Fylkesstyremøte juni 2016

Transkript

1 Fylkesstyremøte juni 2016 Ramme: Se program Saksliste: 47/16 Godkjenning av protokoller og referater ØRo 48/16 Tariff 2016 Kli/BMj 49/16 Spesialundervisning vs. tilpasset opplæring (innsendt fra UDF Alta) TDi/ABe 50/16 Kommunereformen regionreformen Ressurser fylkesstyret KLi 51/16 Strategiplan profesjonsetikk EEH/BMj 52/16 Ivaretakelse av unge medlemmer rekruttering av tillitsvalgte AHJ/ABe 53/16 Evaluering av vårhalvåret Opprettelse av lederråd Kli/BMj 54/16 Prioriterte handlingsområder i fylkeslaget høsten 2016 Kli/BMj 55/16 Justering kurs og møteplan høst 2016 Kli/ØRo 56/16 Melding og regnskap for lokallagene år lokallag 57/16 Supplering fylkesstyret 58/16 Aktuelt KLi 59/16 Representasjoner VYu 60/16 Neste møte Øro Middag ettermiddag 13. juni. Grilling hos Bjørnar. Møteledere: Arnt H. Jensen og Karen Inga Eira. Overnatting bestilt til Karen Inga Eira ( juni) og Trygg Jakola ( juni) på Scandic Hotell Alta. Meldte forfall: Anders Nybø, Eskil Hovland, Inger Johanne Revheim, Robert Nesje Innkalte vara: Karen Inga Eira rykker opp til fast plass, Robert Nesje forfall, Marianne Rødal forespurt, mulig Henriette Fagerborg og/eller Gunn Åse Paulsen innkalles på kort varsel.

2 13. juni Fylkesstyremøte, saker Lunsj på møterommet, baguetter, diverse Fylkesstyremøte, saker 1730 Transport til Tverrelvdalen, grilling hjemme hos Bjørnar Mjøen (det kjøpes inn mat og drikke for alle) 14. juni Fylkesstyremøte, saker Lunsj på «Du verden» Fylkesstyremøtet fortsetter Slutt kl * Frukt, nøtter m.m. og kaffe/te/mineralvann på møtebordet

3 Utskriftsdato: Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 47/16 Godkjenning av protokoller og referater Øyvind Rognli juni 2016 Fst-sak 47/16 Godkjenning av protokoller og referater Dokumenter: Utkast til fst-protokoll 4/2016 fra møte i fylkesstyret 2. mai Utkast til AU-protokoll 4/16 fra AU-møte 20. april Utkast til AU-protokoll 5/16 fra AU-møte 11. mai Referat fra møte i pensjonistrådet 14. april Referat fra møte i pensjonistrådet 10. mai Innstilling til vedtak: Utkast til protokoll 4/16 fra fylkesstyremøtet 2. mai 2016 godkjennes som fylkesstyrets protokoll. Utkast til AU-protokoll 4/16 fra AU-møtet 20. april 2016 tas til orientering. Vedtakene godkjennes. Utkast til AU-protokoll 5/16 fra AU-møtet 11. mai 2016 tas til orientering. Vedtakene godkjennes. Referat fra møte i pensjonistrådet 14. april 2016 tas til orientering. Referat fra møte i pensjonistrådet 10. mai 2016 tas til orientering. Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark 1

4 Utskriftsdato: Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 48/16 Tariff 2016 KLi/BMJ Fst-sak 48/16 Tariff 2016 Dokumenter: Tariffinfo er Uravstemmingsdokumenter Sammendrag: De største tariffområdene har kommet fram til avtale eller anbefalt resultat når fylkesstyremøtet holdes, men flere områder gjenstår. Fylkeslaget får skolerings- og oppfølgingsoppgaver innenfor flere av tariffområda. Innstilling til vedtak: Utdanningsforbundet Finnmark vil følge opp forhandlingsresultatene med nødvendig skolering av lokale tillitsvalgte, bl.a. i forkant av lokale forhandlinger på stat og for kap 3 og kap 5 i KS Saksutredning: 1. KS Forhandlingene for KS-området ble ferdig før fristens utløp og imøtekom Utdanningsforbundets krav når det gjelder - eget kapittel for de med høyere utdanning; fikk ikke kapittel, men egen gruppe der viktige tall og beregninger skal gjøres for gruppen på bakgrunn av egen lønnsmasse - utdanning skal lønne seg; oppgjøret har ingen lavtlønnsprofil, garantibestemmelsen for de med lav/ingen utdanning og 20 års ansiennitet er borte, «silen» er tetta (dvs at «vår» lønnsmasse brukes ikke til lønnsøkning for ufaglærte og de med fagbrevskompetanse) - pensjon skal forhandles; dersom en av partene krever det, kan pensjon gjøres til forhandlingstema i perioden - likeverdighet mellom undervisningssektor og kommunal sektor for øvrig; de med lik utdanningslengde, får lik lønnsstige - mindrelønnsutviklinga for skoleverket er stoppa; lærergruppene er sikra lik lønnsutvikling sammenligna med arbeidslivet for øvrig I tillegg kan vi ta med - at ledere er sikra samme lønnsutvikling gjennom egen bestemmelse (Pkt B) - at yrkesfaglærere (etter bestemte kriterier) innplasseres som adjunkter - at kompetanselønnssystemet er videreført Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark 1

5 Men det anbefalte resultatet er ikke problemfritt. Det er tatt særskilte grep for å sikre lønnsutviklinga for lærere og adjunkter, noe som kan gjøre det relativt innvikla å følge med lønnsutviklinga for de dette gjelder, i tida som kommer. Vurderinga av at flere leder kan innplasseres i kap 3, er et politisk valg som for mange kan sitte langt inne. Samtidig er det nå gjort slik at ledere som blir værende i kap 4 også i fortsettelsen, kanskje kan få større utfordringer mht lønnsutvikling enn det de hittil har hatt. Dette kan det imidlertid ikke konkluderes entydig med på nåværende tidspunkt Det som i tariffavtalen nå heter garantilønn og laveste utregnet årslønn er imidlertid lønn som (nesten) ingen har, og det gjør det ekstra vanskelig for folk å ha kontroll på lønna si. De aller fleste har fått tillegg gjennom lokale lønnsforhandlinger, og etter alle de åra vi har hatt lokale lønnsforhandlinger, kan årslønna til folk ligge ganske langt over laveste utregna årslønn. Det jobbes derfor sentralt med å utvikle et hjelpemiddel som kan vise hvilket lønnsnivå man ligger på i de ulike kommunene. 2. Stat Unio brøt forhandlingene i lønnsoppgjøret i staten, sammen med YS og LO. Meklingsfristen var onsdag 25. mai ved midnatt. Meklingen gikk på overtid, men i morgentimene torsdag 26. mai kom partene til enighet. Meklingen førte til en avklaring på to områder som er særlig viktige for Unios medlemmer, nemlig forhandlingsretten for avtalefestet pensjon og lønnsfordelingen i staten. Vår forhandlingsrett på pensjon er beholdt uendret. Vi har også fått på plass en lønnsprofil med et større generelt prosentvis tillegg som kommer alle medlemmene til gode. Samt en relativt stor lokal pott. Et annet spørsmål som sto sentralt i meklingen, var det nye lønnssystemet i staten. I mandatet for det nye lønnssystemet ble det slått fast at all lønnsdannelse skulle skje lokalt. Gjennom meklingen fikk vi gjennomslag for at lønnsfordeling kan skje både sentralt og lokalt. I tillegg fikk vi inn en formulering om at lønnssystemet skal ivareta kompetanse og utdanning. Staten ønsket kun lokale tillegg. Vi har nå fått til en avtale som er innenfor frontfaget, men som gir alle medlemmene generelle tillegg. Unio forhandlet fram 1,15 prosent i sentralt tillegg med virkning fra 1. mai i år og 1,5 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli. I tillegg ble det foretatt endringer beregnet til 0,1 prosent på fellesbestemmelsene. Staten godtok heller ikke denne gangen å innlemme sentrale justeringer som del av hovedtariffoppgjøret. Dette innebærer at våre særskilte krav blant annet for lærerutdannere, ikke ble innfridd. Tariffoppgjøret i staten medfører at det vil være to tariffavtaler i staten, en for Akademikerne og en for Unio, LO og YS. Det betyr at lokale lønnsforhandlinger vil måtte gjennomføres i to runder. En med pott for Unio, Lo, Ys og de uorganiserte og en for Akademikerne. Akademikerne har ei pott på 2,3 % til lokale forhandlinger og 0.5% til sentrale. Akademikerne har frasagt seg retten til å forhandle AFP gjennom å godta statens tilbud. 3. Andre forhandlingsområder PBL forhandler 8.-9.juni. Her er pensjon et sentralt område. PBL er i en slik posisjon at de kan komme til å danne mønster for andre områder når det gjelder pensjon. Så selv om vi ikke har så mange medlemmer innenfor dette tariffområdet, er forhandlingene her særdeles viktig for oss i år. Spekter fikk forhandlingsløsning 13. mai for de områdene der UDF Finnmark har medlemmer. Her blir det ikke lokale forhandlinger i år for medlemmer i Utdanningsforbundet Finnmark. Vi fikk enslags seier for et særskilt krav for våre medlemmer idet vi nå har en protokolltekst som sier at spesialist i klinisk pedagogikk som benytter denne spesialistkompetansen i sitt arbeid, skal gis lønnsmessig uttelling Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark Side 2 av 3

6 FUS starter 14. juni KA-forhandlingene gjennomføres juni Virke-forhandlingene gjennomføres juni Utskriftsdato: Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark Side 3 av 3

7 Utskriftsdato: Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 49/16 Spesialundervisning TDI/AB xxxxxxxxxxx Fst-sak 49/16 Spesialundervisning vs. tilpasset opplæring Dokumenter: Innmeldt sak fra Utdanningsforbundet Alta; AU 49/ Sammendrag: Utdanningsforbundet Alta ønsker bistand i forhold til: - Hvordan de skal jobbe videre med denne utfordringen? - Hvem kan gjøre hva? - Hvilke muligheter finnes? Innstilling til vedtak: Saken drøftes på LL/HTV samling I tillegg løftes saken til kontaktforum Grunnskole for innspill. Bakgrunn for saken: Alta kommune ligger over landsgjennomgjennomsnittet når det gjelder spesialundervisning. Over 10 % av elevene har spesialundervisning, og tallene har økt de siste årene. Alta kommune praktiserer «sammenslåing» av tildelte spesialundervisningstimer. Det innebærer at dersom 4 elever fra samme klasse har enkeltvedtak på 5 t/u, så sees disse fem elevene «i sammenheng» og klassen tildeles totalt 5 t/u. Elevene kan ha ulike utfordringer og behov, noe som gjør det svært krevende «å se de i sammenheng» og lage opplegg som treffer hver enkelt. Det er ressurskrevende og mye byråkrati rundt enkeltvedtak på få timer. Mange av disse elevene kunne fått hjelp ved bedre tilpasset opplæring. Dessverre har kutt i ressurser og lærerstillinger gjort dette vanskeligere. Tidligere hadde man flere timer i uke hvor man var to lærere i en klasse, mulighetene for dette har blitt mindre på grunn av stadige kutt. Derfor opplever lærerne færre muligheter for å tilrettelegge undervisningen for alle elevene på en god måte. Ved fravær går det ofte ut over de timene hvor man kunne vært to lærere pr. klasse. Det medfører en lærer på en klasse. Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark 1

8 Lærere, skoleledere og PPT er enige om at man må se hvordan man kan gi elevene et best mulig opplæringstilbud. I noen tilfeller vil ikke et enkeltvedtak nødvendigvis være det rette, men fokus på bedre tilpasset undervisning. Dette er noe man ønsker å ha fokus på og få til i større grad. Når skolene skal jobbe med å få ned antall enkeltvedtak, må de vite at ressursene de får til elevene beholdes på skolen. Dette må ikke bli en måte å spare penger på. Når en elev ikke har godt nok utbytte av opplæringen, skal skolen forsøke å tilpasse undervisningen bedre for eleven. Hvis det ikke er tilstrekkelig må skolen og PPT vurdere og gi råd om hva barnet trenger, og skolen må fatte et vedtak. Utdanningsforbundet Alta ønsker bistand i forhold til: - Hvordan de skal jobbe videre med denne utfordringen? - Hvem kan gjøre hva? - Hvilke muligheter finnes? Fylkesstyret bør diskuterer hvordan vi skal arbeide videre med denne utfordringen. Situasjonen er nok lignende på de fleste skoler i Finnmark. Dårlig kommuneøkonomi fører til sparinger og mindre tilbud/aktiviteter på skolene, som alfabetiseringskurs, lesekurs og mattefres. Tidlig innsats og tilpasset opplæring blir vanskeligere å gjennomføre, og det blir større belastning på den enkelte lærer. RSK Vest har hatt fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring, viser til Hammerfest sine sider: Dovremodellen, Dovre kommune halverte andelen elever med spesialundervisning på et år: Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark Side 2 av 2

9 Utskriftsdato: Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 50/16 Ressurser fylkesstyret 2016/17 KLi Fst-sak 50/16 Ressurser fylkesstyret 2016/17 Dokumenter: Skriv dokumentliste her Sammendrag: Etter ett år med nytt fylkesstyret er det hensiktsmessig å se på fordeling av frikjøpsressurser og om vi kan organisere dette på en måte som tjener fylkeslaget og tilrettelegger for den enkelte på en bedre måte. Innstilling til vedtak: For skole-/barnehageåret vedtas slik fordeling av frikjøpsressurser: Fylkesstyret: Kari Lium 100% 100% Bjørnar Mjøen 100% 100% Arnt Holger Jensen 100% 100% Eskil Hoholm Hovland 100% 100% Sissel Breie Henriksen 50 % (+10 % fra HA) 90% (+10 % fra HA) Tove Didriksen 80% 80% Tone Lillemoen 20% Anette Berger 20% Anders Nybø 100% (av HA) 100% (av HA) Møtende med tale- og forslagsrett:, HTV-s 10 % (+ 15 % fra HA) 10 % (+ 15 % fra HA) Varamedlemmer: 1. vara Karen Inga Eira 20% 30% Sum 580% 630% Saksutredning: Etter ett år med nytt fylkesstyret er det grunn til å diskutere den modellen vi vedtok for oppgave- og ressursfordeling på konstituerende møte. Ei vurdering fra meg er at vi er noe dårlig bemanna på Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark 1

10 barnehagesektor, og vi har lite frikjøpsressurser på videregående opplæring. Dette fører til at vi blir jobbende litt for mye sektorvis og for lite involvert i/informert om hverandres saksområder. Ansvar blir for individualisert, alle klarer ikke i like stor grad å ta ansvar for fellesoppgaver, og arbeidsbelastninga på enkelte blir iallfall i perioder altfor høy. Inneværende år har frikjøp vært fordelt slik: Fylkesstyret: Kari Lium 100% Bjørnar Mjøen 100% Arnt Holger Jensen 100% Eskil Hoholm Hovland 100% Sissel Breie Henriksen 50 % (+10 % fra HA) Pga kombinasjon med jobb Tove Didriksen 80% Maks i forhold til jobben Tone Lillemoen 20% Ikke kunnet ta ut frikjøpet pga jobben Anette Berger 20% Ikke fått praktisert kontordag hos FL Anders Nybø 100% (av HA) Møtende, tale- og forslagsrett: HTV-s Anna Solveig Sara 10 % (+ 15 % fra HA) Varamedlemmer: 1. vara Karen Inga Eira 20% Sum frikjøp denne vinteren har vært 580 %. Vi er blant de fylkeslag som bruker minst av tildelte midlene til frikjøp, - bare fem fylkeslag bruker en lavere andel av midlene sine til frikjøp. (Innsamla oversikt og beregninger gjort av UDF Sogn & Fjordane) Vi har m.a.o. ikke brukt «geografifaktoren» når vi har vurdert frikjøpet; det at avstander og reisebehov tar tid, «spiser opp» tidsressurser. Det er behov for å styrke barnehage og videregående. Får vi til dette, frigjøres kapasitet hos ledelse og organisasjonssekretær til å jobbe mer også med f.eks. grunnskole og stat. Fylkesstyret må også vurdere hvordan tildelte ressurser kan komme fylkeslaget mer til gode enn det vi klarer slik situasjonen er i dag, bl.a. ved at representanter ikke har kontorplass på fylkeslagskontoret. Det er altså sterkt ønskelig å få økt frikjøpet for kontaktperson vgo. Dette må få sin løsning i samarbeid med arbeidsgiver og avhenger av de avtaler man klarer å få til med Alta vgs. Det er sterkt ønskelig å få økt frikjøpsressursen. Det ser videre ut for at medlemsgruppe barnehage kan styrkes ved at styrerepresentant fra sektoren kan få tatt ut frikjøp fra høsten av. Arbeidssituasjonen hennes ser ut til å normalisere seg fra august. Situasjonen for styrerepresentant grunnskole er særskilt utfordrende, da vedkommende er både lokallagsleder og HTV-2 og gjennom dette er fullt frikjøpt til arbeid på lokalplan. Å organisere «frikjøp fra frikjøp» er en utfordring i seg selv, og det betyr videre at det ikke er mulig å bruke Hovedavtalen for permisjon med lønn til møter og skolering. Det kan derfor være en bedre løsning for fylkeslaget og et lavere press for den det gjelder, dersom man gjør avtale om ikke å iverksette fast frikjøp, men legge opp til en ordning der representanten selv melder sin interesse for enkeltoppgaver hos fylkeslaget og deltar i arbeidet på fylkeslagskontoret ut fra dette. Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark Side 2 av 4

11 Det er også en utfordrende situasjon for 1.vara. Oppgavene er mange, og når vedkommende også er ATV kan det i perioder også bli vanskelig å skille roller. I tillegg møter 1. vara i to utvalg/kontaktforum sentralt; kontaktforum UH og Samisk Utvalg. Begge deler er viktig, - viktig for fylkeslaget, og kombinasjonen er også ønskelig. Dette betyr at det blir så mange møtedager i løpet av året, at det går ut over Hovedavtalens bestemmelser. Det kan derfor være grunn til å øke ressursen, men da under forutsetning av at frikjøpet organiseres slik at det innberegner ATV-ressurs og Hovedavtaledager til møter og legges til 2 faste ukedager. Fylkesstyret: Kari Lium 100% 100% Bjørnar Mjøen 100% 100% Arnt Holger Jensen 100% 100% Eskil Hoholm Hovland 100% 100% Sissel Breie Henriksen 50 % (+10 % fra HA) 90%, iallfall 65% Tove Didriksen 80% 80% Tone Lillemoen 20% Anette Berger 20% Anders Nybø 100% (av HA) 100% (av HA) Møtende med tale- og forslagsrett:, HTV-s 10 % (+ 15 % fra HA) 10 % (+ 15 % fra HA) Varamedlemmer: 1. vara Karen Inga Eira 20% 30% Sum 580% 630% (615%) Vedlegg: Utdrag fra HA stat: 34 Andre regler for tjenestefri 1. Tillitsvalgte på arbeidsstedet og tilsatte med tillitsverv innen organisasjonen skal ikke uten tvingende grunn nektes tjenestefri med lønn for å delta i avdelingsstyre-, forbundsstyre- og landsstyremøter, landsmøter og organisasjonenes kongresser/representantskapsmøter. Det samme gjelder styremøter og møter i faste organ som er opprettet av og/eller rådgivende for styret, når disse ikke kan avholdes utenom arbeidstiden. Etter avtale med arbeidsgiver kan organisasjonene avholde medlemsmøter i arbeidstiden om saker av generell karakter som partene er enige om er av vesentlig betydning å gi alle rask informasjon om. 2. Tillitsvalgte på arbeidsstedet og tilsatte med tillitsverv innen organisasjonen skal ikke uten tvingende grunn nektes tjenestefri med lønn for å delta på kurs/konferanser (opplæringstiltak) for tillitsvalgte/organisasjonsfaglige kurs/konferanser som arrangeres av vedkommende arbeidstakerorganisasjon eller hovedsammenslutning. Det samme gjelder når denne type kurs/konferanse arrangeres av studieorganisasjoner som utfører oppdrag for en hovedsammenslutning. 5. Arbeidstakere som ikke går inn under reglene i nr. 1, skal ikke uten tvingende grunn nektes tjenestefri med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. år Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark Side 3 av 4

12 for å utføre offentlige verv eller slike organisasjonsmessige oppdrag som nevnt under nr. 2, herunder kurs/konferanse for tillitsvalgte/ organisasjonsfaglige kurs. Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark Side 4 av 4

13 Utskriftsdato: Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu Organ Saksnr Sakstittel Saksbehandler Møtedato Fylkesstyret 51/16 Profesjonsetikk - strategiplan Bjørnar Mjøen juni 2016 Fst-sak 51/16 Profesjonsetikk strategiplan for perioden Dokumenter: Profesjonsetikk strategiplan for LM perioden (vedlagt saken) Sammendrag: Aktuelle problemstillinger å diskutere i fylkesstyret. Hvilke av de beskrevne tiltakene i strategiplanen skal vi ta tak i nå og hva må vente til seinere? Hvordan skal vi arbeide videre for å nå målsettingene i den strategiske planen? Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Bakgrunn for saken: Strategiplanen skal være til hjelp og vise retning ved å peke på de sentrale områdene alle organisasjonsledd skal jobbe med. Planen kan bidra til at organisasjonen i sterkere grad kan påvirke utviklingen av utdanningsinstitusjonene. Alle nivåer i organisasjonen kan bidra med å vise at etisk bevissthet er en selvfølgelig del av profesjonsutøvelsen i barnehager og skoler. En gruppe forskere fra Høgskolen i Østfold fulgte arbeidet vårt med profesjonsetikk fra 2013 til 2015, og pekte i evalueringsrapporten «Etikk i profesjonell praksis» på noen sentrale utfordringer: Utdanningsforbundet har startet et stort og omfattende utviklingsarbeid, som bør være langsiktig. Arbeidet med å gjøre Lærerprofesjonens etiske plattform kjent bør fortsette samtidig som det jobbes videre med å styrke og videreutvikle den profesjonsetiske forståelsen. De utdanningspolitiske og samfunnsmessige betingelsene for læreres profesjonsetikk blir i hovedsak forstått som personlige synspunkter og blir i mindre grad gjenstand for faglig analyse. Utdanningsforbundet bør bidra til å styrke den kollektive profesjonsidentiteten gjennom å tydeliggjøre profesjonsetikkens ansvar i møte med politiske rammebetingelser. Profesjonsutøvere må ha anledning til å diskutere og korrigere synspunkter og kunne si fra om hva som er faglig og etisk god praksis, for på den måten å bidra til å utvikle gode barnehager og skoler. Utdanningsforbundet bør derfor medvirke til å videreutvikle det profesjonsetiske språket slik at det kan være presist, relevant og nyttig. Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark 1

14 Utdanningsforbundets sentralstyre håper at strategiplanen kan bidra til å møte utfordringene. Ved å utvikle og bruke faglige begrunnelser kan profesjonen i større grad påvirke utviklingen i utdanningssektoren og profesjonens rammebetingelser. Strategiplanen har følgende satsingsområder: Felles mål for perioden: Etikk i praksis arbeidsplassen Være en pådriver for etisk forsvarlig praksis ved å styrke kunnskapen om barnehagebarn og elevers rettigheter. Øke kunnskapen om sammenhengen mellom god utdanning, profesjonsetikk og profesjonsutvikling på arbeidsplassen og i offentligheten. Fortsette å gjøre Lærerprofesjonens etiske plattform kjent og bidra til at den tas i bruk på arbeidsplassene Være en pådriver for etisk forsvarlig praksis ved å styrke kunnskapen om barnehagebarn og elevers rettigheter. Øke kunnskapen om sammenhengen mellom god utdanning, profesjonsetikk og profesjonsutvikling på arbeidsplassen og i offentligheten. Fortsette å gjøre Lærerprofesjonens etiske plattform kjent og bidra til at den tas i bruk på arbeidsplassene Ledere og tillitsvalgte Ledere og tillitsvalgte skal være pådrivere for en etisk forsvarlig praksis på sin arbeidsplass, og i møte med samarbeidsparter og beslutningstakere. Derfor vil vi: At ledere og tillitsvalgte samarbeider om å legge til rette for jevnlig å diskutere etiske spørsmål knyttet til pedagogiske, didaktiske og faglige utfordringer og valg. Gjennomføre felles skolering av ledere og tillits-valgte i tillitsvalgtopplæringen og på kurs, konferanser og seminarer, for å styrke vår evne og mulighet til å påvirke utviklingen internt på den enkelte arbeidsplass og utad i offentligheten. Utvikle en kursmodul for ledere der profesjons-etikk er en sentral del Erfaringsutveksling og kunnskapsdeling Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk skal bygge på meningsutveksling og erfaringsdeling om faglige og etiske problemstillinger. På denne måten utvikler vi de faglige begrunnelsene og skaper en felles forståelse av hva som er etisk forsvarlig praksis. Derfor vil vi: Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark Side 2 av 3

15 At profesjonsetiske perspektiver og erfaringer blir trukket inn i diskusjoner på medlemsmøter og i klubben. At profesjonsetiske perspektiver og erfaringer blir trukket inn på kurs og konferanser i fylkes- og lokallag. At Utdanningsforbundets sentrale plan for tillitsvalgtopplæringen forplikter alle nivåer i organisasjonen til å samarbeide om skolering og erfaringsutveksling. Utveksle erfaringer fra fylkeslag og piloter på kurs, konferanser i tillitsvalgtopplæringen, i råd, kontaktforum og utvalg. At nye tillitsvalgte skal møte en tillitsvalgt-opplæring med profesjonsetikk som et sentralt element. At Utdanningsforbundets forskningsportal utdanningsforskning.no brukes aktivt for å formidle forskningsresultater med relevans for profesjonsetikk Lærerutdanning Utdanningsforbundet skal arbeide for å gjøre Lærerprofesjonens etiske plattform kjent for alle lærerstudenter. Gjennom utdanningen skal de få erfaring med hvordan plattformen kan tas i bruk i lærerarbeidet. Lærerutdannere og praksislærere må kjenne plattformen. Praksislærerne må kunne ivareta praksisopplæringens sentrale rolle i dette arbeidet. Arbeidet med profesjonsetikk må også inngå i oppfølgingen av nyutdannede lærere. Derfor vil vi: Inkludere lærerstudenter, lærerutdannere og praksislærere på våre arenaer for kunnskaps-deling der dette er mulig, slik at vi utvikler et felles etisk språk og en felles forståelse av hva som kjennetegner etisk forsvarlig praksis. Utvikle oppdatert materiell om plattformen til lærerutdannere på campus, praksisskoler og barnehager. Samle og spre gode erfaringer fra praksis. Profesjonsetikk og politikkutvikling Utdanningsforbundet skal ta i bruk forbundets samlede utdanningspolitiske styrke og påvirkningskraft ved å videreutvikle profesjonsfaglig argumentasjon. Derfor vil vi: At plasstillitsvalgte, lokallag, fylkeslag og sentralleddet skal bruke Lærerprofesjonens etiske plattform i endringsprosesser og politikkutvikling. At våre verdier og etiske ansvar formulert i Lærerprofesjonens etiske plattform skal legges til grunn og synliggjøres i argumentasjon internt og utad i møte med beslutningstakere. Bidra til at forskning om profesjonsetikk tas i bruk i organisasjonen, i lærerutdanningene og i praksis. Saksfremlegg fylkesstyret Utdanningsforbundet Finnmark Side 3 av 3

16 Profesjonsetikk strategiplan for landsmøteperioden

17 Innhold Om strategiplanen...2 Etisk forsvarlig praksis Etikk i praksis arbeidsplassen Ledere og tillitsvalgte Erfaringsdeling og kunnskapsutvikling Lærerutdanningene Profesjonsetikk og politikkutvikling... 8 Mandat for Lærerprofesjonens etiske råd...9 Evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd...10 Lærerprofesjonens etiske plattform...11 Om strategiplanen Strategiplanen skal være til hjelp og vise retning ved å peke på de sentrale områdene alle organisasjonsledd skal jobbe med. Planen kan bidra til at organisasjonen i sterkere grad kan påvirke utviklingen av utdanningsinstitusjonene. Alle nivåer i organisasjonen kan bidra med å vise at etisk bevissthet er en selvfølgelig del av profesjonsutøvelsen i barnehager og skoler. En gruppe forskere fra Høgskolen i Østfold fulgte arbeidet vårt med profesjonsetikk fra 2013 til 2015, og pekte i evalueringsrapporten «Etikk i profesjonell praksis» (HiØ 5:2015) på noen sentrale utfordringer: Utdanningsforbundet har startet et stort og omfattende utviklingsarbeid, som bør være langsiktig. Arbeidet med å gjøre Lærerprofesjonens etiske plattform kjent bør fortsette samtidig som det jobbes videre med å styrke og videreutvikle den profesjonsetiske forståelsen. De utdanningspolitiske og samfunnsmessige betingelsene for læreres profesjonsetikk blir i hovedsak forstått som personlige synspunkter og blir i mindre grad gjenstand for faglig analyse. Utdanningsforbundet bør bidra til å styrke den kollektive profesjonsidentiteten gjennom å tydeliggjøre profesjonsetikkens ansvar i møte med politiske rammebetingelser. Profesjonsutøvere må ha anledning til å diskutere og korrigere synspunkter og kunne si fra om hva som er faglig og etisk god praksis, for på den måten å bidra til å utvikle gode barnehager og skoler. Utdanningsforbundet bør derfor medvirke til å videreutvikle det profesjonsetiske språket slik at det kan være presist, relevant og nyttig. Utdanningsforbundets sentralstyre håper at strategiplanen kan bidra til å møte utfordringene. Ved å utvikle og bruke faglige begrunnelser kan profesjonen i større grad påvirke utviklingen i utdanningssektoren og profesjonens rammebetingelser. Strategiplanen har følgende satsingsområder: 1. Etikk i praksis arbeidsplassen 2. Ledere og tillitsvalgte 3. Erfaringsutveksling og kunnskapsdeling 4. Lærerutdanning 5. Profesjonsetikk og politikkutvikling Foto: Ingram Essence, Ole Walter Jacobsen, Tom Egil Jensen

18 Etisk forsvarlig praksis Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet og er avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Lærere og ledere tar hver dag en rekke valg. Valg som setter spor i barn og unges liv. Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør. Lærerprofesjonens etiske plattform er et felles uttrykk for våre grunnleggende verdier og vårt etiske ansvar overfor barn, unge og voksne, på arbeidsplassen og i samfunnet. Med en uttalt profesjonsetikk gjør vi det tydelig at vi, enkeltvis og i fellesskap, er forpliktet til å handle i tråd med våre profesjonelle verdier. Økt styring og kontroll utenfra og større omfang av kartlegginger, testing og internasjonale sammenligninger dreier utdanningen i en mer ensidig retning og setter profesjonens handlingsrom og definisjonsmakt under press. Flere medlemmer opplever å bli pålagt en praksis som strider imot vårt etiske grunnlag og utdanningens brede samfunnsmandat. Vi ser for eksempel at pålagte undervisnings- og vurderingsmetoder kan hindre lærere og ledere i å handle på grunnlag av faglige og profesjonelle vurderinger. Vi skal jevnlig diskutere etiske spørsmål knyttet til faglige, pedagogiske og utdanningspolitiske utfordringer og valg. Vi skal utvikle gode faglige begrunnelser og et pedagogisk og etisk språk i profesjonsfellesskapet. Ved å ta dette ansvaret vinner vi tillit. Det gir oss mulighet til å utføre arbeidet med læring, utvikling og danning på en god måte. Gode prosesser og tiltak har lagt et viktig fundament, men fortsatt gjenstår mye arbeid. Vi har derfor utviklet en ny strategiplan som forplikter på ulike nivåer. Arbeidet med profesjonsetikk må videreføres som en del av Utdanningsforbundets øvrige arbeid med politikk og profesjonsutvikling. På denne måten vil vi ruste tillitsvalgte og medlemmer i arbeidet for en etisk forsvarlig praksis. Felles mål for perioden: være en pådriver for etisk forsvarlig praksis ved å styrke kunnskapen om barnehagebarn og elevers rettigheter øke kunnskapen om sammenhengen mellom god utdanning, profesjonsetikk og profesjonsutvikling på arbeidsplassen og i offentligheten fortsette å gjøre Lærerprofesjonens etiske plattform kjent og bidra til at den tas i bruk på arbeidsplassene opprette og evaluere Lærerprofesjonens etiske råd Utdanningsforbundet 3

19 1. Etikk i praksis arbeidsplassen Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk generelt og med Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt skal støtte opp om en etisk forsvarlig praksis på arbeidsplassene. Lærerprofesjonens grunnleggende verdier skal gjenspeiles i læringsmiljøet til barn, unge og voksne. Arbeidet vårt bygger også på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter. Vi er forpliktet til å gripe inn, og verne barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem som utfører dem. Alle barn, unge og voksne skal oppleve å bli møtt med respekt og likeverd, og en tilpasset opplæring. Profesjonen har et særskilt ansvar for at alle barn, unge og voksne, uavhengig av bakgrunn, får den utdanningen de har krav på. Vi ser eksempler på hvordan arbeidsgivere nekter arbeidstakere generelt og lederne spesielt å uttale seg om forhold på arbeidsplassen. For å utvikle et godt læringsmiljø og et godt arbeidsmiljø må profesjonen også kunne ytre seg om forhold som oppfattes som kritikkverdige. Å ha et etisk ansvar innebærer også å kunne si fra til kolleger, ledelse eller beslutningstakere om hva som skal til for å bygge opp under god praksis. Ved å bidra til å klargjøre grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer, håper vi at flere arbeidstakere, herunder ledere, med trygghet kan komme med saklige og nødvendige ytringer. Vi vil at profesjonen skal bli dyktigere til å dele kunnskap og erfaringer, og at det kan utvikles gode rutiner i arbeidsmiljøet for å gi hverandre tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk. Ved jevnlig å diskutere etiske spørsmål knyttet til faglige og etiske utfordringer, styrker vi arbeidsmiljøet, så vel som profesjonen. Mål for perioden Utdanningsforbundet skal jobbe for et likeverdig og inkluderende utdanningstilbud. Vi skal være pådrivere i utviklingen av en god utdanning for barn, unge og voksne. Kunnskap, ferdigheter og holdninger er grunnleggende for personlig vekst og utvikling. Utdanning skal utvikle kritisk refleksjon, selvrespekt og gi mestringsglede. Utdanning er avgjørende for å vinne innsikt, forståelse og etisk bevissthet. Derfor er det et mål at alle arbeidsplasser skal være preget av en etisk forsvarlig praksis. Derfor vil vi: utvikle faglig argumentasjon ved å knytte etiske perspektiver til faglige, didaktiske og pedagogiske problemstillinger bidra til et godt arbeidsmiljø ved å skape rom for å gi hverandre tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk utvikle materiell for å støtte ledere i forebygging av vanskelige saker, som for eksempel mobbing framheve profesjonens rett, plikt og kompetanse til å varsle når barn, unge og voksne ikke får oppfylt sin rett til et godt læringsmiljø 4 Utdanningsforbundet

20 2. Ledere og tillitsvalgte Ledere og tillitsvalgte har et særskilt ansvar for å forvalte og videreutvikle det etiske ansvaret profesjonen har, fordi en etisk forsvarlig praksis er et vesentlig element i utviklingen av god utdanning. Mange medlemmer opplever at profesjonen er under press, og at faglig skjønnsutøvelse innskrenkes som følge av detaljstyring utenfra. Vi må argumentere for hva som er lærerprofesjonens kompetanse, fortelle om det pedagogiske arbeidet som gjøres og løfte fram sentrale rammevilkår for yrket. Vi skal være løsningsorienterte og si tydelig fra i møte med myndigheter, foresatte og andre samfunnsaktører. Ledelse innebærer at profesjonens kompetanse, erfaring og faglige skjønn blir lagt til grunn i utviklingsarbeidet. Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte bør derfor videreutvikles slik at partssamarbeidet blir en faglig ressurs. Ledere må gi rom for lærernes profesjonelle skjønnsutøvelse. Styrere og rektorer må ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve pedagogisk ledelse, og de må bli møtt med forståelse for ansvaret i lederoppdraget. Ledelse av utdanningsinstitusjoner er en kompleks og krevende oppgave som fordrer høy faglig, etisk og pedagogisk kompetanse i tillegg til ledelseskompetanse. Samfunnsmandatet må kunne realiseres i hele sin bredde om barn, unge og voksnes rettigheter skal ivaretas. Mål for perioden Ledere og tillitsvalgte skal være pådrivere for en etisk forsvarlig praksis på sin arbeidsplass, og i møte med samarbeidsparter og beslutningstakere. Derfor vil vi: at ledere og tillitsvalgte samarbeider om å legge til rette for jevnlig å diskutere etiske spørsmål knyttet til pedagogiske, didaktiske og faglige utfordringer og valg gjennomføre felles skolering av ledere og tillitsvalgte i tillitsvalgtopplæringen og på kurs, konferanser og seminarer, for å styrke vår evne og mulighet til å påvirke utviklingen internt på den enkelte arbeidsplass og utad i offentligheten utvikle en kursmodul for ledere der profesjonsetikk er en sentral del Utdanningsforbundet 5

21 3. Erfaringsdeling og kunnskapsutvikling Vi er enkeltvis og i fellesskap forpliktet til å handle i tråd med våre profesjonelle verdier. Erfaringsdeling og kunnskapsutvikling er nødvendig for å styrke vår kollektive evne til å utvikle god praksis. Hver enkelt sitter på kunnskap og erfaringer som kan komme profesjonsfellesskapet til gode. Samtidig gir profesjonsfellesskapet den enkelte lærer kompetanse og inspirasjon til å utøve god praksis. Gjennom erfaringsdeling og kunnskapsutvikling utvikles gode faglige begrunnelser, og det pedagogiske og etiske språket vi trenger for å videreutvikle arbeidet med profesjonsetikk. Erfaringsdeling og kunnskapsutvikling kan skje på ulike måter og arenaer. Utdanningsforbundets forskningsportal utdanningsforskning.no er et godt verktøy for å spre forskningsresultater med relevans for profesjonsetikk. Profesjonsetiske problemstillinger bør tas opp på medlemsmøter, på kurs og konferanser. Konferanser, opprettelse av piloter og utvikling av debatthefter er eksempler på andre måter å legge til rette for en systematisk erfaringsdeling på. Mål for perioden Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk skal bygge på meningsutveksling og erfaringsdeling om faglige og etiske problemstillinger. På denne måten utvikler vi de faglige begrunnelsene og skaper en felles forståelse av hva som er etisk forsvarlig praksis. Derfor vil vi: at profesjonsetiske perspektiver og erfaringer blir trukket inn i diskusjoner på medlemsmøter og i klubben at profesjonsetiske perspektiver og erfaringer blir trukket inn på kurs og konferanser i fylkes- og lokallag at Utdanningsforbundets sentrale plan for tillitsvalgtopplæringen forplikter alle nivåer i organisasjonen til å samarbeide om skolering og erfaringsutveksling utveksle erfaringer fra fylkeslag og piloter på kurs, konferanser i tillitsvalgtopplæringen, i råd, kontaktforum og utvalg at nye tillitsvalgte skal møte en tillitsvalgtopplæring med profesjonsetikk som et sentralt element at Utdanningsforbundets forskningsportal utdanningsforskning.no brukes aktivt for å formidle forskningsresultater med relevans for profesjonsetikk 6 Utdanningsforbundet

22 4. Lærerutdanningene Det er i lærerutdanningene at grunnlaget for den framtidige læreridentiteten og profesjonsbevisstheten legges. Etisk kompetanse er ett av grunnelementene i denne identitetsbyggingen. Måten studenter møter kunnskap om etikk og Lærerprofesjonens etiske plattform på i grunnutdanningen, har betydning for deres etiske refleksjon og bruk av plattformen i senere lærerarbeid. Vi vil samhandle med lærerutdanningsinstitusjonene og med praksislærere i skoler og barnehager for å stimulere til økt kunnskap om profesjonsetikk generelt. Vi vil også bidra til at plattformen tas aktivt i bruk, både i undervisningen og i praksisperiodene. Nyutdannede lærere i barnehager og skoler skal ha nødvendig etisk kompetanse og være trent i etisk refleksjon og kunne ta Lærerprofesjonens etiske plattform i bruk på arbeidsplassen. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har sluttet seg til Lærerprofesjonens etiske plattform, og vedtatt at de vil arbeide for at plattformen tas i bruk i alle landets lærerutdanninger. Mål for perioden Utdanningsforbundet skal arbeide for å gjøre Lærerprofesjonens etiske plattform kjent for alle lærerstudenter. Gjennom utdanningen skal de få erfaring med hvordan plattformen kan tas i bruk i lærerarbeidet. Lærerutdannere og praksislærere må kjenne plattformen. Praksislærerne må kunne ivareta praksisopplæringens sentrale rolle i dette arbeidet. Arbeidet med profesjonsetikk må også inngå i oppfølgingen av nyutdannede lærere. Derfor vil vi: inkludere lærerstudenter, lærerutdannere og praksislærere på våre arenaer for kunnskapsdeling der dette er mulig, slik at vi utvikler et felles etisk språk og en felles forståelse av hva som kjennetegner etisk forsvarlig praksis utvikle oppdatert materiell om plattformen til lærerutdannere på campus, praksisskoler og -barnehager samle og spre gode erfaringer fra praksis Utdanningsforbundet 7

23 5. Profesjonsetikk og politikkutvikling Arbeidet med profesjonsetikk må sees i lys av samfunnsutviklingen: Lærerprofesjonen er under press, og den store samtalen om skolen og barnehagen som samfunnsinstitusjoner har kommet i skyggen av det økende kravet om å «levere» gode resultater. Lokalpolitikere har fått mer ansvar for å legge rammene for utdanning lokalt. Denne utviklingen har ført til at politikere i større grad ønsker å detaljstyre læreres praksis. Utdanningsforbundet mener profesjonen er en ekspert i midten når god utdanning og profesjonsutvikling diskuteres. Kunnskap om etikk og faglig dyktighet styrker og bekrefter lærere og lederes profesjonelle skjønnsutøvelse. Tillit til profesjonen er avgjørende for å skape god utdanning for barn, unge og voksne. For å styrke vår faglige innflytelse, er det nødvendig at vi benytter oss av ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer. Vi må motarbeide forsøk på å innskrenke retten til å ytre seg offentlig. Medlemmer og tillitsvalgte har rett, plikt og kompetanse til å varsle når de blir pålagt å utøve praksis på måter som strider mot vårt etiske grunnlag, slik at barn, unge og voksne ikke får oppfylt sin rett til et godt læringsmiljø. Vi må jobbe for at de ulike delene av styringssystemet virker sammen på en måte som fremmer det brede samfunnsmandatet og likeverdig opplæring i et godt og inkluderende læringsmiljø. For å kunne gjøre dette er det blant annet nødvendig med kunnskap om bestemmelsene i lovverket som regulerer rammebetingelsene i skole og barnehage. En mer aktiv bruk av disse bestemmelsene kan gi oss økt kunnskap om juridiske og etiske sider ved profesjonsutøvelsen. Profesjonsetikk må ses i sammenheng med Utdanningsforbundets øvrige politikk. Vi vil at organisasjonen utvikler en kultur som framhever våre etiske verdier og ansvar. Lærerprofesjonens etiske plattform skal brukes som et grunnlag for vurderinger i alle saker som berører profesjonen og i Utdanningsforbundets politikkutforming. På denne måten videreutvikler vi en faglig argumentasjon som kan påvirke beslutninger av betydning for utdanningen i Norge. Mål for perioden Utdanningsforbundet skal ta i bruk forbundets samlede utdanningspolitiske styrke og påvirkningskraft ved å videreutvikle profesjonsfaglig argumentasjon. Derfor vil vi: at plasstillitsvalgte, lokallag, fylkeslag og sentralleddet skal bruke Lærerprofesjonens etiske plattform i endringsprosesser og politikkutvikling at våre verdier og etiske ansvar formulert i Lærerprofesjonens etiske plattform skal legges til grunn og synliggjøres i argumentasjon internt og utad i møte med beslutningstakere bidra til at forskning om profesjonsetikk tas i bruk i organisasjonen, i lærerutdanningene og i praksis 8 Utdanningsforbundet

24 Mandat for Lærerprofesjonens etiske råd Formål Lærerprofesjonens etiske råd skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform. Rådet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar og verdier, i samfunnet, i profesjonen og i lærerutdanningene. Rådet skal løfte fram profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger der det er relevant for profesjonen. Rådet skal uttale seg fritt og være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt, og øke forståelsen for profesjonens unike bidrag i samfunnet. Oppgaver Lærerprofesjonens etiske råd skal løfte profesjonsetiske spørsmål av prinsipiell karakter inn i profesjonen og i samfunnsdebatten, ved for eksempel: å løfte fram og uttale seg om spørsmål fra profesjonen som er av prinsipiell karakter på selvstendig grunnlag uttale seg om profesjonsetiske spørsmål i utdanningssektoren å skrive kronikker, artikler og holde foredrag, og foreslå relevant forskningsbaserte artikler til (Utdanningsforbundets forskningsformidling på nett) å være en ressurs i lærerutdanningenes arbeid med profesjonsetikk å gi råd til Utdanningsforbundet om innhold til kurs for medlemmer og tillitsvalgte å gi Utdanningsforbundet forslag til revideringer i Lærerprofesjonens etiske plattform Sammensetning Rådet består av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger, og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av en fra profesjonen. Organisering Utdanningsforbundets sentralstyre har ansvar for å opprette Lærerprofesjonens etiske råd med mandat og sammensetning. De andre lærerorganisasjonene kan inviteres til å delta i prosessen med å opprette rådet. Rådets åremål er fire år. Rådet avholder møter fire ganger per år. Evaluering Rådet evalueres i perioden Evalueringen ferdigstilles senest medio november Utdanningsforbundet 9

25 Evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd I landsmøtesak 5/2015 Lærerprofesjonens etiske råd, vedtok Utdanningsforbundets landsmøte å opprette rådet, med følgende innledende tekst til mandatet: «Utdanningsforbundet skal i neste landsmøteperiode være en pådriver for en etisk forsvarlig praksis, og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Ett av tiltakene i videreføringen av dette utviklingsarbeidet, er at Utdanningsforbundet oppretter Lærerprofesjonens etiske råd for inneværende landsmøteperiode. Det gjennomføres en grundig evaluering av det profesjonsetiske rådet i løpet av kommende landsmøteperiode. På bakgrunn av evalueringsrapporten lages det en sak som sendes ut på organisasjonsmessig behandling gjennom både lokallagsårsmøter og fylkesårsmøter våren Med utgangspunkt i evalueringsrapporten og den organisasjonsmessige behandlingen i lokallags- og fylkesårsmøter utarbeides det en landsmøtesak som fremmes for landsmøtet i Landsmøtet 2019 tar stilling til om rådet skal videreføres.» 10 Utdanningsforbundet

26 Lærerprofesjonens etiske plattform Lærerprofesjonens etiske plattform Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Våre verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med. Plattformen er et felles grunnlag for å videreutvikle lærerprofesjonens etiske bevissthet. Alle barnehagelærere, lærere og ledere har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper. Lærerprofesjonens grunnleggende verdier Menneskeverd og menneskerettigheter Vårt arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter. Disse rettighetene skal fremmes og forsvares i barnehage og skole. Menneskeverdets ukrenkelighet, den enkeltes frihet og behovet for trygghet og omsorg er grunnleggende. Profesjonell integritet Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens inte gritet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagog iske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk forsvarlig måte. Respekt og likeverd Den enkeltes egenart og personlige integritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Alle barnehagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg innenfor fellesskapets rammer. Personvern Overholdelse av taushetsplikt og opplysningsplikt er av gjørende i vårt arbeid. Alle har rett til personvern. Personopp lysninger skal forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet. Lærerprofesjonens etiske ansvar I møte med barnehagebarn, elever og foresatte Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende. Barnehagelærere, lærere og ledere: fremmer alle barnehagebarn og elevers muligheter for lek, læring og danning arbeider for å være faglig og pedagogisk oppdatert er omsorgsfulle og bevisste makten en har i kraft av rolle og posisjon er faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering fremmer likestilling og likeverd møter barnehagebarn, elever og foresatte med respekt griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem møter kritikk med åpenhet og faglige argumenter For arbeidsplassen Vi er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstedeværende voksne i barnehagebarn og elevers liv. Som kollegium har vi et felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud og for å fremme og videreutvikle vår profesjonalitet. Kollegiet: tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle ansatte på arbeidsplassene samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med ut danningsog forskningsmiljøer skaper og deltar i en positiv samhandlings kultur der alles synspunkter lyttes til og tas på alvor er lojale mot egen institusjons mål og retningslinjer så langt disse samsvarer med samfunnsmandatet og vår profesjons etiske plattform arbeider i åpenhet og tilrettelegger for innsyn fra berørte parter respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene for egen faglighet støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige utfordringer i arbeidet tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassen For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner Vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov og planverk. Den enkelte barnehagelærer, lærer og leder deler profesjonens ansvar for å fremme barnehagen og skolens formål. Profesjonen: viser mot og målbærer tydelig samfunns mandatet bruker ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer står imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander tilstreber godt samarbeid, uten at vi påtar oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fag og kompetansefelt går ikke på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, vårt kunnskapsgrunnlag eller lærerprofesjonens etiske plattform Barnehagelærere, lærere og ledere er forpliktet på denne plattformen og kan aldri unndra seg sitt profesjonelle ansvar. Utdanningsforbundet 11