Møteinnkalling Utvalg: Møtested: 346, Rådhuset Dato: 05.05.2014 Tidspunkt: 11:00 Utvalg for næring, plan og miljø I møte den 28.04.2014, ble det vedtatt å ta en befaring i forbindelse med ny kommunedelplan Støren. I den anledning vil møtet starte en time tidligere enn vanlig, altså kl. 11:00. Befaringen er satt til kl. 13:00. Oppmøte i resepsjonen på Rådhuset. Under befaringen foreslås følgende områder besøkt: - Engan leir - Moøya trekanten folkets hus renseanlegg - Gammelgården gammelsaga - Liøya og Soknes leir - Snurruhagen leir prestteigen. Det er mulig å tilføye eventuelle ønsker før befaringen, dersom det er andre områder som burde blitt besøkt. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter på selve møtet etter nærmere beskjed. Varamedlemmer oppfordres også til å delta på selve befaringen. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Sign. Torstein Rognes Støren, den 05.05.2014 Hubertina Doeven
Saksliste Utvalgssaksnr PS 67/14 PS 68/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Killingmoan hyttefelt - reguleringsendring, planbestemmelser PS 69/14 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt til nytt kloakkrenseanlegg Enodd sentrum - gbnr 181/3 - søkere Sissel Enodd og Martin Solberg RS 19/14 RS 20/14 PS 70/14 PS 71/14 Klage på ilagt tvangsmulkt for ulovlig arbeid - uttak av stein for produksjon av pukk og grus - Sanddalen Tildeling av midler for 2014 til drenering, spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Søknad om støtte fra næringsfond - Etablering av næringslivskontakt i skolen 2014-2016 Klage på vedtak i delegert NPM-sak 66/14 - tilbygg bolig på eiendommen gbnr 3/21 på Foldstad i Midtre Gauldal kommune 2014/810 2014/340 2013/1382 2014/721 2014/1172 2014/1142
PS 72/14 Referatsaker
Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2014/810-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 73/14 05.05.2014 Saksbehandler: Håvard Kvernmo Killingmoan hyttefelt - reguleringsendring, planbestemmelser Dokumenter i saken: 1 I Reguleringsendring - Killingmoan hyttefelt - gbnr 137/1 Nils Jarle Botnan 2 U Høringsbrev: Killingmoan hyttefelt - reguleringsendring, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag planbestemmelser 3 U Midlertidig svarbrev: Killingmoan hyttefelt - Nils Jarle Botnan reguleringsendring, planbestemmelser 4 I Uttalelse til reguleringsendring - Killingmoan hyttefelt - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gbnr 137/1 5 S Killingmoan hyttefelt - reguleringsendring, planbestemmelser Saksopplysninger Bakgrunn Nils Jarle Botnan har i brev datert 20.03.2014 søkt om reguleringsendring av gjeldende plan for Killingmoan hyttefelt, egengodkjent den 18.05.2009. Bakgrunn for søknaden er at dagens bestemmelser setter krav til fritidsbebyggelsens fasade og utforming, slik at det kun kan etableres et begrenset utvalg fritidsboliger i området. Beliggenhet Planområdet omfatter deler av grunneiendommen 137/1 og ligger ca. 2 km sør for Sandbakken i Soknedal.
Figur 1. Viser utdrag fra kommuneplanens arealdel 2010-2022. Rød pil markerer planområdets plassering. Figur 2. Viser utdrag fra gjeldende reguleringsplan for Killingmoan hyttefelt, egengodkjent 18.05.2009. Område for fritidsbebyggelse illustreres med oransje farge. Dagens situasjon Det er ikke etablert fritidsboliger innenfor planområdet per i dag. Det er i planbestemmelsenes 2.1 satt følgende krav til fritidsbebyggelsens tak og fasade. 2.1 - Byggeområder fritidsbebyggelse I byggeområde for frittliggende småhusbebyggelse tillates det oppført trehusbebyggelse. Utførelsen skal være i bindingsverk, stavlaft eller tømmer. Bygningene skal ha saltak med takvinkel fra 22 til 27 grader. Videre skal vinduer være utstyrt med sprosser. Bebygd areal kan være til og med BYA 25 %. Torvtak skal benyttes på alle bygninger. Maksimal tillatt mønehøyde er 5 m over topp grunnmur. Omkringliggende område beskrives som kupert skoglandskap, med myr og glissen furuskog, med innslag av dyrka mark og tett granskog. Fritidsbebyggelse er vanlig i området. Beskrivelse av tiltaket/begrunnelse Endringen går ut på å tilrettelegge for flere taktyper i tillegg til torvtak, samt oppheve dagens krav til vindussprosser. Ved bygging av fritidsboliger med torvtak, stilles det strengere krav til takkonstruksjon, noe som medfører en kraftigere bygningsmasse enn ved bruk av lettere typer taktekking. Botnan foreslår at det gjennom planbestemmelsene kan tillates andre typer taktekking med mindre egenvekt, deriblant tre, papp og shingel, slik at det blir flere fritidsboliger å velge i. Botnan viser også til at vindussprosser er med på å begrense utvalget, noe som bør kunne velges fritt av den enkelte utbygger. Det presiseres at blikktak fortsatt skal være forbudt. Planbestemmelsenes 2.1 foreslås derfor endret som følger. 2.1 - Byggeområder fritidsbebyggelse I byggeområde for frittliggende småhusbebyggelse tillates det oppført trehusbebyggelse. Utførelsen skal være i bindingsverk, stavlaft eller tømmer. Bygningene skal ha saltak med takvinkel fra 22 til 27 grader. Bebygd areal kan være til og med BYA 25 %. Taktekking skal være i form av torv/skogunn. Alternativt kan tre, shingel og takpapp benyttes dersom
dette innebærer mørke og matte farger. Blikktak skal ikke benyttes. Maksimal tillatt mønehøyde er 5 m over topp grunnmur. Reguleringsendringen begrunnes med at det er ytret ønske om andre taktyper ved kjøp av tomter i området, og at det ikke er ønskelig å gå veien om en dispensasjon for å imøtekomme hver enkelt kjøper. Juridisk utgangspunkt Ved endring og oppheving av reguleringsplaner gjelder plan- og bygningslovens 12-14. Kommunestyret kan i henhold til denne lov, delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. I utgangspunktet gjelder samme prosessuelle krav som ved utarbeiding av en ny reguleringsplan. Ved mindre endringer stilles det imidlertid kun krav om høring, nabovarsel og politisk behandling. Høring Tiltaket er nabovarslet og sendt på høring til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for egen uttalelse. Det er ikke kommet inn merknader i høringsperioden. Andre reguleringsplaner i området - Bebyggelsesplan for Anshusliene hytteområde, egengodkjent 24.10.1990. - Bebyggelsesplan for Sandbakken hytteområde, egengodkjent 17.12.1997. - Reguleringsplan for Varghaugen, egengodkjent 08.12.2008. Vurdering Ved utforming og lokalisering av fritidsbebyggelse er det et nasjonalt mål å vektlegge landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Valg av taktekking kan i gitte situasjoner ha særlig betydning for fritidsbebyggelsens fjernvirkning i landskapet, og på den måten redusere landskapsverdien. Naturlige materialer som stein og torv blir derfor foretrukket i fjellområder og områder med lite vegetasjon. Tretak og mørkere taktekkinger er mer vanlig i tilknytning til skog og områder med tettere vegetasjon. Planområdets egenart tilsier at fritidsbebyggelsen vil ligge delvis skjult. Taktekking med mørk og matt fargebruk vil dermed ikke forringe landskapsverdien i vesentlig grad. Dette vil også gjelde for vindusflater uten sprosser. Med bakgrunn i ovenfor nevnte, samt det faktum at Fylkesmannen ikke har uttalt seg negativt til forslaget, mener Rådmannen at endringen kan tillates. Tiltaket vil imidlertid kunne føre til presedens. Dette må tas konkret stilling til før endringen eventuelt vedtas. Av i alt tre reguleringsplaner med beliggenhet i umiddelbar nærhet fra Killingmoan, er det kun en reguleringsplan som stiller krav til torvtak og sprosser. Rådmannen anser derfor faren for presedens som liten. Konklusjon Rådmannen ser ingen umiddelbar negativ effekt av endringen. Det er snakk om en mindre endring som ikke vil sette nasjonale mål og retningslinjer vesentlig til side. Rådmannen vil derfor anbefale at endringen godkjennes.
Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-14 andre ledd, vedtar Midtre Gauldal kommune endring av planbestemmelsens 2.1 Byggeområder fritidsbebyggelse, som følger. 2.1 - Byggeområder fritidsbebyggelse I byggeområde for frittliggende småhusbebyggelse tillates det oppført trehusbebyggelse. Utførelsen skal være i bindingsverk, stavlaft eller tømmer. Bygningene skal ha saltak med takvinkel fra 22 til 27 grader. Bebygd areal kan være til og med BYA 25 %. Taktekking skal være i form av torv/skogbunn. Alternativt kan tre, shingel og takpapp benyttes dersom dette innebærer mørke og matte farger. Blikktak skal ikke benyttes. Maksimal tillatt mønehøyde er 5 m over topp grunnmur. Vedtaket begrunnes med at endringen ikke setter landskapshensynet vesentlig til side.
Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/340-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 74/14 05.05.2014 Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt til nytt kloakkrenseanlegg Enodd sentrum - gbnr 181/3 - søkere Sissel Enodd og Martin Solberg Dokumenter i saken: 1 U Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser - fradeling av festetomt til nytt kloakkrenseanlegg Enodd sentrum Budal 2 I Tillatelse til etablering av avkjørsel og dispensasjon fra byggegrense mot Fv 631 i Midtre Gauldal kommune 3 I Situasjonskart, forslag til ny tomt - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt til nytt kloakkrenseanlegg Enodd sentrum - gbnr 181/3 - søkere Sissel Enodd og Martin Solberg 4 N Høring: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt til nytt kloakkrenseanlegg Enodd sentrum - gbnr 181/3 - søkere Sissel Enodd og Martin Solberg 5 I Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av festetomt til nytt kloakkrenseanlegg for Enodd sentrum Budal - gbnr 181/3 6 I Uttalelse - Søknad om dispensasjon - nytt kloakkrenseanlegg ved Enodd sentrum - Enhet for næring/plan og forvaltning Statens vegvesen - Region midt Midtre Gauldal kommune - Eiendom og kommunalteknikk Aril Røttum m.fl. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat
Midtre- Gauldal kommune - Sør- Trøndelag. NVEs referanse: 201401469-3 7 I Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser - fradeling av festetomt til nytt kloakkrenseanlegg i Enodd sentrum Budal 8 S Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av tomt til nytt kloakkrenseanlegg Enodd sentrum - gbnr 181/3 - søkere Sissel Enodd og Martin Solberg Mattilsynet Saksopplysninger Avdeling for Eiendom og kommunalteknikk ved Midtre Gauldal kommune har i brev datert 03.02.2014 søkt om dispensasjon fra kommunedelplan for Enodd, samt 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag, for bygging av et nytt kloakkrenseanlegg for Enodd sentrum. Området omfatter eiendommen gnr/bnr 181/3 og eies av Sissel Enodd og Martin Solberg. Tiltaket er godkjent av grunneierne. Området er i kommunedelplan for Enodd regulert til LNF-formål og ligger mindre enn 100 meter fra elva Ena. Kloakkrenseanlegg er ikke regnet som et LNF-formål, og 100-metersbeltet langs sjøog vassdrag er fredet fra slike tiltak. Det må derfor søkes om dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2 før bygging kan tillates. Figur 1: Viser utdrag fra kommunedelplan for Enodd. LNF-formålet er vist med hvit farge. Ønsket plassering av kloakkrenseanlegget er vist med rød sammenhengende sirkel. Elva Ena ligger til venstre i bildet. Søknadens innhold Søknaden begrunnes med at tiltaket er bestemt i kommunens avløpsrammeplan. Nabovarsel er kvittert og godkjent.
Situasjonskart som viser tomtens avgrensning, samt teknisk kart over framtidige ledninger er lagt ved. Høring Tiltaket er sendt på høring til aktuelle sektormyndigheter. Følgende merknader er kommet innenfor fristen. Mattilsynet i brev datert 25.03.2014 Mattilsynet har ingen anmerkninger til plassering av kloakkrenseanlegget på eiendommen gnr: 181 bnr: 3 i Midtre Gauldal kommune. Mattilsynet påpeker plikten til å beskytte mot tilbakestrømning fra abonnenter. Det vises til Norsk standard NS-EN 1717 og forskrift av 22. januar 1997 om krav til byggverk og produkter til byggverk 9-51. Forskriften er hjemlet i PBL. Tappestedet skal sikres mot tilbakestrømning enten den er forårsaket av overtrykk i abonnentens utstyr, eller av trykkfall eller undertrykk på vannverkets ledningsnett. Videre er det viktig å kartlegge hvordan eventuell tilkobling til kommunalt transportsystem vil påvirke situasjonen på ledningsnettet for øvrige abonnenter. Norges vassdrags- og energidirektorat i brev datert 26.03.2014 Ingen merknader. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i brev datert 20.03.2014 Ingen merknader. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag Fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssaken. Fylkeskommunen har av kapasitetsmessige årsaker ikke hatt mulighet til å vurdere saken med henblikk på kulturminner. Vi ber derfor tiltakshaver vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeiding skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle Fylkeskommunen ( ). Landbruk Ingen merknader. Stiller seg positiv til tiltaket. Skogbruk Området er et ubebygd skogareal bestående av gran i hogstklasse 2 med middels bonitet. Det er ikke registrert naturverdier i området som er av vesentlig betydning. Det vil imidlertid være igjen et produktivt skogareal bakenforliggende det kommende renseanlegget i retning Ena. Det forutsettes at det sikres adkomst til dette arealet slik at skogressursen ikke blir båndlagt av utbyggingen. Skogbruksmyndigheten stiller seg for øvrig positiv til tiltaket. Andre opplysninger Tiltaket er kontrollert opp mot Riksantikvarens kulturminneregister, DNs naturbase, samt Kommunens kartinnsyn. Det er ikke registrert forekomster i området av vesentlig betydning. Statens vegvesen har gitt avkjørselstillatelse gjennom egen søknad.
Vurdering Plan- og bygningslovens 19-2 sier dette om adgangen til å innvilge dispensasjon: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering ( ). LNF-formålet. I dispensasjonssaker i LNF-områder må det foreligge opplysninger om arealets produksjonsevne, beliggenhet og størrelse, og hvordan dispensasjonen vil virke inn på de landbruksmessige forhold. Det må også redegjøres for hvordan tiltaket vil virke inn på natur-, landskaps- og friluftsverdier. I det aktuelle tilfellet er arealets produksjonsevne av middels bonitet. I kommunen er det en etablert praksis at man bevarer skogareal med høy og særs høy bonitet. Middels bonitet er fortsatt å regne som en god produktiv skog. Det er imidlertid snakk om et beskjedent areal på ca. 9 daa. Nedbygging av dette vurderes av Rådmannen å ikke være et vesentlig inngrep i skognæringen. Med bakgrunn i Skogbruksmyndighetens merknad kan derimot dette arealet bli noe større, dersom adkomsten til det bakenforliggende skogarealet ikke sikres. Dersom dette er tilfelle vil tiltaket i realiteten være et større inngrep og mulig hinder i forhold til utnytting av skogbruksressursen. I følge Rådmannen kan dette bety at LNF-formålet blir vesentlig tilsidesatt. Det vil derfor være hensiktsmessig å kreve at denne adkomsten sikres. Det er for øvrig ingen andre forhold som tyder på at LNF-formålet blir vesentlig tilsidesatt av en slik utbygging. I tillegg har både Landbruk- og skogbruksmyndigheten uttalt seg positivt til tiltaket. LNF-formålet anses derfor som ivaretatt. 100-metersbeltet Når det kommer til 100-metersbeltet, er mye av problematikken knyttet til utslipp fra renseanlegget. Mattilsynet har henvist til spesifikke standarder og forskrifter. Disse må tas til etterretning. Ellers kommer det fram av Mattilsynets merknad at eksisterende vanntilførsel ligger oppstrøms fra kloakkrenseanlegget. Det er derfor heller ingen umiddelbar fare for forurensing knyttet til drikkevann. I forbindelse med ferdsel i strandsonen, er det i dette tilfellet snakk om et utfordrende terreng med bratt topografi. Det er ingenting som tyder på at det forekommer mye ferdsel langs vassdraget akkurat i dette området. Det vil derfor ikke være til hinder for allmenn ferdsel. Tiltaket vil heller ikke privatisere strandsonen i noen særlig grad, samtidig som det ikke vil påvirke strandsonens egenart spesielt. Rådmannen mener derfor at hensynet bak 100-metersbeltet er ivaretatt. Fordeler Kloakkrenseanlegget er vedtatt gjennom kommunens avløpsrammeplan og er av høy samfunnsnyttig verdi. Samfunnsnytte skal veie tungt i slike saker. I tillegg er det snakk om et miljøvennlig tiltak hvor man får ett felles renseanlegg for Enodd sentrum. Dette gjør at utslippene reduseres til et sted og blir enklere å kontrollere. I tillegg vil kvaliteten på rensingen bli kontrollert med jevnlig prøvetaking. Vurdering etter naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok. 9. Føre-var-prinsippet er ikke relevant i dette tilfellet. 10. Den samlede belastningen på økosystemet vil ikke bli større.
11. Tiltakshaver dekker kostnader ved miljøforringelse. 12. Det forutsettes at driftsteknikken som anvendes er miljøforsvarlig. Naturmangfoldlovens prinsipper etter 8-12 anses som ivaretatt. Konklusjon Rådmannen vurderer det omsøkte tiltaket til å være av et beskjedent omfang som ikke gjør at de aktuelle formålene blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg vurderes fordelene til å være større enn ulempene. Med bakgrunn i dette vil det være hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 for å dispensere fra formålene. Rådmannen vil derfor anbefale at dispensasjon gis. Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Midtre Gauldal kommune dispensasjon fra kommunedelplan for Enodd, samt 100-metersbeltet langs sjø- og vassdrag for etablering av et nytt kloakkrenseanlegg. Vedtaket begrunnes med at hensynet bak formålene ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at de samfunnsnyttige fordelene er større enn ulempene. Dispensasjonen forutsetter at Mattilsynets, skogbruksmyndighetens og Fylkesmannens merknader tas med i den videre arbeidsprosessen.
Saksframlegg Arkivnr. 242 Saksnr. 2014/1172-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 75/14 05.05.2014 Formannskapet 12.05.2014 Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Søknad om støtte fra næringsfond - Etablering av næringslivskontakt i skolen 2014-2016 Dokumenter i saken: 1 S Søknad om støtte fra næringsfond - Etablering av næringslivskontakt i skolen 2014-2016 Vedlegg 1 Stillingsbeskrivelse Næringslivskontakt i skolen 2 Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune 2013-2016 3 Rettningslinjer ved bruk av næringsfondene - Sammendrag Saksopplysninger Gjennom arbeidet med Tiltaksplanen for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune 2014-2016 viste det seg at næringslivet i Midtre Gauldal hadde et ønske om et sterkere og mer strukturert samarbeid med skolene i kommunen. Kommunestyret har den 21.10.2013 vedtatt tiltaksplanen, der det ble satt av et årlig beløp NOK 300 000,- i 3 år for å etablere en næringslivskontakt i skolen (se pkt. 4.4 i Tiltaksplan for næringsutvikling). Næringsrådgiveren har i etterkant i samarbeid med Gauldal videregående skole og Støren ungdomsskole diskutert mulighetene for å etablere en næringslivskontakt i skolen. Der ble det klart
at også skolen sliter med å holde fokus på entreprenørskap og samarbeid med lokale bedrifter, slik at etableringen av en næringslivskontakt ble veldig godt mottatt. En arbeidsgruppe beståendes av representanter fra både ungdomsskolen, videregående skole og kommunen ble enig om at næringslivskontakten skulle være en lærer ved Støren ungdomsskole, som frikjøps med 30 % gjennom frikjøpsordningen i skolen. Næringslivskontakten skal samarbeide tett med næringsrådgiveren i kommunen og næringsforeningen i Midtre Gauldal kommune. Videre har arbeidsgruppen blitt enig om de mest sentrale arbeidsoppgaver for en slik næringslivskontakt (se vedlegg). Vurdering Etableringen av en næringslivskontakt i skolen vil være med og fremme utvikingen av næringslivet i Midtre Gauldal kommune betydelig. Bedriftene i Midtre Gauldal ser bestandig mangel på fagutdannet arbeidskraft, som delvis er begrunnet i at ungdommen i kommunen kjenner lite til det lokale næringslivet. For enkeltaktører i næringslivet er det veldig vanskelig å etablere et godt samarbeid med skolen, siden det finnes et hav av muligheter som det er vanskelig å skaffe seg oversikt over. Næringslivet har derfor i arbeidet med tiltaksplanen tydeliggjort, at en næringslivskontakt i skolen er et klart prioritert område for dem. Etableringen av en næringslivskontakt i skolen føye seg dessuten perfekt inni nasjonale og fylkekommunale planer om etablering av et fireveis samarbeid mellom næringsliv, FoU, skole og de offentlige. Videre er også næringslivet i Midtre Gauldal kommune i ferd med å danne ei felles forening med en ansatt, pluss at Trondheim Sør Utvikling AS overtar ansvaret for FoU-arbeidet i Midtre Gauldal kommune. Næringsliv Næringsforening Forskning/utvikling Trondheim Sør Utvikling Samarbeid Offentlig aktør Midtre Gauldal kommune Yrkesfag Støren ungdomsskole Gauldal videregående skole
En arbeidsgruppe beståendes av næringsrådgiveren i kommunen, daglig leder i Trondheim Sør utvikling, næringslivskontakten i skolen og en representant fra næringsforeningen bør møttes minst 4 ganger i året for å diskutere pågående prosjekter og synergier i prosjektene. Bruken av næringsfondsmidler Tiltaket er i tråd med KRD og STFK sine retningslinjene ved bruk av næringsfondene (se vedlegg). Utløsende effekt Som nevnt et det en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte, for å kunne utløse støtte til et tiltak. Etableringen av næringslivskontakten er avhengig av økonomisk støtte for å etableres. Konkurransesituasjon Tiltaket konkurrere ikke med private virksomheter. Kvalifisering av tiltaket Tiltaket kvalifiseres som støtte kommunale investeringer. Følgende kostnadsbudsjett er innlevert: Tiltak Frikjøp av en lærer i 30 % (2014-2016) Diverse utgifter (fritt budsjett) Kvalifisering av tiltak Kommunal tilrettelegging Kommunal tilrettelegging Kostnad 2014-2016 Støtteprosent Godkjent støttebeløp NOK 700 000 100 % NOK 700 000 NOK 200 000 100 % NOK 200 000 SUM Kostnader NOK 900 000,- Budsjettet gjelder for tre skoleår. Godkjente kostnader utgjør NOK 900 000,- og mulig tilskuddbeløp NOK 900 000,-. Kommunale lovpålagte oppgaver: Kommunen kan ikke bruke næringsfondsmidler til å gjennomføre lovpålagte oppgaver eller driftsutgifter. Prosjektet er verken lovpålagt eller en regulær driftsoppgave av kommunen. Finansiering av tiltaket: Tilsagn til støtte bør bare gis når fullfinansiering av tiltaket er sikret. Tittel Beløp SUM Kostnader NOK 900 000,-
Næringsfond NOK 900 000,- SUM Finansiering NOK 900 000,- Budsjettet ses som en bunnfinansiering. Det skal jobbes for å etter hvert får med næringslivet i finansieringen av en del budsjettet slik at frikjøpet eventuell kan utvides. Økonomiske konsekvenser Støtten føres over konsesjonsavgiftsfondet og vil således ikke belaste kommunens driftsbudsjett Rådmannens innstilling 1. Med bakgrunnen i søknaden innvilger Midtre Gauldal kommune NOK 900 000,- i tilskudd fordelt på tre år (2014, 2015, 2016). Om sluttregnskapet viser lavere kostnader enn omsøkt, reduseres tilskuddet tilsvarende. 2. Søkeren plikter til enhver tid å opplyse kommunen om annen mottatt offentlig støtte i prosjektet. 3. Beløpet bevilges over konsesjonsavgiftsfondet. 4. Midlene for 2014 utbetales mot skriftlig anmodning. 5. Næringslivskontakten skal rapportere fremgang i prosjektet for kommunestyret hvert år i utgangen av skoleåret. Rapporten vil danne grunnlaget for utbetaling av midlene i 2015 og 2016. 6. Frist for gjennomføring settes til 30.06.2017. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) 147000 661030 325 900 000,- 195040 661030 325 900 000,-
Saksframlegg Arkivnr. L42 Saksnr. 2014/1142-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 76/14 05.05.2014 Saksbehandler: Odd Wilhelmsen Klage på vedtak i delegert NPM-sak 66/14 - tilbygg bolig på eiendommen gbnr 3/21 på Foldstad i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 I Klage på vedtak i sak 14/313 - tilbygg bolig på eiendommen - Folstad, 7290 Støren - gbnr 3/21 Advokatene Hovstad & Kvernrød
Vedlegg 1 Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg bolig - gbnr 3/21, Folstad, 7290 Støren - tiltakshaver Merethe Draget 2 Tegninger - byggemelding 3 Tegninger - eksisterende situasjon 4 Tegninger 5 Nabo merknad mottat fra Gunn R. Enodd Og Rune Flatmo 6 Svar på nabo merknad fra Gunn R. Enodd og Rune Flatmo 7 Søknad om tillatelse til tiltak - tilbygg bolig på eiendommen gbnr 3/21 på Foldstad. Tiltakshaver: Merethe Draget 8 Merknad byggesak gbnr 3/21 9 Merknad til byggesak tilbygg på eiendommen gbnr 3/21. Saksopplysninger Det klages i skriv datert 10.04.2014, på en søknad om tillatelse til tilbygg til bolig på eiendommen gbnr 3/21 på Foldstad. Søknaden ble godkjent i delegert NPM-sak 66/14 Klagen er levert innen lovbestemt klagefrist, og vilkårene for å behandle dette som en klagesak er oppfylt. Resymé: Advokatene Hovstad & Kvernrød har på vegne av sine klienter levert inn merknader til byggesaken i skriv datert 12.02.2014. Her påpeker de at deres klienter først var blitt forelagt en tegning som viste en løsning med karnapp i sørøst-fasaden. Denne løsning kunne deres klienter godta. Ved levering av nabovarsel var dette endret med et rent tilbygg i sørøst-fasaden til boligen på gbnr 3/21. Advokatene Hovstad & Kvernrød påpeker klientenes ønske om å kunne bo usjenert, og klager på det merinnsyn som utbyggingen på naboeiendommen vil medføre mot inngangsparti og stuevinduer på deres bolig. Tiltakshaver påpeker at de er landet på en løsning som de mener estetisk er den beste løsning for husets utseende. Samtidig påpeker hun at utbyggingen er så liten at det merinnsyn som naboer påberoper seg ikke kan tas til følge, og at utbyggingen ikke skjermer for sol eller utsikt på naboens eiendom.
I ny merknad, datert 26.03, etter at byggesaken er ferdigbehandlet (20.04.2014) påpeker advokatene Hovstad & Kvernrød på nytt den ulempe innsynet til naboeiendommen har, og som tiltakshaver kan hensynta ved bygningsendring. I svarskriv herfra ble det påpekt at saken var ferdigbehandlet, og at en klage på selve vedtaket måtte gjøres skriftlig og innen fristens utløp. Tilbygget får et bebygd areal på 9,7 m2 og et bruksareal på 8,0 m2, og en avstand til nabogrense på 6,70 meter. Avstand fra omsøkte tilbygg og til inngangsparti/bolig på eiendommen gbnr 3/217 er på ca. 15,0 meter. Vurdering Saksbehandler kan ikke se at klageskriv, datert 10.04.2014, bringer noen nye momenter inn i saken enn de som allerede er vurdert i tidligere saksbehandling. En gjør også oppmerksom på at det i sentrumsplan for Støren, som er under behandling, fra politisk hold er kommet frem et ønske om fortetning av eksisterende bebyggelse på Støren. Rådmannens innstilling Klage på delegert vedtak i NPM-sak 66/14 tilbygg bolig på eiendommen gbnr 3/21, tas ikke til følge. Vedtaket begrunnes med at klagen ikke frembringer nye opplysninger enn de som allerede er fremført i merknadene til saken.