Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 11.12.2014 kl. 16.

Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 11.12.2014 kl. 16.30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 16.30 Møtet settes Saksbehandling Kl.18.30 Middag Kl.19.30 (ca.) Saksbehandlingen fortsetter Roa, 4.12.14 Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på www.lunner.kommune.no Side 1 av 113

MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen 11.12.2014 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 139/14 14/30 - Referater og orienteringer Kommunestyret 2014 Sak 140/14 14/1140 - Kommunedelplan Kultur 2015-2018 - oppjustering av prioritert handlingsplan Sak 141/14 14/1140 - Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 - prioritering av søknader Sak 142/14 13/1797 - P304-Frøystadtunet fremmes for P4 b vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter Sak 143/14 14/1944 - Budsjettendring investering desember 2014 Sak 144/14 14/2182 - Budsjettjusteringer 2014-budsjettet Sak 145/14 14/1520 - Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Sak 146/14 13/1995 - Plan- og bygningsloven 12-10 og 12-11 Detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua - offentlig ettersyn Sak 147/14 14/1950 - Høringsuttalelse om oppheving av konsesjonsloven og boplikten Sak 148/14 14/149 - Vannforskriften Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken 2016-2021. Høringsuttalelse Sak 149/14 06/469 - Leie av grunn til motocrossbane på Stryken - godkjenning av leieavtaler Sak 150/14 14/1140 - Tildeling av midler fra kulturfondet, andre tildeling 2014 Sak 151/14 14/230 - Videreføring av driftsstøtte til Hadelandshagen Sak 152/14 11/1076 - Regional plan for Hadeland 2014-2021 - høringsuttalelse fra Lunner kommune Side 2 av 113

Sak 153/14 14/1867 - Avtale mellom Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv og Lunner kommune Sak 154/14 14/1083 - Valg 2015 - Fastsetting av valgdag Sak 155/14 14/2147 - Møteplan 2015 Sak 156/14 14/1243 - Ansvarlig lån i Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS Sak 157/14 12/17 - Søknad om fritak fra politiske verv 2011-2015 - Bjørn Niklas Sjøstrøm Side 3 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/30-20 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 139/14 Kommunestyret 11.12.2014 Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER KOMMUNESTYRET 2014 Referatnummer: Referat: 108/14 Ordførers orientering 109/14 Rådmannens orientering 110/14 Rapport Lønnsom medbestemmelse 111/14 Høring av planprogram for Buskerud (2 dok.) 112/14 Høringsbrev - Veileder om nasjonale jernbaneinteresser i arealplanleggingen etter plan og bygningsloven 113/14 Oppfølging av politiske saker 114/14 Referat fra styremøtet i Osloregionen 21. oktober (3 dok.) 115/14 Referat prosjektgruppemøte 14.11.2014 116/14 Høringsforslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 117/14 Høringsdokument - Samfunnsdelen av kommuneplan 2014-2024 - Offentlig ettersyn/høring 118/14 Offentlig ettersyn av forslag til revisjon av kommuneplan for Nittedal 2015-2027 119/14 Møteprotokoll Eldrerådet 11.11.14 120/14 Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 12.11.14 121/14 Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling Hadeland energi 26.11.14 122/14 Møteprotokoll fra Kontrollutvalget 26.11.14 123/14 Møteprotokoll fra Formannskapet 27.11.14 124/14 Staten må ta et større ansvar for naturødeleggelser 125/14 Tilsagn om mesterskapstilskudd til Lunner Motorsport for Norgescup i Enduro og No 126/14 Kommunereformen - Svar på henvendelse fra Jevnaker kommune DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/1140-2 Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 140/14 Kommunestyret 11.12.2014 118/14 Formannskapet 27.11.2014 Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad, Seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2015-2018 - OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN Lovhjemmel: Vedtatt Kommunedelplan for kultur 2014-2017 Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar å innrullere følgende anlegg i prioritert handlingsplan i Kommunedelplan for kultur 2014-2017: - Harestua IL, ballfangernett Harestua idrettspark - Lunner kommune, flerbrukshall med ordinær idrettshall, basishall turn og bordtennishall, Klemmaparken - Lunner kommune, aktivitetsområde m/turveg/aktivitetsløype - Hadeland O-lag, o-kart Sølvtjern Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å innrullere følgende anlegg i prioritert handlingsplan i Kommunedelplan for kultur 2014-2017: - Harestua IL, ballfangernett Harestua idrettspark - Lunner kommune, flerbrukshall med ordinær idrettshall, basishall turn og bordtennishall, Klemmaparken - Lunner kommune, aktivitetsområde m/turveg/aktivitetsløype - Hadeland O-lag, o-kart Sølvtjern Side 5 av 113

Sammendrag: For å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planlagte anlegg og godkjenne innkomne søknader om spillemidler, må disse anleggene være «del av vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet», dvs. inntatt i gjeldende Kommunedelplan for kultur (som også omfatter idrett). Anleggene er vurdert i.h.t. de føringene som ligger i bestemmelsene og kravene til spillemidler, kommunale føringer og idrettens egne prioriteringer. Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune har mottatt søknader om spillemidler og planer for anlegg som må vurderes innrullert i prioritert handlingsplan i gjeldende Kommunedelplan for kultur. For anlegg som søker spillemidler er det et ufravikelig krav fra Kulturdepartementet om at anlegget må være «en del av vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet». Dette betyr at mottatte søknader/planer må vurderes inntatt i prioritert handlingsplan for å kunne godkjennes. Et viktig mål i statens anleggspolitikk er å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlig har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivåer i alle lokale sammenhenger. Det forventes at det også foretas behovsvurdering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler er barn og unge (6-19 år). Gjeldende kommunedelplan for kultur er førende for utviklingen av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Lunner kommune og den legger premisser for hvilke anlegg som bør prioriteres. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til idrett og fysisk aktivitet 2014 og gjelde Kommunedelplan for kultur 2014-2017 2. Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Ingen økonomiske konsekvenser ut over allerede vedtatte ramme for Flerbrukshall Klemmaparken. Annet Lunner Idrettsråd har vurdert de innkomne søknadene og de innstiller på at alle anleggene skal innrulleres i prioritert handlingsplan. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen har ut fra føringene som er gitt i arbeidet med Kommunedelplan for kultur 2014-2017, statlige signaler for anleggsutviklingen og ikke minst idrettens egne innspill, gjort følgende vurdering: - Harestua IL, ballfangernett Harestua idrettspark Anlegget er en del av den samlede utbyggingen av Harestua idrettspark med kunstgressbane, gressbane, balløkke og aktivitetsanlegg. I etterkant av etableringen av anleggene ser en behov for ballfangernett rundt gressbanen som grenser mot veg, Side 6 av 113

parkeringsplass og lekeområdet. Harestua idrettspark har vært inne i kommunedelplanen tidligere, men denne anleggsenheten ble ikke vurdert den gang. Anlegget forslås innrullert i planen. - Lunner kommune, flerbrukshall med ordinær idrettshall, basishall turn og bordtennishall, Klemmaparken. Planene for flerbrukshall i Klemmaparken har vært tema i tidligere og gjeldende kommunedelplaner og i så måte oppfyller søknaden kravene. En ser det imidlertid som viktig at alle anleggsenhetene med ordinær idrettshall, basishall turn og bordtennishall, vurderes og inntas i planen. - Lunner kommune, aktivitetsområde m/turveg og aktivitetsløype, Klemmaparken I forbindelse med etableringen av flerbrukshallen er det også tenkt opparbeidet et aktivitetsområde med en enkel «gangsti» med aktivitetsapparater. Anlegget er en del av Klemmaparken og foreslås innarbeidet i planen. - Hadeland O-lag, o-kart Sølvtjern ny søknad om spillemidler til O-kart har ikke tidligere vært vurdert i.f.t. kommunedelplan for kultur og foreslås innrullert i prioritert handlingsplan. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan for kultur 2014-2017 Prioritert handlingsplan Øvrige dokument: Kommunedelplan for kultur 2014-2017 Innkomne søknader om spillemidler Lunner idrettsråds innstilling, ref. fra møte 21.10.14 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Søkerne Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 7 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/1140-3 Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 141/14 Kommunestyret 11.12.2014 123/14 Formannskapet 27.11.2014 Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad, Seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet SPILLEMIDLER TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2015 - PRIORITERING AV SØKNADER Lovhjemmel: Kulturdepartementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014 Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar følgende prioritering av innkomne søknader om spillemidler for 2015: Ordinære anlegg: 1. Hadeland O-lag - o-kart, Sølvtjern 2. Lunner kommune kunstgressbane, Frøystad 3. Lunner kommune - delanlegg friidrett, Harestua idrettspark 4. Harestua IL - ballfangernett gressbanen, Harestua idrettspark 5. Lunner kommune idrettshall, Klemmaparken 6. Lunner kommune basishall turn, Klemmaparken 7. Lunner kommune bordtennishall, Klemmaparken Nærmiljøanlegg: 1. NOIL rehabilitering av håndballbane til flerbruksflate, NOIL-plassen 2. Lunner kommune aktivitetsområde m/turveg og aktivitetsløype, Klemmaparken Side 8 av 113

Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende prioritering av innkomne søknader om spillemidler for 2015: Ordinære anlegg: 1. Hadeland O-lag - o-kart, Sølvtjern 2. Lunner kommune kunstgressbane, Frøystad 3. Lunner kommune - delanlegg friidrett, Harestua idrettspark 4. Harestua IL - ballfangernett gressbanen, Harestua idrettspark 5. Lunner kommune idrettshall, Klemmaparken 6. Lunner kommune basishall turn, Klemmaparken 7. Lunner kommune bordtennishall, Klemmaparken Nærmiljøanlegg: 1. NOIL rehabilitering av håndballbane til flerbruksflate, NOIL-plassen 2. Lunner kommune aktivitetsområde m/turveg og aktivitetsløype, Klemmaparken Side 9 av 113

Sammendrag: Innkomne søknader om spillemidler i Lunner kommune må være prioritert gjennom politisk fattede vedtak for å kunne godkjennes. Søknadene må også være del av vedtatt kommunale plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet og de må oppfylle kravene i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det forutsettes at organisasjonene, dvs. Lunner idrettsråd, gir sine innspill til prosessen. Lunner kommunes innstilling er i samsvar med idrettsrådet forslag til prioritering. Saksutredning: FAKTA: Ved fristens utløp for søknad om spillemidler for 2015 er det registrert fem søknader. I etterkant er det registrert fire søknader ang. flerbrukshallen og uteområdet Klemmaparken. Av de ni mottatte søknadene er fire fornyede eller gjentatt, dvs. at de har søkt om midler tidligere år. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kulturdepartementet setter krav til at anlegg det søkes spillemidler til må være del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Det betyr at Kommunedelplan for kultur er førende for anleggsutviklingen innenfor anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Lunner kommune. Sak om oppjustering av handlingsplanen behandles derfor parallelt. 2. Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Tidligere søknader er fullfinansiert, mens søknaden fra Hadeland O-lag har forutsatt kommunal andel i sin finansiering. Dette vil bli behandlet administrativt og evt. belastet post for anleggsstøtte. Finansiering av prosjektet Klemmaparken, er vedtatt i K-sak 86/14. Annet Lunner idrettsråd hadde møte 21. oktober og behandlet de innkomne søknadene. Søknadene for anleggsutviklingen i Klemmaparken var ved dette tidspunktet ikke registrert, men det var kjent at det ville bli søkt om midler for 2015. Idrettsrådet har kommet med følgende prioritering: Lag og foreninger som har sendt inn korrekt søknad til rett tid for mindre prosjekter bør prioriteres. Ordinære anlegg: 1. Hadeland o-lag, o-kart over Sølvtjern ny søknad 2. Lunner kommune, kunstgressbane Frøystad fornyet søknad. 3. Lunner kommune, delanlegg friidrett Harestua fornyet søknad 4. Harestua IL, ballfangenett på gressbanen, Harestua fornyet søknad 5. Lunner kommune, flerbrukshall, basishall turn, bordtennishall med mer, Klemmaparken søknad ikke registrert Nærmiljøanlegg: 1. NOIL, rehabilitering av tidligere håndballbane til flerbruksflate fornyet søknad 2. Lunner kommune, aktivitetsområde m/turveg og aktivitetsløype, Klemmaparken søknad ikke registrert Side 10 av 113

Konklusjon med begrunnelse Rådmannen har i sin vurdering og forslag til prioritering lagt til grunn de vedtatte føringene i Kommunedelplan for Kultur 2014-2017, statlig føringer og Lunner idrettsråd sin prioritering. Gjennom dette har en også tatt hensyn til at det lange etterslepet av tildeling av spillemidler (opp mot 5 år), spesielt er belastende og av stor økonomisk betydning for de frivillige lag/foreninger som søker. Resultatet av dette er igjen at en uforholdsmessig stor del av dugnad og frivillig arbeid vil måtte dreie seg om anlegg og dermed gå på bekostning av aktiviteten i laget. En har derfor valgt å følge Lunner idrettsråds prioritering. Søknadene for idrettshall, basishall turn og bordtennishall og aktivitetsområde i Klemmaparken og også vurdert og prioritert. Følgende prioritering forslås for søknaden for 2015: Ordinære anlegg: 1. Hadeland O-lag - o-kart, Sølvtjern (ny søknad) O-laget søker om spillemidler til rehabilitering av kart fra 1990 da gjeldende kart ikke lenger egner seg til bruk. Totale kostnader er beregnet til kr 205 000, med en spillemiddelandel på kr 68 000. Foreslås prioritert som nr. 1. 2. Lunner kommune kunstgressbane, Frøystad (gjentatt søknad) Anlegget er ferdig utbygd og fullfinansiert av Lunner kommune. Godkjent spillemiddelandel er på kr 2 257 000, hvorav kr 1 129 000 er tildelt i 2014 og det nå søkes om restandelen. Foreslås prioritert som nr. 2. 3. Lunner kommune - delanlegg friidrett, Harestua idrettspark (fornyet søknad) Også dette anlegget er ferdig utbygd og finansiert av Lunner kommune. Søker om kr 631 000 i spillemidler. Søknaden foreslås prioritert som nr. 3. 4. Harestua IL - ballfangernett gressbanen, Harestua idrettspark (fornyet søknad) Anlegget er godkjent som en del av kunstgressutbyggingen og er spillemiddelandelen er på kr 141 000. Anlegget er fullfinansiert av Harestua IL og foreslås prioritert som nr. 4. 5. Lunner kommune idrettshall, Klemmaparken (ny søknad) Flerbrukshallen i Klemmaparken er planlagt med en ordinær idrettshall (25x45), basishall turn (23x20) og bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans (12x36). Kostnadene for idrettsanleggene er beregnet til ca. kr 90 mill. Spillemiddelandel til idrettshall (25x45) er på inntil kr 10 mill. Søknaden prioriteres som nr. 5. 6. Lunner kommune basishall turn, Klemmaparken (ny søknad) For den planlagte basishall turn (23x20) kan det søkes om inntil kr 4 mill. Søknaden foreslås prioritert som nr. 6. 7. Lunner kommune bordtennishall, Klemmaparken (ny søknad) Siste søknad for flerbrukshallen i Klemmaparken gjelder bordtennishall (12x36). Kulturdepartementet har vurdert spillemiddelandel på denne til 2,6 mill. Foreslås prioritert som nr. 7. Nærmiljøanlegg: 1. NOIL rehabilitering av håndballbane til flerbruksflate, NOIL-plassen (fornyet søknad) Tidligere håndballbane på NOIL-plassen er rehabilitert til flerbruksflate for bl.a. ballspill, tennis, sykkel m.m. Spillemiddelandelen er på kr 70 000 og søknaden var ny i fjor. Foreslås prioritert som nr. 1. 2. Lunner kommune aktivitetsområde, Klemmaparken (ny søknad) Det er planlagt en aktivtetsløype/ferdighetsløype i tilknytning til en turveg på utsiden av flerbrukshallen. Anlegget er kostnadsberegnet til kr 500 000 og det vil bli søkt om inntil 50 % av kostnadene. Anlegget foreslås prioritert som nr. 2. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: Kommunedelplan Kultur 2014-2017 Prioritert handlingsplan Innkomne søknader om spillemidler Side 11 av 113

Lunner idrettsråds prioriteringsliste, jfr. referat fra møte 21.10.2014 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kulturkontoret for Lunner og Gran, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/1797-15 Ark.: 613 &53 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 142/14 Kommunestyret 11.12.2014 119/14 Formannskapet 27.11.2014 Saksbehandler: Guri Kjærem, fagleder plan og utvikling P304-FRØYSTADTUNET FREMMES FOR P4 B VEDTAK IHT PROSESSBESKRIVELSE FOR INVESTERINGSPROSJEKTER Formannskapets innstilling: 1. Prosjekt 304, Frøystadtunet realiseres 2. Prosjekt 304, Frøystadtunet finansieres i tråd med følgende tabell og innarbeides i årsbudsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018 med total ramme på kr 66 700 000,-. Restfinansieringen tas som låneopptak i 2015 med kr 21 086 250,- Finansiering År Ramme Mva komp Tilskudd Lån Totalt 66 700 000 13 340 000 19 473 750 33 886 250 Tidligere bevilget 16 000 000 3 200 000-12 800 000 Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett 2015 50 700 000 10 140 000 19 473 750 21 086 250 3. Rive entreprenør kontraheres og rivning av bygg iverksettes umiddelbart etter vedtak i formannskapet den 27.11.14 4. Totalentreprenør kontraheres i Prosjekt 304, Frøystadtunet i tråd med evaluering av anbudskonkurransen 5. Husleie på fremtidige boliger settes til høy takst, kr 8000,- 6. Opsjon hos totalentreprenør vedr energibrønner for Søndre Oppdalen utløses og belastes P207 med kr 900 000,- Side 13 av 113

Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Prosjekt 304, Frøystadtunet realiseres 2. Prosjekt 304, Frøystadtunet finansieres i tråd med følgende tabell og innarbeides i årsbudsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018 med total ramme på kr 66 700 000,-. Restfinansieringen tas som låneopptak i 2015 med kr 21 086 250,- Finansiering År Ramme Mva komp Tilskudd Lån Totalt 66 700 000 13 340 000 19 473 750 33 886 250 Tidligere bevilget 16 000 000 3 200 000-12 800 000 Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett 2015 50 700 000 10 140 000 19 473 750 21 086 250 3. Rive entreprenør kontraheres og rivning av bygg iverksettes umiddelbart etter vedtak i formannskapet den 27.11.14 4. Totalentreprenør kontraheres i Prosjekt 304, Frøystadtunet i tråd med evaluering av anbudskonkurransen 5. Husleie på fremtidige boliger settes til høy takst, kr 8000,- 6. Opsjon hos totalentreprenør vedr energibrønner for Søndre Oppdalen utløses og belastes P207 med kr 900 000,- Side 14 av 113

Sammendrag: Kommunedelplan, omsorg beskriver et behov for nye omsorgsboliger. I sak 22/14 i kommunestyret ble skisseprosjektet for Frøystadtunet, Prosjekt 304 presentert. Det ble vedtatt at prosjektet kunne gå videre i prosessen med forprosjekt og anbudskonkurranse, P3 vedtak etter prosessbeskrivelse for investeringsprosjekt Prosjekt 304, Frøystadtunet har vært ute på doffin.no med både en riveentreprise og en totalentreprise. Tilbud er kommet inn og er evaluert. P304, Frøystadtunet vil kunne realiseres innenfor rammen på kr 66 700 000,- og fremmes nå for P4b vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter Saksutredning: FAKTA: Kommunedelplan, Omsorg beskriver et behov for nye omsorgsboliger. I februar 2013 ble det satt ned en prosjekteringsgruppe ledet av SG-arkitektur, innleid på rammeavtale, for å forestå en prosjektering frem mot skisseprosjekt. Skisseprosjektet ble presentert i kommunestyret i sak 22/14, der det ble vedtatt nytt budsjett på kr 66 700 000,- og start av videre prosess med forprosjektering og innhenting av anbud av totalentreprise for utførelse, P3 vedtak iht prosessbeskrivelsen for investeringer. Kommunestyre presiserte i vedtaket at det skulle legges til rette for velferdsteknologi. Vedtaket i sak 22/14 sier også at Prosjekt 304, Frøystadtunet skal til ny behandling før kontrahering av entreprenør. I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 22/14 den 27/3-14 ble det startet forprosjektering. Forprosjektet detaljerte de tekniske spesifikasjonene nærmere ved bruk av innleide fagkonsulenter fra eksisterende rammeavtaler. De samme fagkonsulentene bisto prosjekteringsgruppen i utforming av anbudsdokumenter. Anbudsforespørselen ble lagt ut på Doffin.no den 19.09.14, innleveringsfrist satt til 07.11.14. Tilbudene er evaluert og ligger vedlagt Prosjektet bringes nå inn for ny behandling før kontrahering av entreprenør i tråd med vedtak i sak 22/14. Kommunens prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter har undertiden vært revidert. Prosessen har blitt endret slik at de bestillinger som ble gjort i mars-14 ikke vil samstemme slik prosessen i dag er lagt opp. I sak 22/14 ble det vedtatt ett P3 vedtak etter en eldre prosessbeskrivelse og dermed var også igangsetting av anbudsprosessen bestilt gjennom samme vedtak, etter revidert prosess ville man ha hatt et nytt beslutningspunkt (P4a: Godkjenning av kalkyler etter forprosjekt og igangsetting av anbudsprosess) opp for vedtak i kommunestyret. Dette er altså utført som ett P3 vedtak og dagens vedtak for P304, Frøystadtunet vil være et P4b vedtak om oppstart/realisering Kommunens revidering av prosessbeskrivelsen fører også til at de underkapitler som er brukt frem mot P3 vedtaket i mars ikke lenger er samstemt med de underkapitler som nå vil bli benyttet for å belyse prosessen frem mot P4b vedtaket. Dette betyr kun at nummereringen ikke vil samstemme, men all aktivitet vil bli beskrevet. Side 15 av 113

Disse milepælene ble beskrevet og presentert i sak 22/14: Konseptfase F1 Ide/mandat A1-A7: Ideskisse, tidsplan, organisering, usikkerhetsvurdering, prosjektmandat P2 Ramme for oppstart av konseptfase Konseptfase F2 Skisseprosjekt A8-A20: Øk.beregninger, interessentanalyse, prosjektorganisasjon, brukerprosess, reguleringsarbeid, vurdere løsninger, bygg programmering, risiko analyser, samfunnskonsekvenser, driftskonsekvenser, utarbeide skisseprosjekt P3 Godkjenne konseptet og vedta oppstart av planleggingsfasen/forprosjekt PLANLEGGINGSFASEN A21 Identifikasjon og omfang av aktiviteter /mengder Det er benyttet fagkonsulenter på rammeavtale for detaljering i forprosjekt og beskrivelse til anbudsdokumentene. Beskrivelse vil foreligge i vedlagte anbudsgrunnlag A22 Beskrive prosjektets leveranser/produkter i nedbrytningsstruktur og forslag til entreprisemodell Prosjektet er i denne fasen delt i tre. 1. Eksisterende bygg på tomtene rives som egen riveentreprise. Det er ønskelig at denne utføres snarlig pga årstiden vi er inne i. 2. Byggeriet er vedtatt utført som totalentreprise, med unntak av løst inventar som vil bli anskaffet over eksisterende rammeavtaler. 3. I totalentreprisen er medtatt opsjon for tilknytning av Søndre Opdalen bygget til energibrønner for eksisterende radiatorvarme. Utløsning av opsjonen vil føre til at mellombygg ved Søndre Oppdalen kan rives og gammel oljekjel kobles fra likt vedtak for P207 Helhetlig Frøystad. Opsjon blir da belastet P207 A23 Revidere prosjektorganisasjon med interessenter/tillitsvalgte /vernetj. Prosjektgruppen som har jobbet med forprosjektet og utvikling av anbudsdokumentene har, i motsetning til den bruker relaterte gruppen under skisseprosjektet, bestått av fagkonsulenter på de spesifikke fagene i byggeriet. Det er med utgangspunkt i hva brukerne besluttet i skisseprosjektet blitt gjort tekniske spesifikasjoner og beskrivelser for å dekke dette og det gjeldende lovverk på bygg-området Prosjektgruppen i denne fasen har bestått av: PGL Prosjekteringsgruppeleder Ove Mork, SG-arkitektur AS PL-F Prosjektleder, fag Ann Herborg Fargerli PL-E Prosjektleder, bygg Guri Kjærem ARK Arkitekt Unni S. Haugland, SG-arkitektur AS LARK Landskapsarkitekt Elisabeth Nielsen, SG-arkitektur AS RIB Rådgivende ingeniør Bygg Felix Media Lenning, DBC AS RIBr Rådgivende ingeniør Brann Tore Bratvold, Roar Jørgensen AS RIV Rådgivende ingeniør VVS Olav Botnan, Uniconsult AS RIE Rådgivende ingeniør El Bjørn Follaug, Ing.firmaet Malnes og Endresen AS RIE Rådgivende ingeniør El Merethe Rønhaug, Ing.firmaet Malnes og Endresen AS Side 16 av 113

RIaku Rådgivende ingeniør Reinertsen A24 Brukerprosess og medvirkning Brukermedvirkning ble vektlagt i utformingen av skisseprosjektet, i utarbeidelsen av forprosjektet har skisseprosjektet vært grunnlaget for de detaljerte tekniske spesifikasjonene fagkonsulentene har gjort. Det har ved behov f.eks. ved planlegging av utomhus arealer blitt konsultert brukergruppen. Det ble gjort en gjennomgang med brukergruppen med henblikk spesielt på bruk og detaljer hvor også representanter for vernetjenesten og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne var innkalt. Her ble de endelige planene presentert og man fikk inn evt. innspill til forbedringer A25 Avrop rammeavtaler rådgivere etc. Det er i forprosjektet og til anbudsdokumentasjonen brukt rådgivere/fagkonsulenter på rammeavtale A26 Utarbeide PA-bok og SHA plan for byggherre Det er utarbeidet PA-bok som beskriver de administrative rutinene i byggeriet, denne vil bli ytterligere komplettert når kontrakt med entreprenør er signert SHA-plan utarbeides og vil være klar til inngåelse av kontrakt med entreprenør A27 Tidsplan og fremdrift Tidsplanen er noe endret i forhold til det som ble skissert i pkt A2 i vedtak 22/14. Dette skyldes at fagkonsulentene måtte ha noe mer tid til beskrivelsene enn det det var lagt opp til. Fasen for fagbeskrivelsene traff sommerferien og prosjekteringsgruppen besluttet at det var viktig at arbeidet ble grundigst mulig for å unngå unødig risiko. Gjeldende tidsplan Aktivitet Frist Frist for innlevering av tilbud 07.11.14 kl 14 Vedtak i kommunestyre 11.12.14 Meddelelse om kontraktstildeling 12.12.14 Karensperiode 12.12.14 31.12.14 Kontraktsinngåelse 02.01.15 Overtakelse 01.03.16 A28 Budsjett, kostnadsplan, tilskuddsordninger og oppfølgingsrutiner Det har ikke på noe tidspunkt i forprosjekteringen fremkommet noe som signaliserer at den varslete budsjettrammen på kr 66 700 000,- ikke er tilstrekkelig. Innkomne tilbud både på rivning og bygging gir heller ikke grunnlag for å regulere budsjettet i forhold til det som ble vedtatt i sak 22/14 den 27/3-14, kr 66 700 000,-. Det er søkt om og innvilget tilskudd fra husbanken på kr 19 474 000,-. De økonomiske beregningene/analysene har ingen endringer: Side 17 av 113

Total prosjekt kostnad kr 66 700 000,00 Husbanktilskudd(45% av anleggskost.) - kr 19 473 750,00 MVA-komp - kr 13 340 000,00 Lånebeløp = kr 33 886 250,00 Lånebeløp kr 33 886 250,00 Avdragstid 40 år Rente 4 % Gj.snitt kapitalkost./år kr 1 541 824,00 Kapitalkostnad år 1 kr 2 202 606,00 Inntekt Middels sats (7000 kr/mnd) Høy sats (8000 kr/mnd) Husleie pr leil/år kr 84 000,00 kr 96 000,00 ant 15 kr 1 260 000,00 kr 1 440 000,00 "spart" kontorleie Roa og Lunner pr år kr 39 612,00 Utelatt driftskost. Årlig kostnad Middels sats Høy sats middels sats Driftskost (Holte byggsafe 2013) kr 1 200 000,00 kr 1 200 000,00 Kap.kost + kr 1 541 824,00 kr 1 541 824,00 kr 1 541 824,00 Innt. Husl. - kr 1 260 000,00 kr 1 440 000,00 kr 1 260 000,00 Spart leie - kr 39 612,00 kr 39 612,00 kr 39 612,00 Faktisk utgift = kr 1 442 212,00 kr 1 262 212,00 kr 242 212,00 Driftskostnader i overstående tabell er 2013-tall for årlig bygningsdrift, samt at det er lagt inn driftskostnader IKT vil få ved opprettelse av nytt tjenestested, disse er satt til kr. 55 000,- årlig Det gjenstår noe finansiering for P304, se understående tabell Finansiering År Ramme Mva komp Tilskudd Lån Totalt 66 700 000 13 340 000 19 473 750 33 886 250 Tidligere bevilget 16 000 000 3 200 000-12 800 000 Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett 2015 50 700 000 10 140 000 19 473 750 21 086 250 Det er bevilget kr 16 000 000,- til prosjekt 304, gjenstående beløp må bevilges for budsjett 2015, dette må tas som låneopptak. De fleste kostnadsbærere i kalkylen er gjort rede for, de kostnadene som kan være noe usikre er kostnader til rådgivere byggherre vil/kan trenge bistand av under anleggsperioden. Risikoen skal være redusert til et minimum grunnet god planlegging og beskrivelser i anbudsdokumentasjonen. A29 Kommunikasjonsplan Kommunikasjons linjer/plan for byggeprosjektet er beskrevet i PA-bok og SHA-plan og vil bli revidert for å tilpasses de ulike faser i byggeriet. A30 Gjennomføre forprosjekt Forprosjekt er gjennomført og har vært grunnlag for anbudsdokumentene A31 Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Er utført i forprosjektet og gitt grunnlag for anbudsdokumentene, ytterligere detaljering vil gjøres av totalentreprenør A32 Plan for usikkerhet/risiko og gjennomføring Risikoen er, ved den detaljering som nå er utført før anbud ble hentet inn, redusert betraktelig, i tillegg er det foretatt grunnundersøkelser på tomt slik at grunnforhold er kjent ved oppstart. Side 18 av 113

Fagkonsulentene/rådgiverne fikk noe ekstra tid for å kunne beskrive så godt som mulig nettopp i den hensikt å redusere risiko, av samme årsak har også tiden gitt i anbudsinnhentingen vært noe lengre enn det som kreves etter regelverket. A33 Fremdriftsplanlegging Det er i anbudsinnhentingen antydet en ferdigstillelse mars -16, ytterligere fremdriftsplanlegging påhviler nå totalentreprenøren i samarbeid med Byggherre v/byggeleder P4 a) Vedtak etter P4a ble for dette prosjektet gjort som P3 vedtaket da prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter er endret etter kommunestyrets vedtak i sak 22/14. P304 Frøystadtunets P3 vedtak lyder: 1. Prosjekt 304 Boliger på Frøystad, nytt budsjett vedtas med kr 66 700 000,- 2. Prosjekt 304 Boliger på Frøystad endrer navn til Frøystadtunet og kan starte videre prosess med forprosjektering og innhenting av anbud av totalentreprise for utførelse, P3 vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter 3. Prosjekt 304 bringes frem til ny behandling før kontrahering av entreprenør, P4 vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter A34 Planlegge å utarbeide anbudsdokumenter Anbudsdokumenter er utarbeidet av prosjekteringsgruppen ledet av SG-arkitektur AS A35 Gjennomføre og evaluere anbudskonkurranser(ikke kontrahering) Anbudskonkurransen er gjennomført av SG-arkitektur Tidsplan for anbudskonkurransen: Evaluering av disse er gjort av SG-arkitektur AS, Innleid byggeleder og Prosjektleder, Bygg. Evalueringen ligger ved som vedlegg, med forslag til entreprenør for kontrahering A36 Sammenstille og fremlegge politisk saksfremlegg Saken bringes nå frem til P4b vedtak, hvor det gis aksept for kontrahering av totalentreprenør og oppstart av byggeriet Konklusjon med begrunnelse P4 b) Vedtak: Oppstart/realisering med endelig romprogram og budsjettramme 1. Prosjekt 304, Frøystadtunet realiseres 2. Prosjekt 304, Frøystadtunet finansieres i tråd med følgende tabell og innarbeides i årsbudsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018 med total ramme på kr 66 700 000,-. Restfinansieringen tas som låneopptak i 2015 med kr 21 086 250,- Side 19 av 113

Finansiering År Ramme Mva komp Tilskudd Lån Totalt 66 700 000 13 340 000 19 473 750 33 886 250 Tidligere bevilget 16 000 000 3 200 000-12 800 000 Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett 2015 50 700 000 10 140 000 19 473 750 21 086 250 3. Rive entreprenør kontraheres og rivning av bygg iverksettes umiddelbart etter vedtak i formannskapet den 27.11.14 4. Totalentreprenør kontraheres i Prosjekt 304, Frøystadtunet i tråd med evaluering av anbudskonkurransen 5. Husleie på fremtidige boliger settes til høy takst, kr 8000,- 6. Opsjon hos totalentreprenør vedr energibrønner for Søndre Oppdalen utløses og belastes P207 med kr 900 000,- DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/19197 Evaluering anbud 14/18609 Tilsagn om investeringstilskudd. Avsender: Husbanken 14/19198 Anbudsdokumenter riving 14/19200 Anbudsdokumenter Totalentreprise Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 20 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/1944-1 Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 143/14 Kommunestyret 11.12.2014 117/14 Formannskapet 27.11.2014 Saksbehandler: Mona Sørlie, økonomikonsulent BUDSJETTENDRING INVESTERING DESEMBER 2014 Formannskapets innstilling: Budsjettjusteringer vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Budsjettjusteringer vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon Side 21 av 113

Saksutredning: Investeringsregnskapet for 2014 viser at vi i noen prosjekter ligger bak forventet framdrift. Veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet sier at den del av budsjetterte midler på et prosjekt som ikke forventes benyttet i løpet av budsjettåret skal budsjettjusteres ut av budsjettåret og rebudsjetteres i det påfølgende år. Dette medfører at vi må justere ned investeringsbudsjettet i 2014, for å legge beløpene inn i opprinnelig budsjett for 2015. I rådmannens forslag til budsjett 2015 er det innarbeidet beløp som speiler tabell 2 under. Vi vet per september ikke eksakt hvor mye som vil stå igjen på det enkelte prosjekt, men fører over et estimat til budsjett 2015. Vi må, etter behandling av regnskapssaken for 2014 i 2015, overføre resten av bevilgningen på investeringsprosjekter som ikke er ferdig i 2014. Det vil bli utarbeidet en egen sak på denne rebudsjetteringen. Prosjekt Samlet vedtatt budsjett pr 2014 Rest pr. sep 2014 Til rebud 2015 113 Trådløst nettverk LOS 150 106 100 207 Frøystad, Tiltak utbedring/etterbruk 8 507 5 399 5 000 208 Klemmabyggeriet 62 340 57 169 56 500 233 Omsorgs- og barneboliger, Skolevegen Harestua 75 000 9 354 2 000 304 Frøystadtunet 16 000 14 945 12 000 307 Dagsenter Lunner - Psykiatri 12 033 6 616 2 000 315 Trafikksikkerhetstiltak 600 574 500 402 Omlegging Elvefaret (Tidligere pro 322) 14 087 10 446 200 423 Skifte av armaturer i gatelys 1 200 824 300 427 EPC prosjekt 20 498 20 354 20 000 Sum 210 414 125 786 Tabell 1 Oversikt over foreløpige tall til rebudsjettering fra 2014 til 2015 98 600 Side 22 av 113

Konklusjon: BUDSJETTJUSTERING 2014 Art Ansv. Tjen. Pro. Tekst Utgift Inntekt Økn. Red. Red. Økn. 02003 1040 2611 113 Forventet rest til budsjett 2015 100 000 02301 1040 2221 207 Forventet rest til budsjett 2015 5 000 000 02301 1040 2211 208 Forventet rest til budsjett 2015 19 000 000 02301 1040 3814 208 Forventet rest til budsjett 2015 37 500 000 02301 1040 2612 233 Forventet rest til budsjett 2015 2 000 000 02303 1040 2612 304 Forventet rest til budsjett 2015 12 000 000 02301 1040 2348 307 Forventet rest til budsjett 2015 2 000 000 02302 1040 3323 315 Forventet rest til budsjett 2015 500 000 02302 1040 3321 402 Forventet rest til budsjett 2015 200 000 02302 1040 3322 423 Forventet rest til budsjett 2015 300 000 02301 1040 2221 427 Forventet rest til budsjett 2015 20 000 000 07291 1040 2611 113 Forventet rest til budsjett 2015 20 000 07291 1040 2221 207 Forventet rest til budsjett 2015 500 000 07291 1040 2211 208 Forventet rest til budsjett 2015 3 800 000 07291 1040 3814 208 Forventet rest til budsjett 2015 7 500 000 07291 1040 2612 233 Forventet rest til budsjett 2015 400 000 07291 1040 2612 304 Forventet rest til budsjett 2015 2 400 000 07291 1040 2348 307 Forventet rest til budsjett 2015 400 000 07291 1040 3323 315 Forventet rest til budsjett 2015 50 000 07291 1040 3321 402 Forventet rest til budsjett 2015 20 000 07291 1040 3322 423 Forventet rest til budsjett 2015 60 000 07291 1040 2221 427 Forventet rest til budsjett 2015 4 000 000 09103 1040 8701 450 Forventet rest til budsjett 2015 79 450 000 Tabell 2 Budsjettjustering med finansiering i 2014 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Maria Rosenberg, controller Mona Sørlie, økonomikonsulent Sum 0 98 600 000 98 600 000 0 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 23 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/2182-1 Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 144/14 Kommunestyret 11.12.2014 120/14 Formannskapet 27.11.2014 Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller BUDSJETTJUSTERINGER 2014-BUDSJETTET Lovhjemmel: Budsjettforskriften Formannskapets innstilling: 1. Det delegeres til rådmannen å budsjettere bruk av disposisjonsfond med særskilte formål (ekskl. driftsfond) på det tidspunkt utgiften oppstår. Fullmakten gjelder også beløp over 300 000 kroner så lenge bruken av fond er i samsvar med intensjonen med fondet. Fullmakten gjelder kun bruk av fond som kommer i tillegg til bruken vedtatt i budsjettskjema 1A. 2. Kroner 60 564,50 brukes fra disposisjonsfondet 256 9945 Medarbeiderskap og tilføres tjeneste 2011, jf. tabell 1 i denne saken. 3. Kroner 50 000,00 brukes av disposisjonsfondet 256 9907 Utbyggingsavtaler og tilføres tjeneste 3321, jf. tabell 1 i denne saken. 4. Kroner 978 212,16 brukes av disposisjonsfondet 256 9904 Vedlikeholdstjenesten og tilføres tjenestene 1301, 2221 og 2611, jf. tabell 1 i denne saken. 5. Avsetningen til ubundet fond reduseres med til sammen kroner 968 107,00 knyttet til seniortiltak. Årets kostnader til seniortiltak dekkes inn gjennom denne utgiftsreduksjonen, jf. tabell 1 i denne saken. Rådmannen får fullmakt til å fordele kostnaden til årets seniortiltak på funksjoner. 6. Kroner 2 706 006,0 flyttes fra budsjettet for årets premieavvik (funksjon 170) til premiefond (funksjon 173), jf. tabell 1 i denne saken. Side 24 av 113

Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Det delegeres til rådmannen å budsjettere bruk av disposisjonsfond med særskilte formål (ekskl. driftsfond) på det tidspunkt utgiften oppstår. Fullmakten gjelder også beløp over 300 000 kroner så lenge bruken av fond er i samsvar med intensjonen med fondet. Fullmakten gjelder kun bruk av fond som kommer i tillegg til bruken vedtatt i budsjettskjema 1A. 2. Kroner 60 564,50 brukes fra disposisjonsfondet 256 9945 Medarbeiderskap og tilføres tjeneste 2011, jf. tabell 1 i denne saken. 3. Kroner 50 000,00 brukes av disposisjonsfondet 256 9907 Utbyggingsavtaler og tilføres tjeneste 3321, jf. tabell 1 i denne saken. 4. Kroner 978 212,16 brukes av disposisjonsfondet 256 9904 Vedlikeholdstjenesten og tilføres tjenestene 1301, 2221 og 2611, jf. tabell 1 i denne saken. 5. Avsetningen til ubundet fond reduseres med til sammen kroner 968 107,00 knyttet til seniortiltak. Årets kostnader til seniortiltak dekkes inn gjennom denne utgiftsreduksjonen, jf. tabell 1 i denne saken. Rådmannen får fullmakt til å fordele kostnaden til årets seniortiltak på funksjoner. 6. Kroner 2 706 006,0 flyttes fra budsjettet for årets premieavvik (funksjon 170) til premiefond (funksjon 173), jf. tabell 1 i denne saken. Side 25 av 113

Sammendrag: I denne saken foreslås en fullmakt til rådmannen knyttet til bruk av fond. Det er gjennom 2014 budsjettert med bruk av flere av disposisjonsfondene som ble opprettet i forbindelse med fastsettelsen av årsregnskapet for 2012 og 2013. Rådmannen fikk fullmakt til å budsjettere bruk av fondene, men for enkelte av fondene er denne fullmakten vedtatt i budsjettåret 2013. Rådmannen mener det er ryddig med et eksplisitt vedtak om fullmakt også i budsjettåret 2014 om alle de aktuelle fondene. Det foreslås også en endret finansiering av årets utgifter til seniortiltak, som følge av strykningsbestemmelsene ved et underskudd i 2014. I tillegg foreslås det å flytte budsjett fra funksjon 170 til funksjon 173, noe som er en teknisk flytting av budsjett for pensjonsutgifter. Saksutredning: Bruk av og avsetning til disposisjonsfond Disposisjonsfond er en del av kommunens egenkapital og er et «fritt fond», det vil si at det er bygget opp gjennom avsetning av frie inntekter som kommunestyret disponerer fritt. Disposisjonsfond kan benyttes både til driftsformål og investeringsformål. I budsjettskjema 1A (der det fremkommer hva som er til fordeling på funksjonene) vedtar kommunestyret både avsetning og bruk til frie fond. I tillegg kan det avsettes til og brukes av disposisjonsfond knyttet til bevilgningene gitt i budsjettskjema 1B (der sum til fordeling er fordelt på alle funksjonene). Denne adgangen begrenses av delegasjonsreglementet der det står at Rådmannen kan foreta justeringer av investerings- og driftsbudsjettet mellom funksjoner innen en ramme av kr. 300 000 per justering, med mindre andre fullmakter er gitt. Det vises til Kommunestyresak 39/13 der Årsregnskapet for 2012 ble behandlet. Det regnskapsmessige mindreforbruket i 2012 ble avsatt til diverse fond, herunder: - Kommuneplanrevisjon - Tilskudd til fylkesvei - Rettsaksfond - Kulturfond - Vedlikeholdsfond Med flere. I saken ble det vedtatt at det delegeres til rådmannen å budsjettere bruk av disse fondene på det tidspunkt utgiften oppstår. I tilsvarende sak våren 2014, da regnskapet for 2013 ble behandlet, ble det avsatt midler til kulturfondet og kommuneplanrevisjon. Det ble også da vedtatt å delegere til rådmannen å budsjettere bruk av disse fondene. Vedtaket som ble fattet ved behandlingen av regnskapet for 2012 ble fattet i budsjettåret 2013. Det er gjennom 2014 budsjettert bruk av disse fondene og rådmannen mener det for ordens skyld er ryddig med et eksplisitt vedtak også i budsjettåret 2014 om alle de aktuelle fondene, ikke bare de det ble avsatt midler Side 26 av 113

til ved behandlingen av årsregnskapet for 2013. Det foreslås derfor å delegere til Rådmannen å budsjettere i tråd med bruk av fondene i 2014. Fullmakten foreslås å også gjelde beløp over 300 000 kroner så lenge bruken av fond er i samsvar med intensjonen med fondet. Fullmakten gjelder kun bruk av fond som kommer i tillegg til bruken vedtatt i budsjettskjema 1A. Bruk av disposisjonsfond kan bare gjøres i tråd med budsjett. Det samme gjelder avsetning til disposisjonsfond. Det er derfor viktig at budsjettet samsvarer med bruk ved årets slutt. Nedenfor foreslås enkelte budsjettjusteringer som følger av kjent bruk av disposisjonsfond som ikke er regnskapsført ennå. All bruk er ikke kjent på nåværende tidspunkt. Dette er også en grunn til at det bes om fullmakt til at rådmannen budsjetterer bruk av disposisjonsfond med særskilte formål. Hittil i 2014 er det regnskapsført følgende bruk av disposisjonsfondene: (beløp i hele k roner) 2014 Rettssakfond -541 784 Kulturfond -96 000 Fylkesvei -1 000 000 Vedlikeholdsfond -1 429 674 Revidering kommunedelplan -9 168 Sum regnskapsført bruk av fond -3 076 625 Bruk av disposisjonsfond 256 9945 Medarbeiderskap En medarbeider er frikjøpt i 10 pst stilling til arbeid med Lea n i Lunner i 2014. Det foreslås at kroner 60 564,50 brukes fra disposisjonsfondet 256 9945 Medarbeiderskap og tilføres tjeneste 2011. Bruk av disposisjonsfond 256 9907 Utbyggingsavtaler Veg 1 i reguleringsplanen for byggefeltet Voldstadenga ble ikke asfaltert slik det var fastlagt i reguleringsplanen. Dette ble tatt opp av naboer, da de opplevde plager med støv fra denne vegen. Lunner kommune har ved sin håndtering av denne saken, langt tilbake, bidratt til uklarheter i forhold til gjennomføring av planbestemmelsene. For å få denne saken ut av verden, kom en fram til enighet med utbygger om følgende: Lunner kommune besørger og bekoster nødvendig grunnarbeid på den aktuelle vegen. Utbygger besørger og bekoster asfaltering av denne vegen. Det er enighet om at arbeidet skal utføres så raskt som mulig, seinest innen 1.9.2014. Det foreslås at kommunens utgifter til grunnarbeidet på 50 000 kroner dekkes av disposisjonsfondet for Utbyggingsavtaler. Bruk av disposisjonsfond 256 9904 Vedlikeholdstjenesten Det er gjennomført vedlikeholdsarbeid i tråd med vedlikeholdsplanen i 2014. Det forutsettes at påløpte utgifter (ekskl.mva) og lønn for bruk av interne håndverkere dekkes av fond for vedlikeholdstjenesten. Det estimeres at samlede utgifter som kan belastes fondet vil være om lag 2,408 mill. kroner i 2014. Hittil i år er 1,430 Side 27 av 113

mill. kroner belastet fondet. Det foreslås i denne saken en budsjettregulering som gjelder den siste biten av fondsbelastningen; om lag 978 000 kroner. Seniortiltak I opprinnelig budsjett for 2014 er det budsjettert med avsetning til ubundet fond knyttet til seniortiltak på til sammen 1,25 mill. kroner. Dette avsettes til fond, samtidig som årets utgifter til seniortiltak skulle belastes fondet (bruk av fond). Saldo for disposisjonsfond 2569909 Seniortiltak ved årets start er 10 563 kroner. Utgiftene for årets seniortiltak er beregnet til 968 107 kroner. Reglene for regnskapsavslutning for kommuner tilsier at avsetninger til bundne fond vil bli strøket i forbindelse med regnskapsavleggelsen for å forbedre resultatet. Lunner kommune har en prognose for regnskapsmessig underskudd for 2014. Det må derfor tas høyde for at avsetningen til fondet for seniortiltak vil kunne bli strøket. Saldo på fondet er ikke nok til å dekke årets utgifter til seniortiltak uten at fondet blir styrket med den planlagte avsetningen til fondet. På bakgrunn av dette foreslås det at avsetningen til fondet reduseres med 968 107 kroner og at inndekningen av årets kostnader ikke skjer ved bruk av fondet, men direkte som en budsjettjustering i drift, jf. tabell 1. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å fordele kostnaden til årets seniortiltak på funksjoner. Pensjon - funksjon 173 Premiefond Bruk av premiefond knyttet til pensjonsordningene i KLP skal regnskapsføres på funksjon 173. Det er ikke budsjettert på denne funksjonen i opprinnelig budsjett, men bruk av premiefond er hensyntatt i beregningene av pensjonsutgifter for øvrig. Budsjettet for årets premieavvik er om lag 2,7 mill. kroner for høyt. Det foreslås derfor at 2,7 mill. kroner flyttes fra budsjettet for årets premieavvik (funksjon 170) til premiefond (funksjon 173). Denne transaksjonen foreslås av hensyn til å få inn budsjett på funksjon 173 og er en teknisk flytting som isolert sett ikke endrer prognosen for pensjonsutgifter for 2014. TABELL 1: Forslag til budsjettkorrigeringer Side 28 av 113

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2014 Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning 19401 1120 8801 Bruk av fond Medarbeiderskap til frikjøp Lea'n arbeid 60 564,5 11206 2260 2011 Bruk av fond Medarbeiderskap til frikjøp Lea'n arbeid 60 564,5 19401 1120 8801 Bruk av fond Utbyggingsavtaler til grunnarbeid Voldstadenga 50 000,0 12502 4110 3321 Bruk av fond Utbyggingsavtaler til grunnarbeid Voldstadenga 50 000,0 19401 1120 8801 Bruk av vedlikeholdsfondet 978 212,2 11206 4112 1301 Bruk av vedlikeholdsfondet 134 180,4 11206 4112 2221 Bruk av vedlikeholdsfondet 755 425,1 11206 4112 2611 Bruk av vedlikeholdsfondet 88 606,6 15401 1120 1203 Avsetter ikke til fond seniortiltak 600 000,0 15401 1120 8801 Avsetter ikke til fond seniortiltak 368 107,0 14901 div div Seniortiltak 2014 968 107,0 10901 1120 1701 Flytting til funksjon 173 2 706 006,0 10901 1120 1731 Flytting fra funksjon 170 2 706 006,0 TABELL 2: Status disposisjonsfond Balansekonto Navn på fond Beløp 2569901 Driftsfond -2 644 526 2569902 Flyktninger -2 660 000 2569904 Vedlikeholdstjenesten -2 269 510 2569905 Kvalitetskommuneprogrammet -104 000 2569906 Vedlikehold Fossli -50 000 2569907 Utbyggingsavtaler -2 859 792 2569909 Seniortiltak -10 563 2569917 Omstillingskostnader -100 000 2569918 Lunner Skytterlag -47 000 2569920 Investeringer -272 295 2569921 Jernbaneforum Gjøvikbanen -20 000 Disp.fond tilrettelegging og bistand 2569925 næringslivet -210 000 2569934 Disp.fond øremerket kultur -665 500 2569937 Disp.fond øremerket rettsak -1 458 216 2569941 Temakart/nærmiljøanlegg -18 252 2569942 Kartlegging og ajourføring av tettsteder -150 000 2569943 Miljøsert. kommunale enheter 2011-2013 -15 000 2569945 Medarbeiderskap -674 882 2569947 Revidering kommuneplan -273 832 2569949 Disp.fond Nødetatsentral -180 000 2569950 Disp.fond Fylkesvei 0 2569952 Ferist i Vestbygda -100 000 Totalt disposisjonsfond per 2.12.14-14 783 368 Sum 4 762 889,7 3 674 113,0 0,0 1 088 776,7 Netto 0,0 Alternative løsninger Et alternativ til at Rådmannen får fullmakt som foreslått i vedtakspunkt 1, kan være at man vedtar at Rådmannen kan budsjettregulere i tråd med det som allerede er regnskapsført og det som ellers Side 29 av 113

foreslås av endringer i denne saken. Det vil da kunne oppstå en situasjon der utgifter som normalt kunne dekkes av fond ikke vil kunne dekkes av fond i regnskapet for 2014. Konklusjon med begrunnelse Det foreslås fullmakt og budsjettjusteringer i tråd med vedtakspunktene 1-6 og tabell 1 i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet Revisjon IKS Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 30 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/1520-10 Ark.: 145 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 145/14 Kommunestyret 11.12.2014 121/14 Formannskapet 27.11.2014 Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 OG ÅRSBUDSJETT 2015 Lovhjemmel: Kommuneloven, Plan og bygningsloven Formannskapets innstilling: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor om årsbudsjett og økonomiplan. Målsettinger, strategier og tiltaksplaner i kommunedelplanene oppdateres administrativt i tråd med dette. 2. Økonomiplan 2015-2018 vedtas i tråd med tabellene i kap. 3.12 i vedlagte dokument, med endringene i budsjett 2015 som omtalt nedenfor og følgende endringer i 2016 som følge av innarbeidelsen av Frøystadtunet: a. Økte utgifter på funksjon 870 med 870 000 kroner. b. Økte inntekter på funksjon 265 med 280 000 kroner. c. Reduserte utgifter på funksjon 254 med 590 000 kroner Rådmannen får fullmakt til å oppdatere tabeller og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. Det delegeres til rådmannen å innarbeide effekter av endringer i budsjett 2015, jf. pkt 6, i økonomiplanen. 3. Kommunestyret vedtar å opprettholde marginavsetning på 8 %. 4. Kommunestyret vedtar de høyeste skattesatsene som Stortinget fastsetter ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Skatteanslaget 2015 settes til kr 206 416 000. 5. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen i 2015. Eiendomsskattesatsen legges på samme nivå som i 2014, dvs. settes til 5,0 promille i 2015. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr 300 000 av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i minimum to terminer; 20.05 og 20.09 i skatteåret, jf. vedtakspunkt 15. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Driftsbudsjettet for 2015 vedtas i samsvar med budsjettskjema 1A og 1B i kap. 3.9 i vedlagte dokument med følgende endringer: d. Som følge av innarbeidelsen av Frøystadtunet: Økte finansutgifter dekkes inn ved å kutte avsatt pott til mulige utgifter BPA-reform og redusere økningen i budsjettet til sosialhjelp i 2015: Art 15002-Ansvar 1120-Tjeneste 8701 økes med kroner 633 000 Art 14902-Ansvar 1120-Tjeneste 2540 reduseres med kroner 352 014 Art 14501-Ansvar 3411-Tjeneste 2811 reduseres med kroner 280 986 Side 31 av 113

e. Dagtilbudet på Bergo tilføres kr. 175.000 (funksjon 234) Funksjon 100 reduseres med 175.000 Tilbudet ved Bergo opprettholdes fram til omsorgsboliger m/dagsenteret på Roa er etablert. Framtidig dagtilbud sees da i sammenheng med dette. Rådmannen får fullmakt til å oppdatere obligatoriske skjema og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. 7. Satser for gebyr og egenbetalinger for 2015 vedtas i samsvar med dokumentets kap. 13. 8. Følgende tjenester skal ha full kostnadsdekning, jfr. rundskriv H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester fra KMD: 3011 Reguleringsplaner 3012 Dispensasjoner fra kommuneplan 3021 Bygge- og eierseksjoneringssaker 3022 Behandling av utslippssøknader 3023 Kontroll av separate avløpsanlegg 9. Tilskudd til private barnehager gis med følgende satser i 2015: Alder og type barnehage Sats heltidsbarn under 3 år, ordinære barnehager Sats heltidsbarn over 3 år, ordinære barnehager Sats heltidsbarn under 3 år, familiebarnehager Sats heltidsbarn over 3 år, familiebarnehager Sats per heltidsplass (drift, administrasjon og kapital) 192 052 kroner 96 786 kroner 161 210 kroner 125 734 kroner 10. Renter av fond skal i 2015 føres som inntekter i driftsregnskapet. Renter av gavefond og selvkostfond skal avsettes de respektive fondene. 11. Garantirammen for sosialtjenestens virksomhet i 2015 settes til kr 1 000 000. 12. Budsjett for investeringer i 2015 vedtas, i samsvar med tabeller i dokumentets kap. 10.4 og i økonomiplanperioden i samsvar med tabeller i dokumentets kap. 10.3, med følgende endringer: a. Budsjett for prosjekt 304 Frøystadtunet for 2015 økes med 50 700 000 kroner til 62 700 000 kroner i 2015, total ramme 66 700 000. Prosjektet finansieres i tråd med følgende tabell og finansieringen av investeringsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanperioden oppdateres i tråd med dette. Side 32 av 113

Dette innebærer i 2015 en kostnadsramme for investeringer i anleggsmidler på 163,611 mill. kroner, hvorav 98,600 mill. kroner er rebudsjettering av prosjekter fra tidligere år. 32,484 mill. kroner finansieres ved låneopptak og 79,450 mill. kroner ved bruk av ubrukte lånemidler. Finansiering ved mva-kompensasjon er budsjettert med 31,203 mill. kroner. Tilskudd til investeringer er budsjettert med 19,724 mill. kroner. Bruk av fond er budsjettert med 0,750 mill. kroner. Total kostnadsramme per prosjekt vedtas i tråd med tabell 2B i dokumentets kap. 10.2, justert for endringer i dette punktet. Rådmannen får fullmakt til å oppdatere obligatoriske skjema og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. 13. Låneopptak i 2015 og fullmakter vedtas i tråd med dokumentets kap.11.2 justert for endringer i pkt. 12 over. Dette innebærer et låneopptak på kr 48 095 536 til investeringsformål, hvorav 15,611 mill. kroner på prosjekter vedtatt i 2014, og inntil 8 mill. kroner til Startlån (videreutlån). Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. 14. Det skal beregnes renter på alle ubetalte kommunale krav. Renter blir beregnet med virkning fra første dag etter forfall og med sats for forsinkelsesrenter iht. Finansdepartementets fastsettelse. 15. Rådmannen skal så langt mulig innføre månedlig fakturering av alle kommunale krav innen siste halvår av 2015. 16. Rådmannen gis myndighet til å fordele samlet ramme for de kommunale barnehagene mellom barnehagene i tråd med ny fordelingsmodell for barnehagene, jf. barnehageutredningen. Ny fordeling innarbeides i opprinnelig budsjett for 2015 og i tabell 1a og 1b samt økonomisk oversikt drift i årsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanen for 2015-2018. Tekst i budsjettdokumentet oppdateres tilsvarende. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Halvor Bratlie (Sp) fremmet følgende endringsforslag: «- Dagtilbudet på Bergo tilføres kr. 175.000 (funksjon 234) - Tilbudet ved Bergo opprettholdes fram til omsorgsboliger m/dagsenteret på Roa er etablert. Framtidig dagtilbud sees da i sammenheng med dette. - Funksjon 100 reduseres med 175.000» Halvor Bratlies tilleggsforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 3 stemmer ved bruk av ordføreres dobbeltstemme. Rådmannens innstilling med vedtatt tillegg ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor om årsbudsjett og økonomiplan. Målsettinger, strategier og tiltaksplaner i kommunedelplanene oppdateres administrativt i tråd med dette. 2. Økonomiplan 2015-2018 vedtas i tråd med tabellene i kap. 3.12 i vedlagte dokument, med endringene i budsjett 2015 som omtalt nedenfor og følgende endringer i 2016 som følge av innarbeidelsen av Frøystadtunet: a. Økte utgifter på funksjon 870 med 870 000 kroner. b. Økte inntekter på funksjon 265 med 280 000 kroner. c. Reduserte utgifter på funksjon 254 med 590 000 kroner Side 33 av 113

Rådmannen får fullmakt til å oppdatere tabeller og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. Det delegeres til rådmannen å innarbeide effekter av endringer i budsjett 2015, jf. pkt 6, i økonomiplanen. 3. Kommunestyret vedtar å opprettholde marginavsetning på 8 %. 4. Kommunestyret vedtar de høyeste skattesatsene som Stortinget fastsetter ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Skatteanslaget 2015 settes til kr 206 416 000. 5. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen i 2015. Eiendomsskattesatsen legges på samme nivå som i 2014, dvs. settes til 5,0 promille i 2015. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr 300 000 av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i minimum to terminer; 20.05 og 20.09 i skatteåret, jf. vedtakspunkt 15. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Driftsbudsjettet for 2015 vedtas i samsvar med budsjettskjema 1A og 1B i kap. 3.9 i vedlagte dokument med følgende endringer som følge av innarbeidelsen av Frøystadtunet: Økte finansutgifter dekkes inn ved å kutte avsatt pott til mulige utgifter BPA-reform og redusere økningen i budsjettet til sosialhjelp i 2015: a. Art 15002-Ansvar 1120-Tjeneste 8701 økes med kroner 633 000 b. Art 14902-Ansvar 1120-Tjeneste 2540 reduseres med kroner 352 014 c. Art 14501-Ansvar 3411-Tjeneste 2811 reduseres med kroner 280 986 Rådmannen får fullmakt til å oppdatere obligatoriske skjema og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. 7. Satser for gebyr og egenbetalinger for 2015 vedtas i samsvar med dokumentets kap. 13. 8. Følgende tjenester skal ha full kostnadsdekning, jfr. rundskriv H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester fra KMD: 3011 Reguleringsplaner 3012 Dispensasjoner fra kommuneplan 3021 Bygge- og eierseksjoneringssaker 3022 Behandling av utslippssøknader 3023 Kontroll av separate avløpsanlegg 9. Tilskudd til private barnehager gis med følgende satser i 2015: Alder og type barnehage Sats heltidsbarn under 3 år, ordinære barnehager Sats heltidsbarn over 3 år, ordinære barnehager Sats heltidsbarn under 3 år, familiebarnehager Sats heltidsbarn over 3 år, familiebarnehager Sats per heltidsplass (drift, administrasjon og kapital) 192 052 kroner 96 786 kroner 161 210 kroner 125 734 kroner Side 34 av 113

10. Renter av fond skal i 2015 føres som inntekter i driftsregnskapet. Renter av gavefond og selvkostfond skal avsettes de respektive fondene. 11. Garantirammen for sosialtjenestens virksomhet i 2015 settes til kr 1 000 000. 12. Budsjett for investeringer i 2015 vedtas, i samsvar med tabeller i dokumentets kap. 10.4 og i økonomiplanperioden i samsvar med tabeller i dokumentets kap. 10.3, med følgende endringer: a. Budsjett for prosjekt 304 Frøystadtunet for 2015 økes med 50 700 000 kroner til 62 700 000 kroner i 2015, total ramme 66 700 000. Prosjektet finansieres i tråd med følgende tabell og finansieringen av investeringsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanperioden oppdateres i tråd med dette. Prosjekt 304 Frøystadtunet År Ramme Mva komp Finansiering Tilskudd Lån Totalt 66 700 000 13 340 000 19 473 750 33 886 250 Tidligere 16 000 000 3 200 000-12 800 000 Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett 2015 50 700 000 10 140 000 19 473 750 21 086 250 Dette innebærer i 2015 en kostnadsramme for investeringer i anleggsmidler på 163,611 mill. kroner, hvorav 98,600 mill. kroner er rebudsjettering av prosjekter fra tidligere år. 32,484 mill. kroner finansieres ved låneopptak og 79,450 mill. kroner ved bruk av ubrukte lånemidler. Finansiering ved mva-kompensasjon er budsjettert med 31,203 mill. kroner. Tilskudd til investeringer er budsjettert med 19,724 mill. kroner. Bruk av fond er budsjettert med 0,750 mill. kroner. Total kostnadsramme per prosjekt vedtas i tråd med tabell 2B i dokumentets kap. 10.2, justert for endringer i dette punktet. Rådmannen får fullmakt til å oppdatere obligatoriske skjema og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. 13. Låneopptak i 2015 og fullmakter vedtas i tråd med dokumentets kap.11.2 justert for endringer i pkt. 12 over. Dette innebærer et låneopptak på kr 48 095 536 til investeringsformål, hvorav 15,611 mill. kroner på prosjekter vedtatt i 2014, og inntil 8 mill. kroner til Startlån (videreutlån). Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. 14. Det skal beregnes renter på alle ubetalte kommunale krav. Renter blir beregnet med virkning fra første dag etter forfall og med sats for forsinkelsesrenter iht. Finansdepartementets fastsettelse. 15. Rådmannen skal så langt mulig innføre månedlig fakturering av alle kommunale krav innen siste halvår av 2015. 16. Rådmannen gis myndighet til å fordele samlet ramme for de kommunale barnehagene mellom barnehagene i tråd med ny fordelingsmodell for barnehagene, jf. barnehageutredningen. Ny fordeling innarbeides i opprinnelig budsjett for 2015 og i tabell 1a og 1b samt økonomisk oversikt drift i årsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanen for 2015-2018. Tekst i budsjettdokumentet oppdateres tilsvarende. Side 35 av 113

Sammendrag: Denne saken omhandler vedtak av Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett for 2015 med tilhørende vedtak. I saken redegjøres først for endringer i planene siden Formannskapets siste behandling. Deretter omtales enkelte av vedtakspunktene nærmere, før det gis en orientering om høringsuttalelsene som har kommet til planene. Det vises for øvrig til forutgående saker i budsjettprosessen for ytterligere informasjon. Saksutredning: Endringer i årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Tekstendring i kap. 3.2 Grunnleggende prinsipper for årsbudsjettet Under strekpunktet om pensjonsutgifter er det føyd til en opplysning som var uteglemt, slik at strekpunktet nå lyder: «Pensjonsutgifter er beregnet med utgangspunkt i informasjon fra KLP og SPK, se eget kapittel. En større andel av pensjonsutgiftene er fra 2015 budsjettert på Controlleransvaret og fordelt på tjenester der». Det er også føyd til et nytt strekpunkt til orientering som lyder: «Gjennomgang av KOSTRA-funksjonsbruken på institusjon og kommunalt disponerte boliger viser at enkelte inntekter og utgifter til bygg har vært ført på feil funksjon. Dette er rettet i budsjett 2015 slik at driftsutgifter/inntekter bygg på funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende skal føres på funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger og driftsutgifter/inntekter bygg på funksjon 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon skal føres på funksjon 261 Institusjonslokaler.» Til orientering rettes dette også i så stor grad som mulig i 2014-regnskapet. Tabellendring i kap. 3.7 Omstillingstiltak: Varig balanse del I og del II Tabellen i dette kapittelet er utvidet slik at den viser kutt som prosentandel av kommunedelplanens opprinnelige budsjett for 2014. Tekstendring i kap. 3.8 Saldering av budsjettet for 2015 Overskriften for dette kapittelet er endret. I tillegg er følgende tekst føyd til i slutten av kapittelet: «Det understrekes at 14,477 mill. kroner i ventet underskudd kun er en prognose. Frem til årets slutt og i forbindelse med årsavslutningen vil det kunne fremkomme nye momenter som vil endre resultatet. Blant annet vil reglene om strykninger påvirke det endelige resultatet. Det er først ved kommunestyrets behandling av regnskapet for 2014 (våren 2015) at planen for inndekking av underskuddet vedtas. Da skal alle frie fond brukes, så langt det er nødvendig for å dekke underskuddet. Fremføring av underskudd til senere år skal bare skje når frie fond = 0. Dersom frie fond må reduseres for å dekke inn underskuddet, kan det som her i budsjettet er avsatt til dekning av tidligere års underskudd heller måtte brukes til å fylle opp igjen frie fond for å komme tilbake til samme soliditet som før underskuddet.» Tabellendring i kap. 3.9 Obligatoriske skjemaer drift I tabellen for hovedoversikt drift i kolonnen for opprinnelig budsjett 2014 er det gjort noen korreksjoner da enkelte beløp var plassert på feil art i forhold til vedtaket av opprinnelig budsjett for 2014. Side 36 av 113

Tekst og tabellendring i kap. 3.11 Økonomiplan Rådmannen har omarbeidet både tekst og tabeller i dette kapittelet, særlig når det gjelder 2016, for å få en mer presis og konkret økonomiplan. Følgende tiltak foreslås ikke prioritert i planperioden og er tatt ut av økonomiplanen (beløp i hele kroner): TILTAK SOM FORESLÅS AT IKKE PRIORITERES: Kdel - Tiltak Tiltak Tiltak Ansvar Tiltak Kode Type tiltak 2014 plan 2015 2016 2017 Tildelingskontor Koordinerende F OM HPØ 2014-2017 530 000 enhet, 60% stilling SLT-koordinator F OM Nytt tiltak 300 000 Folkehelsekoordina F OM Nytt tiltak 300 000 torstilling Etablere O OM Nytt tiltak 1 600 000-400 000 frisklivssentral Tilrettelagte Økte R OM HPØ 2014-2017 2 350 000-350 000 700 000 tjenester driftskostnader TT SUM 3 080 000 300 000 Tiltak 2018 Tiltak kommentar Lovpålagt fra 1.1.2012. Oppgaver blir ivaretatt, selv om det blir en forskyving i opptrappingen. Oppgaven ivaretes i dag av tildelingskontoret. Koordinere kommunens arbeid med barn og ungdom. Oppretttes i kombinasjon med folkehelsestiling. Koordinere kommunens arbeid med folkehelse. Opprettes i kombinasjon med SLT-koordinator. Driftsutgifter knyttet til etablering av frisklivssentral i Lunner kommune. Engangskostnader ved oppstarten trekkes ut i 2017. Planlegges etablert i allerede eksisterende lokaler. Jf. kommunedelplanen. To nye brukere ventes med halvårseffekt i 2016 i dagtilbudet og helårseffekt i påfølgende år. Det forutsettes at økte utgifter dekkes innen eksisterende rammer. Nødvendig omstilling i 2016 foreslås fordelt på funksjoner på følgende måte (beløp i hele tusen kroner): Funksjon Tekst Kutt 2016 202 Grunnskole 2 328 254 Kjernetjenester hjemmeboende 1 918 201 Førskole 1 441 253 Pleie, omsorg, hjelp i inst. 1 292 120 Administrasjon 729 Sum 7 708 Dette vil redusere rammene for tjenestene innenfor disse funksjonene. Samtlige tiltaksplaner er oppdatert i tråd med disse endringene. Tabellendringer i kap. 3. 12 Tabeller med økonomiplan Tabellene er oppdatert i tråd med endringene beskrevet over. Kapittel 12: Justering av satser for tilskudd til private barnehager Som følge av innspill fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) et det gjort en justering i beregningen av satsene for tilskudd til private barnehager for 2015 i forhold til satsene som ble sendt på høring. Justeringen gir marginalt høyere sats til de private barnehagene med 83 kroner i økning per heltidsplass. Innarbeidet renovasjonsgebyr i kap. 13.2 Kommunaltekniske gebyr I henhold til brev fra Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (HRA) datert 30.10.14 er det innarbeidet satser for renovasjonsgebyr for boliger og hytter for 2015 i kap. 13.2. Sats for renovasjonsgebyr for boliger per år i 2015 settes til 2 330 kr eks. mva. Sats for renovasjonsgebyr for hytter per år i 2015 settes til 910 kr eks. mva. Satsene videreføres altså nominelt fra 2014-nivå. Dette etter forslag fra HRA. Side 37 av 113

Vedtakspunkter Frøystadtunet Det vises til egen sak der det inviteres til å fatte vedtak vedrørende investeringsprosjektet Frøystadtunet. Dersom denne saken vedtas i tråd med Rådmannens innstilling, må prosjektet også innarbeides i årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018, både i drifts- og investeringsbudsjettet. Konsekvenser for driftsbudsjettet 2015 Effekten for driftsbudsjettet i 2015 er økte finansutgifter i størrelsesorden 633 000 kroner som foreslås dekket inn ved å kutte avsatt pott til mulige utgifter BPA-reform (352 014 kroner) og redusere økningen i budsjettet til sosialhjelp i 2015 (280 986 kroner). Konsekvenser for driftsbudsjettet 2016 I driftsbudsjettet i 2016 påløper både økte finanskostnader (870 000 kroner) og driftskostnader og inntekter (netto inntekt 280 000 kroner) som følge av å ta bygget i bruk. Samlet inndekningsbehov i 2016 er på 590 000 kroner. Dette foreslås dekket inn ved å redusere rammene for Tilrettelagte tjenester på funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende tilsvarende. Konsekvenser for investeringsbudsjettet Prosjekt 304 Frøystadtunet har tidligere fått bevilget en ramme på 16 mill. kroner. Det er foreslått i budsjettjusteringssaken om investeringsbudsjettet for 2014 at 12 mill. kroner av disse midlene overføres til 2015-budsjettet, fordi det antas at de ikke vil brukes opp i 2014. I tillegg foreslås det ved vedtak om at 304 Frøystadtunet realiseres, at budsjettet for prosjektet for 2015 økes med 50 700 000 kroner til 62 700 000 kroner i 2015. Prosjektet finansieres i tråd med følgende tabell og finansieringen av investeringsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanperioden oppdateres i tråd med dette. Prosjekt 304 Frøystadtunet År Ramme Mva komp Finansiering Tilskudd Lån Totalt 66 700 000 13 340 000 19 473 750 33 886 250 Tidligere 16 000 000 3 200 000-12 800 000 Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett 2015 50 700 000 10 140 000 19 473 750 21 086 250 Marginavsetning skatt Lunner kommune har i en årrekke benyttet 8 % marginavsetning i sitt skatteregnskap. Denne avsetningen skal dekke det anslåtte tilgodebeløp ved avregningen for det gjeldende år. Det er kommunen som beslutter størrelsen på marginavsetningen, men prosenten skal ligge mellom 8 og 12 pst. Skatteoppkreveren for Hadeland har anmodet om at marginavsetningen økes. Rådmannen foreslår ikke en økning i marginavsetningen i budsjettet for 2015, da 8 % er innenfor kravet. I tillegg kommer at det ikke gis renter på beløpet som settes av på marginen. Garantirammen for sosialtjenestens virksomhet Det foreslås at garantirammen for sosialtjenestens virksomhet økes fra 800 000 kroner i 2014 til 1 000 000 kroner i 2015. NAV viser til økt behov for kommunale garantier gjennom 2014 og foreslår at garantirammen utvides. Side 38 av 113

Selvkost på tjenester utført av Arealforvaltningen Selvkostregnskapet vil avsluttes med et over- eller underskudd. Et positivt resultat skal avsettes til bundet driftsfond. Et negativt resultat skal motregnes selvkostfondet i den utstrekning det er midler på fondet. Et negativt selvkostresultat kan bare fremføres mot fremtidige overskudd dersom gebyrområdet gjennom lov eller kommunestyrevedtak skal ha full kostnadsdekning. Det foreslås derfor å gjøre vedtak om at følgende tjenester skal ha full kostnadsdekning, jfr. rundskriv H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester fra KMD: 3011 Reguleringsplaner 3012 Dispensasjoner fra kommuneplan 3021 Bygge- og eierseksjoneringssaker 3022 Behandling av utslippssøknader 3023 Kontroll av separate avløpsanlegg Hyppigere kommunal fakturering På bakgrunn av et ønske om å styrke kommunens likviditet og styring fremmer Rådmannen forslag om at kommunale avgifter og eiendomsskatt faktureres med tolv terminer i stedet for som nå med fire terminer (to terminer for eiendomsskatt). Det vil utredes om dette er mulig for alle typer krav og om det for enkelte områder er nødvendig med overgangsordninger. Det må også avklares hvordan de om lag 350 husstandene med vannmåler som faktureres etterskuddsvis for vann og avløp, skal håndteres. Trolig blir det omlegging til akonto-betaling for denne gruppen. De vil da betale både etterskuddsvis for forrige år og akonto for inneværende år det første året. Deretter kun akonto for ett år av gangen. Det vurderes også egne ordninger for grupper med lavt årlig beløp, f.eks. hytteeiere, slik at ikke det sendes hyppige fakturaer med meget lave beløp fra kommunen. Det vil også gjøres nærmere vurderinger rundt håndteringen av klagefristen for eiendomsskatt som er 31. mars det enkelte år. Fordelene ved hyppigere kommunal fakturering vil være styrket likviditet og bedre styring for kommunen, samt at det kan føre til mer rettidig betaling fordi det blir mer forutsigbart for de som skal betale. Ulempene er noe høyere kostnader for selvkostområdene, økt arbeidsmengde i kommunens administrasjon og en engangsutgift i størrelsesorden 8000 kroner for å endre oppsettet i IT-systemene som brukes ved utfaktureringen. I tillegg kommer økte portoutgifter. For å unngå økte portoutgifter i så stor grad som mulig, vil det jobbes for å få flest mulig innbyggere til å benytte e- faktura. Per nå er andelen som benytter e-faktura om lag 40 pst. Fordeling i tråd med ny barnehagemodell Rammene til den enkelte barnehage før effekt av omstillingstiltak er fordelt etter Lunner kommunes gamle barnehagemodell. Det vises til barnehageutredningen for forslag om ny modell for fordeling av rammer mellom de kommunale barnehagene. For å kunne innarbeide fordeling i tråd med den nye modellen i opprinnelig budsjett for 2015, foreslås et vedtakspunkt der Rådmannen gis myndighet til å fordele samlet ramme for de kommunale barnehagene mellom barnehagene i tråd med ny fordelingsmodell for barnehagene, jf. barnehageutredningen. Ny fordeling innarbeides i opprinnelig budsjett for 2015 og i tabell 1a og 1b samt økonomisk oversikt drift i årsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanen for 2015-2018. Tekst i budsjettdokumentet oppdateres tilsvarende. Høringsuttalelser Høringen har vært behandlet i Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det har også kommet inn flere høringsuttalelser i høringsperioden. Uttalelser fra rådene og høringssvarene er vedlagt saken og oppsummert i nedenstående tabell. Avsender Innhold Rådmannens vurdering Norsk Forbund for NFU er bekymret for kuttet i Tilrettelagte Rådmannen tar Utviklingshemmede tjenester på 2,5 årsverk. NFU vil minne høringsuttalelsen til Side 39 av 113

(NFU) Hadeland lokallag Verneombudene i Lunner kommune Harestua Vel Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet om at vedtakene er behovsstyrt, de skal ikke styres av kommunens økonomi. Verneombudene ønsker større ressurs til hovedverneombudet og mener 10 % stilling er for lite for å ivareta alle funksjonene et hovedverneombud har på en god måte. De mener dette er særlig viktig nå som vi går inn i en omfattende omstillingsprosess. Harestua vel har innsigelse til kapittelet om Trafikksikkerhet under kommunedelplan for tekniske områder. «Pri. 19. FV 16 G/S- veg fra Bøhrentangen til Harestua senter. Denne er ikke kostnadsberegnet siden den ligger innenfor markagrensa. Denne G/S er regulert U-sak 42/94 0311.96. Så vi ber om at denne blir tatt inn igjen og kostnadssikres. Det er mye trafikk her og den vil bli større. Ferdig utbygd Sagpark er det estimert 11000 ÅDT på FV 16. Få på plass denne g/s før det skjer en ulykke. Vi har ingen å miste.» Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende kommentar til Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015: Følgende tiltak må prioriteres dersom det blir rom for det: Tilrettelagte tjenester 3310 Reduksjon av 2,5 årsverk legges inn igjen. Eldrerådet har følgende kommentarer til Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015: - 8.2.4 «Ny strategi: Utrede muligheten for etablering av bemannede omsorgsboliger på Bergo.» Eldrerådet ønsker en representant inn i utredningsarbeidet. Ny strategi: Det må planlegges for omsorgsboliger også på Grua - 8.2.5 «Utvidede åpningstider strykes fra teksten.» Psykiatritjenesten må organiseres på en slik måte at hjemmeboende har mulighet for kontakt kveld, natt og helg. - 8.2.6 Følgende strategi skal ikke utgå: «Dagtilbudet for eldre og uføre ved Bergosenteret ses i sammenheng med dagaktivitetstilbud på Los og på Harestua, og det utredes om Bergosenteret kan være et dagsenter for eldre på vedtak. Et dagtilbud er et godt forebyggende orientering. Rådmannen tar høringsuttalelsen til orientering. Tiltaket har prioritet 19 i trafikksikkerhetsplanen. Det er ikke hensiktsmessig å kostnadsberegne et tiltak som ligger så langt fram i tid. At tiltaket ligger innenfor Markagrensa er ikke av betydning i den vurderingen. Det er annen alternativ veg som kan benyttes av skoleelevene. Bygging av denne g/s-vegen er et flott tiltak, men kan i like stor grad sees på som et stedsutviklingsprosjekt. Rådmannen tar kommentaren til orientering. Rådmannen foreslår at Eldrerådet representeres i prosjektet med etablering av omsorgsboliger på Roa. Det vises for øvrig til kommunestyrets vedtak om lokalisering av omsorgsboliger og sykehjem. Grua er ikke omfattet av det vedtaket, men dersom det utredes behov for omsorgsboliger på Grua er det naturlig at Eldrerådet involveres i den videre prosessen. Til pkt 8.2.3: Det vises til de månedlige økonomiske rapportene som gis gjennom året til Formannskapet for oppdatert status på området. Side 40 av 113

Utdanningsforbundet Lunner tiltak som bidrar til en meningsfull hverdag og utsetter behovet for mer omfattende omsorgstjenester.» - Følgende legges inn: «Det jobbes videre med alternativ drift ved Bergosenteret, slik at dette viktige tilbudet opprettholdes.» - 8.2.1 Omsorgsboliger må inn i milepælsplanen både for Roa og Harestua - 8.2.3 Lunner eldreråd er bekymret for kutt i både hjemmetjenesten og på LOS. Det bes derfor om en kvartalsvis evaluering. - 13.7 Det må være lik leiepris på omsorgssenteret på Harestua og Bergosenteret. Utdanningsforbundet viser til sine høringsuttalelser til Varig balanse del I og del II der forbundet uttrykker bekymring knyttet til foreslåtte kutt i skole, barnehage/barnehageteam, PPT og voksenopplæring. Til pkt 13.7 Grunnen til at det pt er ulik leiepris er at utleiedelen ved Bergo er større enn utleiedelen på Harestua omsorgssenter, samt at det på Bergo er fullt utstyrt storkjøkken, mens det er noe enklere på Harestua. Rådmannen tar høringsuttalelsen til orientering Konklusjon med begrunnelse Rådmannen tilrår at budsjett 2015, handlingsprogram 2015-2018 og økonomiplan 2015-2018 vedtas i tråd med forslagene i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Handlingsprogram/økonomiplan 2015 2018 og årsbudsjett 2015 o Vedlegg om selvkosttjenester o Vedlegg vedlikeholdsplan Høringsuttalelsene: o Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Hadeland lokallag o Verneombudene i Lunner kommune o Harestua Vel o Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne o Eldrerådet o Utdanningsforbundet Lunner Øvrige dokument: 14/19127 Høringsuttaelse vedrørende trafikksikkerhet. Avsender:Harestua vel v/øyvind Brænd 14/19231 Høringsuttalelse vedrørende årsbudsjett - Utdanningsforbundet. Avsender:Utdanningsforbundet v/brita Bollum Mala 14/19006 Svar - Angående forslag til driftstilskudd i ikkekommunale Avsender:Anders Grønmo barnehager 2015. 14/18995 Angående forslag til driftstilskudd i ikkekommunale Avsender:Anders Grønmo barnehager 2015. 14/18465 Høringsuttalelse til budsjettforslaget 2015. Avsender:Hadeland 14/18988 Innspill i forbindelse med budsjettarbeid fra verombudene. lokallag/ranveig Berge Avsender:Verneombud v/voksenopplæringen Side 41 av 113

Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kontrollutvalget Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 42 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/1995-28 Ark.: PLAN 13/1995 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 146/14 Kommunestyret 11.12.2014 128/14 Formannskapet 27.11.2014 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR SOLOBSERVATORIET PÅ HARESTUA - OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: plan- og bygningsloven 12-10, 12-11. Formannskapets innstilling: A: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planforslaget generelt Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet må utredes bedre. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. Resultatet av ytterligere konsekvensutredning, må innarbeides i planforslaget. Plankart suppleres med: Slukkevannbasseng (vannforsyningsanlegg sosikode 1541) i riktig målestokk Bygg som inngår i planen, vises med heltrukket linje. Parkering for handicappede vises nær inngangen til planetariet Illustrasjonsplan/landskapsplan Rettes opp/suppleres med: avløpsanlegg, drikkevannsbrønner og slukkevannbasseng parkeringsplasser for handicappede Planbestemmelsene Ny planbestemmelse: «1.8 Forebygging av trafikkuhell adkomstveg Følgende skal utføres kontinuerlig i driftsperioden: Jevnlig siktrydding God brøyting og strøing om vinteren, inklusive møteplasser Spesiell informasjon i tilfeller med tømmerkjøring (fareskilt) Samband mellom bussjåfør og tømmertransportsjåfører Informasjon om trafikkforholdene på nettsidene til Solobservatoriet Side 43 av 113

Informasjon om trafikkforholdene for alle som bestiller opphold. Eksempler på dette er husdyr på beite, tømmertransport, vanskelige kjøreforhold (glatt vegbane, store snøfall), arrangementer der det ventes stor trafikk» 2.1. Prikkpunktet «minirenseanlegg» fjernes. 2.1.2. «bruksareal» erstattes med «bebygd areal». 2.1.3. Tilføy: «Materialene vil være naturstein, tre, aluminium og solceller. Det skal brukes dempete naturfarger. Tekstur og materialbruk skal variere fra ru steinoverflate til glatt oljet treverk og mer uhøvlet brent tre.«2.1.5. Setningen «Plasser for bevegelseshemmede skal ha en bredde på minst 4 m», suppleres med: «og plassene skal være lokalisert i umiddelbar nærhet til hovedinngang til planetariet.» Siste setning erstattes med: «Det skal avsettes plass til 20 parkeringsplasser for sykkel plassert nær hovedinngang til planetariet.» Nytt avsnitt: «Parkeringsplassen med mer enn 30 bilplasser skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 2.1.6. Setningen «Avkjørselen skal ha maksimal bredde = 4,0 m», fjernes. 2.1.8. Første setning erstattes med: «Innenfor planområdet skal det etableres avløpsanlegg i henhold til utslippstillatelse.» Ny planbestemmelse: «2.1.9 Bebyggelse vernet etter kulturminneloven Bebyggelsen skal forvaltes i tråd med vernebestemmelsene. Ved behov for oppgradering utover vanlig vedlikehold, skal søknad sendes kulturminnemyndighetene.» 3.2.1. 1. setning: Ordet «minirenseanlegg» erstattes med «avløpsanlegg». Følgende avsnitt/setninger fjernes: «Anlegg skal legges under bakken. Innenfor området avsatt til avløpsanlegg kan det etableres anlegg under bakken som er nødvendig for renseprosessen. Bygninger innenfor planområdet skal kobles til minirenseanlegget. Minirenseanlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.» 4 Rekkefølgebestemmelser: 4.3, fjernes. 4.5 endres til: «Før anleggsarbeid kan starte skal beitedyr gjerdes ute fra området. Driver av Solobservatoriet har ansvar for oppføring og vedlikehold. Tiltaket utføres i samråd med de lokale beitelag.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Før ferdigattest gis skal hele adkomstvegen fra Harestua holdeplass og til Solobservatoriet være skiltet med fareskilt om beitedyr og det skal være gjennomført siktrydding.» Side 44 av 113

Planbeskrivelsen 3.3.9. Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet er ikke tilstrekkelig utredet og løst. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. B: Administrasjonen gis fullmakt til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn når ovennevnte forutsetninger er oppfylt. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: A: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planforslaget generelt Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet må utredes bedre. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. Resultatet av ytterligere konsekvensutredning, må innarbeides i planforslaget. Plankart suppleres med: Slukkevannbasseng (vannforsyningsanlegg sosikode 1541) i riktig målestokk Bygg som inngår i planen, vises med heltrukket linje. Parkering for handicappede vises nær inngangen til planetariet Illustrasjonsplan/landskapsplan Rettes opp/suppleres med: avløpsanlegg, drikkevannsbrønner og slukkevannbasseng parkeringsplasser for handicappede Planbestemmelsene Ny planbestemmelse: «1.8 Forebygging av trafikkuhell adkomstveg Følgende skal utføres kontinuerlig i driftsperioden: Jevnlig siktrydding God brøyting og strøing om vinteren, inklusive møteplasser Spesiell informasjon i tilfeller med tømmerkjøring (fareskilt) Samband mellom bussjåfør og tømmertransportsjåfører Informasjon om trafikkforholdene på nettsidene til Solobservatoriet Informasjon om trafikkforholdene for alle som bestiller opphold. Eksempler på dette er husdyr på beite, tømmertransport, vanskelige kjøreforhold (glatt vegbane, store snøfall), arrangementer der det ventes stor trafikk» Side 45 av 113

2.1. Prikkpunktet «minirenseanlegg» fjernes. 2.1.2. «bruksareal» erstattes med «bebygd areal». 2.1.3. Tilføy: «Materialene vil være naturstein, tre, aluminium og solceller. Det skal brukes dempete naturfarger. Tekstur og materialbruk skal variere fra ru steinoverflate til glatt oljet treverk og mer uhøvlet brent tre.«2.1.5. Setningen «Plasser for bevegelseshemmede skal ha en bredde på minst 4 m», suppleres med: «og plassene skal være lokalisert i umiddelbar nærhet til hovedinngang til planetariet.» Siste setning erstattes med: «Det skal avsettes plass til 20 parkeringsplasser for sykkel plassert nær hovedinngang til planetariet.» Nytt avsnitt: «Parkeringsplassen med mer enn 30 bilplasser skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 2.1.6. Setningen «Avkjørselen skal ha maksimal bredde = 4,0 m», fjernes. 2.1.8. Første setning erstattes med: «Innenfor planområdet skal det etableres avløpsanlegg i henhold til utslippstillatelse.» Ny planbestemmelse: «2.1.9 Bebyggelse vernet etter kulturminneloven Bebyggelsen skal forvaltes i tråd med vernebestemmelsene. Ved behov for oppgradering utover vanlig vedlikehold, skal søknad sendes kulturminnemyndighetene.» 3.2.1. 1. setning: Ordet «minirenseanlegg» erstattes med «avløpsanlegg». Følgende avsnitt/setninger fjernes: «Anlegg skal legges under bakken. Innenfor området avsatt til avløpsanlegg kan det etableres anlegg under bakken som er nødvendig for renseprosessen. Bygninger innenfor planområdet skal kobles til minirenseanlegget. Minirenseanlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.» 4 Rekkefølgebestemmelser: 4.3, fjernes. 4.5 endres til: «Før anleggsarbeid kan starte skal beitedyr gjerdes ute fra området. Driver av Solobservatoriet har ansvar for oppføring og vedlikehold. Tiltaket utføres i samråd med de lokale beitelag.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Før ferdigattest gis skal hele adkomstvegen fra Harestua holdeplass og til Solobservatoriet være skiltet med fareskilt om beitedyr og det skal være gjennomført siktrydding.» Planbeskrivelsen 3.3.9. Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet er ikke tilstrekkelig utredet og løst. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på Side 46 av 113

en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. B: Administrasjonen gis fullmakt til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn når ovennevnte forutsetninger er oppfylt. Side 47 av 113

Sammendrag: Multiconsult har på vegne av Tycho Brahe Instituttet AS fremmet forslag til detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua. Planen gjelder omfattende oppgradering i form av en utvidelse knyttet til formidling, overnatting og parkering. Tiltakshaver ønsker å kunne ta imot inntil 200 personer for foredrag, opplevelser og observasjoner. Overnattingskapasiteten ønskes utvidet slik at man kan ta i mot inntil fire skoleklasser samtidig. Det kom inn 6 merknader ved oppstartsvarsel. De viktigste forhold gjaldt beiterett, adkomstveg/ trafikksikkerhet og landskapshensyn. Administrasjonen anbefaler at planforslaget konsekvensutredes bedre for temaet trafikksikkerhet før det legges ut til offentlig ettersyn. Da planområdet ligger innafor markalovens virkeområde, må evt. framtidig vedtak av detaljregulering stadfestes av Klima- og miljødepartementet (jf. markaloven 6, annet ledd) for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den 10.10.2014 forslag til detaljregulering for Solobservatoriet fra fagkyndig konsulent Multiconsult på vegne av oppdragsgiver som er Tycho Brahe Instituttet AS. Planområdet ligger øst for Harestua holdeplass, ved Stoltpipern. Pilen på kartet til høyre viser Solobservatoriets beliggenhet i Lunner kommune. Kartutsnittet under viser flyfoto av Solobservatoriet med nære omgivelser. Solobservatoriet ble åpnet i 1954, og ble fram til 1986 brukt til forskning. Observatoriet var det eneste større vitenskapelige observatorium i Norge. Fra 1987 har Solobservatoriet vært et kurs- og opplysningssenter i astronomi for skoleverket spesielt, og publikum generelt. Stedet ble drevet av Universitetet i Oslo fram til 2008. Deretter ble det overtatt av Tycho Brahe Instituttet AS. Side 48 av 113

Solobservatoriet ligger på eiendommen 116/3 som eies av Lunner Almenning. 4,8 dekar av planområdet, som omfatter satelitthuset, soltårnet, skolebrakke og garasje, har gnr./bnr. 116/3, feste nr.3, og festes av Turid Margrethe Næss. Tycho Brahe Instituttet AS har inngått leieavtale med Lunner almenning om 40 års leie av tomta til Solobservatoriet. Leieavtalen gjelder et areal på 100 dekar. Planområdet omfatter 22 dekar av denne tomta. Nedenfor gis en oversikt over bygningene på eiendommen. Soltårnet med solobservatorium (238 m 2 ) stod ferdig i 1953. Det er åttekantet og tolv meter høgt. Her er innvendig trapp som fører opp til toppen av tårnet. Her finnes tårnteleskopet som er det optiske hovedinstrumentet på Solobservatoriet. Soltårnet er godt synlig fra flere topper/åser i og utenfor Marka. Satellitthuset (104 m 2 )stod ferdig i 1960 og er bygget for satellittobservasjon. Satellitthuset brukes i dag i formidlingssammenheng og på observasjonsplattformen står det en rekke stjernekikkerter. Kikkerttårnet (21,7 m 2 ) med stor stjernekikkert stod ferdig i 1955 og ble bygget for å ta oversiktsbilder av sola med en Couderefraktor(linseteleskop). Kontorbrakka (462 m 2 ) ble satt opp i 1950 og fungerte som bolig for arbeidere og personell under oppbygging av solobservatoriet. Garasjen ble satt opp i 1960 for å beskytte utstyr i forbindelse med montering/bygging. Skolebrakka ble oppført som bolig for de som betjente satellittstasjonen i 1960-åra. Garasjen og skolebrakka står lengst vest på tomta, ved innkjøringen til området, og skal rives. Side 49 av 113

1.2 Formål Tycho Brahe Instituttet AS er et allmennyttig aksjeselskap som ble stiftet i 2008. Instituttet har som hovedmål å bli Norges ledende opplevelses- og formidlingssenter for naturfag. Instituttet har i dag 4 personer som deltidsansatte på Solobservatoriet. Stedet har stor pågang, spesielt fra skoleklasser. Det er i dag sengeplasser til 40 personer fordelt på kontor- og skolebrakka og det tilbys full forpleining for besøkende. Antall besøkende i 2013 var i størrelsesorden 7000 personer. I gjennomsnitt overnattet 2 skoleklasser (60 personer) hver uke i skoleåret. For å sikre videre drift er det nødvendig med en oppgradering. Bygningsmassen har ikke tilfredsstillende standard og kapasiteten er sprengt. Ønsket oppgradering omfatter en utvidelse knyttet til formidling, overnatting og parkering. 1.3 Formell prosess og medvirkning Oppstart av detaljregulering Det ble varslet planoppstart 8. januar 2014 med annonse i avisa Hadeland 15. januar 2014. Regionalt planforum Planforslaget ble diskutert med regionale myndigheter i regionalt planforum 24. juni 2014. Hovedmomenter drøftet i planforum var markalovens formål, adkomst, trafikksikkerhet, brann og redning, utslipp og energi. Oppstartsmøter med Lunner kommune Det har vært gjennomført flere møter mellom Lunner kommune og tiltakshaver og fagkyndig vedr. planforslaget og planprosess. 1.4 Planstatus 1.4.1 Kommuneplanens arealdel 2013-2024 Planforslaget har arealformål Bebyggelse og anlegg, Tjenesteyting, i kommuneplanens arealdel. Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Solobservatoriet og nære omgivelser, vises til høyre. Gul skravur i nordøstre hjørne viser hensynssone høgspent. Svart skravur viser at denne delen av kommunen ligger i Marka (markalovens virkeområde). I tillegg dekker hensynssone radon hele kommunen. I konsekvensutredningen som ble gjennomført under arbeidet med kommuneplanens arealdel, er det for opprustingsplanene på Solobservatoriet, bemerket utrykningstid når det gjelder brann og redning som risiko-/sårbarhetsmoment. I tillegg er det presisert at det må påregnes kartlegging av naturmangfold før evt. utbygging. 1.4.2 Markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner av 6. juni 2009 nr. 35) Planområdet ligger i sin helhet innafor markalovens virkeområde. Siste halvdel av adkomstvegen dvs. fra Sølvtjernkrysset og opp til Solobservatoriet, ligger også innafor markalovens virkeområde. Kartutsnittet til høyre viser Harestua holdeplass sørvest i kartet, adkomstvegen, og Solobservatoriet øst i kartet. Grønn skravur viser hvilken del av dette området som omfattes av markaloven. Side 50 av 113

Miljøverndepartementet ga i brev datert 1. februar 2012 Lunner kommune tillatelse til igangsetting av arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel innafor Marka jf. markaloven 6 første ledd. Departementet skriver i sitt brev: «I de deler av planområdet som ligger i Marka, må planarbeidet skje innenfor rammene av markalovens formål og øvrige bestemmelser». Departementet skriver følgende om planene for Solobservatoriet: «Det framgår av Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) s.37 at eksisterende næringsvirksomhet i Marka som hovedregel ikke kan utvides. Det er imidlertid rom for å åpne for utvidelser i enkelte tilfeller, selv om mulighetene er begrenset. Vurderingen må skje ut fra konkrete omstendigheter i den enkelte sak, der hensynet til lovens formål vil være avgjørende. En eventuell utvidelse av bygningsmassen for videreutvikling av kurs- og opplysningssenteret vil i utgangspunktet også falle utenfor rammene av hvilke tiltak som kan åpnes for i plan i Marka, da tiltaket ikke omfattes av tiltakene nevnt i markaloven 7. Imidlertid er observatoriets virksomhet rettet inn mot formidling, kurs og opplevelser innenfor astronomi, fysikk, økologi og naturbruk, for både skoleverket, barnehager og privatpersoner. Dermed kan deler av senterets virksomhet vurderes å fremme markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelse. På denne bakgrunn vil departementet ikke motsette seg om det utredes en begrenset utvidelse av bygningsmassen i kommuneplanprosessen. Det forutsettes imidlertid at utvidelsen skal legge til rette for økt aktivitet og kunnskap som bygger opp under markalovens formål.» Miljøverndepartementet henviser i sitt brev til Fylkesmannens vurdering/råd som lyder slik: «Fylkesmannen opplyser at Solobservatoriet er Norges største astronomiske anlegg og er i dag et kurs- og opplysningssenter spesielt rettet mot skoleklasser innenfor tema som økologi, astronomi og fysikk. Etter Fylkesmannens vurdering er stedets virksomhet i tråd med markalovens formål, og et positivt bidrag til naturforståelse og naturopplevelse. Det er et uttrykt behov for omfattende vedlikehold, samt nybygg. Fylkesmannen mener det ikke vil være i strid med markaloven å legge til rette for bygningsmessige utvidelser av anlegget, dersom det settes forutsetninger som avgrenser virksomheten i tråd med markalovens formål. Videre må det settes krav om reguleringsplan ved eventuell ny utbygging i området.» Kommuneplanen ble oversendt Klima- og miljødepartementet for stadfesting etter markaloven den 11.7.2014. Den er pr. 17.11.2014 ikke stadfestet. Fylkesmannen i Oppland gir i sitt brev til Multiconsult datert 27.11.2013 tillatelse til å sette i gang arbeid med reguleringsplan innenfor markalovens rammer og øvrige bestemmelser. Fylkesmannen skriver følgende: «Alle tiltak må utredes og vurderes i forhold til virkningene for øvrig friluftsliv, idrett og naturopplevelse, samt landskap, naturmangfold, kulturminner og flerbruk. Alle inngrep skal skje med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering. Det må velges løsninger som sikrer at ulempene for de øvrige hensyn loven skal ivareta blir så små som mulig, både når det gjelder å utforme prosjektet og gjennomføre nødvendige anleggsarbeider.» 1.4.3 Kulturminneloven Vern etter kulturminneloven 15: Oppland fylkeskommune har i brev datert 27. juni 2014 oversendt et fredningsforslag til Riksantikvaren for endelig vedtak. Fredningen omfatter soltårnet, satellitthuset og kikkerttårnet. Side 51 av 113

Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og teknisk/vitenskapelig utstyr inkludert radioantenne. Til høyre vises en kartkopi over de elementene som inngår i verneforslaget. 2. ANDRE STYRINGSDOKUMENTER I kommunedelplan samfunnsutvikling for Lunner 2014-2017, Kap. 2.7, står det bl.a. følgende: «Lunner kommune skal sørge for utvikling av turist- og opplevelsesnæringen fortsette videre samarbeid med Solobservatoriet» 3. PLANFORSLAGET Hovedformålet er å etablere et stort bygg, planetarium, for foredrag, opplevelser, observasjoner m.m. med kapasitet til 200 gjester. Videre ønskes overnattingskapasiteten utvidet slik at man kan ta imot inntil fire skoleklasser samtidig (128 personer) i sju mindre bygg, overnattingsplaneter. 3.1 Plankart Areal til avløpsanlegg og grunnvannsbrønner er vist i plankartet. Bygg som skal rives, er vist med stiplet linje. Nye bygg er vist med stiplet linje. Areal til slukkevannbasseng er ikke vist. 3.2 Arealregnskap Planområdet: 22 dekar. Parkeringsareal: 2,3 dekar Kjøreveg: 0,6 dekar. Nye bygg (planetarium, overnattingsplaneter og søppelbod): BYA = 2086 m 2. Eksisterende bebyggelse (kontorbrakke, satellitthus, soltårn og kikkerttårn): BYA = 816 m 2. Sum BYA = 4600 m 2. % BYA = 22%. Side 52 av 113

3.3 Illustrasjonsplanen/landskapsplanen Illustrasjonsplanen viser de bygg som skal opprettholdes samt nyanlegg. Areal til avløpsanlegg, slukkevannbasseng og grunnvannsbrønner vises ikke. Det er utarbeidet en 3D-modell som viser planforslaget. 3.4 Bebyggelse, estetikk, landskap Planetariet: Bygget skal fungere som kombinert lobby, undervisningssal, foredragssal, spisesal og utstillingsareal med plass til inntil 200 mennesker. Bygget skal ha fire utvendige, overdekkende observasjonsplattformer. Bygget har en høyde på 18 meter herav 13 meter over terreng, en meter høgere enn soltårnet, og en diameter på 46 meter. Kuppelen har en diameter på 18 meter. Byggets grunnflate er på 1661 m 2. Høyeste tillatte kotehøyde for topp tak er 584 moh. Bygget skal kles med gras/torv. De sju overnattingsplanetene: Byggene har ulike størrelser med diametermål på 6, 8 og 10 meter. Innvendig har byggene nøktern standard med to-, tre-, firemannsrom og sovesal. Baderomsløsninger blir delte. Byggene er på to til tre etasjer. Bygget «Slepsi» som er plassert lengst bak av nyanleggene dvs. lengst øst i planområdet, har en diameter på 10 meter og samme høyde over bakken som planetariet, dvs. 13 meter. Byggets beliggenhet gjør imidlertid synligheten begrenset i fjernvirkning. Materialer vil være naturstein (brun, grå og svart), tre (natur, brent svart), aluminium og solceller (blåsort). Byggene skal ha dempede naturfarger. Tekstur og materialbruk skal variere fra en ru steinoverflate til glatt oljet treverk og mer uhøvlet brent tre. Landskap og synlighet: Planetariet har en total høyde på 18 meter. Bygget graves/sprenges ned slik at noe blir liggende under terreng. Inngangspartiet er på kote 570, mens 13 meter blir liggende over terreng. Toppen blir liggende på kote 583, en meter høgere enn Soltårnet. I plankartet åpnes det for at toppen kan ligge på maks kote 584. Plassering av bygget blir nord for soltårnet, litt mindre framtredende plassert enn soltårnet. Bygget dekkes med gras/torv og vil få en farge som ikke skiller seg vesentlig fra landskapet rundt sommerstid. Vinterstid vil bygget bli mer framtredende, snødekt, med tilnærmet hvit farge som soltårnet. Fjernvirkning av tiltaket er vist fra ulike utsiktspunkter i og utenfor Marka. Overnattingsplanetene har ulike størrelser og farger og har ulike høyder. Bygget «Slepsi» har samme høyde som planetariet (kote 584), men plassering lengst øst på tomta vil begrense synligheten. Side 53 av 113

Belysning begrenses mest mulig for å unngå forstyrrelser i forhold til observasjoner av stjernehimmelen. Belysningen vil bestå av ledelys mellom byggene. Lysene vil være orientert mot bakken. 3.5 Universell utforming Nye bygg planlegges i.h.h.t TEK10. Det betyr at det skal etableres heis slik at alle etasjer blir tilgjengelige. 3.6 Grønnstruktur Tiltaket planlegges med naturen i fokus. Det skal ikke opparbeides et parkmessig område. Det skal opparbeides grasdekte uteområder for lek/undervisning. Ved tilsåing skal det benyttes frø fra arter som er naturlig forekommende i området. 3.7 Naturmangfold Det er ikke kartlagt sjeldne/sårbare arter eller utvalgte naturtyper i planområdet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt da det tidligere er foretatt naturtypekartlegging i kommunen generelt samtidig som det er utført egne kartlegginger/undersøkelser i og ved planområdet i forbindelse med dette planarbeidet. Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 er omtalt. 3.8 Landbruk inkludert utmarksbeite Det vil trolig bli behov for å gjerde inn anlegget for å holde dyr unna. Det er snakk om ca. 20 dekar beiteareal. Hvordan inngjerding skal skje og avklaring av at tiltakshaver bekoster gjerde og er ansvarlig for vedlikeholdet, er beskrevet/omtalt. Viktigheten av informasjon til brukere/besøkende om beitedyr for å forebygge trafikkulykker og løse hunder som volder skade, er omtalt. Fareskilt om beitedyr skal settes opp langs adkomstvegen. 3.9 Kulturminner Fredete byggverk skal inkluderes/brukes i virksomheten. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området, og potensialet for funn bedømmes som lite. Dersom automatisk fredete kulturminner oppdages under anleggsarbeidene skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Melding sendes kulturminnemyndigheten i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighet kan gjennomføre befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Sikret i planbestemmelsene. 3.10 Barn og unges interesser, friluftsliv Tiltaket retter seg i hovedsak mot barn og unge. Det skal anlegges en egen natursti fra Harestua holdeplass til Solobservatoriet med formål at flest mulig barn og unge skal gå fra togstasjonen og opp til Solobservatoriet. Naturstien kan benyttes av alle, uavhengig av tilknytning til Solobservatoriet. Tiltaket berører ikke eksisterende stier/løyper negativt. 3.11 Samferdselsanlegg/trafikksikkerhet Ny adkomstveg til Solobservatoriet blir fra nye Harestua holdeplass. Dette blir en mer trafikksikker adkomst enn i dag, hvor adkomsten er via Bjørgeseter. Første del av Piperveien, fra Harestua holdeplass til Sølvtjernkrysset, skal oppgraderes til vegklasse 3 landbruksveg med kjørebredde minimum 3,5 meter. Fra Sølvtjernkrysset og opp, de siste 2,4 km av Piperveien opp til Solobservatoriet, foreligger det ikke planer om opprusting av vegen. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) forutsetter tiltak på Piperveien opp til Solobservatoriet. Adkomstvegen kan i perioder bli stengt grunnet teleløsning. Vegen via Bjørgeseter blir stengt når ny adkomstveg åpnes fra Harestua holdeplass. Planforslaget legger opp til betydelig økt trafikk, både i forhold til foredrag og til overnatting. Side 54 av 113

Trafikkmengdene vil variere fra undervisning/skole på dagtid hvor elever går opp eller kjøres med buss, til åpne kvelder hvor inntil 200 deltakere kan komme med hver sin privatbil. Ved åpne arrangementer må det arrangeres henting/transport av gjester fra Harestua holdeplass. Planforslaget viser en trafikkberegning fordelt på en gjennomsnittlig uke og helg med maksimalt besøk. Beregningen viser at det maksimalt kan oppstå situasjoner med dagstrafikk på vel 170 kjøretøy. Det forventes ikke at det oppstår situasjoner med møtende trafikk særlig ofte da trafikken vil være konsentrert til to perioder. Vegnettet i området vil tåle dette trafikkmønsteret. Vegstandarden blir bedre enn dagens situasjon hvor adkomsten er fra Bjørgeseter. Utfordringen blir møtende kjøretøyer. I dag kan buss og bil møtes, men større kjøretøyer kan ikke møtes. Det betyr at vegbredden på dagens veg er større enn bredden på ny vegklasse med minimum kjørebanebredde på 3,5 meter (minimumsbredde for landbruksveg klasse 3). Avbøtende tiltak skal bidra til forsvarlig sikkerhet knyttet til adkomstvegen. Møteplasser skal anlegges, både på strekningen som skal rustes opp og på strekningen fra Sølvtjernkrysset og opp. Skilting av møteplasser og tiltak for bedret sikt skal gjennomføres. I forbindelse med tømmertransport, må denne virksomheten varsles og skiltes. Likeledes må driver av Solobservatoriet formidle kontakt mellom tømmertransportør og buss slik at disse er klar over hverandre. Tilsvarende må det forløpende gis informasjon til besøkende om føreforholdene/trafikksituasjonen ved bestilling. Planforslaget viser avsatt areal til parkeringsplasser til 50 biler (3 meters bredde pr bil) inkludert to skiltede elbil-plasser pluss fire HC-plasser (4 x 6 meter pr. plass). Parkeringsplassen skal kun benyttes av ansatte og gjester til Solobservatoriet. Det skal ikke være utfartsparkering innenfor planområdet. Det er avsatt plass for oppstilling av fire busser. Disse kjører inn på området via eksisterende veg og rygger på plass. Det legges opp til sykkelparkering for 20 sykler i låsbare stativ nær hovedinngang til planetariet. 3.12 Teknisk infrastruktur, overvann, brannvann Avfall kildesorteres innenfor planområdet i eget bygg hvor det hentes av renovasjonsselskap. Renovasjonsselskapet HRA setter vilkår om tilfredsstillende vegstandard for at de skal hente avfallet på stedet (Solobservatoriet). Eksisterende strømnett har kapasitet til å forsyne Solobservatoriet med strøm. Luftledning innenfor planområdet legges i bakken. Nye drikkevannsbrønner med økt kapasitet etableres. Det skal monteres sprinkleranlegg i overnattingsplanetene. Det graves ned/avsettes areal til en kum med slukkevann med volum 100 m 3 sentralt plassert innafor planområdet. Det er utarbeidet eget notat om vann- og avløpsløsning for området. Areal til infiltrasjon (minirenseanlegg) er plassert lengst sør på tomta. Det fastslås at det er tilstrekkelig areal til å anlegge en grøft for rensing/infiltrasjon innenfor hensynssonen. Det må etableres fettutskiller for avløpsvann fra kantine. Det er ikke lagt opp til spesielle løsninger for håndtering av overvann. Dette vil infiltreres i grunnen. 3.13 Samfunnsberedskap I ROS-analysen ble det identifisert 8 mulige uønskede hendelser relatert til planen i permanent fase. Disse er listet opp her: Side 55 av 113

Negativ påvirkning av sårbar flora Negativ påvirkning av kulturminner Slukkevann og redning Bortfall av elektrisk energi Negativ påvirkning av området som et rekreasjonsområde Forurensing av vassdrag Begrenset tilgjengelighet ved ekstremvær Trafikkulykker Av disse 8 hendelsene ligger 2 hendelser i gul sone. Disse er slukkevann/redning og trafikkuhell. For disse er det beskrevet avbøtende tiltak. De øvrige ligger i grønn sone, og omtales ikke nærmere. Slukkevann og redning: Etablering av eget vannmagasin for slukkevann Branntekniske løsninger i byggene bl.a. med rømningsveger og sprinkling. Brannsikkerhet ivaretas gjennom brannteknisk detaljplanlegging av anlegget iht. TEK 10 i neste fase. Trafikkuhell: Jevnlig siktrydding Etablere tydelige møteplasser Skilting som viser at det er husdyr på beite i beitesesongen God brøyting og strøing om vinteren, inklusive møteplasser Spesiell informasjon i tilfeller med tømmerkjøring (fareskilt) Samband mellom bussjåfør og tømmertransportsjåfører Informasjon om trafikkforholdene på nettsidene til Solobservatoriet Informasjon om trafikkforholdene for alle som bestiller opphold. Eksempler på dette er husdyr på beite, tømmertransport, vanskelige kjøreforhold (glatt vegbane, store snøfall), arrangementer der det ventes stor trafikk 3.14 Støy Tiltaket omfatter ikke støyende virksomhet i driftsfasen. I anleggsperioden vil det bli støy. 3.15 Forurensning og energibruk Minimum 60 % av energien til anlegget skal dekkes fra andre kilder enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Dette er fulgt opp i planbestemmelsene (2.1.8). Det legges opp til vannbårent system med bergvarme og solenergi som hovedenergikilder. Biobrensel kan også være aktuell energikilde. Bruk av fornybare energikilder vil også være et innslag i undervisningen. 3.16 Massehåndtering Tiltaket gir maksimalt 650 m 3 overskuddsmasse. Dette er gode fjellmasser som kan benyttes til vegvedlikehold på almenningens skogsbilvegnett. Massene kjøres ut av planområdet. 4. MERKNADER FRA OPPSTARTSVARSLINGEN Nedenfor gis et sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Uttrykket «tas til etterretning» betyr at administrasjonen mener temaet må følges opp/gjøres noe med, uttrykket «tas til orientering» betyr at administrasjonen mener temaet ikke må følges opp fra kommunens side. Merknadene ligger vedlagt saken. 4.1 Fra Jernbaneverket datert 10.1.2014 1. Er positiv til planarbeidet og oppfordrer til at jernbane og annen kollektivtransport gis prioritet i planarbeidet. Side 56 av 113

2. Mener nye Harestua holdeplass bør være hovedadkomst for besøkende til Solobservatoriet både grunnet avstand og at toget ikke stopper på Bjørgeseter. 3. Harestua holdeplass er universelt utforma og gir mulighet for busstilbud videre opp til Solobservatoriet. 4. Et busstilbud ved Harestua holdeplass vil redusere behovet for parkering for privatbiler på Solobservatoriet. Dette vil gi miljøgevinst og være forenlig med at planområdet ligger i Marka. Administrasjonens kommentar: 1. Enig. 2. Harestua holdeplass som hovedadkomst ligger inne i planforslaget. 3. Veldig bra. 4. Enig. 4.2 Fra Lunner og Jevnaker sauebeitelag datert 24.1.2014 1. Det beiter ca. 2000 sau og flere hundre storfe på Øståsen hver sommer noe som tilsier at området brukes til utstrakt beiting og at medlemmene har beiterett her. 2. Planforslaget er ikke forenlig med fortsatt beiting innen planområdet. 3. Beiteretten må avvikles og det kreves hjemmel etter en rekke lover. 4. Området må gjerdes inn slik at beitedyr ikke tar seg inn på området. 5. Ansvar for oppsetting, drift og vedlikehold av gjerder med tilbehør er utbyggers og eier av 116/3. 6. Ber om at utbygger, entreprenører og framtidige eiere og brukere gjøres kjent med beiteretten og beitebruken i området. 7. Er bekymret for at økt ferdsel kan medføre økt risiko for skade på dyra som følge av bilpåkjørsler, løse hunder m.m., og vil oppfordre utbygger og grunneier til å bidra til å redusere risikoen for skader og tap på dyra under planlegging, utbygging og drift. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Tas til etterretning. 3. Tas til orientering. 4. Tas til etterretning. 5. Tas til etterretning. 6. Tas til etterretning. 7. Tas til etterretning. 4.3 Fra Christopher A. Lange datert 28.1.2014 1. Merkelig at temaet beiterett og ulempen den ytterligere økningen av trafikk til Solobservatoriet vil påføre beitebrukerne, ikke skal konsekvensutredes. 2. Gjør oppmerksom på at han er sauebonde og har lovfestet beiterett i området. 3. Har opplevd store dyretap som en direkte konsekvens av den økte trafikken i området som følge av ny drift på Solobservatoriet. 4. Ytterligere utbygging vil føre til større tap av dyr og tapt levebrød og livskvalitet. 5. Detaljregulering kreves stoppet til erstatning er utbetalt. Administrasjonens kommentar: 1. I forbindelsene med konsekvensutredning av trafikksikkerhet, er beitedyr omtalt. Konsekvenser for beitedyr blir også drøftet under tema «landbruk». Her blir avbøtende tiltak drøftet/omtalt. 2. Tas til orientering. 3. Da adkomsten flyttes fra Bjørgeseter og til Harestua holdeplass ved Sagtomta, vil ulempene ved Bjørgeseter som følge av trafikk til Solobservatoriet, bli betydelig redusert. 4. Se merknaden over. 5. Planprosessen styres gjennom plan- og bygningsloven kap.12. Side 57 av 113

4.4 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 30.1.2014 1. Minner om at planområdet ligger innafor markagrensen og at planarbeidet må ha spesielt fokus på formålet i markaloven som er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. 2. Viktig at planforslaget i tilstrekkelig grad beskriver landskapsvirkninger av forslaget. 3. Viktig at det innarbeides gode bestemmelser som sikrer utforming av bebyggelsen med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. 4. Anbefaler at det settes krav om visualiseringer som viser nær- og fjernvirkning av planlagt utbygging. 5. Forventer at vurdering av landskapsvirkning og miljøhensyn innarbeides i planbeskrivelsen. 6. Naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og vurderingen skal framgå av beslutningen. 7. Ber om at vurderinger etter nml 8-12 innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser Administrasjonens kommentar: 1. Ivaretatt i planforslaget. 2. Ivaretatt i planforslaget. 3. Ivaretatt i planforslaget. 4. Ivaretatt i planforslaget. 5. Ivaretatt i planforslaget. 6. Tas til etterretning. 7. Ivaretatt i planforslaget. 4.5 Fra Espen Torvund datert 30.1.2014 1. Støtter Jernbaneverkets innspill om å oppgradere grusveg fra Harestua holdeplass. 2. Dagens adkomst via Bjørgestervegen er ikke dimensjonert for trafikk av særlig omfang. 3. Vegen er også brukt aktivt av myke trafikanter somt riding og kjøring med hest. 4. En mer direkte rute fra Harestua holdeplass vil avlaste Bjørgesetervegen. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Ok. 4. Ok. 4.6 Fra Oppland fylkeskommune datert 30.1.2014 1. Er generelt positiv til en utvikling av Solobservatoriet med sin formidling av astronomi og naturfag. Dette har vært og kan utvikles som en viktig destinasjon for formidling av realfag i undervisningssammenheng. 2. Forutsetter at vurdering av behov for konsekvensutredning blir gjort grundig redegjort for med særlig vekt på økt trafikkbelastning. 3. Forutsetter at forholdet til naturmangfoldloven, vann og avløp, kulturminner, friluftsliv og adkomstforhold vurderes. 4. Forutsetter at ovennevnte forhold også vurderes for de områder som blir berørt av planen utenfor planavgrensningen. 5. Forutsetter at planbeskrivelsen redegjør for ovennevnte forhold. 6. Henviser til plan- og bygningsloven 12-7 som gir kommunen mulighet til å gi bestemmelser til reguleringsplan om funksjons- og kvalitetskrav til bla bygninger og uteareal. 7. Anbefaler at sosi-fil av planen oversendes Statens kartverk for kontroll før vedtak og aller helst før høring slik at feil og mangler kan rettes opp før vedtak av planen. 8. Kjenner ikke til at planforslaget vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. 9. Minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8, og ber om at følgende tekst innarbeides som retningslinjer til planens bestemmelser: «Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, Side 58 av 113

jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.» 10. Viser til fredningssak for Solobservatoriet, og forutsetter at bygninger/anlegg blir behandlet som fredet inntil fredningsspørsmålet er avgjort, og ber om at fylkeskommunen kontaktes dersom det planlegges tiltak på bygninger/anlegg som vil medføre endringer utover vanlig vedlikehold. Administrasjonens kommentar: 1. Enig. 2. Det vises til administrasjonens vurdering av konsekvensutredningsplikt i kap.4. I kap.3.3.9 vises resultatet av konsekvensutredning av trafikksikkerhet knyttet til adkomstvegen. 3. Som omtalt i kap. 3.3.5 er det foretatt egne naturmangfoldundersøkelser i og ved planområdet. I tillegg var planområdet gjenstand for konsekvensutredning ved rullering av kommuneplanens arealdel i 2013. Søknad om utslippstillatelse er en selvstendig prosess, og utslippstillatelse må foreligge før vedtak av planen alternativt ligge som forutsetning dvs. rekkefølgebestemmelse i planen. Trafikksikkerhet knyttet til adkomstvegen som ligger utenfor planområdet er konsekvensutredet, men administrasjonen mener dette ikke er godt nok. Konsekvenser for friluftsliv er vurdert til kun å være positive da tiltaket ikke begrenser dagens sti-/løypenett. Kulturminneinteressene er godt ivaretatt gjennom bruk i tråd med verneformål og framtidig vernevedtak. 4. Se over. 5. Se over. 6. Tas til etterretning. 7. Ivaretatt. 8. Ok. 9. Ivaretatt. 10. Ivaretatt. 5. VURDERING/DRØFTING 5.1 Styringsdokumenter 5.1.1 Kommuneplanens arealdel Planforslaget oppfyller kommuneplanens bestemmelser: Krav til vannbåren varme Universell utforming Overvannshåndtering Naturmangfold 3D-modell Kommuneplanbestemmelsen 2.2.2 Parkeringskrav som lyder: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker», er ikke oppfylt. Administrasjonen foreslår ny tekst i planbestemmelsene for å oppfylle dette. 5.1.2 Markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) Lunner kommune søkte om tillatelse til oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel innenfor marka i sitt brev datert 8.2.2011 til Miljøverndepartementet via Fylkesmannnen i Oppland. Miljøverndepartementet skriver bl.a. følgende i sitt svar til Lunner kommune datert 1.2.2012: «Departementet vil ikke motsette seg om det utredes en begrenset utvidelse av bygningsmassen i kommuneplanprosessen. Det forutsettes imidlertid at utvidelsen skal legge til rette for økt aktivitet og kunnskap som bygger opp under markalovens formål. Side 59 av 113

Departementet skriver også at deler av senterets virksomhet som formidler opplevelser innenfor økologi og naturbruk vurderes å fremme markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelse. Fylkesmannen skriver i sitt tilrådingsbrev til Miljøverndepartementet om tillatelse til kommuneplanarbeid innafor marka, datert 23.06.2011, bl.a. følgende: «Etter Fylkesmannens vurdering er stedets virksomhet i tråd med markalovens formål, og et positivt bidrag til naturforståelse og naturopplevelse.» 5.1.3 Kulturminnevern (lov om kulturminner av 9. juni 1978) Det pågår egen vernesak for de vitenskapelige bygningene. Planbestemmelsene bør formuleres slik at de er i tråd med framtidig vernevedtak. 5.1.4 Vurdering av behovet for konsekvensutredning jf. plan- og bygningsloven 4.2 Planforslagets arealformål er i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel. Planforslaget faller inn under forskrift om konsekvensutredning 4 c. I konsekvensutredningen for kommuneplanens arealdel 2013-2024 ble bl.a. følgende vurdert: Naturmangfold «Det er gjort en utsjekk i Naturbase og artskart og det er ikke funnet spesielt verdifulle naturtyper eller arter i dette området. Områdene er ikke tilstrekkelig kartlagt fra før og kunnskapsgrunnlaget vurderes til å ikke være god nok og kravene i naturmangfoldloven 8-12 vurderes å ikke være oppfylt. Det må påregnes kartlegging av naturmangfold før evt utbygging.» Friluftsliv og rekreasjon «Det er ikke registrert stier i området. En utvidelse av virksomheten på Solobservatoriet vil antakelig fremme friluftslivet framfor å hemme det siden flere vil få anledning til å bruke området. Området er innenfor markagrensa, men tiltaket vurderes å være innenfor formålet i markaloven.» Risiko og sårbarhet «Utfordringer i forhold til utrykningstid når det gjelder brann og redning. Spesielt problematiske temaer for øvrig er ikke kjent.» Konsekvenser for naturmangfold, trafikksikkerhet og landskap/synlighet er utredet i planforslaget, i tillegg til risiko- og sårbarhet. Konsekvenser for friluftsliv er vurdert i planforslaget og i konsekvensutredningen for kommuneplanens arealdel. 5.2 Planforslaget Plankart Suppleres med: Slukkevannbasseng (vannforsyningsanlegg sosikode 1541) i riktig målestokk Bygg som inngår i planen, skal vises med heltrukket linje. Parkering for handicappede vises nær inngangen til planetariet Illustrasjonsplan/landskapsplan Rettes opp/suppleres med: avløpsanlegg, drikkevannbrønner og slukkevannbasseng parkeringsplasser for handicappede ROS-analysen Er delvis fulgt opp i planbestemmelsene. Administrasjonen foreslår ny planbestemmelse for å sikre dette bedre. Side 60 av 113

Planbestemmelsene Ny planbestemmelse: «1.8 Forebygging av trafikkuhell adkomstveg Følgende skal utføres kontinuerlig i driftsperioden: Jevnlig siktrydding God brøyting og strøing om vinteren, inklusive møteplasser Spesiell informasjon i tilfeller med tømmerkjøring (fareskilt) Samband mellom bussjåfør og tømmertransportsjåfører Informasjon om trafikkforholdene på nettsidene til Solobservatoriet Informasjon om trafikkforholdene for alle som bestiller opphold. Eksempler på dette er husdyr på beite, tømmertransport, vanskelige kjøreforhold (glatt vegbane, store snøfall), arrangementer der det ventes stor trafikk» 2.1. Prikkpunktet «minirenseanlegg» fjernes. 2.1.2. «bruksareal» erstattes med «bebygd areal». %BYA = 26%. Utnyttelsesgraden ligger under utnyttelsesgraden for bolig og næring i gjeldende kommuneplan som er henholdsvis % BYA=30 % og minimum % BYA= 65 %. 2.1.3. Tilføy: «Materialene vil være naturstein, tre, aluminium og solceller. Det skal brukes dempete naturfarger. Tekstur og materialbruk skal variere fra ru steinoverflate til glatt oljet treverk og mer uhøvlet brent tre.«2.1.5. Setningen «Plasser for bevegelseshemmede skal ha en bredde på minst 4 m», suppleres med: «og plassene skal være lokalisert i umiddelbar nærhet til hovedinngang til planetariet.» Siste setning erstattes med: «Det skal avsettes plass til 20 parkeringsplasser for sykkel plassert nær hovedinngang til planetariet.» Nytt avsnitt: «Parkeringsplassen med mer enn 30 bilplasser skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 2.1.6. Setningen «Avkjørselen skal ha maksimal bredde = 4,0 m», fjernes. 2.1.8. Første setning erstattes med: «Innenfor planområdet skal det etableres avløpsanlegg i henhold til utslippstillatelse.» Ny planbestemmelse: «2.1.9 Bebyggelse vernet etter kulturminneloven Bebyggelsen skal forvaltes i tråd med vernebestemmelsene. Ved behov for oppgradering utover vanlig vedlikehold, skal søknad sendes kulturminnemyndighetene.» 3.2.1. 1. setning: Ordet «minirenseanlegg» erstattes med avløpsanlegg. Avsnittet/setningene: «Anlegg skal legges under bakken. Innenfor området avsatt til avløpsanlegg kan det etableres anlegg under bakken som er nødvendig for renseprosessen. Bygninger innenfor planområdet skal kobles til minirenseanlegget. Minirenseanlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.», slettes. Side 61 av 113

4 Rekkefølgebestemmelser: 4.3, fjernes. 4.5 endres til: «Før anleggsarbeid kan starte skal beitedyr gjerdes ute fra området. Driver av Solobservatoriet har ansvar for oppføring og vedlikehold. Tiltaket utføres i samråd med de lokale beitelag.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Før ferdigattest gis skal hele adkomstvegen fra Harestua holdeplass og til Solobservatoriet være skiltet med fareskilt om beitedyr og det skal være gjennomført siktrydding.» Planbeskrivelsen 3.3.9: Konsekvenser for brukerne i forhold til trafikksikkerhet knyttet til adkomstvegen, er omtalt og drøftet med tilhørende forslag til tiltak. Administrasjonen mener likevel at konsekvensene knyttet til trafikksikkerhet på adkomstvegen av en virksomhet av dette omfang, ikke er tilstrekkelig utredet og følgelig at foreslåtte tiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta brukernes sikkerhet, jf ROSanalysen. Dette begrunnes bl.a. med at siste halvdel av adkomstvegen fra krysset med Sølvtjernvegen og opp, ca. 2,4 km, er bratt, svingete og smal med stedvis bratt skrent langs vegen og med strekninger som har en stigning helt opp til 12 %. Vegstandarden må tåle helårlig drift inkludert kritiske hendelser som brann/ulykke døgnet rundt. Dette mener administrasjonen ikke vil bli oppfylt med gjeldende planforslag. 3.3.10 : Forutsetter at planetariet skal også ha sprinkleranlegg, og at dette ivaretas i byggesaken. 6. KONKLUSJON A: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planforslaget generelt Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet må utredes bedre. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. Resultatet av ytterligere konsekvensutredning, må innarbeides i planforslaget. Plankart suppleres med: Slukkevannbasseng (vannforsyningsanlegg sosikode 1541) i riktig målestokk Bygg som inngår i planen, vises med heltrukket linje. Parkering for handicappede vises nær inngangen til planetariet Illustrasjonsplan/landskapsplan Rettes opp/suppleres med: avløpsanlegg, drikkevannsbrønner og slukkevannbasseng parkeringsplasser for handicappede Planbestemmelsene Ny planbestemmelse: «1.8 Forebygging av trafikkuhell adkomstveg Side 62 av 113

Følgende skal utføres kontinuerlig i driftsperioden: Jevnlig siktrydding God brøyting og strøing om vinteren, inklusive møteplasser Spesiell informasjon i tilfeller med tømmerkjøring (fareskilt) Samband mellom bussjåfør og tømmertransportsjåfører Informasjon om trafikkforholdene på nettsidene til Solobservatoriet Informasjon om trafikkforholdene for alle som bestiller opphold. Eksempler på dette er husdyr på beite, tømmertransport, vanskelige kjøreforhold (glatt vegbane, store snøfall), arrangementer der det ventes stor trafikk» 2.1. Prikkpunktet «minirenseanlegg» fjernes. 2.1.2. «bruksareal» erstattes med «bebygd areal». 2.1.3. Tilføy: «Materialene vil være naturstein, tre, aluminium og solceller. Det skal brukes dempete naturfarger. Tekstur og materialbruk skal variere fra ru steinoverflate til glatt oljet treverk og mer uhøvlet brent tre.«2.1.5. Setningen «Plasser for bevegelseshemmede skal ha en bredde på minst 4 m», suppleres med: «og plassene skal være lokalisert i umiddelbar nærhet til hovedinngang til planetariet.» Siste setning erstattes med: «Det skal avsettes plass til 20 parkeringsplasser for sykkel plassert nær hovedinngang til planetariet.» Nytt avsnitt: «Parkeringsplassen med mer enn 30 bilplasser skal oppdeles med tre- eller buskrekker.» 2.1.6. Setningen «Avkjørselen skal ha maksimal bredde = 4,0 m», fjernes. 2.1.8. Første setning erstattes med: «Innenfor planområdet skal det etableres avløpsanlegg i henhold til utslippstillatelse.» Ny planbestemmelse: «2.1.9 Bebyggelse vernet etter kulturminneloven Bebyggelsen skal forvaltes i tråd med vernebestemmelsene. Ved behov for oppgradering utover vanlig vedlikehold, skal søknad sendes kulturminnemyndighetene.» 3.2.1. 1. setning: Ordet «minirenseanlegg» erstattes med «avløpsanlegg». Følgende avsnitt/setninger fjernes: «Anlegg skal legges under bakken. Innenfor området avsatt til avløpsanlegg kan det etableres anlegg under bakken som er nødvendig for renseprosessen. Bygninger innenfor planområdet skal kobles til minirenseanlegget. Minirenseanlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.» 4 Rekkefølgebestemmelser: 4.3, fjernes. 4.5 endres til: Side 63 av 113

«Før anleggsarbeid kan starte skal beitedyr gjerdes ute fra området. Driver av Solobservatoriet har ansvar for oppføring og vedlikehold. Tiltaket utføres i samråd med de lokale beitelag.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Før ferdigattest gis skal hele adkomstvegen fra Harestua holdeplass og til Solobservatoriet være skiltet med fareskilt om beitedyr og det skal være gjennomført siktrydding.» Planbeskrivelsen 3.3.9. Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet er ikke tilstrekkelig utredet og løst. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. B: Administrasjonen gis fullmakt til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn når ovennevnte forutsetninger er oppfylt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plandokumenter Fylkesmannens tillatelse til oppstart av planarbeid etter markaloven. Notat vedr. trafikksikkerhet datert 07.11.2014 Øvrige dokument: 14/5765 Oppstartsvarsel. Avsender:Multiconsult 14/10202 ROS-analyse. Avsender:vegard.meland@multi consult.no 14/10203 Merknader planoppstart. Avsender:Multiconsult 14/264 Varsel om oppstart av detaljregulering - Avsender:Multiconsult AS Solobservatoriet på Harestua. 14/5766 Planomriss, fagtema m.m. Avsender:Multiconsult 14/548 Innspill til varsel om planoppstart - Avsender:Aisa Hadeland detaljregulering Solobservatoriet på Harestua. 14/10165 Fagnotat vann og avløp. Avsender:Multiconsult 14/10168 Planbeskrivelse. Avsender:Multiconsult 14/10169 Planbestemmelser. Avsender:Multiconsult 14/10446 Plankart. Avsender:Multiconsult 14/5767 Innspill til varsel om planoppstart Solobservatoriet. Avsender:Multiconsult 14/5768 Enda ett innspill til varsel om planoppstart Avsender:Multiconsult Solobservatoriet. 13/15474 Søknad om tillatelse etter markaloven til oppstart Avsender:Avisa Hadeland av arbeid med reguleringsplan. 14/10375 Solobservatoriet Harestua - Igangsetting av arbeid med reguleringsplan i Marka.. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/16609 Planbestemmelser. Avsender:vegard.meland@multi consult.no 14/10499 Detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua - Avsender:Multiconsult tilbakemelding på innkommet planforslag. 14/16608 Plankart. Avsender:vegard.meland@multi consult.no 14/16606 Planbeskrivelse med planbestemmelser. Avsender:vegard.meland@multi consult.no 14/16607 sosifil. Avsender:vegard.meland@multi consult.no Side 64 av 113

14/16612 ROS-analyse. Avsender:vegard.meland@multi consult.no 14/10494 Bekreftelse på mottatte dokumenter - Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/16610 Illustrasjonsplan. Avsender:vegard.meland@multi consult.no 14/10935 Lunner kommune - Solobservatoriet på Harestua - tillatelse til planarbeid. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/16613 Merknader planoppstart. Avsender:vegard.meland@multi consult.no 14/16456 Oversendelse av planmateriale for Solobservatoriet. Avsender:Multiconsult Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Almenning, firmapost@lunner-almenning.no Multiconsult, vegard.meland@multiconsult.no Turid Næss, turid@solobsevatoriet.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 65 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/1950-3 Ark.: V00 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 147/14 Kommunestyret 11.12.2014 Saksbehandler: Gudbrand Johannessen, Landbrukskontoret for Hadeland HØRINGSUTTALELSE OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN Rådmannens innstilling: Kommunestyret mener at konsesjonsloven må opprettholdes. Kommunestyret slutter seg til vedlagte forslag til høringsuttalelse, datert 28.11.2014, fra Landbrukskontoret for Hadeland Side 66 av 113

Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag om å oppheve konsesjonsloven, samt oppheve enkelte bestemmelser i odelsloven som omhandler boplikt. Rådmannen foreslår at Lunner kommune går i mot disse endringene og avgir høringsuttalelse der Lunner kommune går inn for at konsesjonsloven opprettholdes. Saksutredning: 1. FAKTA Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag om å oppheve konsesjonsloven, lov av 28. november 2003, nr. 98 samt endring av enkelte bestemmelser i lov av 28. juni 1978 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten. Høringsinstanser er departementer, fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner, KS, landbrukets organisasjoner, med flere. Høringsfristen er 15. januar 2015. Formannskapet i Lunner har bedt om at denne saken skal legges fram for politisk behandling. Konsesjonsloven sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse. Lovens formål er å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eierog bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser og hensynet til bosetting. Departementet begrunner sitt forslag bl.a. med at den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom og at landbruksbyråkratiet skal forenkles og reduseres. Konsesjonsloven kan være til hinder for effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer og at dette kan få som følge at rekrutteringen til næringa svekkes. Gjennom at konsesjonsloven gir markedsbegrensninger, kan dette gjøre det vanskelig for næringsutøvere å kjøpe tilleggsjord, noe som kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Konsesjonsloven kan legge en demper på investeringslysten. Dersom forslaget til oppheving av loven blir vedtatt, vil all omsetning av alle typer eiendom skje helt fritt. Det vil være fri prisdannelse på landbrukseiendommer og det vil være opp til erverver om vedkommende vil bosette seg på eiendommen eller bruke den som fritidseiendom. Det vil heller ikke lenger være krav til bygging på byggetomter innen fem år fra kjøp av eiendommen. Driveplikten for dyrket mark vil ikke endres, da denne ligger i jordloven. Oppheving av konsesjonsloven vil medføre et bortfall av gebyr, kr. 5 000,- pr sak, for behandling av søknader om konsesjon. Hittil i 2014 utgjør dette kr.40 000,- for Landbrukskontoret for Hadeland. Økonomi er ikke vesentlig for vurdering av høringen. Side 67 av 113

Fjerning av konsesjonsloven og boplikten vil gi noen saker mindre pr. år for landbrukskontoret. Det totale antall saker ligger mellom 10 og 30 pr. år. I tillegg til saksbehandling, brukes det noe tid på svar på spørsmål og veiledning. Bortfall av konsesjonsloven og boplikten, vil frigi noen få månedsverk. Attestasjon på egenerklæringer om konsesjonsfrihet, faller også bort. 2. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG MED VURDERING/DRØFTING I denne saken vil det være to alternative løsninger: A) Kommunestyret støtter Landbruks- og matdepartementets vurderinger i høringsnotatet og støtter forslaget om å oppheve konsesjonsloven og endring av bestemmelser i odelsloven om boplikt. eller: B) Kommunestyret mener at konsesjonsloven må opprettholdes. Kommunestyret slutter seg til vedlagte forslag til administrativ høringsuttalelse, datert 28.11.2014, fra Landbrukskontoret for Hadeland. Argumenter for fjerning av konsesjonsloven er: - Økt omsetning av landbrukseiendommer - Rekruttering til næringen styrkes - Gi næringsutøvere større mulighet til å få kjøpt tilleggsjord, som vil føre til mer effektiv og rasjonell landbruksdrift. - Et hinder for investeringslyst fjernes Argumenter mot at konsesjonsloven fjernes: - Økte priser på landbrukseiendommer, spesielt i attraktive områder og for attraktive eiendommer. Økte priser vil gi en utvikling som ikke er driftsmessig forsvarlig. - Vanskeligere rekruttering av unge personer som ønsker å drive landbruksproduksjon, da det vil kreves mer kapital for å komme inn i landbruket. - Fjerning av boplikten vil føre til at flere landbrukseiendommer kan bli brukt som feriested. Videre vil boplikt som pressmiddel for å selge eiendom en ikke vil bosette seg på, forsvinne. - Ingen endring eller en økning av andel leiejord Den foreslåtte opphevelse av konsesjonsloven, som også medfører at muligheten til å pålegge boplikt bortfaller, kan generelt ha innvirkning på eier- og driftsforholdene i landbruket. Lunner kommune har en sentral beliggenhet, struktur på landbrukseiendommer og landbrukseiendommer med attraktiv beliggenhet, som gjør at landbrukseiendommer er attraktive for en større gruppe kjøpere enn bare de som ønsker å drive landbruksproduksjon. Bortfall av konsesjonsloven vil kunne ha påvirkning på hvem som kjøper landbrukseiendommer i Lunner kommune, og bortfall av boplikten kan, i ytterste konsekvens, medføre at flere landbrukseiendommer blir brukt som fritidsboliger. Den foreslåtte endring kan ha innvirkning på eier- og driftsforholdene for landbruket i kommunen. Side 68 av 113

Det er akseptert at dagens konsesjonslov, med prisvurdering, har virket dempende på prisene på landbrukseiendommer. Prisene på landbrukseiendommer reflekterer fortsatt verdiene av eiendommens driftsgrunnlag og er tilpasset økonomien i det tradisjonelle landbruket, til tross for at vi har hatt en markant økning av prisene de senere årene. Fra 2002 og fram til i dag, har for høg pris vært en del av begrunnelsen for avslag, i en sak. I denne forbindelse vil en peke på at der avtalt pris ikke overstiger kr. 2.500.000,- skal ikke pris vurderes, i følge gjeldende lov. Fjerning av prisvurderingen vil kunne medføre økte priser på landbrukseiendommer. Dette vil spesielt gjelde ved omsetning på det åpne marked, som igjen vil påvirke prisen ved overdragelser innen familien. Resultatet er at kjøpere må skaffe mer kapital. Dette kan påvirke rekrutteringen til landbruket, da unge personer som ønsker å drive landbruk, kan få vansker med å skaffe nødvendig kapital til kjøp og oppstart av drift. Prisøkning på landbrukseiendommer kan medføre at en får en økning i landbrukseiendommer som kommer på salg på det åpne markedet. Bortfall av boplikten gjør det slik at det vil være opp til kjøper om vedkommende vil bosette seg på eiendommen eller bruke den som fritidsbolig. Dette gjelder også ved overdragelse i nær familie. Ut fra de erfaringer en har med dagens boplikt, mener rådmannen at dette vil kunne medføre at husene på noen flere landbrukseiendommer vil bli brukt som fritidsbolig, med tanke på bosettingen over hele kommunen. I store deler av kommunen er det av stor betydning for bosettingen, at bolighus på landbrukseiendommer blir bebodd. Det er ikke gitt fritak for boplikt på bebygde landbrukseiendommer, i forbindelse med salg på det åpne markedet. I løpet av året behandler landbrukskontoret 5-15 konsesjonssaker som gjelder utsettelse av gjennomføringen av boplikten i forbindelse med overdragelser som ikke er konsesjonspliktig. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Kommunestyret mener at konsesjonsloven må opprettholdes. Kommunestyret slutter seg til vedlagte forslag til høringsuttalelse, datert 28.11.2014, fra Landbrukskontoret for Hadeland DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 14/17708 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og Avsender: Landbruks- og Side 69 av 113

boplikten. Forslag til høringsuttalelse datert 28.11.2014, fra Landbrukskontoret for Hadeland matdepartement Landbrukskontoret for Hadeland Øvrige dokument: 14/19626 Konsesjonsloven på høring. Avsender: Oppland Bondelag Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Det Kongelige Landbruks- og matdepartement, Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO postmottak@lmd.dep.no Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN postmottak@gran.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 70 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/149-4 Ark.: K54 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 148/14 Kommunestyret 11.12.2014 129/14 Formannskapet 27.11.2014 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST - VIKEN 2016-2021. HØRINGSUTTALELSE Lovhjemmel: Vannforskriften Formannskapets innstilling: 1. Lunner kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Forslag til regional plan for vannforvaltning med tilhørende dokumenter er et godt utgangspunkt for en helhetlig vannforvaltning med sikte på å oppnå en god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. 2. Det bør sees på organiseringen av arbeidet med vannforvaltningen slik at denne, om mulig, kan gjøres noe enklere og mer oversiktlig og bidra til at arbeidet med vannforvaltning blir bedre lokalt forankra og at det skapes et større lokalt engasjement. Det bør fortsatt være prosjektleder/koordinator i vannområdene på et overordnet nivå og det bør være et tydelig samarbeid over kommunegrensene. 3. Lunner kommune vil framheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Det er mye av tiltaksgjennomføringen som faller på kommunene og vi vil påpeke at det er av stor viktighet at de andre sektorene bidrar som forutsatt slik at en sikrer at det faktisk blir en helhetlig vannforvaltning. Det er vanskelig å se for seg at det er realistisk å nå miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltak før fristen hvis ikke alle sektorer bidrar. 4. Det er krevende for kommunen å ha tilstrekkelig personressurser for å følge opp målene i forvaltningsplanen og det etterlyses et tydeligere fokus på å heve kompetansen og få inn mer personressurser i arbeidet med å følge opp planen. 5. Lunner kommune viser til vedlagte høringsnotat fra styringsgruppa i Vannområde Randsfjorden. Side 71 av 113

Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Forslag til regional plan for vannforvaltning med tilhørende dokumenter er et godt utgangspunkt for en helhetlig vannforvaltning med sikte på å oppnå en god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. 2. Det bør sees på organiseringen av arbeidet med vannforvaltningen slik at denne, om mulig, kan gjøres noe enklere og mer oversiktlig og bidra til at arbeidet med vannforvaltning blir bedre lokalt forankra og at det skapes et større lokalt engasjement. Det bør fortsatt være prosjektleder/koordinator i vannområdene på et overordnet nivå og det bør være et tydelig samarbeid over kommunegrensene. 3. Lunner kommune vil framheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Det er mye av tiltaksgjennomføringen som faller på kommunene og vi vil påpeke at det er av stor viktighet at de andre sektorene bidrar som forutsatt slik at en sikrer at det faktisk blir en helhetlig vannforvaltning. Det er vanskelig å se for seg at det er realistisk å nå miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltak før fristen hvis ikke alle sektorer bidrar. 4. Det er krevende for kommunen å ha tilstrekkelig personressurser for å følge opp målene i forvaltningsplanen og det etterlyses et tydeligere fokus på å heve kompetansen og få inn mer personressurser i arbeidet med å følge opp planen. 5. Lunner kommune viser til vedlagte høringsnotat fra styringsgruppa i Vannområde Randsfjorden. Side 72 av 113

Sammendrag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 med tilhørende tiltaksprogram og øvrige dokumenter er på høring med høringsfrist 31.12.2014. Lunner kommune er med i vannregion Vest-Viken via vannområde Randsfjorden. Styringsgruppa for vannområde Randsfjorden har behandlet forslaget til forvaltningsplan og det er utarbeidet et høringsnotat som ligger til grunn for forslag høringsuttalelse og som ligger vedlagt saken. Det er foreslått en høringsuttalelse som bl.a tar opp behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å kunne følge opp målene i forvaltningsplanen tilstrekkelig, det pekes på behovet for en enklere og mer oversiktlig organisering av vannforvaltningsarbeidet og at alle sektorer må bidra for å nå målene. Det er mange tiltak som faller på kommunene og det er krevende for kommunen og ha tilstrekkelig med personressurser til å følge opp arbeidet med forvaltningsplanen. Det er den lokale tiltaksanalysen som ligger til grunn for det videre arbeidet med å forbedre/opprettholde vannkvaliteten i vannforekomstene i kommunen. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Innledning Fylkesutvalgene i Telemark, Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Hordaland, Akershus og Buskerud fylkeskommuner har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2016-2021» ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 31.12 2014. Planmaterialet består av følgende dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 2. Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 3. Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2016-2021 4. Regionalt overvåkingsprogram Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Forslag til regional plan er en rullering av forvaltningsplanen for 2010-2015 for pilotområdene. Vannområde Hadeland sør-øst var et av fem pilotområder som forrige plan omfattet og Lunner var en del av Vannområde Hadeland sør-øst som nå er utvidet til Vannområde Randsfjorden. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes iht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes iht. 8-11. Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. 1.2 Tidligere vedtak/uttalelser Planprogrammet for regional plan var på høring i 2011 og kommunestyret behandlet saken, saksnr. 31/11 den 19.05.2011. Side 73 av 113

Vedtak: Lunner kommune har følgende kommentarer og innspill til forslag til planprogram for vannregion Vest-Viken.: Innledningsvis vil vi si at planprogrammet er et dokument som gir et greit og oversiktlig bilde over de prosesser som er involvert i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsplan. I Tabell 1.1 er Vannområdet Randsfjorden definert bestående av kommunene: Sør-Fron, Gausdal, Øystre-Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre-Land, Lillehammer, Sør-Aurdal, Gjøvik, Søndre-Land, Vestre-Toten, Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike Vi vil påpeke at kommunene Sør-Fron, Lillehammer, Vestre-Toten og Ringerike så langt ikke har vært involvert verken økonomisk eller faglig i arbeidet med vannområde Randsfjorden, siden de har kun marginale arealer innenfor Randsfjordens nedslagsfelt. Kap.3.3: Det at det er uavklart hvilke ressurser staten vil stille med, gjør det vanskelig med langsiktig planlegging av arbeidet i vannområdene. Det er beskrevet at de statlige midlene som avsettes til vannforvaltningen vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og derfor ikke kan bli noe annet enn supplement til egne midler. Det er ikke presisert hva en mener med egne midler. Kap.4.1.1: Vannområde Randsfjorden startet opp arbeidet i 2009 og har således ligget noe i forkant av framdriftsplanen beskrevet i planprogrammet. Vi har følgende bemerkninger: Fristen for forslag til overvåkningsprogram (pkt.6.4.2) og innspill til vesentlige spørsmål (pkt.6.4.1) er for vannområde satt til 01.07.2011 men pr.dato foreligger det ikke veiledningsmateriell for dette arbeidet. Vi har nå blitt orientert om at fristen for innspill til overvåkningsprogrammet er feil og at fristen blir i 2012. Kap.4.1.2 Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med vannforvaltningen og derfor synes avsnittet i tabell 4.1.2 over deres ansvar og oppgaver noe snaut og bør bli bedre tydeliggjort. Hvem som har ansvar for overvåkning og tiltak fra de ulike belastningskildene må avklares bedre, spesielt gjelder dette belastningene fra landbruk. Kap. 6 Det er viktig at forvaltningsplanene blir realistiske og gjennomførbare. Dette betyr at tiltaksanalysene i større grad enn under 1.planperiode må inneholde oversikt over de økonomiske konsekvensene for de ansvarlige myndigheter. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken var på høring i 2012 og Formannskapet behandlet saken, saksnr. 123/12 den 08.11.2012. Vedtak: Lunner kommune fremmer følgende høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken: Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken gir generelt sett et en god oversikt over de utfordringer en står overfor i forbindelse med vannforvaltningen i vannregionen. Lunner kommune vil påpeke følgende: Først og fremst er det et generelt behov for en avklaring av juridiske og økonomiske virkemidler. Dette gjelder spesielt for landbruket på felter som dekning av overvåkningskostnader, arealer som settes ut av produksjon (kantsoner), endret driftsmønster (åker i stubb) og fysiske tiltak (etablering av fang/sedimentasjonsdammer). Landbruket i Norge er hardt presset fra flere kanter og muligheten for å få gjennomført tiltak innen denne sektoren synes svært vanskelig å få gjennomført uten tilstrekkelige økonomiske og juridiske virkemidler. Det er både behov for nye virkemidler og sterkere målretning av eksisterende virkemidler. Dette er nødvendig også til det administrative arbeidet i kommunen, til tiltaksgjennomføring innen kommunal Side 74 av 113

og spredt avløp og til tiltaksovervåkning. Kommunene bør tidlig i planprosessen inkludere prosjektering av vann og avløp i områder med spredt bebyggelse. Det er relativt få konsulenter med tilstrekkelig kompetanse - spesielt når det gjelder de biologiske overvåkningsparametre. Dette fører til liten konkurranse og til tider liten kapasitet. En innkjøpsordning for slike tjenester er det også behov for. I kommunene er det mangel på fagfolk til prosjektering og gjennomføring av nye kommunale vann- og avløpsanlegg. Konsesjonsbehandlinger og revisjon av konsesjonsvilkårene for vannkraftutbygginger og nedleggelse av gamle anlegg som for eksempel fløtningsdammer er en tidkrevende og komplisert prosess. Manglende virkemidler ovenfor fremmede arter som vasspest og ørekyte. 1.3 Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. 1.4 Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Vest-Viken og vannområde Randsfjorden. Side 75 av 113