1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under utdanning, tar hver dag hundrevis av små og store valg. Vi bestemmer innhold for dagen eller timen, og vi velger ut lærestoff og arbeidsmåter. Vi gjør faglige og relasjonelle prioriteringer, og vi avgjør kontinuerlig hva som er best å gjøre i situasjonen. Det handler om å gjøre profesjonelle valg basert på erfaring og på et faglig og etisk grunnlag. Etiske refleksjoner og handlinger har til alle tider vært en viktig del av profesjonens hverdag. Den etiske dømmekraften utvikles gjennom utdanningen og hele yrkeslivet. Etikk som kunnskapsområde har derfor også lenge inngått i lærerutdanningene. Helt siden 70-tallet har lærerorganisasjonene arbeidet for å få nedfelt profesjonens verdigrunnlag og etiske ansvar. Til tross for flere initiativ i organisasjonene opp gjennom årene, var det først med vedtaket på Utdanningsforbundets landsmøte i 2009 at ambisjonen ble realisert. Da sa landsmøtet at organisasjonen skulle «forankre og synliggjøre våre verdier, rettigheter og plikter som førskolelærere, lærere eller ledere gjennom å utarbeide yrkesetiske retningslinjer.» Gjennom omfattende prosesser i og utenfor organisasjonen vedtok sentralstyret høsten 2012 Lærerprofesjonens etiske plattform. Dermed var en viktig milepæl i organisasjonen og profesjonens historie nådd. Samtidig var alle som på ulike måter hadde deltatt i arbeidet med dette, klar over at det var nå den viktigste og vanskeligste delen av arbeidet startet opp. Derfor fremmet sentralstyret en sak for landsmøtet i 2012, som het Profesjonsetikk i praksis (LM 5/12). I saken ble det foreslått en rekke tiltak som involverte hele organisasjonen. Tiltakene skulle understøtte og styrke profesjonens etiske refleksjon og etikk-kompetanse. Å spre kunnskap om og skape eierforhold til Lærerprofesjonens etiske plattform stod sentralt. Landsmøtet støttet de fleste tiltakene i sentralstyrets innstilling, men ønsket ikke å gå inn for forslaget om å etablere et profesjonsetisk råd på det tidspunktet. Landsmøtet ønsket et bredere kunnskapsgrunnlag og at mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd skulle utredes i den kommende landsmøteperioden, og behandles på landsmøtet i 2015. Vedtaket ble fulgt opp med Temanotat 5/2014 Lærerprofesjonens etiske råd mulige veivalg for Utdanningsforbundet. Utredningen ble skrevet som et kunnskapsgrunnlag for diskusjoner i organisasjonen. Dette er bakgrunnen for saken som sentralstyret nå legger frem for landsmøtet. Landsmøtet i 2012 vedtok også at arbeidet med profesjonsetikk skulle evalueres, for at forbundet skulle ha et godt beslutningsgrunnlag for videreføringen av arbeidet med profesjonsetikk. Sluttrapporten fra følgeforskerprosjektet «Etipp», Etikk i profesjonell praksis, HiØ 2015:5, ble publisert 19. juni 2015, og gir en rekke konkrete råd for videreføringen av arbeidet med profesjonsetikk i Utdanningsforbundet. Følgeforskerne har fulgt rådsprosessen spesielt, og anbefaler Utdanningsforbundet å opprette et råd. LM-sak 5/15 versjon 1 28. august 2015 1
37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 Etter landsmøtet i 2012 har Utdanningsforbundet gjennomført et mangfold av tiltak knyttet til profesjonsetikken. Vi har oppnådd mye, ikke minst når det gjelder å ta hele organisasjonen i bruk for å spre kunnskap om Lærerprofesjonens etiske plattform. I barnehager, skoler og lærerutdanninger er plattformen kjent. Det viser også følgeforskningen. Som forbund har vi god grunn til å være stolte av det arbeidet som så langt er gjort. Samtidig er det langt igjen til vi har nådd de ambisiøse målsettingene vi har satt oss om å tydeliggjøre, fornye og videreutvikle lærerprofesjonens etikkarbeid. Det er ikke tilstrekkelig at plattformen er kjent; den må også erfares som et godt og relevant utgangspunkt for etiske diskusjoner og refleksjoner om pedagogiske, didaktiske, faglige spørsmål og valg. Følgeforskningen viser at lærere, ledere, studenter og lærerutdannere ofte knytter profesjonsetikken til relasjonelle problemstillinger. De samfunnsmessige betingelsene som setter skolen og barnehagen under press, blir i mindre grad tematisert. Funnene fra følgeforskningen viser at det er behov for å tydeliggjøre sammenhengen mellom lærernes profesjonsetikk og de samfunnsmessige betingelsene for lærernes arbeid. Sentralstyret anbefaler for landsmøtet at organisasjonen fortsatt skal være en pådriver for etisk forsvarlig praksis, og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Sentralstyret vil også at det skal det utarbeides en strategisk plan for Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk for landsmøteperioden 2016 2019 (ref. LM-sak 6.1/15 Kvalitet og profesjonsutvikling Vi utdanner Norge). For ytterligere å styrke og støtte vårt arbeid med profesjonsetikk, anbefaler sentralstyret at forbundet etablerer Lærerprofesjonens etiske råd. Opprettelse av Lærerprofesjonens etiske råd Etter landsmøtet i 2012 har organisasjonen på ulike måter arbeidet med spørsmålet om vi skal opprette Lærerprofesjonens etiske råd. Det er utarbeidet temanotat, fylkesinfo og debattnotat for å stimulere til diskusjoner i organisasjonen om hvorfor vi eventuelt skal ha et råd, og i tilfelle hva som burde være et slikt råds mandat og sammensetning. Saken om Lærerprofesjonens etiske råd har vært diskutert på alle nivåer i organisasjonen, blant annet på fylkesårsmøtene. Debattene i organisasjonen har vist at det er ulike syn på opprettelse av et råd, og på hvordan mandatet og sammensetningen av et eventuelt råd bør være. Disse debattene har hatt betydning for utviklingen av saken. Sentralstyret har i denne prosessen kommet fram til at Utdanningsforbundet bør ta ansvar for at Lærerprofesjonens etiske råd blir opprettet, med det mandatet og den sammensetningen som framgår av innstillingen til vedtak i landsmøtesaken. Sentralstyret har tro på at vi som fagforening og på vegne av profesjonen vi organiserer, vil være tjent med et råd som ytterligere kan styrke og støtte arbeidet vårt med profesjonsetikk. Sentralstyret mener at et profesjonsetisk råd, med rett mandat, oppgaver og sammensetning, kan gi kraft og styrke til en videreutvikling av profesjonsetikken. Det er en viktig oppgave for Utdanningsforbundet å holde fast ved ansvaret for profesjonens etikk. Et etisk råd kan imidlertid på enkelte områder og i enkelte spørsmål ha større legitimitet i det offentlige rom enn en fagforening kan ha, fordi fagforeninger kan tillegges motiver som ensidig støtter medlemmene. LM-sak 5/15 versjon 1 28. august 2015 2
76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 I det følgende vil vi skissere begrunnelsen for de ulike elementene i rådets mandat som ligger i innstillingen, dets formål, oppgaver, sammensetning og organisering. Hva bør være rådets formål? Et formål skal gi rammer, gjennom å beskrive en hensikt og et mål. Sentralstyret mener formålet med Lærerprofesjonens etiske råd kan trekkes langs to linjer, én rettet mot offentligheten og én rettet mot profesjonen. For det første skal rådet bidra til å sette saker på dagsordenen i offentligheten, slik at lærernes arbeid, samfunnsmandat og etiske problemstillinger blir kjent og forståelig for allmennheten. For det andre skal et råd bidra til å styrke lærerprofesjonen gjennom å løfte fram verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform, sette søkelys på felles utfordringer, og bringe fram relevante perspektiver og kunnskap i saker som omhandler lærerprofesjonens etiske praksis. Rådets virke langs disse to linjene skal være et supplement til Utdanningsforbundets arbeid, og være et bidrag utover det organisasjonen selv gjør. Rådet kan være en motvekt mot en innsnevring av samfunnsmandatet og en støtte for profesjonens nødvendige handlingsrom. I rådets arbeid knyttet til offentligheten vil det være sentralt å styrke forståelsen av kompleksiteten og hvilke etiske avveininger lærere og ledere i barnehage og skole til daglig gjør. Et råd kan øke kunnskapen om lærerprofesjonens samfunnsmandat, rammer og betingelser for yrkesutøvelsen. Et råd kan i tillegg vise hvordan de etiske dilemmaene og utfordringene som lærerprofesjonen står overfor, også angår samfunnet i stort. Slik sett kan rådet fungere som en «oversetter», ved å gjøre de etiske utfordringene ved lærergjerningen tilgjengelige og forståelige for allmenheten. Det å styrke forståelsen av og kunnskapen om vår yrkesutøvelse vil igjen øke engasjementet, skape tillit mellom lærerprofesjonen og samfunnet, og på lang sikt bidra til at utdanningstilbudet blir bedre. Et etisk råd kan også styrke profesjonen og profesjonsfellesskapet, blant annet ved å bidra til å skape en felles forståelse av aktuelle utfordringer i og på tvers av utdanningsnivåer, ved å spre kunnskap om plattformen, og inspirere til aktiv bruk av plattformen på arbeidsplassen. Et råd vil også kunne være en støtte i lærere og lederes refleksjon knyttet til profesjonsetiske dilemmaer og praksis, ved å gjøre litteratur tilgjengelig, og ved å være en ekstra kapasitet med særlig kompetanse på det profesjonsetiske feltet. En slik kompetanse vil også være en betydningsfull ressurs for lærerutdanningene, fordi alle disse utdanningene har forskriftsfestet profesjonsetikk som emne. For at rådet både skal kunne løfte aktuelle problemstillinger i offentligheten, og samtidig bidra til profesjonens arbeid med etikk, er det et poeng at formålet følges av konkrete oppgaver. Hva bør være rådets oppgaver? Det blir viktig å gi rådet oppgaver som bidrar til at det kan opptre på eget initiativ, uavhengig av organisasjonen. De sakene rådet løfter opp som aktuelle for samfunnet og for profesjonen, bør være saker av prinsipiell karakter. Rådet skal ikke være sanksjonerende. Sentralstyret mener at rådets oppgave bør være å reise debatter om hva som er faglig og etisk forsvarlig praksis og politikk i henhold til samfunnsmandatet og Lærerprofesjonens etiske plattform. På den måten vil rådet kunne bidra til at Lærerprofesjonens etiske plattform holdes levende og videreutvikles. Dette kan gjøres gjennom å skrive artikler, kronikker eller foredrag. Sentralstyret mener også at rådet vil være en viktig ressurs for lærerutdanningenes arbeid med profesjonsetikk, og for Utdanningsforbundets opplærings-, kurs- og konferansetilbud for medlemmer og tillitsvalgte. LM-sak 5/15 versjon 1 28. august 2015 3
116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 Hvordan bør rådet settes sammen? Sentralstyret ønsker et råd hvor majoriteten av rådsmedlemmene har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanning. Det gir et signal om at profesjonen løfter og forvalter sin egen etikk. Dette er også begrunnelsen for at sentralstyret mener at rådet bør ledes av en fra profesjonen. Et supplement av rådsmedlemmer med annen relevant fagkompetanse, vil vise at vi også ser verdien av å diskutere arbeidet vårt med flere, og at vi ønsker velkommen et blikk utenfra. Rådets selvstendighet er derfor av stor betydning. Hvordan bør rådet organiseres? Utdanningsforbundet kan velge å samarbeide med andre lærerorganisasjoner om opprettelsen og driften av et råd, som i Sverige, eller vi kan velge å opprette et råd på egen hånd, som i Finland. Sentralstyret mener at andre lærerorganisasjoner bør ønskes velkommen til å bidra til opprettelsen av Lærerprofesjonens etiske råd. Dersom dette ikke er realiserbart på nåværende tidspunkt, mener sentralstyret at Utdanningsforbundet skal ta eneansvaret for opprettelse og drift i kommende landsmøteperiode. Utdanningsforbundets størrelse gir oss uansett et betydelig ansvar i arbeidet med etikk, og vi er ikke avhengig av de øvrige lærerorganisasjonene for å opprette et råd. Det er naturlig at rådet har et åremål på en landsmøteperiode, og at det i perioden 2016 2019 blir gjort en evaluering. Dette vil gi rådet tid til å finne sin rolle, og rom for vurderinger og eventuelle endringer. Sentralstyret mener det vil være klokt å ta utgangspunkt i minst fire møter i året. Det vil ikke være snakk om store økonomiske kostnader ved å opprette et råd. Rådsmedlemmene vil få møtegodtgjørelse, og dekket reise og kost. Rådets leder bør frikjøpes i en 20-prosentstilling. I tillegg vil det påløpe noen mindre utgifter som for eksempel honorar til artikkelskriving og annen utadrettet virksomhet. Dette vil tentativt gi et årlig budsjett tilsvarende for eksempel et kontaktforum eller utdanningspolitisk utvalg i Utdanningsforbundet. Sentralstyrets innstilling til vedtak: Utdanningsforbundet skal i neste landsmøteperiode være en pådriver for en etisk forsvarlig praksis, og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Ett av tiltakene i videreføringen av dette utviklingsarbeidet, er at Utdanningsforbundet oppretter Lærerprofesjonens etiske råd med følgende mandat: Mandat for Lærerprofesjonens etiske råd Formål Lærerprofesjonens etiske råd skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform. Rådet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar og verdier, i samfunnet og i profesjonen. Rådet skal løfte fram profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger der det er relevant for profesjonen. Rådet skal uttale seg fritt og være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt, og øke forståelsen for profesjonens unike bidrag i samfunnet. LM-sak 5/15 versjon 1 28. august 2015 4
153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 Oppgaver Lærerprofesjonens etiske råd skal løfte profesjonsetiske spørsmål av prinsipiell karakter inn i profesjonen og i samfunnsdebatten, ved for eksempel: å løfte fram og uttale seg om spørsmål fra profesjonen som er av prinsipiell karakter på selvstendig grunnlag uttale seg om profesjonsetiske spørsmål i utdanningssektoren å skrive kronikker, artikler og holde foredrag, og foreslå relevant forskningsbaserte artikler til www.utdanningsforskning.no (Utdanningsforbundets forskningsformidling på nett) å være en ressurs i lærerutdanningenes arbeid med profesjonsetikk å gi råd til Utdanningsforbundet om innhold til kurs for medlemmer og tillitsvalgte å gi Utdanningsforbundet forslag til revideringer i Lærerprofesjonens etiske plattform Sammensetning Rådet består av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger, og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av en fra profesjonen. Organisering Utdanningsforbundets sentralstyre har ansvar for å opprette Lærerprofesjonens etiske råd med mandat og sammensetning. De andre lærerorganisasjonene kan inviteres til å delta i prosessen med å opprette rådet. Rådets åremål er fire år. Rådet avholder møter fire ganger per år. Evaluering Rådets arbeid evalueres i perioden 2016 2019. Evalueringen ferdigstilles før neste landsmøte. LM-sak 5/15 versjon 1 28. august 2015 5