ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING

Transkript

1 ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING T R Ø N D E L A G S K O N F E R A N S E N 1 8. O K T O B E R O D D I V A R S T R A N D K L E I V O G S V E N O S C A R L I N D B Ä C K E L E V S I D E N. N O

2 ER NORSK SPESIALUNDERVISNING PREGET AV MISOPPFATNINGER OM: hva spesialundervisning er? hvilke elever som har rett til spesialundervisning? hva som skal til for å øke kvaliteten på spesialundervisningen? Disposisjon: 1. En kritisk situasjonsbeskrivelse 2. Hva er spesialundervisning? 3. Hva må til?

3 ORDINÆR OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Overambisiøse læreplaner? Sterkere krav til at elevene skal kunne demonstrere sin kompetanse. Veiledende læringsmål i større norsk kommune. Naturfag 5. trinn: Forklare hva begrepene problemstilling, hypotese, teori, undersøkelse, variabler, konstanter, observasjon, måling, resultat, konklusjon og feilkilder er

4 SPESIALUNDERVISNING PÅ ULIKE NIVÅER (FRITT ETTER GOODLAD 1979) Ideenes spesialundervisning: Ideer fra debatter om spesialundervisning, tanker om inkludering og likeverdig opplæring, ideologiske og filosofiske idestrømninger. Den formelle spesialundervisningen: Læreplanen, opplæringsloven, veilederen Den oppfattede spesialundervisningen: Slik spesialundervisningen tolkes av lærere, skoleledere og PPT (og andre). Også misoppfatninger om spesialundervisning. Den operasjonaliserte spesialundervisningen: Spesialundervisningen iverksatt innenfor den sakkyndige vurderingens, vedtakets og IOPs rammer, slik disse blir oppfattet av læreren eller spesialpedagogen. Den erfarte spesialundervisningen: Elevenes (også foreldres og andres) erfaringer med og opplevelsen av spesialundervisningen. Elevenes læring og sosialisering.

5 KVALITETSAVGRENSNING Gjessing 1972, side 8: Det blir ikke spesialundervisning om vi plasserer barn i egne skoler, i egne klasser, i små grupper, underviser dem enkeltvis, putter til dem selvinstruerende undervisningsmateriell, deler en vanlig klasse i to eller setter inn en lærerassistent. Spesialundervisning blir det først når vi kan tilby en undervisning basert på maksimal innsikt om det enkelte lærehemmede barns primære behov, læringsform og læringsart.

6 KVALITETSTREKANTEN Rammer Prosess Kompetanse Resultat

7 LÆRERKOMPETANSE Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte ham der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst. Søren Kierkegaard.

8 LÆRERKOMPETANSE Planlegging Kartlegging Kunnskaper og ferdigheter Samarbeid Relasjon Vurdering

9 ÅRSAKER TIL LAV KVALITET Manglende profesjonalisering i spesialundervisningen. Utdannede mastere i spesialpedagogikk får ikke undervisningskompetanse. Lav status å være lærer i spesialundervisningen. Lite spredning av pedagogiske tiltak som har vist seg effektive for elever med ulike lærevansker. Spesialundervisningen blir ofte drevet av delvis ufaglærte assistenter. Det finnes ikke nødvendige strukturer for spesialundervisning,(spesielt gjelder dette på ungdomstrinnet og i videregående skole). Skolen er resultatorientert og delvis målorientert, men i liten grad læringsorientert.

10 REELL ØKNING I SPESIALUNDERVISNINGEN? Kvalitetsavgrensning Formalavgrensning (ca 10 % av elevene). Praksisavgrensning: Finsk nivå (ca % av alle elevene)?.

11 REELL ØKNING? Sterk økning i antall vedtak (formalavgrensning). Økning fra 6-10 % på landsbasis de siste årene Nedgang i antall årstimer per elev med spesialundervisning de siste 10 årene Sterk økning av elever i segregerte tilbud som spesialgrupper og spesialskoler. Papirvedtak

12 MULIGE ÅRSAKER TIL ØKNINGEN I VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING Med kunnskapsløftet har vi gått fra en humanistisk syn på opplæringen der innholdet og det å bli eit gangs menneske, til en instrumentell og behavioristisk skole der kompetansemål, prestasjoner og nytte styrer innholdet i opplæringen. Mulig backwash-effekt gjennom internasjonale (PISA og TIMMS) og nasjonale prøver på barnetrinnet. Prøvene fører muligens til at trening til testen styrer innholdet i opplæringen mer enn veloverveide pedagogiske beslutninger på bakgrunn av målene i læreplanen. En mer heterogen elevpopulasjon med større ulikhet i forhold til språklige forutsetninger og kulturell ballast.

13 HVA ER SPESIALUNDERVISNING? En tilførsel av kompetanse eller andre tiltak som settes inn for å gi elever med særskilte behov et tilpasset opplæringstilbud, en særlig tilpasset opplæring for elever med særskilte behov.

14 HVILKE ELEVER HAR RETT TIL SPESIALUNDERVISNING 1. Elever som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring 2. Elever som kan få et visst utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. 3. Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, men som ved hjelp av spesialundervisning kan følge de ordinære læreplanene 4. Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet i dag, men som vil kunne få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen etter å ha fått spesialundervisning i en avgrenset periode

15 Å VURDERE UTBYTTET AV OPPLÆRINGEN Den ordinære opplæringen Grunnleggende ferdigheter Måloppnåelse i fagene, sosial og personlig utvikling. Elevens forkunnskaper, motivasjon, lærevansker, psykiske belastninger, m.m Andre elevers måloppnåelse, sosiale og personlige utvikling Hva kan endres i det ordinære opplæringstilbudet?

16 MISFORSTÅELSE AV PPTS ROLLE Skolen v/lærerne forteller hvilke behov eleven har. Eleven og foreldrene bidrar til å klargjøre behov. Skolens utredning PPT tilrår spesialundervisning i stort omfang, med klare anvisninger om organisering, innhold omfang m.m. Sakkyndig vurdering basert på informasjon fra eleven, foreldrene og læreren. Ot prp nr 46 ( ) til 5-6 i Opplæringslova: Skolen ved ledelsen uttrykker STERK misnøye ved PPTs tilrådning. «Kostnadsangst» Rektor gjør vedtak om spesialundervisning. Jamvel om den tilsette organisatorisk og økonomisk høyrer inn under kommunen, vil ikkje det seie at kommunen eller fylkeskommunen kan instruere om kva dei pedagogisk-faglige vurderingane skal gå ut på

17 FORSVARLIG SYSTEM? Nivå: Politikere Kommunenes skoleadministrasjoner Skoleledelsene (rektorer med mer) Lærere, spesialpedagoger og assistenter Foreldrene Elever med spesialundervisning Situasjon: Høye forventninger til skolen, dårlig innblikk i spesialundervisningen. Angst i forhold til velgere og politiske motstandere, pressgrupper og media. Ressursforvaltning i samsvar med rammebetingelsene for spesialundervisningen. Passe på at det ikke blir overskridelser. Angst i forhold til å innfri politikernes forventninger. Drive spesialundervisningen innenfor de rammebetingelsene som eksisterer. Angst i forhold til å innfri skoleadministrasjonens forventninger. Press fra foreldre. Angst i forhold til å kreve for mye i forhold til skoleledelsen. Dårlig samvittighet i forhold til elever som ikke får et forsvarlig utbytte av spesialundervisningen. Angst for sine barns læring og utvikling. Frustrasjon i forhold til manglende spesialundervisning. Ofte for vanskelige oppgaver og for høye forventninger. Angst i forhold til å innfri egne, medelevers, læreres og foreldres forventninger.

18 HVOR VIRKSOM ER SPESIALUNDERVISNINGEN? Mange av de mest effektive pedagogiske tiltakene i Hatties metastudie er enklest å realisere gjennom spesialundervisning: «Piaget-programmer». Riktig vanskegrad ift. elevens utviklingsnivå/stadie (1.28). Omfattende tiltak for elever med lærevansker (.77) Feedback (.73) Lærer-elevforholdet (.73) Vokabular program (.67) Repetert lesing (.67) Direkte instruksjon (.59) Mestringslæring (.58)

19 HVOR VIRKSOM ER SPESIALUNDERVISNINGEN? Morris og Mather 2008: Elever med lærevansker undervist etter IEP (Gjennomsnittlig effektstørrelse) Riktig vanskelighetsgrad (.90) Direkte undervisning (.87) Forståelse (.79) Tidlig intervensjon (.70) Feedback (.50)

20 GRUPPESTØRRELSE Mange skoler opererer med for store grupper i spesialundervisningen Fooreman & Torgesen (2001) viser i en metaundersøkelse at en gruppestørrelse med mindre enn fire elever er langt mer effektiv enn opplæring i grupper som overskrider dette antallet ( vs ). Grupper på 3-4 elever er mest effektivt.

21 GODE LÆRERE OG SPESIALPEDAGOGER setter realistiske mål for elevene og har tro på at de kan nå målene som er satt. forsker på egen praksis og velger ut de tiltakene som passer den enkelte elev: «skreddersøm» sørger for dyp prosessering av informasjon. skriver IOP og planlegger opplæringen på bakgrunn av kartlegging av elevens forkunnskaper har didaktisk fantasi/kreativitet er engasjerte og opptatt av elevenes læring. har god innsikt i strukturen i fagene de underviser i, og har kompetanse i hvordan fagene kan tilrettelegges ift. ulike lærevansker. kan registrere elevenes forståelse underveis i læringsprosessen og gi elevene nødvendig støtte (feedback).

22 FØRER MINDRE SPESIALUNDERVISNING TIL BEDRE ORDINÆR OPPLÆRING? Denne tankegangen bygger trolig på en misoppfatning om at elever som ikke kan nå de ordinære opplæringsmålene gjennom å avstå fra spesialundervisningen kan frigjøre ressurser som kommer alle elevene til gode. Får de 10 % av elevene som ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen det bedre om de tas av spesialundervisningen og «puttes tilbake» i den ordinære opplæringen?

23 MYE SPESIALUNDERVISNING, TIL FORDEL FOR ALLE? Bonesrønning m.fl (2011): Våre undersøkelser og analyser gir grunnlag for en hypotese om at både læringsmiljøet og prestasjonene i skoleklasser der slik undervisning gis, blir forbedret hvis enkeltvedtak følges opp av et høyt antall årstimer per elev. Da kan enkeltvedtakene også komme elevene som ikke mottar spesialundervisning, til gode.

24 HVORFOR BØR FÆRRE ELEVER FÅ SPESIALUNDERVISNING? Fordi en vil ha så lite tilpasset opplæring som mulig for elever med særskilte behov? Kostnadsangst? Ideologiske årsaker: Mindre stigmatisering? Spesialundervisning som et (nødvendig) onde? Inkludering? Kvalitetsutvalget (NOU 2003:16) hadde artikler med tittelen: Hvis spesialundervisning ikke fantes. Skal en ikke anbefale spesialundervisning når behovet er der?

25 HVA MÅ TIL? Rydde av veien misoppfatninger om spesialundervisning Krav til spesialpedagogisk kompetanse på skolene Mindre fokus på «vanskane hjå eleven», sterkere pedagogisk fokus Reelt uavhengig og faglig sterk PP-tjeneste Tilstrekkelige økonomiske og pedagogiske rammebetingelser (slik at rettigheter blir rettigheter)

26 HVA MÅ TIL? Norsk skole har laget et system for spesialundervisning som er et, juridisk sett godt, system, men har ikke sørget for at skolene har fått nødvendige rammebetingelser for å drive spesialundervisningen. Det må være sammenheng mellom regelverk og virkelighet. Politikere og skoleledere må derfor sørge for at strukturer for spesialundervisning på skolene er i tråd med gjeldende regelverk. Skoleledere må påse at lærerne som driver spesialundervisningen har nødvendig og riktig kompetanse. Øke status til de som driver spesialundervisningen Øremerke midlene til bruk i spesialundervisningen.

27 HOVEDUTFORDRING: ANGST I ORGANISASJONEN? En kvalitetsforbedring av spesialundervisningen forutsetter at en kvitter seg med angst i organisasjonen på alle nivåer: Det politiske nivået I kommunenes skoleadministrasjoner Skoleledelsene Lærerne Foreldrene Elevene

28 EKSEMPEL PÅ KVALITATIVT GODT (SPESIAL) PEDAGOGISK TILTAK: STENBRÅTENMODELLEN Alle elever som av en eller annen grunn ikke har lært seg å lese. Elever med generelle lærevansker (lett til moderat psykisk utviklingshemming) Elever med språkvansker. Elever med dysleksi. Andre elever med manglende/forsinket lese skriveutvikling.

29 BÆREBJELKENE I STENBRÅTENMODELLEN Oppgaver valgt på bakgrunn av over effektstudier i fem ulike metaanalyser. Opplæring i små grupper (2-3 elever) Systematisk begrepsopplæring Bokstavlæring i kombinasjon med fonologisk trening Leseopplæring og begrepsopplæring gjennomføres parallelt Automatisering av delferdigheter Direkte undervisning Vurdering for læring Foreldreveiledning

30 EFFEKTSTUDIE Effektmåling av hver enkelt elevs læringsutbytte ut fra kartlegginger og tester (n=1 design). 6 elever fulgt i 1 ½ år. Ingen kunne lese ved pretest. Alle elevene hadde leseflyt ved posttest.

31 ELEV 3 EFFEKT Bokstavkunnskap Avkoding Diktat fonologisk b

32 HVORFOR? FUG: HØRINGSUTTALELSE TIL FOU (2003:16, SIDE 3) Hvorfor når vi ikke de målene vi har satt oss? Hvorfor klarer vi ikke å utvikle en praksis i tråd med den verdiplattformen vi alle ønsker å stå på? Er det noe galt med vårt felles verdisyn? Er det noe galt med elevenes juridiske rettigheter? Er det systemfeil i utdanningssystemet? Eller er det produksjonsfeil i tjenestetilbudet ved elevenes lokale skoler? Hvor ligger årsakene? Hvor går veien videre i forhold til å utvikle en tilpasset opplæring og en spesiell tilpassetopplæring som i praksis fører til at absolutt alle elever opplever et inkluderende opplæringstilbud?