på området: En vanlig måte å forsterke fosterhjemmet på er å godtgjøre en av fosterforeldrene for å være hjemme med fosterbarnet i en periode. I slike tilfeller utbetales vanligvis en forhøyet arbeidsgodtgjøring som tilsvarer tapt arbeidsfortjeneste. Det vil samtidig føre til en innskjerping av kriteriene for forhøyet arbeidsgodtgjøring og for hvor lang periode dette skal knyttes til i den enkelte sak, når det knyttes til krav fra barneverntjenesten om redusert yrkesaktivitet. Det må selvsagt kreves konkrete begrunnelser for disse sakene, men en må være realistiske når det gjelder antall barn som er skadet og har behov for denne omsorgen - spesielt ved plassering i nye omgivelser i en for dem krisepreget situasjon. Forsterkninger knyttes derfor også til omfattende oppfølging av skadede barn, og ikke bare i saker med krav om redusert yrkesaktivitet. Disse skjønnsmessige vurderingene blir gjort av fagpersonell sammen med det enkelte fosterhjem. Økonomiske konsekvenser Oppdragstakere på timebasis innenfor forebyggende tiltak vil medføre inntil kr. 400.000,- ekstra pr år ved en oppjustering av satsene som foreslått. Fosterhjemsforsterkning i form av forhøyet arbeidsgodtgjøring kan ha flere alternativer med ulike konsekvenser. Forhøyet arbeidsgodtgjøring utover kommunens egenandel kan etter avtale refunderes fra staten. Ved å følge retningslinjene fra departementet angående kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste fullt ut, er det differansen mellom nåværende forhøyede arbeidsgodtgjøring og statens sats som blir utslagsgivende forutsatt inngått refusjonsavtale. Opp mot nåværende praksis vil dette utgjøre merkostnader inntil kr. 1,5 millioner samlet på årsbasis. På grunn av manglende rekruttering av fosterhjem, blir vi tilbudt midlertidige beredskapshjem eller institusjonsplass ved lovpålagt 6 ukers frist for iverksettelse av fylkesnemndsvedtaket. I 2008 ble 14 barn plassert slik, med egenandel etter statlig sats i stedet for direkte plassering i fosterhjem. Kommunen blir dermed påført merutgifter i tillegg til omfattende personalressurser og slitasje på barn som flyttes en gang for mye. Direkte plasseringer i lokale fosterhjem, vil konkret medføre inntil 0,5 mill pr år i mindreutgifter etter dagens situasjon. Oppsummert vil forhøyet arbeidsgodtgjøring inkludert tapt arbeidsfortjeneste inntil statlig egenandel, kunne ivaretas innenfor en merutgift på kr. 1 mill. pr. år innenfor nåværende antall fosterhjem med forhøyet arbeidsgodtgjøring. Side 7 av 27

4. Rådmannens vurdering og anbefaling Det er av avgjørende betydning at kommunen sikrer seg godt kvalifiserte og stabile oppdragstakere innen barnevernet. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er godtgjøring og rådmannen vil anbefale at oppdragstakere godtgjøres etter hovedtariffavtalen kapittel 4 - sentral minstelønn i henhold til kvalifikasjonskrav for oppdraget. departementets retningslinjer for fosterhjem i alle brukerrelaterte forhold følges herunder forhøyet arbeidsgodtgjøring i fosterhjem. Rådmannen anbefaler at ovennevnte endringer vurderes i sammenheng med behandlingen av budsjett 2010. Rådmannen i Karmøy, 29.05.09 Arnt Mogstad Sign. Side 8 av 27

Vedlegg: Informasjon om fosterhjem Det vises til forskrift om fosterhjem og retningslinjer til disse utgitt av departementet, samt KS` veiledende retningslinjer for fosterhjem og kommuneforlagets fosterhjemshåndbok. Utvalgte sitater fra retningslinjene: - kap. 5 Generelle krav til fosterforeldre Fosterforeldrene må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. De må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. Det stilles også krav om at fosterforeldrene har økonomi, bolig og et sosialt nettverk som gir barnet mulighet til livsutfoldelse. Fosterforeldrene må videre ha god vandel og må kunne legge fram tilfredsstillende politiattest. - kap. 6 Valg av fosterforeldre til det enkelte barn Ved valg av fosterhjem til det enkelte barn skal det legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Barneverntjenesten skal foreta en individuell vurdering av om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger for å ivareta det enkelte barns egenart og behov. - kap. 9 Fosterforeldrenes arbeidsrettslige stilling Fosterforeldre er ikke å betrakte som arbeidstakere i arbeidsrettslig forstand. På grunn av graden av selvstendighet og oppgavens art er det mer naturlig å betrakte dem som selvstendige oppdragstakere for barneverntjenesten. Dette gjelder også fosterforeldre i såkalte forsterkede fosterhjem. Også når det gjelder disse hjemmene vil formålet med plasseringen være at det skal etableres et forhold som er mest mulig lik et vanlig familieforhold. Barnet skal i størst mulig grad inngå i fosterfamilien som et vanlig familiemedlem og delta i de samme aktiviteter som familiemedlemmene for øvrig, for eksempel når det gjelder ferier. - kap.10 Fosterhjemsgodtgjøring Fosterhjemsgodtgjøringen som fosterforeldrene mottar består av en arbeidsgodtgjøring og en utgiftsdekning til dekning av barnets oppholdsutgifter, herunder kost, losji, klær mv. Arbeidsgodtgjøringen skattelegges som lønn, mens utgiftsdekningen er skattefri. Eventuelle forsterkningstiltak skal fastsettes i avtale mellom barneverntjenesten og fosterforeldrene. En vanlig måte å forsterke fosterhjemmet på er å godtgjøre en av fosterforeldrene for å være hjemme med fosterbarnet i en periode. I slike tilfeller utbetales vanligvis en forhøyet arbeidsgodtgjøring som tilsvarer tapt arbeidsfortjeneste. Forsterkninger er i følge fosterhjemshåndboka fra Kommuneforlaget, basert på skjønnsmessige vurderinger og fosterforeldre kan derfor oppleve ulik praksis fra kommune til kommune. Det er i boka vist til noen felles kriterier for tildeling av forsterkningstiltak basert på barns spesielle behov, men påpeker at dette vil uansett være underlagt skjønnsmessige og forhandlingsmessige vilkår. I boka vises det til undersøkelser omkring temaet. Det oppsummeres med at omfanget av forsterkningstiltak i stor grad er avhengig av fosterforeldres krav, og at det ikke finnes klare regler på dette området. Side 9 av 27

Når fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse for et barn, skal barnet være plassert i godkjent fosterhjem eller institusjon innen 6 uker fra vedtaksdato - ellers faller vedtaket bort. Side 10 av 27

Sak 87/09 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR DIFFERENSIERT FORVALTNING AV STRANDSONEN LANGS SJØEN - HØRING Saksbehandler: Helge Thorheim Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 09/1730 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 87/09 Formannskapet 25.08.2009 / Kommunestyret 22.09.2009 Forslag til vedtak: Kommunestyret viser til Miljøverndepartementets brev av 29.6.09 med høringsforslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av standsonen langs sjøen. Kommunestyret ser klart at det er behov for å utarbeide planretningslinjer for en differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, slik det også tidligere er forutsett i forbindelse med behandling av den nye plan- og bygningsloven. Kommunestyret mener det er stor forskjell press på tilgjengelig attraktiv stransone for allmennheten i de sentrale strøk av landet som for eksempel Oslofjordområdet/deler av sørlandskysten og områdene på Vestlandet og videre nordover kysten, og Karmøy kommunestyret finner det uakseptabelt at departementet setter Karmøy kommune i tilsvarende forvaltningskategori som presskommunene i Oslofjordområdet. Kommunestyret ber departementet sette Karmøy komune i kategorien for områder med mindre press på arealene. Side 11 av 27

SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Det Kongelige Miljøverndepartement har med brev av 29.6.2009 sendt på høring forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, med høringsfrist 4.9.09. Utarbeiding av de statlige planretningslinjene er gjort med bakgrunn i behandlingen av ny plan- og bygningslov, der det ble forutsatt at det skulle utarbeides statlige planretningslinjer for en differensiert strandsonepolitikk. Oppsummering av høringsdokumentene De nye retningslinjene som er utarbeidet, er utformet som statlige planretningslinjer etter 6-2 i den nye plan- og bygningsloven. Dette tilsvarer Rikspolitiske Retningslinjer (RPR) slik vi kjenner det fra 17-1 i plan- og bygningsloven som gjaldt frem til 1.7.09. Det legges opp til noe ulike retningslinjer for sentrale områder der presset på arealene er stort i forhold til områder med mindre press på arealene. I forslaget til retningslinjer er det angitt hvilke områder som tilhører de ulike kategoriene, og det er således foretatt en geografisk avgrensning av dette. I arbeidet med å foreta avgrensningen er det vurdert hvilke kommuner som ligger sentralt, dvs basert på en vurdering av kommunenes beliggenhet i forhold til større byer, og som av den grunn må antas å være utsatt for byggepress. Det er under dette arbeidet lagt vekt på vurderinger som er gjort av fylkesmannen og fylkeskommunen, ut fra deres erfaringer ved behandling av saker om bygging i strandsonen. Avgrensningene er på denne måten gjort ut fra en skjønnsmessig vurdering. Når retningslinjene er trådt i kraft, tar departementet sikte på å evaluere og vurdere behovet for revisjon av retningslinjene etter at de har virket en tid. Formål med retningslinjene Formålet er å stanse nedbyggingen av strandsonen, jfr forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27.juni 2008. Vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. Virkeområde Retningslinjene gjelder i 100-metersbeltet langs sjøen, med den rekkevidde som følger av 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 (iverksatt 1.7.2009). 1-8 lyder som følger: 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Side 12 av 27

Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. 11-11 nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Retningslinjene omfatter også by- og tettstedområdene, men for disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. I den nye plan- og bygningsloven er byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen, og som gjelder for hele landet, strammet inn. Bestemmelsene om dispensasjon i den nye plan- og bygningsloven er, i likhet med byggeforbudet i 100-metersbeltet, strammet inn. Bestemmelsene om dispensasjon er nedfelt i kapittel 19, og denne har følgende ordlyd: Kapittel 19. Dispensasjon 19-1. Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. 19-3. Midlertidig dispensasjon Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. 19-4. Dispensasjonsmyndigheten Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Side 13 av 27

Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Utdrag fra Retningslinjer for sentrale områder der presset på arealene er stort 100-metersbeltet er definert som område av nasjonal interesse. Forbudet skal derfor praktiseres strengt og dispensasjoner skal unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med de nye retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves. Vurdering og eventuell revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. For by- og tettstedsområder skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger. Retningslinjene fastslår følgende geografisk utstrekning der presset på arealene er stort : Kysten i Aust-Agder og Vest-Agder, deler av kysten i Rogaland, Hordaland, Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det anføre at presset er ikke nødvendigvis stort i hele kommunen, men knytter seg til enkelte attraktive områder langs kysten. I Rogaland er følgende kommuner definer som kommuner der presset er stort: Eigersund, Finnøy, Haugesund, Hå, Karmøy, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Tysvær For Oslofjordområdet gjelder det utvidede virkeområdet etter rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993, for sjøområder og områder innenfor 100-metersbeltet For de områdene som er listet opp ovenfor gjelder de generelle reglene for forvaltning av 100- metersbeltet. I tillegg skal prinsippene i rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen anvendes tilsvarende, slik at følgende gjelder: Delmål Nasjonale mål Hovedmål Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Naturgrunnlag Naturgrunnlaget skal forvaltes på lang sikt, ut fra hensynet til naturens mangfold, produktivitet og evne til fornyelse. Karakteristiske hovedtrekk i naturtype og landskap må søkes opprettholdt, og verdifulle lokaliteter, forekomster og arter må tas vare på innenfor det økologiske samspill i sine miljøer. Herunder er det et siktemål å sikre en vannkvalitet som, ut fra stedlige forhold, gir grunnlag for naturlig plante- og dyreliv og tillater bading og annet friluftsliv og konsum av spiselige organismer uten helserisiko. Side 14 av 27

Kulturminner og kulturmiljøer Det må legges vekt på å bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i området. Rekresjon Grunnlaget for allmen reaksjon skal trygges og utvikles videre. Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø i kystsonen må opprettholds og forbedres. Arealbruksmønster Utbyggingen bør så langt mulig konsentreres til eksisterende tettsteder, slik at kystsonen for øvrig skjermes. Retningslinjer for disponering av arealer og naturressurser inndelt i kategorier Definisjoner Med byggeområder forstås områder for eksisterende og planlagt bebyggelse for boligformål, næringsformål m.v. Med åpne områder forstås alle landarealer utenom byggeområdene og strandsonen. Med strandsone forstås de land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/eller bruksmessig. Inndelingen i kategorier forutsettes gjort i kommuneplan. Byggeområder Oppføring av nye boliger, næringsbebyggelse og tilhørende bygninger og anlegg bør foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. I byggeområdene skal det legges vekt på å sikre friområder og naturelementer som sammenhengende grøntstrukturer i nærmiljøet. Forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø må søkes opprettholdt og videreutviklet. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse. Det bør tilstrebes klare grenser mellom byggeområder og områder som ikke skal utbygges, med vekt på hensiktsmessig arrondering av landbruksarealer. Det må legges vekt på å bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler påden særegne kystkulturen i området. Åpne områder I disse områdene skal det legegs vekt på en langsiktig forvaltning av naturverdier og kulturlandskap, som grunnlag for landbruk, vern og allmenn rekreasjon. Spredt utbygging i disse områdene bør unngås. Fritidshus kan oppføres etter godkjente, ikke ferdig utbygde planer, eller som begrenset fortetting innenfor eksisterende områder, vurdert i plan. Strandsone Mulighetene for allment friluftsliv, basert på båtferdsel, ferdsel til fots og på sykkel og strandopphold bør trygges og forbedres. Det skal legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til strandsonen fra landsiden og sjøsiden samt mulighetene for å ferdes langs sjøen. Ved avveininger skal disse hensyn vektlegges sterkt i forhold til videre utvikling av eksisterende bolig- og fritidseiendommer. I soner med høy biologisk produksjon, som gruntvannsområder, randsoner og lignende, andre verdifulle biotoper og andre lokaliteter med særlig natur- eller landskapsverdi, skal hensynet til naturmiljøet vektlegges sterkt i forhold til friluftsliv og båtferdsel. Tilsvarende gjelder for verdifulle kulturminner og kulturmiljøer i forhold til friluftsliv og båtferdsel. Viktige fiske-, kaste- og låssettingsplasse bør opprettholdes, og være fri for faste innretninger, som bøyer, moringer, private brygger og lignende, som kan være til ulempe for utøvelsen av fisket. Side 15 av 27

I strandsonen bør bygging som kan redusere natur- og kulturmiljøet og mulighetene for rekreasjon og fiske ikke finne sted. Kollektive ferieanlegg, anlegg for service til fritidsbåter og andre anlegg for ferie- og fritidsaktiviteter, knyttet til strand og sjø, forutsettes nøye tilpasset lokale forhold. Oppføring av nye og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidshus bør som hovedregel ikke tillates, ut over godkjente, ikke ferdig utbygde planer. Regionale planer Retningslinjer som fremgår av tidligere vedtatte fylkesplaner og fylkesdelplaner skal fortsatt gjelde, så langt de ikke er i strid med det som framgår av retningslinjene foran. Fylkesplaner og fylkesdelplaner som er i strid med retningslinjene, bør revideres slik at de blir i samsvar med retningslinjene. Nye planer behandles etter bestemmelsene om regional plan i kapittel 8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008. Offentlige myndigheters oppgaver og ansvar - Kommunen skal legge retningslinjene til grunn i den kommunale planleggingen, planbehandlingen og behandlingen av dispensasjonssøknader. - Fylkeskommunen skal legge retningslinjene til grunn i den regionale planleggingen. - Fylkesmannen og fylkeskommunen skal legge retningslinjene til grunn ved sin medvirkning i planarbeidet og dispensasjonsbehandlingen. De skal om nødvendig fremme innsigelse til planforslag og påklage dispensasjonsvedtak som ikke er i samsvar med retningslinjene. Vurdering: Som det fremgår av retningslinjene er Karmøy kommune blant de kommunene som er definert med stort press på strandsonen og dermed skal vurderes strengt i forhold til forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen. Det fremgår av retningslinjene at en ved planlegging, planbehandling, behandling av dispensasjonssøknader og rullering av kommuneplanen skal legge de nye retningslinjene til grunn. Det er presisert at gjeldende planer som ikke er kommet til utførelse, skal gjennomgås og om nødvendig oppheves dersom de er i strid med de nye planretningslinjene for bygging i 100-meters-beltet. Karmøy kommune er en kystkommune der strandlinjen historisk har vært en viktig ressurs for den virksomhet som innbyggerne over lang tid har etablert, og som dermed har utviklet vårt samfunn. På tross av dette kan en ikke si at strandlinjen i Karmøy i dag er nedbygget på en måte som medfører at en skal se Karmøy i tilsvarende plankategori som de mer sentrale deler av Norge, som Oslofjordområdene. Karmøy kommune har alltid høstet av det havet gir, og det er derfor viktig at kommunen som planmyndighet legger til rette for at virksomhet som er knyttet til havet kan få best mulige vilkår for å drive sin virksomhet. I de senere årtider har olje/gass-næringen blitt bygget opp, og dette er i dag også en vesentlig den av den virksomheten som drives i Karmøy kommune. Side 16 av 27

Når det gjelder turisme/rekreasjon, er også dette et område en ønsker å stimulere til utvikling av. I de nye planretningslinjene er det sagt at ferdsel til fots og på sykkel og strandopphold bør trygges og forbedres. Det er videre sagt at bygging i strandsonen ikke skal finne sted der mulighetene for at natur- og kulturmiljø samt rekreasjon kan bli redusert. Med den lange strandlinjen som Karmøy kommune har, og med den fokus det er med forvaltning av strandsonen i kommunen, anses det ikke være overhengende fare for at strandsonen skal bli nedbygget på en slik måte at intensjonene i forbudet mot bygging i 100-metersbeltet skal bli oversett. Det er i høringsnotatet sagt at det er en skjønnsmessig vurdering som er lagt til grunn for den kategori departementet har plassert de ulike kommunene i forhold til de nye planretningslinjene. Herunder gjelder at Karmøy er beliggende i nærheten av en større by, og at en derfor har antatt at det er stort press på strandsonen i kommunen. I det daglige blir det ikke opplevd å være et generelt stort press på strandsonen. Dette kan nok komme av at publikum har innstilt seg på at strandsonen er skjermet etter flere 10-år med relativt stramme bestemmelser for strandsonen. Likevel er det noen områder i Karmøy kommune hvor det er press på strandsonen, men dette er områder som kommunestyret som planmyndighet er klar over. Når en ser på SSB-statistikk for Karmøy sammenliknet med andre kommuner i området, synes det ikke som om Karmøy er overrepresentert med hensyn til dispensasjoner i 100-metersbeltet vurdert pr 100km strandlinje. Rådmannens kommentarer: Rådmannen ser klart at det er behov for å utarbeide planretningslinjer for en differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, slik det også tidligere er forutsett i forbindelse med behandling av den nye plan- og bygningsloven. Rådmannen er noe forundret over at Karmøy kommune er plassert i den strengeste kategorien i retningslinjene i forhold til forvaltning av forbudet mot bygging i 100-metersbeltet. Dette begrunner rådmannen med at en i forhold til Karmøy kommune sin lange strandlinje ikke opplever at det er et slikt press mot strandlinjen som skal tilsi at kommunen blir plassert i den strengeste kategori. Høringsfristen på forslaget til planretningslinjer er satt til 4.september fra departementet sin side, men rådmannen mener at dette dokumentet er av så stor betydning at det bør behandles av kommunestyret. Det legges opp til at formannskapets innstilling til kommunestyret blir oversendt departementet med melding om at det også skal behandles av kommunestyret 22. september. Rådmannen i Karmøy, 20.07.2009 Arnt Mogstad sign. Side 17 av 27

Sak 88/09 VURDERING AV REGIONALT BOMPENGESELSKAP - HØRING Saksbehandler: Helge Thorheim Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1920 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 88/09 Formannskapet 25.08.2009 Forslag til vedtak: Kommunestyret er positivt innstilt til at det blir arbeidet for å etablere et felles administrasjons-/driftsselskap for de ulike bompengeprosjektene i Rogaland, der det holdes fokus på å redusere driftskostnadene knyttet til de ulike bompengeordningene. Kommunestyret er også positivt innstilt til å etablere et felles regionalt bompengeselskap, dersom lovverket på sikt åpner for det. Kommunestyret forutsetter at bompengene fortsatt utelukkende skal benyttes til det enkelte prosjekt/den enkelte pakke de er krevd inn til. Kommunestyret forutsetter videre at et eventuelt nytt regionalt bompengeselskap ikke skal ha noen rolle knyttet til prioritering av prosjekter og tiltak, men at dette skal skje i de ordinære politiske organene som i dag. Side 18 av 27

SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Fylkesrådmannen har med brev av 7.7.09 oversendt et høringsnotat vedr. vurdering av opprettelse av et regionalt bompengeselskap. Høringsfristen er satt til 1.10.2009. Høringen er et resultat av vedtak i Fylkestinget i Rogaland der fylkestinget uttalte seg poitivt til opprettelsen av et felles rgionalt administrasjons-/driftsselskap for bompengeselskapene i Rogaland forutsatt at bompengeselskapene og berørte kommuer ønsker dette, samt at en eventuelle opprettelse av et felles regionalt bompengeselskap for Rogaland blir gjort i henhold til evt. endringer i lovverket. Det er Samferdelsutvalget i Rogaland som har tatt initiativ til en sak som vurderer samling av alle bompengeselskapene i Rogaland i et felles selskap. Vurdering: Det er i dag etablet 6 bompengeselskaper i Rogaland som alle har etablert sine styrer med representanter fra de ulike aksonærene og det er nye bompengeprosjekter på trappene. Det synes å være lite hensiktsmessig at det skal opprettes formelle bompengeselskaper for hvert enkelt bompengeprosjekt slik gjeldende bestemmelser legger opp til, og det anses å være rasjonaliseringsgevinster å hente ved det forslaget som nå er sendt på høring. Det kan være fornuftig å starte med å samle alle bompengeselkspane i et regionalt selskap med fokus på å gjøre de samlede administrasjonskostnader så lave som mulig. Rådmannens kommentarer: Rådmannen ønsker initiativet til fylkeskommunen velkommen, og antar at en samling av regionens bompengeselskaper kan danne grunnlaget for en mest mulig effektiv finansforvaltning av bompengeprosjektene. Rådmannen i Karmøy, 30.07.2009 Arnt Mogstad sign. Side 19 av 27

Sak 89/09 FYLKESDELPLAN FOR SAMFERDSEL I ROGALAND 2010-2019 Saksbehandler: Helge Thorheim Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 07/3125 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 89/09 Formannskapet 25.08.2009 / Kommunestyret 22.09.2009 Forslag til vedtak: Kommunestyret slutter seg til forslag til Fylkesdelplan for samferdsel Handlingsprogram fylkesveger 2010-2019, med følgende merknader: 1. Kommunestyret vil uttrykke bekymring for det store misforholdet mellom vedlikeholdsbehovet innen infrastrukturen og de midlene som bevilges for å ivareta den investerte kapitalen som er nedlagt i samferdselssektoren. 2. Kommunestyret har merket seg at investeringene i samferdselssektoren over årene har dreid mer og mer over til ekstraordinær finansiering (bompenger). For tiden er fordelingen offentlig finansiering/bompenger 29% / 71%. Kommunestyret ber fylkeskommunen arbeide for at finansiering av overordnede samferdselsprosjekter dreies fra ekstraordinær finansiering med bruk av bompenger til å bli finansiert med statlige midler. 3. Dersom det blir aktuelt med omklassifisering av kaianlegg, forutsetter kommunestyret at de aktuelle anleggene rustes opp til forskriftsmessig standard før en foretar eventuell omklassifisering. 4. Kommunestyret finner det positivt at ordningene med tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger fortsetter som i 2009. 5. Kommunestyret forutsetter at riksvegstatus til Husøy havn medfører at vegen frem til Husøy havn etter 1.1.2010 blir et statlig ansvar. 6. Kommunestyret slutter seg til strategien med å betale ut de forskutterte anleggene i løpet av perioden samt at en anvender prinsippene som ble vedtatt av Fylkestinget i sak 14/06 for forskuttering i fremtiden 7. Kommunestyret anser det som uheldig om en oppbygging av administrasjonen i fylkeskommunen skal finansieres av de totale midler til vegformål slik at det i fremtiden reelt sett er mindre midler enn nå til bygging av samferdselstiltak og vedlikehold av disse. Likeledes anser kommunestyret det uheldig dersom oppbygging av administrasjonen i fylkeskommunen skal gå på bekostning av den kompetanse og kapasitet som allerede er etablert i Statens vegvesen og som synes å fungere bra overfor kommunen. 8. Kommunestyret ber om at listene over tiltak/prosjekter justeres/oppdateres slik det er anført i saksutredningen. Kommunestyret mener dokumentet som er fremlagt bør kunne være et viktig arbeidsredskap og grunnlag for de kommende årenes fylkesvegbudsjetter. Side 20 av 27

SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Rogaland Fylkeskommune har sendt Fylkesdelplan for samferdsel handlingsprogram fylkesveger 2010 2019 på høring, med frist 3.9.2009. I sitt oversendelsesbrev sier fylkeskommunen følgende: Stortingets flertall sluttet seg til at ansvaret for det vesentligste av øvrige riksveier og øvrige riksveifergesamband ved behandling av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid. Overføringen til regionalt folkevalgt nivå skjer med virkning fra den 1.1.2010. Den nye ansvarsdelingen innebærer at det regionale vegnettet de nye fylkesvegene får en annen betydning i den nasjonale transportpolitikken enn dagens fylkesvegnett. Videre vil reformen gjøre det mulig å foreta helhetlige prioriteringer innenfor samferdselspolitikken samt å foreta samordning med regional planlegging, utvikling og arealpolitikk. Den nye ansvarsdelingen innebærer videre et behov for god samhandling mellom forvaltningsnivåene for at nasjonale mål og hensynet til brukerne skal ivaretas best mulig. Etter reformen vil i overkant av 80% av det overordnede vegnettet i Rogaland være fylkesveger. Rogaland fylkeskommune ønsker å være en aktiv vegeier og utvikle dette vegnettet i nært samarbeid med kommunene i fylket. Vi har med bakgrunn i dette utarbeidet et handlingsprogram for fylkesveger 2010-2019 som nå sendes med dette på høring til kommunene. Handlingsprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i prioriteringene i gjeldende regionale transportplaner og fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland 2008-2019. Høringsfristen er satt til torsdag 3.september 2009. Oppsummering/kommentarer Som det fremgår av oversendelsesdokumentet fra fylkeskommunen, vil 80% av det overordnede vegnettet i Rogaland være fylkesveger etter 1.1.2010 som følge av den nye regionreformen som stortingets flertall har sluttet seg til (jfr St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn Regional framtid). Det antas at det vil by på mange utfordringer fremover både for stat, fylkeskommune og kommune når en vesentlig del av dagens riksveier skal overføres til fylkeskommunen. I innledningen til Fylkesdelplanen skriver fylkeskommunen bl.a.: For å være en aktiv vegeier er det nødvendig at fylkeskommunen har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å ivareta vegeier-funksjonen. Dette inkluderer bestilling og styring i forhold til Statens vegvesen og eventuelle andre leverandører samt å ha nødvendig kontakt med kommuner og andre berørte..i Ot.prp. Nr.68(2008-2009) som ble lagt frem i april 2009 er det tydeliggjort at fylkeskommunene, om det vurderes nødvendig, kan styrke sin kompetanse og kapasitet for å kunne ivareta ansvaret for et utvidet regionalt vegnett I forbindelse med overtakelsen av ansvaret for et betydelig større vegnett vil fylkeskommunen derfor styrke sin egen samferdselsadministrasjon. Side 21 av 27

Det er uheldig dersom en økning av administasjonen i fylkeskommunen ska finansieres av de totale midler til veiformål, slik at det i fremtiden reelt sett er mindre midler enn nå til bygging av samferdselstitak og vedlikehold av disse. Det vil videre være uheldig dersom en oppbygging av administrasjonen i fylkeskommunen skal gå på bekostning av den kompetanse og kapasitet som er etablert i Statens vegvesen, og som i hovedsak synes å fungere bra overfor kommunene. En oversikt over utviklingen i det overordnede offentlige vegnettet i Rogaland viser at det i 2010 er 95 færre antall km veg (riks- og fylkesveger) enn det var i 1980. Dette innebærer at en større del av ansvaret for infrastrukturen er lagt over på kommunene i denne perioden. Når det gjelder tilstanden på vegnettet viser det seg at det bare er ca 17% som fullt ut tilfredsstiller vegnormalstandarden som er lagt til grunn for våre veger. Over 50% av vegene er ikke i henhold til vegnormalstandarden, mens de resterende veiene får status tilfredsstillende. Denne oversikten sier det er et meget stort etterslep på utbedringer og vedlikehold for å bringe vegene i samsvar med den standard som er satt for disse vegene. For Rogaland viser riksveger et etterslep på 650 mill. kroner (2002), samt 950 mill. kroner for fylkesvegene. En sammenstilling av etterslepskostnader på landsbasis, viser at Rogaland er blant de fylkene som har de største etterslepskostnadene for riks- og fylkesveger. Det er vist til at Husøy havneterminal og Haugesund lufthavn skal ha riksveitiknytning (nåværende stamvei-kategori) fra E134 via RV47 fra Opel-bygget i Karmsundgaten og sørover til Flyplass-krysset med videre forgreining til henholdsvis flyplassen og Husøy havn. Dette bør innebære at det etter 1.1.2010 er Staten som har ansvare for kommunevegen som i dag går fra dagens flyplass-kryss og ut til Husøy havn. En oppsummering av investeringsbehovet som fremkommer av godkjente regionale transportplaner viser et investeringsbehov i fylket som ligget langt over rammene gitt i Nasjonal transportplan 2010 2019 og det en realistisk sett kan forvente å få dekket over offentlige budsjetter. Det som hittil er kjent investeringsbehov i regionale transportplaner i Rogaland er ca. 37 mrd. kroner (2008-nivå). Fra forslag til fylksedelplanen siteres: Ekstraordinær finansiering i hovedsak i form av bompenger vil nok derfor også i fremtiden være en sentral del av finansieringen av transportsystemet i Rogaland. Bruk av bompengefinansiering som en vesentlig del av finansieringen for utbygging av infrastrukturen slik som i dag, er meget tidkrevende og ressurskrevende prosesser som medfører at utbygging av ny og påkrevd infrastruktur blir skjøvet langt frem i tid. Det viser seg at en over tid har dreid finansieringen av samferdselsprosjekter mer og mer over fra offentlig finansiering til ekstraordinær finansiering (bompenger) og i dag utgjør den offentlige finansieringen 29% mens resten (71%) er dekket ved innkreving av bompenger. Fylkeskommunen bør derfor arbeide aktivt for at finansiering av nødvendige overordnede samferselsprosjekter dreies fra ekstraordinær finansiering med bruk av bompenger til å bli fullt ut finansiert med statlige midler. Blant samferdselsobjekter er det i forslaget tatt for seg utfordringer vedr. ulike type infrastruktur. Når det gjelder kaier, viser fylkeskommunen til at der kaiene i fremtiden har en kommunal/privat funksjon så bør disse omklassifiseres. Det vises videre til at tilstanden for Side 22 av 27

fylkets kaier har gradvis blitt dårligere, ettersom de er utsatt for kloridskader i betongen samt armeringskorrosjon og undergraving. Tilstanden må karakteriseres som et resultat av manglende vedlikeholdstiltak fra fylkeskommunen sin side som eier/bruker av kaiene. Dersom kaier skal omklassifiseres, f.eks til kommunale kaier, må det ligge en forutsetning om at kaiene oppsustes til normal standard for den type kaianlegg det gjelder før omklassifisering foretas. Handlingsprogrammet i forslag til fylkesdelplan for samferdsel er utarbeidet med bakgrunn i et totalt investeringsnivå på 350 mill. kr pr år. Drift og vedlikehold (inkl. ferjedrift) er også ført opp med 350 mill. kr pr år. Til sammen er det således ført opp 700 mill. til samferdselsformål. Med tanke på det rapporterte etterslep på investeringer og drift, er 700 mill. kroner alt for lave rammer for å rette på mangler i dagens transportsystem samt å legge til rette for nye løsninger som anses påkrevd. I strategien for videreutvikling av fylkesvegnettet vil det satses på å gjennomføre nødvendig drift og vedlikehold på eksisterende vegnett samtidig som de høyest prioriterte nyanleggene gjennomføres, der prioriteringene er gjort i henhold til prioriteringer i regionale transportplaner. Det blir videre forutsett at en del av rammen til øvrige riksveger benyttes til finansiering av bybane, alternativt et høyverdig bussbasert kollektivsystem i storbyområdet på Nord-Jæen. Med de begrensede midlene som er ført opp årlig (350 mill. kroner), må en se nærmere på størrelsesorden på medfinansieringen av bybanen i forhold til de andre allerede innmeldte behov som eksisterer på investeringssiden. I opplistingen av prosjekter der det er bundne midler, bør en også ta med Haugalandspakken for fullstendighjetens skyld. I opplistingen av bruer som vil stå overfor kostbare vedlikeholdsarbeider i planperioder, nevnes også Karmsund bro. Da denne ligger på traseen for riksveger etter 1.1.2010, antas det at dette er et statlig ansvar i fremtiden, og skal således ikke belaste fylkeskommunale budsjetter. Under pkt 7.1 i forslaget bør Haugalandspakken tas med som eget prosjekt og vise fylkeskommunens medvirkning i de ulike årene her. I forbindelse med forskottering av vegprosjekter slutter en seg til fylkeskommunens forutsetning om at en i løpet av planperioden betaler tilbake alle tildligere inngåtte forskotteringer, og at en i fremtiden legger til grunn prinsippene for forskuttering slik det er tidligere vedtatt i fylkestinget i sak 14/06 med følgende vedtak: Rogaland fylkeskommune er i utgangspunktet restriktiv til forskottering av prosjekter finansiert med fylkesvegmidler. Forskottering kan tilrådes under forutsetning av at refusjonsbeløpet først kommer til tilbakebetaling på det tidspunktet (det/de år) der det aktuelle prosjektet ville blitt tatt opp til ordinær bevilgning. Prosjekter som omhandler trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykelstier, fotgjenger over- og underganger bør prioriteres. Side 23 av 27