Potensialet for vekst og nyskaping på bygdene Er det for seint nå? Jon P Knudsen Bykle 9. april 2015
It's not dark yet, but it's getting there I was born here and I'll die here... (Bob Dylan)
Regionforstørring som fenomen Utvidelse av bo- og arbeidsmarked gjennom forbedring av eksisterende eller anlegg av nye kommunikasjonsårer. Skaper mer større og mer allsidige arbeidsmarkeder. Skaper ofte flerkjernede bysystemer med store omland. Er en villet nasjonale politikk Men: Kan være kontroversielt i en like villet nasjonal klimapolitikk (jfr FMs innsigelser mot boligfelt på Moisund og i Iveland for en tid siden) Norsk distriktsbosetting må IKKE ofres på klimaalteret. Det er helt unødvendig og vil også gi oss en rekke problemer i forhold til miljø og ressursutnyttelse.
Områder over/under kritisk grense for potensial for befolkningsøkning. Kilde: Engebretsen og Gjerdåker: Potensial for regionforstørring. TØI-rapport 1208/2012, s.iv
World leading oil & gas tech Cluster
Historiske drivere for utvikling i distriktene Gjenreisningen etter krigen 1945-1960 Distriktspolitikken 1961-? Nytt kraftregime 1960-tallet og utover Jordbruksoppgjørene 1970-tallet Ekspansjon i kommuneøkonomien 1965-1985 Bygdeindustrialiseringen 1960-1990 (Strukturkrisene, mellomkrigstiden og 1970- tallet)
Uttynningssamfunnet Rammer særlig Valle og Bygland Symptomer Gradvis minkende befolkning Grender og lokalsamfunn mister institusjoner og livskraft Lite innflytting Mekanismer Lokalt tjenestegrunnlag svinner fordi befolkningen faller under kritiske terskler Tradisjonelle næringer har sviktende sysselsettingsevne. Primærnæringene svekket Bygdeindustrialiseringen taper for utflytting til lavkostland Distriktspolitikken virker bare måtelig
Konsentrasjon av bosetting Effektene av Agderbyen kan med videre veiutbygging nå til sørenden av Byglandsfjorden, knapt lengre. Ny næringsutvikling nordover langs RV9 kan forskyve pendlingsomlandet videre innover Eks.: Datalagringssatsing i Vennesla maks. 20 km Eks.: Take off på Evje: fengsel/forsterket handelssenter/annet ca. 60 km Forsterket boligbølge mot Iveland, Moisund:??? Utbyggingen på Hovden har gitt enn faktisk vekst i befolkningen som er større en den befolkningstallene registrerer. Dette gir fortsatt muligheter for de øvre deler av dalen Hva med midtre del? Bygland og Valle? Nytt tyngdepunkt midt i Setesdal vil være optimalt for å endre utviklingen i positiv retning.
Reiselivet muligheter og begrensninger (1) Utnytting av økonomisk handlingsrom til å skape en sterk reiselivsnæring har vært nøkkelen til sterk vekst og utvikling i Øvre Setesdal, særlig på Hovden Utviklingen har hatt store økonomiske og demografiske effekter. Resten av Setesdal har høstet lite fra utviklingen Den kulturbaserte satsingen har gitt relativt lite utvikling målt i økonomi og befolkningsutvikling Står vi nå ved et veiskille? Folketallet øker ikke lengre i Bykle Utviklingen i Bygland og Valle knapt bærekraftig Markedet på Sørlandet er kanskje i stor grad tappet Nye markeder østover, vestover og i utlandet, hva skal til for å nå disse?
Reiselivet muligheter og begrensninger (2) Hvor langt kan vi komme med reiselivsnæringen som motor? Oppsidene: Mulig stor markedsvekst Omdømmegevinst for steder Profesjonell destinasjons- og markedsutvikling Nedsidene: Sesongbetont Lav verdiskaping per årsverk Endrer lokalsamfunn Fluktuerende markeder Hva med å gjøre en sammenlikning med kommuner som har noe likt utgangspunkt: Innlandskommuner med profesjonelt organisert reiseliv som dominerende næring. Hvilke grep har disse tatt og hva kan vi lære av dem: Hemsedal: 2.300 innbyggere. God befolkningsvekst. Langt fra bysentra Drammen/Oslo og Bergen. Trysil: 6.600 innbyggere. Befolkningsnedgang. Godt organiser reiselivsnæring. Langt fra markeder i Sverige og på Østlandet. Oppdal: 6.800 innbyggere. God befolkningsvekst over tid. Relativt bynært Trondheim.
Game changers finnes de? (1) Hovden bygda som ble reddet Krafteventyret Skapte en helt ny inntektssituasjon for noen Reiselivseventyret Videre utbygging, profesjonalisering og nye markeder Kultursatsingen kan den levere mer? Er det mulig å tenke nytt om dette? Kan krafteventyret gjentas? Erfaringene fra arbeidet med Grønt batteri: Det kommer en ny kraftæra, særlig vestover Det blir vanskelig å få til så gode økonomiske regimer som dem LVKkommunene fikk på plass fra 60-tallet av. Kan vi be om annet? Sett et nytt lokalt skatteregime på den rikspolitiske dagsorden, der befolkningens faktiske fordeling og ikke hjemmehørende status legges til grunn.
Game changers - finnes de? (2) Den retteste og raskeste stamveien mellom Stavanger og Oslo vil kunne anlegges ved å krysse Setesdal i Valle. Dersom Haukeliforbindelsen blir vedtatt, er vi halvveis Allianser må bygges mot vest, mot Sirdal og Stavangerregionen. Uansett kommunescenarier må setesdalskommunene samarbeide med Vinje, Tokke og Sirdal om saken Sandnes kommune vil ha strategiske fordeler av en slik løsning fremfor en mer nordlig stamveiforbindelse østover fra Stavanger over Ryfylke. Snakk med politikerne der, de har handlekraft og vokser raskere enn Stavanger Vil åpne store nye markeder for reiselivet: Oslo-området og Stavangerregionen blir nye markeder. Vil gi de svakeste delene av dalen en helt ny sentralitet. Dersom krysset RV9 ny FV 45, nå med E-status, blir en suksess, vil hele Setesdal kunne bli en vekstregion, fordi hele dalen da vil ligge innenfor pendlingssonen til et livskraftig sentralpunkt.
Om det er for seint..? "Shouldn't Have To Be Like That (Fra Lippo Lippi)