Stokke Kommune. Planbeskrivelse detaljregulering Fossnes

Stokke Kommune Planbeskrivelse detaljregulering Fossnes Utgave: Dato: 07.03.2013

1 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Stokke kommune for å utarbeide plankart og planbeskrivelse for skoletomt på Fossnes. Kommunens saksbehandler har vært kontaktperson for oppdraget. Stokke kommune har også deltatt i arbeidet. Susanna Grimsæth har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Tønsberg, 29.04.2013 Susanna Grimsæth Oppdragsleder Lars Krugerud Kvalitetssikrer

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 1.1 Hensikten med planen... 3 1.2 Eierforhold... 4 1.3 Forhold til gjeldende planer og retningslinjer... 5 2 Beskrivelse av planområdet (dagens situasjon)... 8 2.1 Arealbruk... 8 2.2 Atkomst og parkering... 9 2.3 Teknisk infrastruktur...10 2.4 Grunnforhold...11 2.5 Kulturminner...11 2.6 Grønnstruktur (naturmangfold)...11 2.7 Landskap og terreng...11 3 Planprosess...12 3.1 Oppstart og varsling...12 3.2 Sammendrag av innkomne merknader...12 4 Beskrivelse av planforslag...15 4.1 Planens hensikt...15 4.2 Reguleringsformål...15 5 Virkninger av planforslaget...18 5.1 Forhold til overordnede planer...18 5.2 Naturmiljø...18 5.3 Barn og unge...19 5.4 Tilgjengelighet...19 5.5 Bærekraftig utvikling...19 5.6 Risiko og sårbarhet...19

3 1 BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for en ny 2-parallell barneskole på Fossnes. Den nye skolen skal erstatte Vennerød skole som nærmer seg sprengt kapasitet. Lokalisering av skolen er avklart i kommuneplanens arealdel og en hovedpremiss for lokalisering er sambruk med eksisterende idrettsanlegg. Reguleringsplanen har også til hensikt å løse atkomst, parkering og generelt trafikksystem på en tilfredsstillende måte. Reguleringsplan for skoletomt Fossnes vil delvis erstatte eldre reguleringsplan.

4 Figur 1: Grunnkart med planavgrensning 1.2 Eierforhold Hovedeier av arealet som reguleres er Stokke kommune. Eiendom 148/47 eies av Ragnar Kihle.

5 1.3 Forhold til gjeldende planer og retningslinjer 1.3.1 Kommuneplanens arealdel Figur 2: Kommuneplanens arealdel 2009-2020 Området er i kommuneplanens arealdel vist som skole og idrettsformål. Bakgrunn for at kommuneplankartet viser idrettsformålet dratt over vegen er for å synliggjøre sambruken mellom skole og idrett. Reguleringsplanen vil se på en mer konkret disponering mellom arealene.

6 1.3.2 Reguleringsplan Figur 3: Gjeldende reguleringsplan, ID 1112, vedtatt 24.09.2001 Området er regulert og omfattes av reguleringsplan 1112, Fossnes senter og Pikås, vedtatt 24.09.2001. Området er regulert til Bolig/forretning/kontor, felles lekeareal for barn, anlegg for idrett og sport, park, kjøreveg, gangveg. Nytt planforslag vil erstatte deler av gjeldende plan. Det er fremst arealer regulert til bolig/forretning/kontor som blir berørt og foreslått omregulert til undervisningsformål. Lengst nord omfatter planområdet del Reguleringsplan for gang- og sykkelvei FV560, Fossnes Vennerød

7 1.3.3 Retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unge i arealplanleggingen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging

8 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 2.1 Arealbruk Planområdet omfatter totalt ca. 83 daa. Del av området er allerede i bruk som idrettsanlegg. Innenfor idrettsanlegget finnes det fotballbane, treningsbane og ballbinge. I tillegg er det på området en akebakke som er i flittig bruk. Figur 4: Del av eksisterende idrettsanlegg samt fremtidig skoletomt til høyre for veien. Bilde tatt fra sørøst. Område som i kommuneplanen er vist som skoleformål består i dag av et stort sett ubebygd skogsareal. 2.1.1 Bebyggelse og anlegg Innenfor planområdet er det tre bygninger som tilhører Fossnes senter. Bygningene består av noe næring og boliger til utleie. Innenfor idrettsområdet finnes et klubbhus med garderobeanlegg og samlingslokale. 2.1.2 Idrettsanlegg Idrettsområdet er godt opparbeidet og i aktiv bruk. På området finnes en fotballbane, ballbinge/skøytebane, balløkke og sandvolleyballbane. Om vinteren er akebakken i flittig bruk og det går helårs lysløyper inn på området.

9 Figur 5: Klubbhus og akebakke. Bilde tatt fra vest 2.2 Atkomst og parkering Hovedatkomst til området er fra Fv. 560, nord i planområdet. Kommunal veg (Fossnesveien) går gjennom planområdet og utgjør en atkomst fra sør som er naturlig å bruke for områdene rundt Gryte. Den kommunale vegen er i dag en gjennomkjøringsveg hvilket er en utfordring i utvikling av et samlet skole- og idrettsanlegg. Figur 6: Atkomst fra nord.

10 2.2.1 Skolevei og barnetråkk Store deler av tilgrensende boligområder har trygg skolevei gjennom bruk av lysløype eller interne boliggater og snarveier. Barn ved Pikås vil bli nødt til å krysse Vennerødveien og barn i Østre Gryte må krysse Fossnesveien. Det må derfor legges opp til sikre krysningspunkter i forbindelse med naturlige gangstier/snarveier som brukes av skoleelever. I barnetråkkregistreringen er det vist skoleveier som vil være naturlige å bruke også ved ny skole på Fossnes samt lekeområder i aktiv bruk. Registreringen er basert på elevundersøkelse i 2008, men situasjonen antas ikke å være vesentlig forandret. Figur 7: Registreringskart fra Barnetråkkregistrering 2.3 Teknisk infrastruktur Vann- og avløpsledninger er relativt gamle men det vil bli lagt nye kommunale ledninger i forbindelse med utbygging av gang- og sykkelvei langs Vennerødveien. Disse skal ha kapasitet for ny skolebebyggelse.

11 2.4 Grunnforhold Figur 8: Løsmassekart fra NGU. I henhold til løsmassekart fra NGU består området av tynn og tykk havavsetning samt forvitringsmateriale. Det er foreløpig ikke gjennomført en nærmere geoteknisk vurdering. Området er relativt flatt og ny bebyggelse vil plasseres langt unna bratt terreng. Geologisk registrering vil bli gjennomført i løpet av sommeren 2013. 2.5 Kulturminner Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er avklart med Vestfold fylkeskommune at det ikke er behov for noen registreringer. Det finnes ingen kulturminner av nyere tid. 2.6 Grønnstruktur (naturmangfold) Området omfatter store arealer med skog. Skogsarealet består av krattskog med innslag av større grantrær. Det er ingen registrert naturverdi i naturbase. 2.7 Landskap og terreng Terrenget er relativt flatt men heller svakt mot øst. Ved innfart til området fra nord ligger en mindre fjellknaus/kolle med vegetasjon. I planområdets ytterkant mot sør og sørøst går terrenget bratt ned mot en bekk.

12 3 PLANPROSESS 3.1 Oppstart og varsling Planarbeidet startet opp høsten 2012 og varsel om oppstart av regulering ble sendt ut 03.09.2012. Oppstart av reguleringsarbeidet ble også annonsert i Tønsberg Blad. Et begrenset varsel ble også sendt ut xxxx 3.2 Sammendrag av innkomne merknader 3.2.1 Innspill fra regionale myndigheter Vestfold fylkeskommune, brev datert 11.09.2012 Vestfold fylkeskommune har ingen planfaglige merknader på nåværende stadium i planleggingen. Kulturminner: Det er ikke kjent at planen berører kulturminner fra nyere tid. Ut fra en vurdering av nærliggende kulturmiljøer, tidligere funn og topografi forventes det at landskapet skjuler uoppdagede bosetningsspor fra forhistorisk tid og /eller middelalder. Det må derfor gjennomføres en arkeologisk registrering av området. Forslagstillers kommentar: Det er i etterkant av merknaden avklart med Vestfold fylkeskommune at arkeologisk registrering ikke er nødvendig. Fylkesmannen i Vestfold, brev datert 26.09.2012 Fylkesmannen minner om at det ved offentlig ettersyn skal foreligge en planbeskrivelse samt en risiko- og sårbarhetsanalyse som viser alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. De viser også til rundskriv T-2/08 som viser til at rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen skal håndteres strengere enn tidligere. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Forslagstillers kommentar: Det er utarbeidet både planbeskrivelse og ROS-analyse i tråd med plan- og bygningsloven. Tilrettelegging for barn og unge har hatt stor oppmerksomhet i planarbeidet og planforslaget viser løsninger med god trafikksikkerhet og tilrettelegging for barns lek. Området ligger gunstig plassert i forhold til støy og luftforurensning. Statens Vegvesen Region sør, brev datert 03.10.2012 Transport til og fra skole- og idrettsområde må være sentralt tema i planleggingen og området må ha god tilrettelegging for gående og syklende. Gang- og sykkelvegnettet må bygges ut slik at tilhørende boligområder gis sikker og attraktiv forbindelse til skolen og idrettsområdet. Kollektivtrafikk må også vurderes i planarbeidet. Kjøreadkomst til området forutsettes lagt til kommunal veg. Byggegrense mot fylkesveg må være minimum 20 meter.

13 Forslagstillers kommentar: Trafikksystemet og atkomst til området har hatt stor fokus i planarbeidet og foreslått løsning anses å ivareta både biltrafikk, kollektivtrafikk og gang/sykkeltrafikk på en god måte. Reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs Fv560, Fossnes Vennerød er under gjennomføring. Det er ikke aktuelt å plassere bebyggelsen mot fylkesvegen, så byggegrensene overholdes med god margin. NVE Norges vassdrags og energidirektorat, brev datert Dersom det planlegges tiltak som berører bekkedraget, må konsekvensene av dette beskrives. Alle vassdrag bør merkes tydelig i plankartet og reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag. Det bør angis en bredde for byggeforbud, ev. bevaring av kantsonen langs vassdraget. NVE har ikke spesielle registreringer av flom- og skredfare i det aktuelle planområdet men minner om at dette alltid skal vurderes i forbindelse med ROS-analysen. Dersom det konkluderes med at området er flom- og/eller skredutsatt, må faresonen avmerkes på kartet som hensynssone. Anlegg for energiforsyning og overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur. Kraftledninger i sentral- og regionalnettet skal vises som hensynssone. Forslagstillers kommentar: Bekkedraget vil bli liggende i friområde med stort avstand til planlagt bebyggelse. Bevaring av kantsone er tatt inn i bestemmelsene. Løsmasseskred er tatt opp som et tema i ROS-analysen. Det vil bli gjennomført en nærmere geoteknisk undersøkelse før sluttbehandling av planen. 3.2.2 Innspill fra foreninger, organisasjoner og kommunale etater Skagerak energi, brev datert 03.09.2012 Foreleggingspliktige elanlegg innenfor området bør vises i planen. Disse er definert som 11/22 kv høyspenningskabel, høyspennings luftlinje og nettstasjon. Dersom planforslaget medfører at noen elanlegg må flyttes ønskes det å så raskt som mulig kunne vurdere konsekvensene av dette. Det må også avklares om Skagerak Nett AS har tilstrekkelig kapasitet frem til planområdet. Det ønskes også avklart i en tidlig fase dersom det er tenkt alternativ energiforsyning til området (for eksempel fjernbåren varme). Forslagstillers kommentar: Når ny skole bygges vil det være aktuelt å legge til rette for alternativ energiforsyning. Byggene skal tilrettelegges med vannbåren varme og det er stilt krav i bestemmelsene om en varmeplan. Skagerak energi vil bli kontaktet når prosjektering igangsettes. 3.2.3 Innspill fra private aktører/naboer Ragnar Kihle, epostkorrespondanse 17.11.2012 og 27.12.2012 Ragnar Kihle er grunneier på del av areal som i kommuneplanens arealdel er avsatt til skoleformål. Planforslaget legger opp til å endre dette formålet til LNF/friområde. Kihle påpeker at dette vil medføre økonomiske tap i forhold til tidligere reguleringsformål og formål i kommuneplanens arealdel. Videreføring av skogsdrift tett mot en skolegård er av sikkerhetsmessige grunner uheldig.

14 Kihle er opptatt av å komme frem til en god løsning sammen med kommunen og påpeker også tidligere tilbud fra kommunen om makeskifte med kommunens eiendom gnr/bnr 149/3. Det stilles også et spørsmål om hvorfor det ikke planlegges en alternativ lokalisering av Vennerød skole ved Stubberudåsen i stedet for den nå planlagte lokaliseringen. Forslagsstillers kommentar: Området er avsatt til skoleformål i kommuneplanen som fremtidig tomt for ny barneskole i Vennerød krets. Formålet er vedtatt som endring fra senterområde til offentlig tjenesteyting og reguleringsforslaget er således i tråd med kommuneplanens intensjoner. 3.2.4 Møte med skole og idrett, 06.03.2013 Det er avholdt et møte med representanter for skoleseksjonen i Stokke kommune samt representanter fra Arnadal idrettslag og Stokke idrettsråd. Hensikten med møtet var å få innspill til organisering og innhold i planen. Trafikksikkerhet hadde stor fokus i møtet. Referat er lagt i dokumentmappen.

15 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAG 4.1 Planens hensikt Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en ny barneskole, som skal erstatte Vennerød barneskole, med tilhørende funksjoner som gode uteoppholdsarealer, trafikksikker hente- og bringefunksjon samt et sambruk med idrettsanlegget. Lokalisering av ny skole er avklart i kommuneplanens arealdel. Planforslaget forholder seg til kommuneplanens arealdel, med noen mindre justeringer/konkretiseringer av formål og grenser. 4.2 Reguleringsformål Formål Bebyggelse og anlegg Undervisningsformål Idrett Øvrige kommunaltekniske anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Gang- og sykkelveg Parkering Annen veggrunn Grønnstruktur Friområde Areal 15,4 daa 47 daa 0,7 daa 2,4 daa 1,4 daa 1,9 daa 0,3 daa 11 daa 4.2.1 Bebyggelse og anlegg Undervisning I 2008 ble det utarbeidet en rapport av Price Waterhouse Coopers med elevtallsprognoser og arealbehov for blant annet ny skole i Arnadal. Denne rapporten er lagt til grunn for planarbeidet. For en 2-parallells 1-7 skole i Arnadal er arealbehovet (brutto) 4561 kvm innendørs areal. I illustrasjonsplanen er det forutsatt en skolebygning på to etasjer. Antall etasjer er tilpasset skolens ønske for god logistikk og drift samt prinsipper for arealeffektivitet (minst mulig fotavtrykk). Reguleringsplanen åpner for en bebyggelse i tre etasjer for å sikre eventuell fremtidig utvidelse av skolen.

16 Bebygd areal er satt til 20 %BYA, eventuell HC-parkering medregnes ikke. Dette vil sikre at fotavtrykket ikke blir større enn det som er nødvendig for en bygning i to etasjer. Illustrasjonsplanen viser en organisering basert på hovedatkomst fra nord og beliggenhet av skolebygg i forhold til gode solforhold og skjerming mot trafikkarealene. Planlagt organisering sikrer også minst mulig inngrep i skog og naturområder. Idrett Areal for idrettsanlegget videreføres slik det er i dag, men med større konsentrering av baner sør for atkomstveg til klubbhuset. Planforslaget legger til rette for etablering av en flerbrukshall som skal brukes både av idrettslaget og skolen, og vil erstatte gymsal på skoleområdet. I illustrasjonsplanen er det dimensjonert for en flerbrukshall med plass til håndballbane, garderober og andre nødvendige fasiliteter men uten tribuner. Illustrasjonsplanen viser en mulig plassering av hallen, men nøyaktig plassering må vurderes i forhold til øvrig organisering på idrettsområdet. Uteoppholdsarealer Når gjennomkjøringsvegen stenges vil uteoppholdsarealene kunne etableres på tvers av veien for å oppnå et større sambruk mellom skolegård og idrettsanlegg. Den eksisterende akebakken vil for eksempel gjøres mer tilgjengelig gjennom denne sambruksmodellen. Uteoppholdsarealene til skolen har flere soner. Nærmest skolebygningen vil det være mer harde flater og lekeapparater, ballbaner m.m. legges tett mot idrettsanlegget og mot friområdet i sør etableres det naturlek med små inngrep i naturlig vegetasjon. Det er lagt til grunn et uteareal på 1 daa per klasse (kilde:www.udir.no/fysisk aktivitet i skolen). Det gir samlet et arealbehov på 14 daa. Areal avsatt til undervisning utgjør ca 15,4 daa. Fra dette arealet må det trekkes fra 2280 kvm for skolebygningens grunnflate samt noe restareal som ikke egner seg til uteopphold. Illustrasjonsplanen viser område for uteaktivitet/skolegård på tvers av formålsgrensen mellom undervisning og idrett. Samlet areal er ca 16 daa. I tillegg kan friområdet i sør brukes for aktivitet og lek. Arealkravet er dermed godt tilfredsstilt. 5.2.4 Samferdselsanlegg Organisering Organisering av trafikksystemet er basert på en løsning som sikrer både god trafikksikkerhet samt god arealeffektivitet. Løsningen har hatt som utgangspunkt å bruke mest mulig av eksisterende vegareal. Hovedatkomst til området skjer fra nord og det legges til rette for en sløyfe som inneholder bussholdeplass, snuplass for buss samt hente-bringefunksjon med kort oppstilling av biler. Ingen biler kjører inn på undervisningsområdet og fra parkering og hente-bringeområde vil GS-vegen gå atskilt uten å krysse bilveg. Det legges også opp til en mindre snuplass i sør for atkomst og hente- og bringefunksjon for boligområdene rundt Gryte. I sør vil det også bli etablert en mindre parkeringsplass for idrettsanlegget.

17 Eksisterende gjennomkjøringsveg stenges og over skoleområdet nedgraderes vegen til en gang- og sykkelveg på 3 meters bredde. Parkering Det legges til rette for to parkeringsplasser. Hovedparkering i nord er fremst tenkt til skolens ansatte og den mindre parkeringen i sør er fremst tenkt til besøkere til idrettsanlegget. All parkering er imidlertid basert på sambruk av plasser. Skolen ligger i et ruralt område med begrenset kollektivtilbud og de fleste ansatte er bilavhengige. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om maks 0,8 p-plasser per ansatt. Det er beregnet ca 60 ansatte til den nye skole hvilket gir et parkeringsbehov på ca 48 plasser. Handicapplasser vil kunne bli etablert nærmere skolebygningen. 4.2.2 Grønnstruktur Område regulert til friområde vil være disponibelt for skolen til bruk både som lek og undervisning. Området skal fortsette å være et naturområde og det er ikke planlagt noen tilrettelegging eller større inngrep. Det kan være behov for noe ryddig av krattskog for å gjøre området mer tilgjengelig.

18 5 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 5.1 Forhold til overordnede planer Planforslaget forholder seg til intensjonen i kommuneplanens arealdel. Ved en nærmere vurdering, og gjennom sambruk med idrett, er det kommet frem til at areal avsatt til skole i kommuneplanens arealdel er større enn reelt behov. Grensene mellom skole- og idrettsformål er blitt justert for å forme en mest mulig hensiktsmessig organisering. Som et resultat av at avsatt skoleareal i kommuneplanens arealdel er for stort er areal i sør foreslått regulert til friområde. Formål friområde og grensejustering mellom idrett og undervisning er avvik fra kommuneplanens arealdel, men strider ikke med intensjonen i kommuneplanen. Avviket anses ikke som konfliktfullt og vil ikke gi konsekvenser for omgivelsene. 5.2 Naturmiljø I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Prinsippene gjelder kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, hvem som skal bære kostnadene ved miljøforringelse, samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapsgrunnlaget er basert på opplysninger fra Direktorat for naturforvaltning (Naturbase og Artdatabank). Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig i denne saken. 9 Føre-var-prinsippet: Området er delvis bebygget og idrettsanlegget er allerede etablert over store arealer. Skolen vil etableres på bebygde arealer og det er liten sannsynlighet for at det kan finnes truede arter eller spesielt verdifull naturmangfold i planområdet. Det planlegges ikke noen tiltak i skogsområder eller i nærheten av bekken. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Prinsippet anses ikke som relevant. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Prinsippet vurderes ikke som relevant. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Prinsippet anses ikke som relevant. Samlet vurdering Kunnskapsgrunnlaget er godt kjent. Virkningene en gjennomføring av planen vil gi er minimale i forhold til belastning på naturmiljøet.

19 5.3 Barn og unge Lokalisering av skolen er avklart i kommuneplanen med flere overordnede vurderinger som har sikret et godt beslutningsgrunnlag. Skoleområdets plassering ligger godt beskyttet fra trafikk og støy, og i direkte tilknytting til skog og rekreasjonsarealer. Etablering av skole i forbindelse med idrettsområdet vil gi et samlet aktivitetsområde med flere funksjoner for alle aldrer og årstider. Sambruk av arealer mellom skole og idrett vil gi en mer innholdsrik skolehverdag samt et rikere tilbud for idrettslag og uteaktivitet etter skolens stengetid. De aller fleste barna vil kunne gå og sykle til skolen på skolevei som er separert fra biltrafikk (lysløype, interne boliggater). Når gang- og sykkelveg langs Vennerødveien er ferdig vil det øke trafikksikkerheten betraktelig og sikre at i stort sett alle elever får trygg skolevei. 5.4 Tilgjengelighet Skoletomten og området mellom skole og idrettshall ligger på tilnærmet flatt areal. Det er stilt krav om at gang- og sykkelveger skal ha et maks stigningsforhold på 1:20 og det er i illustrasjonsplanen vist mulighet for etablering av parkeringsplasser for handikappede nærme skoleentreen. Utforming av skolen og detaljprosjektering av skolegården vil følge krav til tilgjengelighet i TEK10. 5.5 Bærekraftig utvikling Planens organisering baseres på å bruke allerede bebygde arealer samt minimere inngrep i natur. Det er satt fokus på arealeffektivitet ved valgt løsning for trafikkarealer og minst mulig fotavtrykk for skolebygning. Sambruk av arealer til skole og idrett gjør også at mindre areal må opparbeides til skolen. Det er i bestemmelsene satt krav om at oppvarming skal være av fornybar energikilde, slik at elektrisk oppvarming kan unngås. Skolens lokalisering tett mot boligområder og med trafikksikker atkomst for de aller fleste elevene på skolen vil kunne minimere bilbruken gjennom at elever på en trygg måte kan gå og sykle til skolen. 5.6 Risiko og sårbarhet Det vises til ROS-analysen i saksmappen, der aktuelle tema for risiko og sårbarhet er vurdert og kommentert. Risiko i forhold til skred vil bli nærmere belyst da geoteknisk undersøkelse foreligger. Denne vil bli gjennomført før andregangsbehandling av planen.