TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Krav til innhold i IOP Lisleherad Montessoriskole Sa Org.nr. 911674270 Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO +47 23 30 12 00 post@utdanningsdirektoratet.no 7694 05 10879 Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo +47 23 30 12 99 www.utdanningsdirektoratet.no NO 970 018 131 Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Tema for tilsynet... 3 1.2 Om gjennomføring av tilsynet... 3 1.3 Om tilsynsrapporten... 4 2 Kort om Lisleherad Montessoriskole Sa... 5 3 Krav til innhold i IOP... 6 3.1 Rettslige krav... 6 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger... 7 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner... 8 5 Oppfølgning av tilsynsresultatene... 9 6 Klageadgang... 9

Side 3 av 9 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om frittståande skolar (friskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er friskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad friskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til friskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med tilsynet som er ført med Lisleherad Montessoriskole Sa, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med 05.05.2015 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede tema for dette tilsynet er Krav til innhold i IOP. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Krav til innhold i IOP, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Lisleherad Montessoriskole Sa ble åpnet gjennom brev 05.05.2015. Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 14.08.2015. I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret har ikke gitt tilbakemelding på innholdet i den foreløpige rapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som brudd på regelverket. Regelbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter friskoleloven 7-2a. Med brudd på regelverket menes forhold som er i strid med krav som følger av friskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen.

Side 4 av 9 Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp bruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er friskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter friskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet på bakgrunn av opplysninger som fremkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.

Side 5 av 9 2 Kort om Lisleherad Montessoriskole Sa Lisleherad Montessoriskole SA ligger i Notodden kommune i Telemark fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a, på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning. Per 1. april 2015 har skolen 59 elever, fordelt på 1. -7. trinn. Med unntak av tilsyn med skolens årsregnskap har Utdanningsdirektoratet ikke tidligere ført tilsyn med skolen.

Side 6 av 9 3 Krav til innhold i IOP 3.1 Rettslige krav Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan (IOP) Det er hjemkommunen eller hjemfylket som etter friskoleloven har ansvar for å utarbeide sakkyndig vurdering og fatte vedtak om spesialundervisning. Skolen skal utarbeide en IOP snarest mulig når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Innholdet i IOP-en må samsvare med enkeltvedtaket En IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn de som kommer fram av enkeltvedtaket, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om innhold, det vi si hva slags opplæringstilbud eleven skal ha, eventuelle avvik fra skolens godkjente læreplaner, fritak fra vurdering mv. Videre skal enkeltvedtaket si noe om omfanget på spesialundervisningen (antall årstimer), og om spesialundervisningen skal organiseres i klassen/gruppe, liten gruppe eller som eneundervisning. Enkeltvedtaket skal også si noe om hvilken kompetanse som kreves av de som gjennomfører spesialundervisningen (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent mv.). IOP-en sin beskrivelse av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanen, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må også være samsvar mellom varigheten til enkeltvedtaket og IOP-en. Skolen kan ikke gi elever tilrettelagt opplæring eller avvik fra skolens godkjente læreplan utover det som følger av kravet om tilpasset opplæring, uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen kan derfor ikke begynne å bruke en IOP overfor en elev før det er fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Dette gjelder også for elever som er under utredning. Det hjelper ikke at foreldrene samtykker til at en foreløpig IOP skal brukes. Utforming av IOP En IOP kan lages på mange måter. Det er viktig at skolen lager planene slik at de er til praktisk hjelp for lærerne når de skal gi eleven spesialundervisning. IOP-en må ta for seg alle justeringene av opplæringen som fremgår av enkeltvedtaket. Føringene som gis i vedtaket på konkretiseres i IOP-en, slik at IOP-en blir et godt arbeidsverktøy for skolen i elevens opplæring. For elever med behov for spesialundervisning i et begrenset omfang, er det generelt nok med en mindre omfattende plan. For elever som har større og mer sammensatte vansker, må en større del av opplæringen legges særskilt til rette. Dette kan føre til en mer omfattende IOP.

Side 7 av 9 Alle IOP-er må som et minimum inneholde mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen ellers skal drives, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må komme frem i hvilke fag eller deler av et fag det skal gis spesialundervisning. Der eleven følger læreplanen fullt ut, er det tilstrekkelig å henvise til klassens læreplan i IOPen. Det må fremkomme hvilke særtiltak som settes inn for at eleven skal oppnå kompetansemålene på lik linje med medelevene i klassen. Det skal fremgå av enkeltvedtaket. Der vedtaket fastsetter at eleven skal ha avvik fra målene i læreplanen, må det synliggjøres i IOP-en. IOP-en kan da henvise til kompetansemål i LK 06 eller annen godkjent læreplan, eller til skolens lokale læreplan. Målene må være utformet slik at de viser hvilken kompetanse eleven skal opparbeide seg i fagene planen gjelder for. Målene i IOP-en kan også omhandle kompetanse som er relatert til den generelle læreplanen, og som ikke spesifikt går på kompetansemål i fag. Det kan for eksempel dreie seg om holdninger eller sosial kompetanse. Det kan også settes mål knyttet til elever som har atferdsproblemer. Hvilken kompetanse det er aktuelt å føre opp i målene i IOP-en, må vurderes i det enkelte tilfellet, ut fra innholdet i vedtaket. Innholdet i opplæringen må velges og avpasses slik at opplæringen bidrar til at eleven opparbeider den kompetansen som går frem av målene som er fastsatt i vedtaket. Det kan også være aktuelt med en avgrensning på grunnlag av målene som er satt. Noen elever har behov for mål som forutsetter et alternativt innhold i større deler av opplæringen. IOP-en skal også beskrive hva det legges vekt på i vurderingen av eleven sin kompetanse. I tillegg til mål og innhold skal en IOP beskrive hvordan opplæringen ellers skal drives. Det kan være aktuelt blant annet å ta med organisering av opplæringen, bruk av tid, bruk av personalressurser, læremidler og utstyr. Når det gjelder bruk av tid til spesialundervisning, kan det være aktuelt å gi en oversikt over hvor mye tid som skal brukes totalt, og hvordan den fordeler seg på ulike organisatoriske løsninger. For mange elever er det viktig å vurdere behov for tilrettelegging av skolens fysiske miljø, inventar og spesielle læremidler. Det kan blant annet gjelde forhold som ventilasjon, lese-tv, teleslynge, IKT-utstyr og IKT-tilpasninger. Det kan også være aktuelt med særskilt bistand eller ulike typer direkte hjelp fra fysioterapeut, skolehelsetjeneste, logoped eller andre. Avhengig av elevens behov må skolen vurdere om dette bør omtales i en IOP. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Det er i skoleåret 2014/15 til sammen fire elever på 3., 5. og 7. trinn som har vedtak om spesialundervisning ved Lisleherad Montessoriskole Sa. Skolen har sendt inn sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak og IOP-er for disse fire elevene. I tilsynet vurderer vi disse dokumentene opp mot de rettslige kravene til innhold i IOP. Skolen skal utarbeide en IOP så snart som mulig når en elev har vedtak om spesialundervisning. Hensikten med IOP er å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Planen skal være en hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen for elever med rett til spesialundervisning.

Side 8 av 9 Det er Notodden kommune som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning for elever ved Lisleherad Montessoriskole. Tre av de innsendte IOP er datert fra 10-12 uker etter at enkeltvedtaket var klart. Det er lang tid med tanke på elevenes samlede opplæringstid. Kombinasjonen av at det har gått mange uker av elevens samlede opplæringstid og at skolen ikke har gitt en begrunnelse for hvorfor det har tatt så lang tid å utarbeide en IOP, gjør at vi vurderer at kravet til at IOP skal utarbeides snarest mulig, ikke er oppfylt. Oppsummering Kravet om at skolen skal utarbeide IOP så snart som mulig etter at vedtaket er fattet, er ikke oppfylt. Innholdet i IOP må samsvare med enkeltvedtaket IOP-en må bygge på enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som kommer frem av enkeltvedtaket. I flere av IOP-ene er det ikke innholdsmessig samsvar mellom enkeltvedtak og IOP. Det er et krav at enkeltvedtaket blant annet skal si noe om; innhold, omfang, organisering og kompetanse. Vi ser at enkeltvedtakene mangler beskrivelse av innhold i opplæringen, og at det skaper en følgefeil gjennom prosessen frem til utarbeidelse av individuell opplæringsplan. Både de sakkyndige vurderingene, enkeltvedtakene og IOP-ene er mangelfulle. Vi anser det derfor usikkert om alle elevene med vedtak om spesialundervisning har fått tildelt et opplæringstilbud i tråd med det de har krav på. Utdanningsdirektoratet vil informere Fylkesmannen i Telemark, som rett instans for veiledning og tilsyn med kommunene, om feilene ved de sakkyndige vurderingene og enkeltvedtakene som fører til følgefeil i IOP-ene ved skolen. Ettersom Notodden kommune har ansvaret for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning og ansvarlige for at enkeltvedtakene er utformet i tråd med regelverket, gir vi ikke Lisleherad Montessoriskole pålegg knyttet til de mangelfulle IOPene i dette tilsynet. Når det gjelder kravet til samsvar mellom enkeltvedtak og IOP, og videre om krav til utforming av IOP, henviser vi til informasjonen i det rettslige grunnlaget. 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. friskoleloven 7-2a første ledd: Krav til innhold i IOP 1. Styret skal sørge for at skolen utarbeider IOP for alle elever med vedtak om spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal utarbeide en IOP snarest mulig for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Side 9 av 9 5 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Lisleherad Montessoriskole Sa bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påleggene. Frist for å sende inn slik erklæring er 09.11.2015. Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 6 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Renate Grytnes rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.