arbeidsmåter Jørgen Frost Signature (unit, name, etc.)



Like dokumenter
Barnehage + skole = sant Stavanger, mars 2011

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Arbeidsprøven et redskap til å kartlegge utviklingspotensialer hos barn med lese- og skrivevansker.

ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

SOL systematisk observasjon av lesing

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

I-PALS. Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Innhold. Forord til tredje utgave... 11

Nasjonale prøver i lesing

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2013/14

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Nord Gudbrandsdal 6 K

Årsplan i Norsk 1. klasse

Leseplan for Gjettum skole

Melding til PPT. Samarbeid mellom skole og PPT

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Om kartlegging og vurdering

Lese- og skriveutvikling

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Årsplan i norsk 1.klasse,

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevanskar med Arbeidsprøven.

Dynamisk kartlegging. Landsdelsamling, Tromsø 2. oktober Tema:

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Pedagogisk rapport for ungdomsskolen

NORSK 1.periode Ukene 34-40

Last ned Å lese for livet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å lese for livet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Den intensive leseopplæringen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Pedagogisk rapport for skole

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE KLASSE

INDERØY KOMMUNE KUNNSKAPSLØFTET - FRA ORD TIL HANDLING AKTIVITETER : Sakshaug skole Vennav INDERØY

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Bokstavprøve. Forside. Lesesenteret. Edle Inga Bentsen Anne Elisabeth Dahle. Universitetet i Stavanger

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

Skolebilde for Solvang skole skoleåret

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

Lesing og skolens satsingsområder

Elev: Kl.: Fødd: Skule: Prøvetakar: Dato:

Pedagogisk rapport for grunnskolen Lunner kommune NB: Ved utfylling av skjema bruk gjerne stikkord og kulepunkter

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

Fagplan i norsk 1. trinn

Lokal læreplan i fremmedspråk

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Særskilt språkopplæring hva i all verden er det? Og hva gjøres med det på Varden ungdomsskole?

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Nummer H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf:

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm.

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

«Profilanalyse i Vokal, et verktøy for pedagogisk ledelse»

Kvalitetssikring av praksis

Periode Kompetansemål (K06) Delmål Tema Arbeidsmåtar/ metodar

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

Last ned Prinsipper for god leseopplæring - Jørgen Frost. Last ned

Herøy kommune. Forslag til helhetlig plan for språkstimulering/ leseopplæring barnehage/ 1.-4.klasse.

NB! Side vil bli oversendt som egne dokumenter

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Melding til Sandved bydelsutvalg Nr 19/10

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Transkript:

Dynamisk kartlegging og dynamiske arbeidsmåter Jørgen Frost

Interaktiv lesemodell (Rummelhart, Ehri, Frost & Duna)

Lytte-/leseforståelse (Hagtvet)

Arbeidsprøven - setninger

Analyse- og tiltaksskjema Setninger

Arbeidsprøven tekstskaping, gjenfortelling, ELEVARK setningskonstruksjon

Arbeidsprøven ord og begreper -- språklig bevissthet

Analyse- og tiltaksskjema Ordforklaring/-mobilisering Fonologisk bevissthet

Arbeidsprøven - bokstavkunnskap

Analyse- og tiltaksskjema kj Bokstavkunnskap

Ab Arbeidsprøven ordlesing/-skriving ki i

Analyse- og tiltaksskjema Ordlesing

Arbeidsprøven - tekstlesing

Arbeidsøkt (modell) Lesetekst (observasjon) helhet Ordbearbeiding (analyse): på var bak varm bruka kappen del at ned ble fram ropte vinden kreftene sterkeste innrømme varmere Lesetekst (effekt) helhet

Sandwich - modellen Lesing av tekst på 80 % nivå PRETEST Ny analytisk innsikt TRENING Lesing av tekst på > 90 nivå Samordning og automatisering POSTTEST EFFEKT!

IL- basis oversikt

Grunnlaget for leseutvikling 1. trinn i løpet av året GRUPPEPRØVEN SPRÅK og BOKSTAV Lytteforståelse tå 1 og 2 Tegne og skrive Rim Handlingsforløp Forlydsanalyse Sammensatte ord Fonemantall 1 og 2 Ordforståelse Sammensatte ord Rim Bokstavkunnskap Forlydsanalyse, fonem- Bokstavskriving subtraksjon nytt ord Ordskriving 1, 2 og 3 Fonemsyntese analyse Tegne og skrive Formell bokstavkomp. pre og post Funksjonell bokstavkomp. Bokstavskriving

Støttestrategier RIM Fonemanalyse nytt ord

IL-basis: Tekst og ord 1 og 2

IL-basis - Tekst og Ord 1

IL-basis - Tekst og Ord 1

Støttestrategier Ordlesing

Den nye oppgaven Mer inkluderende klassemiljø Reduksjon av enetimer Dokumentasjon av effekt av spesialundervisning

Tradisjonen angripes ideologisk på grunn av: Avviksfokusering Individfokusering (mots. systemfokus) Segregeringseffekt selv om meningen ofte har vært å legge til rette for kortvarig støtte. Generelt manglende resultater

Faglig-teoretiske forhold Test-ved-henvisning prosedyre Diagnostiseringsproblematikk i tikk Statisk testing Målstyring for opplæringen svak Svak teoretisk fundering av tiltak Svak oppfølgning av elever Svak effektmåling For lite koordinert med ordinær læreplan Ingen kvalitetssikring

Nytt fokus for individuell oppfølgning 1. Fra individ til samspillsorientering 2. Fokusere på elevens respons på tiltaket 3. Utviklingen må overvåkes (validering) 4. Anvendelse av interne evalueringsformer

1. Fra individ til samspillsorientering Betydning av læringssyn Formidling: Eleven i mengden av elever Samspillsorientering: Elevens læring ER i fokus

2. Fokusere på elevens respons på tiltaket Hva går galt? Læreren har ansvaret Beslutningsprosessen vedr. enkeltvettak endres. Fokus flyttes. Allmenne undervisning optimaliseres Intensivering presiseres Standpunkt og læringshastighet g

3. Utviklingen må overvåkes (modell for tiltaksvalidering) Fase 1: Fokusere på klassens utvikling Fase 2: Eleven sammenliknes m. klassen Fase 3: Eleven kartlegges for å definere tiltak i klassen. Tiltak prøves ut. Fase 4: Hvis effekt: Fortsette tiltaket Hvis ikke effekt: Nytt tiltak Ressursbruk fokuseres

4. Intern evaluering (CBM) En måte å vurdere elevers utvikling i klassen på i forhold til de læringsmål som har vært vektlagt. Det er ikke standardisert og ikke kjøpt inn.

4. Intern evaluering (CBM) Fordeler: Forbinder evaluering og opplæring Elever med lærevansker vurderes i forhold til klassens mål Resultater lette å formidle Skaper naturlig basis for samarbeid

Case: Abby, 3. kl. (Barnett, Daly III, Jones & Lentz, 2004) 1. Pretest: 53% under klassens gjennomsnitt (ord/min) 2. Fase B: Mer støtte i daglige oppgaver. Lærer skriver logg hver dag. 3. Fase C: Lærerstøtte på hold (4/25m) med klassekamerat. Utv. under kamer. 4. Fase D: Int. lesekurs (4/25m). Utv. Over klassens utv.

Tiltaksvalidering: Intensitets øking (Abby)

Tiltaksvalidering: Intensitets - reduksjon