HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGER

HANDLINGSPROGRAMMET FOR FYLKESVEGER 2019-2022 Vedlegg til Regionaltransportplan for Finnmark 2018-2029 Finnmark fylkeskommune

Innhold 1 Målsetninger og strategiske tiltak... 2 2 Bakgrunn... 2 2.1 Organisering av fylkesvegnettet og sams vegadministrasjon... 3 2.1.1 Overføring av fylkesvegadministrasjonen 2020... 3 2.1.2 Beskrivelse av vegnettet... 3 3 Økonomisk rammer... 4 4 Drift... 4 5 Vedlikehold... 5 5.1 Vegdekke... 6 5.2 Grøfting og drenering... 6 5.3 Bruer... 6 5.4 Trafikksikkerhet, tunnel, og diverse... 6 6 Investeringer... 7 6.1 Mindre investeringer... 7 6.1.1 Vegkropp... 7 6.1.2 Trafikksikkerhetstiltak... 8 6.1.3 Planlegging/grunnerverv... 8 6.1.4 Stikkrenner/store kulverter... 8 6.1.5 Kollektivinfrastruktur... 8 6.1.6 Sentrumstiltak... 8 6.1.7 Tunnel... 8 6.2 Store investeringer... 9 6.2.1 Bruprogram... 9 6.2.2 Fylkesveg 888 Ifjord Lebesby... 10 6.2.3 Fisk til marked... 10 6.2.4 Fylkesveg 98 Ifjord Lakselv... 10 6.2.5 Fylkesveg 885 Pasvik... 10 7 Skredsikring... 10 1

1 Målsetninger og strategiske tiltak Samfunnsmål Å skape et transportssysmtem for Finnmark som fremmer bolyst, næringsliv, innovasjon og miljø Resultatmål Finnmark skal ha et sikkert, effektivt og forutsigbart transportssystem som dekker befolkningens og næringslivets behov Delmål for fylkesveg Fylkesvegnettet skal gi et helhetlig vegsystem som bidrar til bolyst, vekst og utvikling av næringslivet, samt ivaretar brukerens sikkerhet Strategiske tiltak for måloppnåelse: Ved å bedre trafikksikkerheten for brukeren gjennom planlegging og arbeid på fylkesvegnettet Ved å prioritere helhetlige og strekningsvise utbedringer av viktige næringskorridorer og tilrettelegge for «Kyst til marked»-strategien Ved å vektlegge årsdøgntrafikk (ÅDT) ved prioriteringer av vedlikehold og investeringer Ved å teste for ny byggeteknikker, eller fravike standarder for en kostnadseffektiv gjennomføring av vedlikehold og investeringer på strekninger med stort forfall og lav ÅDT Ved å vurdere bompenger som en finansieringsmulighet på fylkesvegstrekninger med høy ÅDT Ved å iverksette tiltak rettet mot gående og syklende Ved iverksette ITS-tiltak på fylkesvegnettet Ved å prioritere skredsikringstiltak på fylkesvegnettet Ved å øke samarbeidet med nabolandene for erfaringsutveksling med fokus på ITS og trafikksikkerhet 2 Bakgrunn Regional transportplan for Finnmark viser fylkets mål og strategiske tiltak innen samferdsel i perioden 2018-2029. Planen gir føringer for fylkeskommunens ansvarsområder innen fylkesveg og kollektivtransport. I tillegg omhandler den statlige prioriteringer innen riksveg, luftfart og maritim utvikling. Regional transportplan danner grunnlaget for samferdselsdelen av fylkeskommunens økonomiplan. Det skal utarbeides årlige handlingsprogram til Regional transportplan. Handlingsprogrammet for fylkesveger omhandler drift, vedlikeholds- og investeringstiltak i perioden 2019-2022. 2

2.1 Organisering av fylkesvegnettet og sams vegadministrasjon Sams vegadministrasjon, eller felles vegadministrasjon, er en ordning hvor Statens vegvesen har ansvar for riksveger, samt stiller seg til rådighet og utføre oppgaver på vegne av fylkeskommunen i saker som gjelder fylkesveger. Dette er organisert gjennom en rammeavtale mellom Finnmark fylkeskommune som vegeier og Statens vegvesen som utøvende part. Gjennom ordningen er Statens vegvesen underlagt Vegdirektoratet i spørsmål som omhandler riksveger og fylkeskommunen i saker som omhandler fylkesvegnettet. Fylkeskommunen har ansvaret for budsjett og prioriteringer og Statens vegvesen har ansvaret for å gjennomføre tiltakene på fylkesvegene gjennom ramme- og leveranseavtale mellom partene. Statens vegvesen er fylkeskommunens vegfaglig instans og skal blant annet ivareta oppgaver innen følgende områder: Kartlegge behov, planlegge og fremme forslag på nye tiltak Drifte eksisterende fylkesvegnett og inngå og følge opp kontrakter Kontroll og rapportering av inngåtte kontrakter og prosjekter Alt arbeid Statens vegvesen gjør for fylkeskommunen på drift og vedlikehold går gjennom sams vegadministrasjon. Investeringsprosjekter er ikke en del av sams vegadministrasjon og er regulert gjennom rammeavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Statens vegvesen. Fylkesrådmannen har i oppgave å følge opp politiske vedtak og ivareta rollen som prosjekteier. 2.1.1 Overføring av fylkesvegadministrasjonen 2020 I forbindelse med behandlingen av regionreformen ba Stortinget regjeringen å sørge for at fylkesvegadministrasjonen ble overført fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå fra 1. januar 2020. Finnmark fylkeskommune har gjennom fylkestingsak 28/18 vedtatt ambisjon ved overføringen av fylkesvegadministrasjonen til fylkeskommunen: «Finnmark fylkeskommune mener en overføring av sams også vil bidra til at det regionale folkevalgte nivå får en mer helhetlig rolle som samfunnsutvikler ved å se virkemidler og oppgaver i sammenheng med hverandre. Målet er å kunne ta et mer strategisk og helhetlig ansvar for de enkelte sektorområdene ved at virkemidlene innenfor den enkelte sektor samles hos fylkeskommunen, blant annet på samferdsel» Strategiene i Regional transportplan for Finnmark 2018-2029 er lagt til grunn for oppbygging av handlingsprogrammet 2019-2022. Grunnlaget for prioriteringene i handlingsprogrammet er Fylkesvegrapporten fra 2018, Brurapporten fra 2017, MOTIV-beregning utført av Statens vegvesen og økonomiplan 2019-22 vedtatt av fylkestinget desember 2018 (FT-sak 66/18). Handlingsprogrammet er delt inn i tre hovedområder: drift, vedlikehold og investeringer. 2.1.2 Beskrivelse av vegnettet Fylkesvegnettet i Finnmark er på 1492 km. Det består i hovedsak av lavtrafikkerte veger med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på under 500 biler i døgnet. Enkelte fylkesveger i byer og tettsteder har 3

imidlertid vesentlig høyere ÅDT, 1500-7000 biler, disse vegene utgjør 2,4% av det totale fylkesvegnettet i Finnmark. Det er fem tunneler, 227 bruer/kulverter og 11 fergekaier. Fylkesvegnettet har stor betydning for næringstransporter fra kysten til riksvegene og for bosetting i distriktene. Fylkesvegrapporten 2018 tar for seg hva det vil koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet. For Finnmark viser rapporten at det er registrert et samlet behov på 1,8 milliarder kroner for å fjerne forfallet på fylkesvegnettet. Dette er en økning på 200 millioner kroner siden 2016, og det er en økning i forfallet på ca. 200 millioner kroner i en toårs periode. 3 Økonomisk rammer Fylkestinget vedtok i desember 2018 (FT-sak 66/18) budsjett for 2019 og rammene for perioden 2019-2022 for fylkesveger (tall i 1000): 2019 2020 2021 2022 2019-2022 Drift 223 253 223 253 223 253 223 253 893 012 Vedlikehold 30 244 25 434 25 488 25 488 106 654 Mindre investeringer 112 950 113 000 113 000 113 000 451 950 Større investeringer 247 500 527 500 570 000 420 000 1 765 000 Totalt 613 947 889 187 931 741 781 741 3 216 616 4 Drift Driftskontraktene 204 093 Drift fergekaier 6 400 Elektrokontrakter 6 345 Strøm på veg 2 800 Vegmerking 3 400 Øvrige avtaler 215 Sum drift 223 253 Drift og vedlikehold av fylkesvegene i Finnmark er ivaretatt i Statens vegvesens driftskontrakter, hvor Statens vegvesen er Finnmark fylkeskommunes byggherrerepresentant. Kontraktene er oppbygd slik at byggherren bestiller en funksjon/tilstand på vegene som skal opprettholdes i kontraktsperioden. Noe av arbeidet er basert på fastpris, og noe er mengderegulert. Kontraktene inneholder både riksog fylkesveger for å oppnå best mulig pris. Kontraktene stiller spesifikke krav til: Vegbane og sideområde Bruer, ferjekaier Tunnel og tunnelutstyr Vegutstyr Sideanlegg Vegetasjonsskjøtsel Renhold av vegområde 4

Vinterdrift I tillegg stilles det krav til trafikkberedskap og inspeksjon av vegnettet. Disse kontraktstypene gjøres delvis på mengde og delvis etter fastpris med funksjonskrav. I Finnmark har vi i dag 7 kontraktsområder: Kontrakts navn Kontraktører Inngått Utløper Varangerhalvøya Mesta AS 2018 2023 Sør-Varanger Mesta AS 2017 2022 Karasjok Mesta AS 2018 2023 Nordkyn Mesta AS 2015 2020 Porsanger Øst Mesta AS 2015 2020 Nordkapp Presis vegdrift AS 2016 2021 Hammerfest Presis vegdrift AS 2014 2020 I tillegg Alta kontraktsområde Driftskontrakt Hammerfest vil bli forlenget med ettårig opsjon slik at ny utlysing blir i 2019 i stedet for 2018 som opprinnelig planlagt. Kontraktsområde Alta For kontraktsområde Alta er det inngått driftskontrakter med utvidet byggherrestyring. I slike kontrakter er det byggherre som i større grad identifiserer behovet, og deretter bestiller arbeidet. Altakontraktene omfatter kommunene Alta, Kautokeino, Loppa og Hasvik. Kontraktene er delt opp i fem vinterdriftskontraker, en kantklipp- og brøytestikkekontrakt og en driftog vedlikeholdskontrakt. Altakontraktene er alle i tidsrommet 2017-2022. Kontraktører på de forskjellige kontraktene: Vinterdrift Alta: NCC Vinterdrift Langfjord: Mesta AS Vinterdrift Maze: Anlegg Nord AS Vinterdrift Kautokeino: Kauto Maskin AS Vinterdrift Loppa-Hasvik: Roy Yngve Thomassen AS Kantklipp-Brøytestikk: Brødrene Thomassen ANS Alta Drift og vedlikehold: Anlegg Nord AS Det er også to driftskontrakter for elektro, en i Øst- og en i Vest-Finnmark. Formålet med disse kontraktene er å ivareta elektroobjektene langs vegnettet. Kontraktører er Varanger Kraft Entreprenør AS i Øst-Finnmark og Petter Gagama elektro AS i Vest-Finnmark. Kontraktsperioden er 2018-2023. 5 Vedlikehold Vedlikehold utføres for å holde en viss standard på vegen og for å opprettholde vegkapitalen så langt det lar seg gjøre. Ved ikke å gjennomføre vedlikeholdstiltak til rett tid øker forfallet. Forfall fører videre til akselererende skadeutvikling som igjen fører til høyere vedlikeholdskostnader. Økt forfall gir også problemer med gjennomføring av driftsoppgaver og dermed økte driftskostnader. 5

Vedlikeholdsbudsjettet i 2019-2022 (tall i tusen): Vedlikehold 2019 2020 2021 2022 2019-2022 Vegdekke 19 550 19 550 19 550 19 550 78 200 Grøfting og drenering 7 194 2 384 2 438 2 438 14 454 Bruer 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 TS/Tunnel/Div. 1 500 1 500 1 500 1 500 6 000 Sum vedlikehold 30 244 25 434 25 488 25 488 106 654 Det er en reduksjon på 15 millioner kroner i 2019 og nærmere 20 millioner kroner i perioden 2020-2022 i forhold til forrige vedtatte handlingsprogram (2018-2021), dette fører til at det totalt siden 2017 er vedlikeholdsmidlene redusert med 40 millioner kroner. 5.1 Vegdekke Vegfundamentet består av vegens bærelag og forsterkningslag, og er i all hovedsak asfaltering. Normal levetid på dekket kan ikke alltid oppnås kun ved reasfaltering. Svakt vegfundament kan gi unormal kort dekkelevetid. Drenering, grøfting og utskifting av selve vegkroppen før asfaltering vil gi dekket lenger levetid. Dekkestrategien legges med bakgrunn i Fylkesvegrapporten 2018. 5.2 Grøfting og drenering Fukt i vegkroppen er et stort problem for levetiden og standardforvitring på vegene i Finnmark. Tiltak mot drenering er derfor viktig for å sikre holdbarheten på vegene. 5.3 Bruer Forfall på bruer vil medføre redusert framkommelighet som følge av redusert bæreevne, dermed dannelsen av «flaskehalser». Vedlikehold av bruer med behov vil forhindre kollaps og dermed øke regulariteten på fylkesvegnettet. Det er et stort behov for vedlikehold av bruer på fylkesvegnettet, og selv om man i handlingsprogramperioden har en stor satsing gjennom bruprogrammet er det et behov for vedlikehold og rehabilitering av bruer som ikke omfattes av bruprogrammet. 5.4 Trafikksikkerhet, tunnel, og diverse Under denne posten ligger vedlikehold av en rekke objekter, hvor de viktigste er: Støttemurer Støyskjermer Stabilitetssikring Skråninger og grøntarealer Rekkverk og gjerder Kantstein Snøskjermer Signalanlegg Belysningsanlegg Vegmerking og optisk ledning Skilting 6

Sideanlegg, f.eks. rasteplasser 6 Investeringer Investeringer bidrar til å fornye veginfrastrukturen på vegkropp, burer, kaier og tunneler og ved å oppgradere standarden på vegen. 6.1 Mindre investeringer Mindre investeringsbudsjettet i 2019-2021 (tall i tusen): Mindre investeringer 2019 2020 2021 2022 2019-22 Vegkropp 42 000 40 000 43 000 43 000 168 000 Trafikksikkerhetstiltak 26 500 23 000 20 000 20 000 89 500 Planlegging/grunnerverv 4 950 5 000 5 000 5 000 19 950 Stikkrenner/store kulverter 15 000 10 000 15 000 15 000 55 000 Kollektivinfrastruktur 9 500 5 000 2 000 5 000 21 500 Sentrumstiltak 5 000 15 000 13 000 15 000 48 000 Tunnel 10 000 15 000 15 000 10 000 50 000 Sum mindre investeringer 112 950 113 000 113 000 113 000 451 950 Det er i handlingsplanperioden satt av mer midler til mindre investeringer. Disse er 6.1.1 Vegkropp VEGKROPPP Vegnr. Kommune 2019 2020 2021 2022 2019-22 Storskog Vintervollen 886 Sør-V. 5 000 15 000 10 000 30 000 Elvenes Jakobsnes 354 Sør-V. 12 000 10 000 22 000 Børselv Veidnesholmen 183 Porsanger/ 15 000 10 000 10 000 35 000 Lebesby Langfjordbotn Øksfjord 882 Loppa 10 000 5 000 5 000 20 000 kai Smørfjord Havøysund 889 Måsøy 18 000 23 000 41 000 Vegkropp 20 000 20 000 SUM: 42 000 40 000 43 000 43 000 168 000 Tiltak under denne posten vil brukes til å forsterke vegkroppen ved fresing og ankring av bærelaget. Dette betyr at man freser opp eksisterende asfalt og øvre del av bærelag, blander dette sammen og tilfører nye bærelagsmasser etter behov. Det legges ny asfalt på toppen av det nye bærelaget. I tillegg vil midlene benyttes til å utføre enkelte punktutbedring ved store telehiv og setningsproblemer. 7

6.1.2 Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak 2019 2020 2021 2022 2019-22 Rekkverk/sideterreng 10 000 12 000 10 000 10 000 42 000 Rekkverk bru 6 000 6 000 5 000 5 000 22 000 Utskifting/etablering av veglys 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 Fartstavler 500 500 1 000 Fotgjengerfelt/krysningspunkter 3 000 1 000 1 000 1 000 6 000 Fartsdemping 500 500 500 500 2 000 Oppstramming av kryss 4 000 1 000 1 000 1 000 7 000 Sikring av skoleveg 500 500 500 1 500 SUM 26 500 23 000 20 000 20 000 89 500 6.1.3 Planlegging/grunnerverv Denne posten settes av til overordnet planlegging og grunnerverv. Midlene brukes ved behov og mot strekninger som er prioritert i handlingsplanperioden 6.1.4 Stikkrenner/store kulverter Det er store etterslep på stikkrenner og store kulverter på fylkesvegnettet. Dette er kritisk framkommeligheten og sikkerheten for brukeren. Det er lagt opp til en stor satsing og lagt av 55 millioner kroner i handlingsprogramperioden. 6.1.5 Kollektivinfrastruktur Posten vil bli brukt til kollektivinfrastruktur på fylkesvegnettet i Finnmark. Behovet vil bli identifisert gjennom Finnmark fylkeskommunes rolle som kollektivansvarlig. 6.1.6 Sentrumstiltak Trafikksikkerhetstiltak 2019 2020 2021 2022 2019-22 Berlevåg 5 000 5 000 10 000 Kirkenes 5 000 3 000 5 000 13 000 Honningsvåg 5 000 5 000 5 000 15 000 Andre sentrumstiltak 5 000 5 000 10 000 SUM 5 000 15 000 13 000 15 000 48 000 6.1.7 Tunnel VEGKROPPP Vegnr. Kommune 2019 2020 2021 2022 2019-22 Storfjelltunnelen 883 Alta 6 000 12 000 12 000 30 000 Øksfjordtunnelen 882 Loppa 4 000 3 000 3 000 4 000 14 000 Fylkesvegtunneler 6 000 6 000 SUM: 10 000 15 000 15 000 10 000 50 000 Det er fem tunneler på fylkesvegene i Finnmark og tunnelen er viktig for lokalsamfunnene da det ikke er mulig å komme til og fra kommunesentrene om tunnelen er strengt. Derfor er det viktig med tiltak for å holde en tilfredsstillende regularitet. 8

6.2 Store investeringer Store investeringer 2019 2020 2021 2022 2019-22 Bruprogram 70 000 70 000 70 000 70 000 280 000 Fylkesveg 888 Ifjord Lebesby 25 000 25 000 50 000 Fisk til marked 72 500 252 500 350 000 350 000 1 025 000 Fylkesveg 98 Ifjord-Lakselv 50 000 150 000 150 000 350 000 Fylkesveg 885 Pasvik 30 000 30 000 60 000 Sum store investeringer 247 500 527 500 570 000 420 000 1 765 000 Det er lagt opp til en stor satsing på fylkesveg i perioden, og lagt av totalt 1,7 milliarder kroner til store investeringer i handlingsprogramperioden. Dette omhandler blant annet en stor satsing på bruprogram og «Fisk til makred»-pakken. 6.2.1 Bruprogram Bruprogram Vegnr. Kommune 2019 2020 2021 2022 2019-22 Mehmanelv bru 894 Gamvik 15 500 15 500 Riselva bru 156 Nordkapp 10 000 10 000 Leirpollskogen bru, 282 Tana 15 000 15 000 restfinansiering Sandnes, kulvert 885 Sør-V. 10 000 10 000 Karpelv bru 886 Sør-V. 2 500 17 500 20 000 Sandfjordelv II 341 Båtsfjord 6 000 6 000 Garnvik bru 98 Lebesby 6 500 6 500 Krekelv bru 883 Alta 1 500 7 000 8 500 Myggbekken 885 Sør-V. 3 500 3 500 Møllebekk bru 882 Alta 500 9 000 9 500 Risfjord vestre bru 890 Berlevåg 500 24 000 24 500 Risfjord østre bru 890 Berlevåg 2 000 18 000 20 000 Holmvasselv bru 98 Lebesby 3 500 3 500 Leirpollen bru 183 Porsanger 10 500 10 500 Husmoseelv bru 885 Sør-V. 4 500 4 500 Ellenelv bru 885 Sør-V. 17 500 17 500 Gåppaelv bru 28 Alta 9 000 2 500 11 500 Elvebukt bru 19 Alta 5 500 5 500 Tangen I og II 30 Alta 3 500 44 500 48 000 Forsøl bru Hammerf. 10 000 Rehabilitering 5 000 5 000 5 000 5 000 20 000 SUM 70 000 70 000 70 000 70 000 280 000 Det er et stort behov for rehabilitering og fornying av bruer på fylkesvegnettet, da skader på bæreevne og trafikksikkerhetssituasjonen er kritisk for framkommeligheten og sikkerheten for brukerne av fylkesvegene i Finnmark. Fagetaten har levert en tilstandsrapport for bruer med stor behov for opprustning i 2017 rapporten ligger til grunn for prioriteringer. Det er i handlingsprogramperioden bevilget 70 millioner kroner årlig til Bruprogrammet, som fordeles på 20 konkrete tiltak, samt en årlig post til rehabilitering for å øke levetiden til enkelte bruer. 9

6.2.2 Fylkesveg 888 Ifjord Lebesby Vegen er en sentral transportåre for befolkningen på Nordkynhalvøya og er viktig for næringslivet som har aktivitet knyttet til fiskeri og reiseliv. Vegen er spesielt dårlig mellom Ifjord og Bekkarfjord. Vegen bør oppgraderes med hensyn på kurvatur, breddeutvidelse og sideterreng med tanke på åpning for modulvogntog. 6.2.3 Fisk til marked Målet for «fisk til marked»-pakken er som følger: «Å sikre en robust investeringspakke på fylkesvegnettet, for å styrke samfunnsutviklerrollen i fremtiden ved å: 1. Å utbedre den største fiksetransportkorridoren i fylket, fylkesveg 890/891 Tana bru- Båtsfjord, til å kunne benytte modulvogntog 2. Å fullføre Ifjordprosjektet og øke regulariteten på øst-vest forbindelsen Tana Lakselv/Nordkinn 3. ITS-satsing på fylkesveg for å styrke framkommelighet og trafikksikkerhet gjennom teknologiske løsninger, Strekningene fylkesveg 890/891 og 98 er to av tre prioriterte strekninger i Regional transportplan for Finnmark 2018-2029. «Fisk til marked»-pakken inneholder to parallelt gående prosjekter på fylkesveg 890/891 og 98. Det er satt av i overkant 1 milliard kroner i handlingsprogramperioden. 6.2.4 Fylkesveg 98 Ifjord Lakselv Strekningen er en viktig transportåre blant annet på grunn av at flere smoltanlegg er under utvidelse og det er lakseoppdrett i området. Vegen bør oppgraderes med hensyn på kurvatur, breddeutvidelse og sideterreng med tanke på åpning for modulvogntog. Det er satt av 350 millioner kroner til strekningen i handlingsprogramperioden. 6.2.5 Fylkesveg 885 Pasvik Strekningen er en av tre prioriterte strekninger i Regional transportplan 2018-2029. Det er i perioden 2012-2018 utført arbeid for om lag 60 millioner kroner på fylkesveg 885. Arbeidet i 2018 har vært konsentrert om å ta mest mulig av strekninger hvor tyngre tiltak ikke har vært nødvendig mer veg for pengene. Samme type arbeid hvor det blir konsentrert om trafikkfarlige punkter vil fortsette i handlingsprogramperioden. Det er satt av 60 millioner kroner til strekningen i handlingsprogramperioden. 7 Skredsikring Finnmark fylkeskommune tildeles en ramme over Nasjonal transportplan-budsjettet til skreddsikring, disse midlene inngår ikke i det ordinære fylkesvegbudsjettet. Fylkeskommunen prioriterer skredtiltak og har anledning til å foreta omprioriteringer innenfor tildelt ramme. Eventuelle kostnadsoverskridelser dekkes av fylkeskommunen. 10

Finnmark er tildelt 386 millioner koner i perioden 2018-2023. Hovedutvalget for kultur, folkehelse og samferdsel har vedtatt følgende fordeling av skredsikringsmidlene: (Tall i hele tusen) Pri. Prosjekt 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2018-23 1 Fv. 102 Storbukta 10 000 24 000 34 000 Fossbakkelv og fv. 882 Flågan 2 Fv. 102 7 000 7 000 Falkenbergtunnelen 3 Fv. 241 Dyfjordvegen 7 000 7 000 4 Snøskjermprosjekt 10 000 10 000 20 000 5 Fv. 890 1 000 13 000 12 000 26 000 Sandfjordklubben, Kvalvika, Kvalvikeidet, Rødberget, Sandfjorden 6 Fv. 888 Hopseidet øst 1 000 15 000 16 000 7 Fv. 889 Eiterfjoprden 1 000 19 000 20 000 8 Fv. 883 Skillefjord 6 000 6 000 9 Fv. 889 Skipsbukta og 1 000 15 000 16 000 Bakfjorddalen 10 Fv. 882 2 000 32 000 96 000 30 000 160 000 Hamnbukt/Stranda, Bukta, Leivika, Sommarnes 11 Fv. 264 Skjånesvegen 1 000 15 000 16 000 12 Fv. 19 Store Lerresfjord 42 000 14 000 56 000 SUM: 37 000 85 000 80 000 96 000 72 000 14 000 384 000 11