FJELLSRUD MASSEDEPONI PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

FJELLSRUD MASSEDEPONI PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FET KOMMUNE, AKERSHUS Forord Grindaker AS Landskapsarkitekter, på vegne av AS Feiring Bruk, legger med dette frem forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Fjellsrud massedeponi. Planprogrammet er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009. I henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes av planutvalget i. På grunnlag av vedtatt planprogram vil Grindaker AS Landskapsarkitekter, på vegne av AS Feiring Bruk, utarbeide forslag til reguleringsplan (detaljregulering) med konsekvensutredning for Fjellsrud massedeponi. Forslag til planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt til naboer og grunneiere, offentlige instanser og lag/foreninger, samt kunngjort på s nettsider og i Indre Akershus Blad og Romerikes Blad med frist for tilbakespill 31.08.2012. Grindaker AS Landskapsarkitekter har kommentert og

vurdert alle innkomne merknader og revidert planprogrammet i henhold til dette. Et sammendrag av innkomne merknader med kommentarer finnes under punkt 6 i dette dokumentet. De originale innspillene er med som vedlegg.

1. Innledning 1.1. Utløsende årsak for utredningsplikten Tiltaket er vurdert etter forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009. 2 pkt. f) viser til reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I, dvs. planer og tiltak som alltid skal utredes. Tiltaket utløser ikke KU etter 2. 3 angir hvilke planer som skal vurderes etter 4. Planen berøres av 3 pkt. b) reguleringsplan som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II, fordi deponi for masse er oppfangskriterium12 i vedlegg II. Den berøres også av pkt. d) detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, fordi det vesentlige av planområdet er LNF-område i kommuneplanen og ikke vist som massedeponi. 4 forteller om kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Tiltaket vurderes til å berøre pkt. b) planer/tiltak skal behandles etter forskriften dersom de er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, fordi planområdet ligger i en ravinedal. Ravinedaler er en naturtype som er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011. Tiltaket berører også pkt. h) planer/tiltak skal behandles etter forskriften dersom de medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom, fordi det kan medføre risiko for ras/skred dersom det ikke gjennomføres på tilfredsstillende måte og det tas hensyn til stedlige forhold. 1.2. Bakgrunn og formål I forbindelse med utviklingsprosjekter i Østlandsområdet er det behov for deponering av overskuddsmasser. På vegne av AS Feiring Bruk, fremmer Grindaker AS Landskapsarkitekter forslag om regulering av Fjellsrud massedeponi i, Akershus. Området er planlagt istandsatt og benyttet som jordbruksareal etter ferdig oppfylling og driftstid. Massedeponi planlegges på et område som berører gnr/bnr 54/2, 54/3, 54/4, 54/6, 54/22, 54/23, 55/1, 55/3 og 55/43. I tillegger er deler av gnr/bnr 54/5, 204/8 og 55/46 tatt med innenfor planområdet. Formålet med planarbeidet er å omregulere planområdet til midlertidig massedeponi kombinert med LNF-formål og bolig. Planarbeidet skal avklare fysisk avgrensing og volum på massedeponiet, og krav/hensyn til drift som skal fastsettes i plan. Arbeidet skal frembringe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag ved å belyse og gjøre rede for relevante tema og konsekvenser av tiltaket. Nord i planområdet ligger riksvei 22, som stedvis ligger på ustabil grunn. Der massedeponiet grenser inntil veien vil grunnen stabiliseres.

Rett sør for planområdet er det planlagt ny riksvei 22. Veien blir liggende på en egen fylling som vil avskjære nedre del av ravinedalene som skal fylles igjen, og danne avgrensning av massedeponiet i syd. Oppbygging og konstruksjon av massedeponiet må tilpasses veifyllingen. 1.3. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger i i Akershus, ca. 35 km øst for Oslo, og ca. 6 km sørover langs fylkesvei 22 Fetveien fra Fetsund sentrum. Planområdet utgjør et areal på ca. 75 daa. I nord omfatter og avgrenses planområdet av gjeldende reguleringsplan for riksvei 22 Fetveien. I øst avgrenses området av Kinnveien, i sør av planlagt ny rv. 22 og i vest av gnr/bnr 51/3. Nordre del av området er i dag regulert til offentlig trafikkområde: kjøreveg, gang- og sykkelveg, fortau og annet trafikkareal, og til byggeområder: boliger og kombinasjon bolig/verksted. Resten av området er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål og boligformål. To kuperte og skogkledde ravinedaler, med hver sin bekk rennende i dalbunnen, utgjør det meste av planområdet. Ravinen er ca.15-20 m dyp. Sideterrenget av ravinen ligger på kote 175-180, og ravinebunnen ca. på kote 160. Vest i området finnes et noe flatere areal på ca. 5 daa som benyttes til jordbruk, og sentralt i området et areal på ca.12 daa som benyttes til beitemark. Nord for beitemarken ligger et bebygd areal på ca. 5 daa som benyttes til bolig / gårdsdrift / verksted. I sørøst ligger et område på ca. 4 daa som benyttes til bolig. 1.4. Beskrivelse av tiltaket Området ønskes brukt som deponi for rene, mineralske masser. Det skal ikke legges ut bløt leire i fyllingen, da dette vil kunne gi glidesjikt i fyllingen og dermed stabilitetsproblemer. Det totale fyllingsvolumet er foreløpig beregnet til ca. 500 000 m3. Endelig dybde på fyllingen vil gjennomsnittlig være 15-20 meter, og generelt fall vil være 1:15-1:20. I sør vil fyllingen avsluttes med en skråning som tilpasses veifyllingen til ny riksvei 22 og ha et fall på inntil 1:2. Ytterkant av fyllingen får en naturlig overgang til eksisterende terreng. Fyllingen bygges opp og avsluttes slik at den er velegnet for jordbruk etter endt driftstid. Øvre del skal bestå av dyrkbare masser, og fyllingen planeres med en helning som er lett å drifte. Etter at tiltaket er gjennomført vil det innenfor planområdet være ca. 35 daa nytt jordbruksareal. Eksisterende bekkeløp i planområdet må i anleggets driftstid legges i rør og / eller pukkpølse for å unngå oppbygging av skadelig poretrykk i fyllingen. Etter endt driftstid opparbeides to nye bekkeløp og eventuelle tilhørende fordrøynings- og sedimentasjonsdammer som erstatning for bekkeløpene som fylles igjen. Rundt bekkene etableres det vegetasjonsbelter med stedegne plantearter. I skråningen mot ny riksvei 22 opparbeides det et tilsvarende vegetasjonsbelte som vil fungere som en buffersone mellom vei og bebyggelse.

Figur : Oversiktskart (ikke i målestokk) med planområdet avmerket med rødt.

Figur : Oversikt med planavgrensning (stiplet linje), eiendommer(røde linjer) og gnr/bnr.

Figur. Gjeldende reguleringsplankart med tegnforklaring for nordlig del av planområdet. Resterende del av planområdet er regulert gjennom Kommuneplanen. 2. Planprosess Arbeidsoppgave Ansvar Varighet Frist

PLANPROGRAM Førstegangs behandling og vedtak om offentlig ettersyn av planprogrammet Høringsperiode Oppsummering av høringsuttalelser og evt. justering av planprogrammet 8 uker Tiltakshaver 2 uker Andregangs behandling av planprogrammet 6 uker Endelig fastsetting av planprogrammet Innen 10 uker etter frist for uttalelser PLANFORSLAG MED KONSEKVENSUTREDNING Utarbeidelse og innsendelse av planforslag med konsekvensutredning Tiltakshaver 6 uker Førstegangs behandling og vedtak om offentlig ettersyn av planforslaget Høringsperiode 6 uker Oppsummering av uttalelser og eventuell bearbeiding av planforslaget Tiltakshaver 2 uker Andregangs behandling av planforslaget Vedtak/sluttbehandling 6 uker Våren 2013 Minst 6 uker 3. Medvirkning Lovens krav om medvirkning vil bli ivaretatt ved at planprogrammet sendes på høring til berørte myndigheter og intresseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. 4. Alternativ «0-alternativet»: dagens situasjon og arealbruk. Dagens arealbruk samsvarer med gjeldende regulering og kommuneplan, og dersom ny regulering ikke vedtas vil dette mest sannsynlig forbli uforandret i overskuelig fremtid.

Dagens situasjon og arealbruk legges derfor til grunn som referansealternativ i de utredningstemaer der dette er relevant. 5. Forhold som skal utredes/belyses Grindaker AS Landskapsarkitekter har i samarbeid med forsøkt å finne fram til de problemstillinger og temaer som er mest relevante i forhold til beslutningsgrunnlaget for planforslaget. Planforslaget med konsekvensutredning vil i samsvar med 9 i forskrift om konsekvensutredninger utgjøre et samlet dokument. På bakgrunn av dette er det i opplistingen under også tatt med temaer det er relevant å belyse i den generelle planbeskrivelsen. Det er i tillegg vektlagt å belyse temaer som er knyttet opp til utløsende årsak for utredningsplikten. I dette tilfellet gjelder dette pkt. b) og pkt. h) under 4 som er beskrevet tidligere i dette dokumentet. I henhold til forskriften vil det bli lagt vekt på at konsekvensutredningen i størst mulig grad tar utgangspunkt i foreliggende kunnskap. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. I videre saksgang vil temaene under utredes / belyses. Behovet for nødvendige undersøkelser / tiltak for å overvåke konsekvenser av planen vil vurderes. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. Det tidligere definerte «0-alternativet» benyttes som referansealternativ i de utredningstemaer der dette er relevant. 5.1. Forhold til overordnede planer og mål - Beskrivelse av hvordan tiltaket forholder seg til relevante nasjonale, regionale og kommunale planer og mål. - Beskrivelse av eventuelle konsekvenser dersom tiltaket avviker fra overordnede planer og mål. 5.2. Samfunnsmessige konsekvenser Områdets egnethet til boligformål før og etter gjennomført tiltak vurderes. 5.3. Natur- og ressursgrunnlaget Deler av planområdet benyttes til jordbruk / beitemark i dag. Store deler av området planlegges istandsatt og tilbakeført til jordbruksareal etter endt driftstid ved massedeponiet. Landbruksjorda i er kartlagt, og kommer frem av kommunens tematiske kartdata. - Det lages et enkelt arealregnskap som viser jordbruksareal i planområdet før og etter gjennomført tiltak. - Bruken av området knyttet til friluftsinteresser undersøkes og konsekvenser av tiltaket vurderes. 5.4. Landskap Planområdet for massedeponiet på Fjellsrud ligger i en ravinedal. Ravinedaler er en naturtype som er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011. At en naturtype er sårbar innebærer at risikoen for at naturtypen forsvinner i Norge i løpet av de kommende 50 år er høy. Ravinedaler har opplevd en betydelig nedgang i forekomstareal, 30-50 % reduksjon, i de siste 50 årene, særlig knyttet til nye driftsmetoder og bakkeplanering i landbruket. Forhold som skal utredes: - Det utarbeides beskrivelse av dagens landskap inkludert topografi, vegetasjon/grønnstruktur, naturtype og eventuelle andre naturelementer på bakgrunn av kommunens naturdata og biologisk registrering og ved hjelp av tekst, foto, situasjonsplan, situasjonssnitt og 3D-volumstudier.

- Det utarbeides beskrivelse og illustrasjon av landskapet etter gjennomført tiltak med tekst, situasjonsplan, situasjonssnitt og 3D-volumstudier. Konsekvensene av landskapsendringene på bakgrunn av ovennevnte kartlegging vurderes. 5.5. Naturmangfold Planering av det aktuelle området medfører nødvendigvis påvirkninger for eksisterende dyre- og planteliv. Det er ikke utført konkrete undersøkelser av biologisk mangfold, og kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som mangelfullt. - Det gjennomføres registreringer som skal kartlegge stedets naturmiljø herunder biologisk mangfold, eventuelle truede arter eller leveområder og prioriterte arter eller deres funksjonsområder. - Konsekvenser for naturmangfold vurderes på bakgrunn av ovennevnte registrering. 5.6. Kulturminner Tiltaket vurderes ikke å ha konsekvenser for bevaringsverdig bebyggelse eller kulturminner/-miljø av nyere tid. Forslagstiller kjenner ikke til at det er foretatt arkeologiske undersøkelser av planområdet. - Behovet for arkeologiske undersøkelser vurderes, og vurdering av konsekvensene for eventuelle kulturminner gjøres med bakgrunn i et eventuelt søk. 5.7. Barn og unges interesser Barn og unges bruk av området som leke- og oppholdsareal undersøkes og beskrives. Eventuelle konsekvenser av tiltaket og behov for erstatningsareal vurderes. 5.8. Trafikkforhold Tiltaket fører i perioder til økt trafikk på grunn av inntransport av masser. Antall lass pr. dag og time avhenger av total mengde masse, total driftstid(antall år), antall arbeidsdager pr. år og anleggets driftstid pr. døgn (antall timer). - Dagens trafikkavvikling beskrives. - Data for dagens ulykkessituasjon innhentes. - Trafikkavvikling og totale trafikkbelastning som følge av tiltaket stipuleres. - Konsekvenser for trafikksikkerheten knyttet til økt trafikkmengde vurderes. 5.9. Miljøfaglige forhold: grunnforhold, håndtering av overvann, støy- og luftforurensing 5.9.1. Grunnforhold I forbindelse med at Statens vegvesen planlegger ny trasé for riksvei 22 ble det i 2001 foretatt grunnundersøkelser i området. Det er hovedsakelig utført dreietrykksonderinger til relativt store dybder uten å nå berg, og i tillegg prøveserier og vingeboringer. Undersøkelsene indikerer at grunnen består av bløt til middels fast siltig leire, og at det ikke er kvikkleire i området. På bakgrunn av disse undersøkelsene og befaring i området har Sweco Norge AS v/ Jan Slungaard gjort en foreløpig geoteknisk vurdering i forhold til mulig oppfylling av ravinen. Sett i sammenheng med Statens vegvesens planer i området mener Sweco Norge AS at forholdene ligger til rette for oppfylling av ravinen mellom planlagt veifylling og eksisterende riksvei 22. Det forutsettes at massedeponiet bygges opp som kvalitetsfylling der den møter veifyllingen, og at avrenningen fra området ivaretas på forsvarlig måte. Det er foreløpig ikke gjort detaljerte stabilitetsberegninger av ulike fyllingsvarianter.

- Ytterligere nødvendige grunnundersøkelser gjennomføres og beskrives, herunder prøver for å undersøke eventuell forurensing i grunnen. Områdets egnethet til massedeponi vurders endelig på bakgrunn av undersøkelsene. Stabilitetberegning av fyllingsvarianter foretas og beskrives. Tiltak mot erosjon beskrives. Faseplan for gjennomføring av tiltaket utarbeides og beskrives. 5.9.2. Håndtering av overvann Overvann skal håndteres på forsvarlig måte for å hindre erosjon og utvasking av masse. - Tiltak for håndtering av overvannet i driftsperioden beskrives og illustreres. - Tiltak for håndtering av overvannet etter endt driftstid beskrives og illustreres. - Tiltak for eventuell overvåking av overvannet beskrives. 5.9.3. Støy- og luftforurensing Økt trafikk ved inntransport av masser samt selve massehåndteringen er faktorer knyttet til tiltaket som vurderes å kunne ha betydning i støy- og luftforurensningssammenheng. - Konsekvenser for støy- og luftforurensing knyttet til økt trafikk og massehåndtering beskrives og vurderes. - Eventuelle avbøtende tiltak beskrives. 5.10. Massehåndtering og mottakskontroll Massehåndteringen må utføres på en slik måte at det er kontroll på massene som kommer inn til anlegget, og som utsetter området for minst mulig støy. - Driftsopplegg for mottak og kontroll av massene beskrives og krav til dette settes. 5.11. Mengdeberegning Anlegget / tiltaket mengdeberegnes slik at en har et godt grunnlag for vurdering av fremdrift og forventet driftstid for anlegget. Total massemengde påvirker, i likhet med total driftstid(år), arbeidsdager pr. år og anleggets driftstid pr. døgn, trafikkbelastningen. - Mengdeberegning gjennomføres. 5.12. Tidsplan for gjennomføring Oppfyllingshastighet og driftstid for anlegget vil avhenge av faktorer som total mengde masse, geotekniske forhold, markedssituasjon (tilgang på masser i markedet), arbeidsdager pr. år, anleggets driftstid pr. døgn og hensyn til trafikkbelastning. - Tenkt driftsform beskrives. - Vurdering av ulike utviklinger i markedet foretas. - Alternative driftstider for anlegget beregnes. 5.13. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse tilpasset plannivået. - Det redegjøres for konklusjonene fra ROS-analysen. - Konsekvensene fra ROS-analysen vurderes, og eventuelle forslag til sikringstiltak og hvordan disse er fulgt opp i plankart og reguleringsbestemmelser beskrives.