MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015



Like dokumenter
Erfaringer fra utvikling og gjennomføring av «MOOCs» for lærere

«Things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could» Ruedi Dornbusch, MIT

Pilotprosjektet skal anskaffe, utvikle og sette sammen følgende deler til et helhetlig EVU-tilbud:

2017/ Søknadsfrist 1. mars 2017

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske

Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring

Orientering fra Utdanningsdirektoratet

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Fag- og erfaringssamling for realfagskommuner i pulje september

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Sluttrapport del 1. MatematikkMOOC. Desember 2015

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Om utdanningsfaglig kompetanseutvikling i USN

Studieplan - Nettmat 2

Ungdomstrinn i utvikling dokumentasjon og oppfølging

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage Rindal kommune 2016

Tema: Kompetanse for kvalitet en strategi med UH som sentral aktør v/ Ekst. Avd. dir. Morten Skaug- Utdanningsdirektoratet

NTNU KOMPiS//HiST. Studieplan for Rådgivning II (30 SP) 2012/2013

Plan for prosjektdeltakelse


Studieplan 2016/2017

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Øystein Nilsen Avdelingsdirektør

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Lærerutdanning og IKT

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren

LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen

Vertskommunesamarbeid (Ref # )

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Videreutdanning for lærere

Studieplan 2017/2018

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Ut med Fronter Inn med Canvas- Hva, hvorfor og hvordan?

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for trinn

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Noles-samling Værnes februar

kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Kompetanse for kvalitet

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Ungdomstrinn i utvikling

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 for trinn

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet.

Informasjon fra Fylkesmannen. Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011

Studieplan 2015/2016

- Strategi for ungdomstrinnet

Studieplan 2017/2018

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Skoleledersamling Nea mars Nye valgfag. Malvik kommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan Vest-Agder Fylkeskommune

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

Kompetanseplan for grunnskolen

Studieplan 2017/2018

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen

Studieplan 2014/2015

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Studieplan 2018/2019

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Transkript:

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no

Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis

2010 Tromsø Oslo Viktigste tjenester Sikker pålogging: FEIDE Kompetansepakker skoleeier Digitale ferdigheter: IKTplan.no Nettvett: Dubestemmer.no Skolens digitale tilstand: Monitor, ICILS, m.fl. Den virtuelle matematikkskolen: DvM Etter- og videreutd.: MatematikkMOOC Praksiseksempler: iktipraksis.no Kompetanseutvikling LU/BLU Utdanning.no og veilderforum.no Barnehage Grunnskole VGS VIRKEOMRÅDE Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning

MatematikkMOOC Pilotprosjektet skal utvikle og prøve ut en modell som kan legge til rette for storskala etter- og videreutdanning av lærere i grunnopplæringen. Forutsetninger og føringer Videreutdanning under KFK og åpen ressurs for alle Et fag - matematikk 2 Cirka 300 studenter (over 400 søkere!) Fokus på den fagdidaktiske kompetansen Virtuelle studiegrupper + lokalt samarbeide Studiet skal kunne kombineres med jobb 30 studiepoeng over 12 måneder To lærerutdanningsinstitusjoner Ekstern evaluering av NIFU

Partnerskap og roller i prosjektet Oppdragsgiver: Prosjektledelse: Fagansvarlige: Teknisk-ansvarlig: KFK ansvarlig: Utforming av innhold/deltagere i prosjektgruppen: Kunnskapsdepartementet Senter for IKT i utdanningen UiT og HiST Senter for IKT i utdanningen Utdanningsdirektoratet UiT, HiST, Senter for IKT i utdanningen UDIR, eksterne (film ++) Styringsgruppe: KD, UDIR, Senteret, UiT, HiST, NRLU

Tilpasning og design av plattformen

Stimulere til «drop-in» Videreutdanning 300 studenter 30 stp + veiledning HiST og UiT Driftfordeler Etterutdanning Åpen Digital UiT Redusere «drop-out» MatematikkMOOC Teknisk plattform (CANVAS) modellutvikling Brukervennlig åpen for alle

Fordeler med en nettbasert modell Det beste fra flere verdener(?) Lokale/«Sosiale» studiegrupper Nettbasert fag og metode undervisning Stedsuavhengig Skalerbar Tilpasset opplæring (metode, hastighet og nivå) Styrker indirekte IKT kompetanse hos deltager

Finansielle forhold MOOC modell for skalering og gjenbruk Institusjons- samarbeid- HiST og UiT. Fra pilot til drift Akademiske forventninger MatematikkMOOC modellutvikling i et helhetlig perspektiv Innholdsutvikling Matematikk- DIDAKTIKK Markedsføring og spredning Teknisk tilrettelegging av Canvas Brukervennlig Partnerskap, nettverk og ulike forventninger

Tre -fem moduler per kurs Oppbygging av modulene Introduksjonsvideo Til inspirasjon Mål for kurset Anbefalt litteratur Tidsaspekt Veiledningsvideo Fokus på litteraturen Tidvis instruerende Case fra klasserommet Med oppfølgende oppgaver Studieoppgave / arbeidskrav Digital samhandling Utprøving i praksis Bruk av digitale verktøy Digital vurdering Oppsummering

Praksisnært Nøkkelord --dialog -Videomøter -digital samhandling -strategier -quizverktøy -delingskultur -diskusjonsforum -idébank

Eksamen per 15 studiepoeng: 1. Læring og undervisning 2. Fra heltall til brøk 3. Teknologi i faget Eksamen: mappevurdering Hovedarbeidskrav Hovedarbeidskrav Hovedarbeidskrav Ca 50 filmer, hvor av 11 interaktive 19 selvrettende tester 12 «peer to peer» evalueringer Omfattende utprøving av ulike digitale verktøy

7. september 2015 i drift (15.9 åpen for alle) Ca 300 studenter over hele landet Eks.: Mo i Rana: 23 lærere gjør dette sammen Mange to-tre og noen én. Driftshåndbok som beskriver sentrale områder knyttet til organisering og drift av MatematikkMOOC som videreutdanning Risiko- og sårbarhetsanalyse Anbefalinger og råd basert på erfaringer gjort i pre-pilot overføres fra prosjekt til UiT og HiST

MatematikkMOOC i sammenheng med andre offentlige satsninger Regjeringens satsning på øke kompetanse hos lærerne (videreutdanningen) Ungdomstrinn i utvikling (den åpne delen) Realfagstrategien (den åpne delen og videreutdanning) Realfagskommunene (den åpen delen og videreutdanning)

Visjoner, anbefalinger og muligheter Fra 30 studiepoeng en gang eller to i løpet av karrieren (i beste fall!) til +/- 5 studiepoeng i året så lenge man underviser Fra rigid og stramme rammer rundt det enkelte studiesteds gradsdefinisjon til sammensatt videreutdanning fra en rekke nasjonale og internasjonale læresteder Fra individorientert videreutdanning til skolebasert kompetanseutvikling Fra klasserom/auditoriumsbasert kunnskapsformidling til hybridlæring på tvers av campus (også nødvendig for å lykkes med de pågående UH fusjonene)

! /?

Reserve

Fleksibilitet i studiet - eksamensform og vurdering Eksamensform og fleksibilitet Arbeidskrav Medstudentvurdering Blogg Forum quiz-er Videoforelesninger Automatisert feedback på onlinebesvarelser Peer review og gruppesamarbeid «Ta den sosiale dimensjonen» på nett

Hva med Fraværet av samlinger? Faren for frafall? Usikker finansiering?