Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. - 2 -
Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. - 3 -
II. Fakta om skolen Nordskogen barneskole ble bygget i 1974 og ligger i utkanten av Båtsfjord sentrum.. Skolen har gode utearealer, SFO-tilbud og samlokalisering med en barnehage. Skolen har 4 årstrinn fra 1. 4.klasse. Elevtallet er nedadgående. I dag er det 82 elever på skolen; 47 gutter og 35 jenter. Skolen har 2 kontaktlærere på hvert trinn og 2 lærere i andre funksjoner, 4 barneveiledere, 1 SFO-leder, 1 rektor og 1 administrasjonsinspektør. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen, har skolen valgt som hovedutfordring temaet: «Vurdering for læring» Ståstedsanalysen ble tatt vår 2015. Den viste at «Vurdering for læring» er ett av områdene skolen trenger å jobbe videre med. Personalet hadde en prosess i forhold til endelig valg av utviklingsområde. Etter ståstedsanalysen og før eksternvurderingen har skolen meldt seg på et felles videreutdanningstilbud i «Vurdering for læring.» Tilbudet er webbasert, skal gå over 1,5 år og er i regi av Høgskolen på Lillehammer. IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: FRAMTIDSBILDE Nordskogen skole, Båtsfjord kommune, 2015 Tema for vurderingen: Vurdering for læring. - 4 -
Kvalitetsmål 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. Tegn på god praksis 1.1. På skolen har alle en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis. 1.2. Lærerne får nødvendig opplæring i vurderingsarbeid, og erfaringsutveksling mellom lærerne er satt i system. 1.3. På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet. 1.4. Skolen vurderer jevnlig egen praksis og er åpne for endringer. 2. Lærerne på vår skole arbeider etter prinsippene i vurdering for læring. 2.1. På vår skole bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planleggingen av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov. 2.2. Lærerne gir konkrete framovermeldinger til alle elevene sine. 2.3. Det er sammenheng mellom målene og hva det legges vekt på i vurderingen av elevenes arbeid. 2.4. Lærerne på vår skole tilrettelegger opplæringen slik at alle elevene opplever mestring. 3. Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. 3.1. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. 3.2. Elevene får reflektere over egen læring. 3.3. Elevene får tydelige framovermeldinger. 3.4. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål og læringsmål de arbeider mot og hvilke kriterier de vurderes ut fra. 4. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. 4.1. Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet. 4.2. Forventningene mellom skolen og - 5 -
foreldrene er avklart. 4.3. Foreldrene får vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene. 4.4. Foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling. - 6 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område, og til sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. Tegn på god praksis: - Lærerne får nødvendig opplæring i vurderingsarbeid, og erfaringsutveksling mellom lærerne er satt i system. Skolen er allerede i gang med videreutdanning innen området «Vurdering for læring». Lærerne får på denne måten opplæring i vurderingsarbeid og det er tilrettelagt for god erfaringsutveksling. Kvalitetsmål: Lærerne på vår skole arbeider etter prinsippene i vurdering for læring. Tegn på god praksis: - På vår skole bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planleggingen av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov. Lærerne forteller i intervju at de bruker resultater fra kartlegginger og prøver i opplæringen. Elevene bekrefter dette i intervju og gir eksempler på ulike måter prøvene følges opp på. Dette forteller at skolen har et prøvesystem i alle klasser. Lærerne gir eksempler på oppfølging i full klasse og på individnivå. Samtidig sier de at dette er et område de ønsker å forbedre. Dette viser også ståstedsanalysen. - 7 -
Kvalitetsmål: Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. Tegn på god praksis: - Vurdering og elevenes læring er tema i foreldresamarbeidet. Skolen har to skjema som brukes i forbindelse med samtaletimene, der faglig og sosial læring er tema. Foreldrene bekreftet i intervju at vurdering og elevenes læring er tema både på foreldremøter og på samtaletimen/konferansen. Dette ble bekreftet av elevene og av lærerne i intervju. Foreldrene sa i intervju at det informeres om kompetansemål på foreldremøte og læringsmål på ukeplanen. Læringsmålene oppfattes som tydelige. Foreldrene har fått en forklaring på hvordan de kan brukes. Foreldrene opplever at skolen har et felles system. Ståstedsanalysen bekrefter dette: VI. Praksis som kan bli bedre - 8 -
Område 1: Felles forståelse og praksis Kvalitetsmål: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring Tegn på god praksis: - På skolen har alle en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis - Skolen vurderer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer Resultat fra ståstedsanalysen viser at det på skolen ikke er en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis. Underveisvurdering er ikke en integrert del av opplæringen hos alle lærerne. Dette bekreftes også i intervju med lærerne. Lærerne praktiserer hver for seg ulike gode element knyttet til vurdering, men praksisen er ikke satt i system og heller ikke delt. Intervju med lærerne viser at de er motiverte for å dele erfaringer, og gjennom det utvikle felles forståelse og et felles system. Skolen har jobbet lite med vurderingsforskriften og de fire prinsippene for vurdering for læring og hvilke konsekvenser disse har for elevenes læring og lærernes undervisning. Område 2: Elevenes læring Kvalitetsmål: Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. Tegn på god praksis: - På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring Tegn på god praksis: - Elevene er kjent med hvilke kompetansemål og læringsmål de arbeider mot og hvilke kriterier de vurderes ut fra - Elevene får tydelige framovermeldinger - Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært - Elevene får reflektere over egen læring - 9 -
Kvalitetsmål: foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling Tegn på god praksis: - Foreldrene får vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene. De fire prinsippene for vurdering for læring Prinsipp 1: Elevene skal forstå hva de skal lære (mål) og hva som forventes av dem (kriterier) Alle ukeplanene har nå læringsmål formulert som orientering til elever og foreldre. Læringsmålene er av ulik kvalitet: Mange er «gjøremål» med formuleringer som «lære om» og «å trene på». Konkrete, målbare mål er utgangspunktet for at eleven skal forstå hva han skal kunne til slutt. Fra konkrete mål til vurdering og aktivitet en rød tråd: Læreren må vite hvordan hun skal sjekke ut at den enkelte elev har lært det han skal, og aktivitetene velges så ut i fra hva som er hensiktsmessig å gjøre for at eleven skal lære akkurat denne ferdigheten eller kunnskapen. Denne røde tråden gjennom læringen skal være tydelig og mulig å følge for både læreren, eleven selv og foreldrene. - 10 -
Lærerne forteller i intervju at de er usikre på om det er klar sammenheng mellom læringsmålene, aktivitetene og vurderingen. Observasjoner bekrefter at denne sammenhengen ikke er tydelig nok. Ståstedsanalysen bekrefter at prinsipp 1 i liten grad er oppfylt: Prinsipp 2 og 3: Elevene skal få tilbakemeldinger og råd om hvordan de skal forbedre seg (framovermeldinger) Vi observerte flere gode tilbakemeldinger underveis i timene, men så mindre av framovermeldinger. Elevene ga uttrykk for at de liker å få gode råd om hvordan de kan forbedre seg og ønsker seg mer av dette. Lærerne bekrefter i intervju at de er best på tilbakemeldinger, og at de ønsker å forbedre praksisen rundt framovermeldinger. Foreldrene gir utrykk for at de ønsker konkrete framovermeldinger for å kunne hjelpe barnet i læreprosessen. Vurdering for læring handler om å skape seg muligheter for å gi vurdering og framovermelding til eleven. Skolen har god voksenressurs i klassene med to kontaktlærere og en barneveileder, samt andre ressurspersoner. Vi observerte at ikke alle de voksne hadde oppgaver hele tiden i timene. På denne måten blir ikke mulighetene for å veilede hvert enkelt barn utnyttet på beste måte. Ståstedsanalysen viser at praksis kan forbedres i forhold til systematiske tilbakemeldinger og framovermeldinger: Prinsipp 4: Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid med blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (elevmedvirkning) Vi observerte mange aktive og motiverte elever, men også flere elever som ikke var engasjert i undervisningen. Lærerne og elevene forteller i intervju at de har liten praksis med egenvurdering, og vi så heller ikke eksempler på dette. Vi hørte om sporadiske eksempler på refleksjon rundt egen læring og læring generelt, men dette er ikke en gjennomgående eller tydelig praksis. - 11 -
Ståstedsanalysen bekrefter at det er lite fokus på elevmedvirkning: Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: 12 elever fra 1 4 trinn, 9 lærere og 2 foreldre fra hvert trinn. Kjersti Østmoe og Anne Wergeland Begrunnelse for valg av informanter Temaet vurdering for læring handler primært om elevens læring. I dette er elevene selv involvert i tillegg til foreldrene og lærerne. Derfor er disse informantene valgt ut til dette området. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en - 12 -
ståstedsanalyse som veilederne har vært med på å oppsummere. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager (fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er gjennomført etter veiledning fra ekstern veileder. Alle lærerne har vært involvert i denne. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurdererne. Vi har sett på ukeplaner og elevundersøkelse. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med foreldre, elever og lærerne på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. - 13 -
Møte Vi har hatt møte med ledelsen hver dag ca. 1 ½ time. Foreldremøte. Observasjon Alle klassene ble besøkt flere ganger. Vedlegg D. Tomme samtaleguider SAMTALEGUIDE, lærere Nordskogen skole, Båtsfjord kommune, 2015 Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kvalitetsmål Spørsmål: 1. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 3. Lærerne på vår skole arbeider etter prinsippene i vurdering for læring. 1.1. Har alle på skolen en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? 1.2. Får lærerne nødvendig opplæring i vurderingsarbeid, og er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system? 1.3. Er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet på Nordskogen skole? 1.4. Vurderer skolen jevnlig egen praksis og er personalet åpne for endringer? 3.1. Bruker lærerne resultater fra kartlegginger og prøver i planleggingen av opplæringen slik at den møter elevenes læringsbehov? 3.2. Gir lærerne konkrete framovermeldinger til alle elevene sine? 3.3. Er det sammenheng mellom målene og hva det legges vekt på i vurderingen av elevenes arbeid? - 14 -
3.4. Tilrettelegger lærerne opplæringen slik at alle elevene opplever mestring? 3. Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. 4. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. 3.1. Får elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært? 3.2. Får elevene reflektere over egen læring? 3.3. Får elevene tydelige framovermeldinger? 3.4. Er elevene kjent med hvilke kompetansemål og læringsmål de arbeider mot og hvilke kriterier de vurderes ut fra? 4.1. Er vurdering og elevenes læring tema i foreldresamarbeidet? 4.2. Er forventningene mellom skolen og foreldrene avklart? 4.3. Får foreldrene vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene? 4.4. Vet foreldrene hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling? SAMTALEGUIDE, foreldrene, Nordskogen skole, Båtsfjord kommune, 2015 Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kvalitetsmål Spørsmål: 2. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 4. Lærerne på vår skole arbeider etter prinsippene i vurdering for læring. 4.1. Blir du gjort kjent med resultater av kartleggingsprøver? 4.2. Opplever du at lærerne gir konkrete framovermeldinger til alle elevene - 15 -
sine? 4.3. Har du inntrykk av at det er sammenheng mellom målene og hva det legges vekt på i vurderingen av elevenes arbeid? 4.4. Tilrettelegger lærerne opplæringen slik at alle elevene opplever mestring? 5. Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. 6. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. 5.1. Får elevene trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært? 5.2. Vet du om elevene får reflektere over egen læring? 5.3. Får elevene tydelige framovermeldinger? 5.4. Er elevene kjent med hvilke kompetansemål og læringsmål de arbeider mot og hvilke kriterier de vurderes ut fra? 6.1. Er vurdering og elevenes læring tema i foreldresamarbeidet? 6.2. Er forventningene mellom skolen og foreldrene avklart? 6.3. Får foreldrene vite hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene? 6.4. Vet foreldrene hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god faglig og sosial utvikling? SAMTALEGUIDE, elever Nordskogen skole, Båtsfjord kommune, 2015 Tema for vurderingen: Vurdering for læring. Kvalitetsmål Spørsmål: 2. Skolen har et system for å drive arbeid med vurdering for læring. 2.1. 5. Lærerne på vår skole arbeider etter 5.1. Har dere prøver (for eksempel uketester) som dere gjennomgår med - 16 -
prinsippene i vurdering for læring. 5. Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. 6. Foreldrene bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. læreren etterpå? 5.2. Hvordan vet du hva du skal lære? 5.3. Får du passelig vanskelige oppgaver og lekser? 5.1. Snakker dere i klassen eller alene med læreren om hvordan du lærer best? 5.2. Snakker dere om lure måter å lære på (læringsstrategier) i klassen? 5.3. Forteller læreren deg hva du må gjøre for å få til oppgavene bedre? 5.4. Vet du hva «kompetansemål» betyr? 5.5. Hvordan vet du at du har nådd ukas mål? 6.1. Er du med på utviklingssamtalen/ foreldrekonferansen? 6.2. Snakker dere om hvordan du kan bli bedre på disse samtalene? 6.3. Vet foreldrene hvordan du gjør det på skolen? 6.4. Kan du få hjelp hjemme dersom du trenger det? - 17 -