Fra: Fakultet for teknologi og maritime fag (TekMar), HBV Høring på faglig plattform og profil og faglig- og administrativ organisering Fakultetet har mottatt høringer fra samtlige institutter. På grunn av kort høringsfrist, kunne mange institutt ikke få gjennomført egen høring før i siste liten. Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon (MTDI) har gjennomført en grundig høring med flere personalmøter. Institutt for maritime fag (IMAR) har gjennomgått og støttet høringen fra MTDI, samt kom med tilleggskommentarer. Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold (IFIV), Institutt for realfag(irea), Kongsberg institutt for ingeniørutdanning (KIFI) har holdt personalmøte og avgitt høring. Institutt for mikro- og nanosystemer (IMST) og NISE har gitt kort innspill ift videre arbeid. Det foreligger egen høringsuttalelse fra fakultets- administrasjonen som har gått grundig gjennom delrapport 3. Vi anbefaler dere å gå gjennom vedlagte innspill fra instituttene. Når det gjelder høringene om administrativ organisering, er høringene fra instituttene tydelige på at de ønsker en styrking av fakultetsadministrasjonen (som rapporterer til dekanen) i kombinasjon med fysisk desentralisert fellestjenester og 1-2 direktører på nivå 2. 1. HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon. Kommer dette særpreget tydelig nok fram i forslaget til faglig plattform og profil? Gir forslaget et godt grunnlag for å videreutvikle HSN/USN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon? I. Innspill fra instituttene Fra MTDI og IMAR 1. Særpreget for HSN kommer ikke fram i rapport nr 1. Vi mener forslaget til faglig plattform og profil bærer preg av at prosjektgruppa har bestått av flest medlemmer med samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Det er i rapporten ikke tatt hensyn til status ved de forskjellige fakultetene når det gjelder rapporterte resultater om utdanninger, forskning og utvikling, innovasjon og formidling. Man har i rapport 1 fullstendig oversett HSN s store teknologiske og maritime fagmiljøer og satsningsområder: Etter fusjonen mellom HIT og HBV vil vi ha landets nest største teknologiske og maritime fagmiljø (etter NTNU). Vi har i dag store nasjonale satsninger med regional forankring innen
HBV: Anvendte mikro- og nanosystemer med Ph.d innen Mikro- og nanosystemer HBV: Maritimt satsningsområde med oppbygging av Ph.d. innen nautiske operasjoner. HBV har prosjektansvar og ledelsen av prosjektet Markom2020 som er regjeringens satsning på oppbygging av Norsk maritim kompetanse. HIT: Energi og miljø med Ph.d. innen prosess-, energi- og automatiseringsteknikk IFIV 2. Forslaget slik det foreligger gir ikke et godt nok grunnlag for videre arbeid som profesjons- og arbeidslivsorientert høgskole. For å realisere universitetsambisjonen må HSN ta utgangspunkt i eksisterende Ph.d. områder som også er det nye universitetets satsningsområder. Disse er allerede fast definerte topp- områder og det er ikke nødvendig å redefinere disse «fyrtårnene». Profilen slik det er fremlagt i rapporten blir for oss helt gal, da det ikke tas hensyn til eksisterende Ph.d. områder som er det viktige for en universitetsakkreditering. Master og bachelorutdanningene bør legges under Ph.d. satsningene slik de fremkommer i «ledelsens utdanningspyramider». Vi vil presisere at HSN må gjøre klart hvilke satsninger vi har (i prioritert rekkefølge) før nye tverrfaglige satsninger defineres. Det er viktig å gi oppmerksomhet til det man er god på i den første perioden av HSNs liv slik at universitetsambisjonen kan gjennomføres. Dersom man ønsker å løfte nye satsninger er det vårt råd å vente til universitetet er akkreditert. Når det gjelder tverrfaglige satsningsområder er det uklart i rapporten hva som menes med dette. Tverrfaglig betyr her tverr- institusjonelt. Hvorfor er tverrfaglighet viktig er et spørsmål som ikke besvares. Dersom svaret er at tverrfaglighet kan fremskaffe ny viten er dette noe som kan arbeides videre med ved HSN. Det maritime feltet er i utgangspunktet tverrfaglig. Derfor finnes ikke en klassisk forskningstradisjon innen dette området. IMAR og MTDI arbeider nå med å heve det maritime kompetansenivået i Norge og har derfor bygget opp master i maritim ledelse og nå en Ph.d. utdanning innen nautiske operasjoner. Innenfor maritim vitenskap betyr for eksempel tverrfaglig satsning å ta frem en bedre forståelse av nautiske operasjoner, sikkerhet om bord på skip eller miljøutfordringer og innovasjonsbehov som næringen står ovenfor. Næringen arbeider for tiden med å bli «greener, safer» eller begge deler. Dette burde være et godt utgangspunkt for det nye universitetet! IFIV er i dag et institutt som så langt har hatt i oppdrag å utdanne bachelor ingeniører. Instituttet har derfor ikke drevet med mye forskning selv, men benyttet seg av forskere ansatt ved andre institutt i undervisningen. IFIVs styrke har vært og er den profesjonskunnskapen som besittes av instituttets ansatte. Denne kunnskapen er basert på at instituttets ansatte har lang og god praksis fra det yrkesfeltet / den profesjonen de utdanner studenter til å tre inn i. For HBV/Vestfold har dette vært en lang tradisjon. Vi er en forlengelse av landets eldste ingeniørutdanning, og tar i dag opp årlig 150 nye studenter, fordelt på 5 studieretninger/studiespesialiseringer. 2
Den faglige plattformen som beskrives i sluttrapporten til Delprosjekt 1, Faglig plattform og profil, er slik vi leser den i all hovedsak rettet mot profileringene i doktorgradsutdanningene ved HBV/HIT. Egenskapene, samfunnsbehovet og kvalitetene ved bachelorutdanningen kommer ikke fram. Dermed kommer heller ikke hvordan den nye høgskolen/universitetet skal satse på profesjonsutdanningene på bachelornivå til syne i sluttrapporten. Teknologi er et profesjonsområde, et sentralt og viktig profesjonsområde for at landet vårt og den nye høgskolen skal kunne utvikle seg videre. Profesjonsområdet består av profesjonskunnskap på tre nivåer, hvor den nye høgskolen utdanner på alle de tre nivå. Phd og masternivåene har fått sin tydelige plass i dette profildokumentet. Den delen av utdanninga som leverer de fleste kandidatene, bachelorutdanningen, synes ikke i dette dokumentet. På bakgrunn av dette mener IFIV at profildokumentet ikke er dekkende for den omfattende profesjonsutdanningen i teknologi på bachelornivå som foregår. For bachelorutdanningene ved HBV/IFIV kommer dette spesielt skjevt ut fordi hovedvekten av studenter/studieplasser ikke naturlig vil bli oppfattet som tilhørende det doktorgradsprogrammet som er nevnt fra Vestfold, Anvendte mikro- og nanosystemer. IREA og KIFI Vi mener at særpreget som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon kommer godt fram i forslaget. I følge forslaget skal utdanningene utvikles i kombinasjon blant annet mellom disiplin og profesjonskunnskap. Dette er vi enige i. Noen disiplinfag nevnes som sekkeposter under fagområder. Dette gjelder for eksempel «humanistiske fag». Realfagene er disiplinfag som er i vedvarende og økende fokus i samfunnsdebatten og som påvirker praktisk talt alle profesjonsfag i høyskolen. Det finnes flere sterke fagmiljøer innen realfag i høyskolen. Realfagene framkommer riktignok under tverrfaglige satsingsområder. De framkommer også i forslaget til faglig organisering. Vi ser det da som feil at de ikke nevnes som et av høyskolens fagområder. IMST NISE Profil, plattform og prioriteringer må bevise at HSN kan bli et godt universitet Profil, plattform og prioriteringer må vise tydelig at vi prioriterer næringslivet og utvikler sammen med næringsliv. 2. Vil forslag til faglig plattform og profil bidra til at HSN vil framstå som en attraktiv institusjon for studenter, ansatte og omgivelsene? Hvis ikke, hva mangler? MTDI og IMAR Svaret på spørsmål 2 er nei! V i ønsker å løfte fram det som bidrar til å bygge det nye universitetet, mens rapporten har fokus på nye områder. Det er gitt for lite oppmerksomhet til å beskrive hva vi er gode på i dag, dvs hvilke områder som har et høyt faglig og akademisk nivå samt forskningsområder som er tilknyttet eksisterende og kommende Ph.d. programmer. Universitetsambisjonen synes å komme i bakgrunnen. Det er usynlig i rapporten hvor det fins Ph.d programmer; hvilke er de 3
viktigste? I rapporten skapes et feilaktig inntrykk av maritim vitenskap da det ikke er tatt fram informasjon om antall studenter, antall ansatte og antall publikasjonspoeng. Næringen har stor betydning nasjonalt og vi utvikler og har søkt NOKUT om godkjenning av Ph.d. innen nautiske operasjoner. MTDI har nå en sterk vekst i forskningsaktiviteter med tilhørende publikasjonspoeng og har søkt Ph.d. område. Til nå har vi 17 publikasjonspoeng ved MTDI i 2015. Dette er det vi kaller arbeidslivsog profesjonsrettet forskning. Ordlyden «Maritim virksomhet» er ikke dekkende for virksomheten ved MTDI og IMAR Vår regionale rolle er underkommunisert. Regionene endrer seg nå. Høgskolen i Vestfold er spesielt gode på samarbeid med arbeidslivet. Det er et særfortrinn med samarbeid med næringslivet. Vi har en spesiell kompetanse og historie med samarbeid med arbeidslivet. Vi får nasjonal oppmerksomhet om vårt gode samarbeid med det regionale arbeidslivet. Vi skal bli mer slagkraftige ved å utvikle samarbeidet videre. Visjonen trenger et betydelig løft. Forslaget er for lite visjonært. Vårt forslag er å bli Regionens kunnskapssenter! IREA og KIFI Som sagt mener vi at realfagene mangler i denne sammenhengen. Det skal nevnes at søkningen til studier tilknyttet realfag de senere årene opplever noe av den kraftigste økningen av alle typer studier. Vi synes for øvrig at forslaget til visjon for HSN, «Vi lærer og forsker sammen!», er særdeles tannløs og intetsigende. Vi oppfordrer høyskolen til å ta en ny runde på dette og finne en visjon som faktisk er en visjon, ikke bare en beskrivelse av hva vi gjør til daglig. IFIV Slik IFIV ser det vil den profilering som beskrives i profildokumentet svekke institusjonens attraktivitet som utdanningsinstitusjon for bachelor ingeniører. Dette fordi denne delen av utdanningen i så liten grad er fokusert på og kommunisert gjennom dokumentet. IMST Profil, plattform og prioriteringer må bevise at HSN kan bli et godt universitet NISE Profil, plattform og prioriteringer må vise tydelig at vi prioriterer og utvikler sammen med næringsliv. 3. Vil forslaget til faglig plattform og profil bidra til faglige synergier på tvers av tidligere institusjons- og fakultetsgrenser? IMAR og MTDI Nei, i for liten grad. Vi savner en diskusjon om hvordan forskjellige faglige miljøer skal samarbeide på tvers i HSN. Fra et maritimt ståsted ser vi at vi kan ha nytte av samarbeid med systems engineering, organisasjon og ledelse og innen teknolohgi i Buskerud og Vestfold samt med LNG/prosess og energi i Telemark. Som en oppsummering mener vi at rapporten ikke er egnet til å brukes som underlagsdokument for videre arbeid med strategiske valg ved HSN. Det bes om at innspillene tas inn i et nytt og bearbeidet dokument KIFI og IREA Vi synes dessverre ikke at dette framkommer tydelig av forslaget. 4
II. Forslag til videre arbeid fra TekMar Fakultetet ber at de institusjonelle dokumenter skal det fremkommes at HSN har 4 profesjonsområder: lærer, sykepleier, ingeniør, sjøoffiser & maskinister. Fakultetet registrerer at i noen av våre dokumenter har økonomi blitt omtalt som profesjon. Jeg tror det bør ta en aktiv avklaring på det i videre kommunikasjon. Utfra tilbakemeldingene fra instituttene anbefaler fakultetet at forslag til faglig plattform og profil må spisses betydelig for å svare til mandatet til gruppen. Prosjektgruppen skulle: 1. Beskrive grunnleggende utdannings- og forskningsområder i den nye institusjonen. 2. Beskrive framtredende trekk ved våre utdanningsprogrammer og vår forskningsvirksomhet. 3. Beskrive den nye institusjonens egenart og kjerneverdier. 4. Komme med forslag til områder hvor den nye institusjonen kan ta nasjonale posisjoner. 5. Identifisere områder hvor en har særlig mulighet for å lykkes internasjonalt. 6. Foreslå faglige visjoner, mål og prioriteringer for den nye institusjonen i et 5 10 års perspektiv. 7. Foreslå tverrfaglige tematiske satsingsområder innenfor forskning, utdanning og innovasjon, basert på forprosjektets utredning. Rapporten gjengir godt bredden til HSNs fagområder, men gjenspeiler ikke (får ikke fram tydelig) HSNs egen art som tunge profesjonsutdanninger, HSNs sterke sider og nasjonale ledende områder, og områder hvor HSN har mulighet til å lykkes internasjonalt. Fakultetet mener for å fram særpreget HSN som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon bør faglig plattform og profil få fram tydeligere følgende områder: Tunge profesjonsutdanninger (lærer, ingeniør, sykepleier, sjøoffiser & maskinist) og økonomi- utdanning Bredde og mangfoldighet er godt skrevet. Regionalforankring tett med arbeidslivet ( HBVs og HITs eksisterende merkevare for eksempel Norwegian centers of Expertices m.m ) Nasjonal ledende områder, særområder ( phd- områder, optometri, maritim utdanning, nanoteknologi, friluftsliv, tradisjonskunst etc) Internasjonal orientering ( Phd, SFI m.m. ) Sammendrag, konklusjon og strategi (visjon og prioriteringer) bør derfor inneholde de ovennevnte momentene. Faglig profil og plattform skal signalisere prioriteringer for videre utvikling for fra HSN til en solid USN. Forslag til visjonen forteller ikke vår ambisjon om hva vi vil med USN. Fakultetet anbefaler at visjonen bearbeides videre. Visjonen må være ambisiøs, realitisk og målbar ift UH- landskapet nasjonalt eller internasjonalt. Underpunkter til visjonen må være samstemt med prioriteringsområder (dvs. Strategi). Forslag har fokusert mye faglige synergier på tvers på fagområder. Fakultetet mener at HSN vil få den største merverdien i den første fasen ved at regionen for våre kunnskapsprodukter fordobler seg. Institusjonen bør bruke 2 første år til å sikre god kvalitet på leveranse på alle nivå, samt egen restrukturering for å møte en større region og oppnå universitetsstatus. Arbeid med å få fram tverrfaglig virksomhet på tvers av fakultetene må jobbe videre. Formål må være å bygge under HSNs universitetsambisjon og samfunnsutfordringer. 5
Delprosjekt 2 Generelle høringsspørsmål: 1. Hvilken av de tre foreslåtte modellene vil best ivareta føringer og overordnete mål for fusjonen? Innspill fra instituttene IFIV For de maritime og teknologiske fagmiljøene er det i utgangspunktet en hovedforskjell på de ulike modellene. Det er om fagmiljøene i institutt for Natur, helse og miljøfag skal inngå i det nye fakultetet eller ikke.slik det er beskrevet, men kommer dårlig fram i forhold til navn på fakultetene, vil teknologiske og maritime utdanninger være samlet i ett fakultet i alle modellene. Instituttet synes dette, samt at det skal være campusbaserte institutt, er dekkende for hva instituttet ønsker. MTDI og IMAR Vi velger modell 2a eller 2b. En disiplinorientering vil være gunstig for utvikling av vitenskapsområdene og fremme universitetsambisjonen. Modell 2a svarer på dette og foreslås benyttet. 2. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til solide fagmiljøer ved HSN? Innspill fra instituttene MTDI og IMAR 2a IFIV I og med at modellene sett fra IFIV er så like, ser vi heller ikke noen forskjell på modellene i denne sammenheng. Det at flere fagmiljøer, på tre ulike campus, blir samlet under en ledelse vil øke mulighetene til at fagmiljøene ved de tre undervisningsstedene kan gjøre hverandre bedre. 3. Hvilken av de tre foreslåtte modellene bidrar i størst grad til å sikre kvalitet i lærerutdanningene? Innspill fra instituttene MTDI og IMAR 2.a Vi stiller spørsmål om det er riktig å spørre om dette i en felles og generell høringsuttalelse. Alle forskningsmiljøer og utdanningsprogram ved USN må bli vurdert opp mot de ulike modellene. Det handler her om kvalitet i forskningen, og ikke bare i utdanningene. KIFI og IREA 6
Vi tror at kvalitet i lærerutdanningene sikres gjennom sterke disiplinmiljøer. Av denne grunn kan modell 2a være å foretrekke. 4. Det bes om innspill til justeringer av fagmiljøsammensetningen innenfor de tre foreslåtte fakultetsmodellene. Innspill fra instituttene MTDI og IMAR - Ingen innspill om endringer. - Vi ser fordelene ved et sammenslått maritimt miljø og vi ønsker ett maritimt institutt. 5. Det bes om innspill til navn på fakultetene i de tre modellene. Innspill fra instituttene MTDI Fakultetsnavn : Vi ber om at «Maritim» kommer inn i fakultetsnavnet for å synliggjøre den viktige satsningen på området. Forslag til navn: Faculty of Engineering and Maritime Sciences. Når det gjelder instituttnavn ønskes ikke geografiske navn i instituttnavnet. Vårt nye maritime institutt bør hete - Institutt for maritime operasjoner. Valg av instituttnavn avhenger også av om «maritim» kommer inn i fakultetsnavnet. - Departement of Maritime Operations. Instituttnavnet må kunne endres etter at fakultetene har fått sine navn og det er bestemt hvilke fagmiljø, utdanninger og forskning som tilhører det enkelte institutt. Navnet vi her har satt bør kunne endres i løpet av 2016. Vår anbefaling er å følge en disiplinorientering i så stor grad som mulig. For å bygge et robust fagmiljø bør de samles i ett fakultet. Svaret er Ja. IMAR IFIV IMAR stiller seg bak høringen fra MTDI med et par tilleggskommentarer; 1)Vi synes ikke at vitenskap passer helt inn i navnet på vår profesjonsutdanning. Her er maritime operasjoner et bedre navn. 2)Fakultetet bør hete Teknologi og Maritime Fag. Skal det nye kombinere teknologiske og maritime fag må dette gjenspeiles i fakultetsnavnet. Det maritime fagområdet er stort og viktig i nasjonal sammenheng, og må derfor reflekteres i fakultetsnavnet. Samtidig er det viktig for at den teknologiske siden av det maritime ikke skal forsvinne. Fra vår side vil derfor Fakultet for teknologi og maritime fag kunne være et godt navn. Denne høringen omfatter i utgangspunktet ikke navn og instituttoppdeling av de nye fakultetene. Det er imidlertid skissert noen alternativer og forslag til instituttoppdeling av det nye fakultetet. I hovedsak er instituttet fornøyd med oppdelingen i institutt, med ett teknologisk og ett maritimt institutt i Vestfold. Instituttet er imidlertid ikke komfortabel med de navnene som er skissert i forslaget på side 25 i sluttrapporten. Vi ser at 7
KIFI og IREA instituttnavnene delvis har fått sine navn etter de doktorgrads/ masterutdanningene som finnes i det sammenslåtte fakultetet. For det første bør alle instituttnavnene ha samme karakter. Det blir derfor feil når to av instituttene har enten Kongsberg eller Norsk i navnet. For det andre blir navngivningen utilfredsstillende for hovedvekten av bachelorutdanningene i Vestfold når de skal markedsføres gjennom et instituttnavn som i forslaget er veldig smalt. Dette instituttnavnet vil ikke være dekkende for 3/4 av studentene ved bachelorutdanningene i ingeniørfag ved campus Vestfold. ( ca 400 studenter). For det tredje er det viktig for ingeniørutdanningsmiljøet ved IFIV at man i fellesskap innen det nye fakultetet blir enige om navngiving og profilering innen fakultetet. Slik det ser ut i dag er det ikke kommet fram nok kunnskap om fagmiljøene i Vestfold til at dette er blitt balansert nok. Vi mener at uansett modell så vil det mest dekkende navnet på fakultet 3 være «teknologi og naturvitenskap». Vi mener «naturvitenskap» er en mer dekkende akademisk betegnelse enn «realfag». Innspill til videre arbeid fra TekMar Det er ikke lett å veie fordeler og ulemper for modell 1 og modell 2. Det avhenger av om modell 2 blir implementert med det gjennomgående prinsipp slik at faggrupper/ fagpersoner blir reorganisert etter vitenskapsområder. Dersom det dreier seg å flytte hele institutter mellom fakultetene, vil det ikke være store forskjeller i modellene. Den fysiske avstanden mellom campusene bør også legges inn i fordeler og ulemper. Av den grunnen mener fakultetet at modell 2 kan være bra, under forutsetning gjennomgående reorganisering. Dersom den faktiske forskjellen i implemetering av de to modellene er liten, kan det være greit å ikke signalisere store endringer, som gir uro for hele HSN, ved å gå for modell 1 med justeringer på enkelte fagmiljøer/faggrupper. Det er delt mening på navn til det nye fakultet. Det er sterkt ønske fra maritime fagmiljøer og IFIV at maritim profesjon gjenspeiler i navn på fakultet som de andre profesjonene. HSN har fått nasjonalt ansvar for å utvikle kunnskap innen maritim profesjon. Regjeringen har allokert utviklingsmidler på 200 millioner fram til 2020, samt 16 stipendiater til den satsingen. Fakultetet anbefaler navnet til det nye fakultet: Fakultet for Teknologi og Maritime fag Delprosjekt 3: Administrativ organisering 1. Hvilke av de to modellene vurderer du som best egnet til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner (de to foreslåtte modellene for administrativ organisering er like mtp. kostnader) Innkomne høringsinnspill fra instituttene støtter modellen med to administrative direktører/enheter på nivå 2. TekMar vil framheve dette som beste alternativ til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner og aktiviteter. Dette forslaget er i samsvar med rektorenes innstilling til fellesstyret i sak 8/15, punkt 3. HSN som kunnskapsinstitusjoner skal håndtere krav og forventninger fra eksterne omgivelser så vel som intern effektivitet og ha høy kvalitet i utførelsen av sine oppgaver innen undervisning, 8
forskning og samfunnskontakt. Motiverte medarbeidere under faglig ledelse med stor legitimitet vil være et godt grunnlag for å få dette til. Faglig strategisk utvikling for institusjonen vil også måtte tuftes på faglig forankring og at faglig ledelse gir gode råd til styret. HSN har valgt en organisasjonsmodell der faglig og administrative linjer sidestilles. De to foreslåtte modellene for administrativ organisering er forskjellig med hensyn til om det skal være to eller tre administrative direktører på nivå to, sidestilt (likestilt) med fire dekaner og to viserektorer. Ledelsesnivået ved universiteter og høgskoler i Norge, og også ved HSN, bør kjennetegnes av en sterk faglig ledelse. Innspill fra instituttene og administrasjonen IFIV: Fra instituttets side ser vi modellen som har to avdelingsdirektører som den beste av de to modellene. Den gir størst tyngde til det faglige. KIFI/IREA Vi mener at den sentrale administrasjonen bør være minst mulig. Ressursene i høyskolen bør først og fremst gå til primærvirksomheten, undervisning og forskning. Selv om de to modellene vurderes som like mhp. kostnader tror vi at på sikt vil en mindre topptung administrasjon bli mindre kostnadskrevende. Vi støtter derfor en modell med to avdelingsdirektører. MTDI/IMAR: Hvor mange direktører man skal ha er et spørsmål om hensiktsmessighet. Vi ønsker en liten fellesadministrasjon og en solid fakultetsadministrasjon. Vi ønsker færrest mulig direktører, helst bare en. Av de to nesten like modellene velger vi den med færrest direktører. Fakultetsadministrasjonen: Ledelsesnivået ved universiteter og høgskoler i Norge, og også ved HSN, bør kjennetegnes av en sterk faglig ledelse. Vi vil derfor støtte modellen med to administrative direktører/enheter på nivå 2 som beste alternativ til å understøtte virksomhetens faglige og strategiske ambisjoner og aktiviteter 2. Hvordan vurderes prinsippet om desentraliserte fellestjenester, i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan? Fellesstyret har lagt opp til en fellestjenestemodell som skal balanseres mot administrative funksjoner og strategisk lederstøtte på fakultetsnivå med rapporteringslinje til fakultetsledelsen (fellesstyre, sak 8/15). Ut fra nedenstående betraktninger ber vi om fysisk desentraliserte fellestjenester som det bærende prinsipp for organisering av fellestjenester og at man styrker de administrative funksjonene på fakultetsnivå. Fellestjenesters ansvar bør i hovedsak være tilrettelegging og vedlikehold av gode systemer, overordnet regelverk med rom for fagspesifikk brukertilpasning, og en god rådgivningstjeneste med spesialkompetanse. Driftsrelaterte oppgaver bør i hovedsak løses av administrative funksjoner på fakultetsnivå med rapportering til dekanen. Dekanen har det totale ansvaret for fakultetets faglige og administrative virksomhet etter delegasjon fra rektor ved HSN. Dekanen vil således ha et faglig og strategisk ansvar for fakultetets studieportefølje (gjennomføring, kvalitetssikring og utvikling), for FOUI og for samfunnskontakt 9
innenfor fakultets fagområder. Dekanen skal forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser gjennom bidrags- og oppdragsvirksomhet (BOA). Dekanen har således ansvar for strategisk og operativ ledelse av fakultetet, økonomisk og administrativt ansvar, faglig og pedagogisk ansvar, personal og ledelsesansvar, samt ansvar for internt og eksternt samarbeid både regional, nasjonalt og internasjonalt. Dekanen er avhengig av administrativ støtte til å kunne utføre sine oppgaver. Desentraliserte fellestjenester ble innført ved HBV fra fusjonen i 2014, og ved Hive ved omorganisering av administrative tjenester i 2009. Det bærende prinsipp at det dedikeres bestemte personer i fellestjenester til å utføre oppgaver for det enkelte fakultet innenfor områdene, økonomi, personal, kommunikasjon/marked, EVU og forskningsadministrasjon. Innenfor økonomi er der innført fysisk desentraliserte tjenester, for de andre områdene ikke. Personalet knyttet til desentraliserte fellestjenester ledes av, og rapporterer til, funksjonsdirektører tilsatt i fellestjenester. Dekanen rår ikke over ressursdisponering mht. administrative (felles)tjenester til fakultetet. Dette medfører mange frustrasjoner, noe som fremkommer i høringsuttalelsene fra instituttene. Faglige ledere på fakultetet melder også at de må forholde seg til mange administrative personer i fellestjenester, og at de ikke alltid får enhetlig støtte på problemstillinger men blir henvist til flere funksjoner/personer. Innføring av desentraliserte fellestjenester har medført at det utvikles svært detaljerte regler og rutiner på overordnet nivå, uten særlig rom for fagspesifikk brukertilpasning. Bestillinger og tidsfrister til fakultet og institutt, også innenfor områder hvor det ikke er dedikerte administrative ressurser/støtte, er en del av bildet. Erfaringen ved HBV er at desentraliserte fellestjenester løser driftsoppgaver for fakultetene dersom det er opprettet spesielle enheter med dedikerte oppgaver, f.eks. opptak, eksamen og personalservice. Dersom slike enheter blir for brede og omfattende har vi ikke tilsvarende gode erfaringer. Vi ser også at fysisk desentraliste fellestjenester funger noe bedre enn desentraliserte fellestjenester som sitter samlet. TekMar har hatt en rendyrket organisert studieveiledning, ph.d.- administrasjon og BOA- administrasjon (ekskl. EVU- virksomheten) på fakultetet fra fusjonstidspunktet i 2014, etter modell fra tidligere HiVe. Fakultetsadministrasjonen handler på delegasjonsfullmakt fra dekanen. Fakultetsadministrasjonen har som hovedoppgave å støtte den faglige virksomheten med nærhet til dens brukergrupper som består av studenter, fagpersonale og bedrifter/samarbeidspartnere. Ledergruppen ved fakultetet uttrykker tilfredshet med fakultetsadministrasjons tjenester, noe som fremkommer i høringsuttalelsene fra instituttene. Fakultetsadministrasjonen på TekMar har foretatt en mer detaljert gjennomgang av foreløpig rapport fra delprosjekt 3. Dekanen gir støtte til fakultetsadministrasjonens innspill og ber om at dette blir tatt inn i sluttrapporten. Innspill fra instituttene og administrasjonen IFIV Vi har gjennom de seneste år opplevd ulike administrative modeller. Fra at alt lå på fakultet/avdeling til desentralisert slik som etter fusjonen med Buskerud. Det vi fra instituttene har behov for er administrative tjenester som ligger nære instituttledelsen, med kompetanse og erfaring fra særegenhetene som finnes innen hver type utdanning. 10
Dersom f.eks. studieadministrativt arbeid, studentveiledning osv. blir lagt til en desentralisert overordnet styrt tjeneste vil dette svekke kvaliteten på det arbeid som gjøres overfor studenter og fagpersonell. Dedikerte tjenester/fagpersoner, f.eks. økonomifunksjon, plassert ute på fakultet er nødvendig for å kunne ligge tett på økonomien. Hvem som er leder for funksjonen/ personen det gjelder gjør mye med hvor lojaliteten i tjenesten ligger. Dersom denne ikke skal ligge hos dekanene i den nye organisasjonen vil dette svekke kvaliteten på arbeidet. Den desentraliserte modellen som beskrives i sluttrapporten m/ deler av tjenestene lagt under dekanen likner på den modellen vi har hatt etter fusjonen med Buskerud. Denne tjenestefordelingen har fungert dårlig for instituttene. Ganske enkelt fordi viktige funksjoner har blitt tatt vekk fra fakultetets kontroll. Fra vår side ser vi det som nødvendig at disse tjenestene knyttes nært opp mot dekan/fakultetledelse for å kunne fungere i samspillet mellom administrasjon og faglig virksomhet i fakultetet. Vi trenger nærhet og kjennskap til lokal aktivitet for at det hele skal fungere optimalt. KIFI/IREA: Den gang campus Kongsberg var organisert under Høgskolen i Buskerud var administrasjonen stort sett samlet i en fellesadministrasjon. Selv om denne var fysisk lokalisert på samme studiested i Kongsberg, ble den administrative støtten som ble gitt til det operative leddet på instituttene opplevd som veldig svak. Etter fusjonen med Vestfold har vi fått en mer desentralisert administrasjon. Dette har vært en utelukkende positiv erfaring. Vi støtter forslaget om desentraliserte fellestjenester i kombinasjon med en administrasjon under hver dekan. Vi vil også påpeke behovet for lokal administrativ støtte på hvert studiested. MTDI/IMAR Ordet «desentralisert fellestjeneste» klinger ikke bra for oss. Vi ber om å få en liten fellestjeneste og en god fakultetsadministrasjon (som rapporterer til dekan). Vi ønsker ikke en desentralisert fellestjeneste som rapporterer til direktør. Vi begrunner dette med: Fellestjenestenes oppgaver bør konsentreres om å drifte og vedlikeholde store fellessystemer som for eksempel FS, SAP, økonomi, personal, eksamen og bibliotek. Fakultetene er den operative delen av institusjonen og det skal prioriteres at fakultetene løser sine oppgaver innen utdanning, forskning, formidling og utvikling best mulig. Kommunikasjonen mellom de operative; faglærere og forskere på den ene siden, og det administrative personellet på den andre siden, svært viktig for det totale resultatet: produksjon og gode resultater. Ved å sette det administrative personalet inn i (organiseres inn i) fakultetsadministrasjonen, er kommunikasjonsveien og kommunikasjonsformen forenklet i forhold til om de er organisert av en ekstern enhet. 11
Vi vet fra organisasjonsteoriene at dersom partene er organisert i hver sine leire, kan det lett oppstå interessekonflikter. Det hevdes også at gruppetenking kan undertrykke kommunikasjon. Hva som er meningsfylt for en sentraladministrasjon, er nødvendigvis ikke meningsfylt for den operative delen av et fakultet. Så, jo tettere disse er organisert og arbeider sammen jo bedre vil HSN være i stand til å produsere mer undervisning, forskning, formidling og utvikling. Det er viktig for oss at fakultetsadministrasjonens ansatte har et godt samarbeid med fagpersonalet for å gi best mulig resultater for vårt fakultet i HSN. De skal være ansatt på fakultetet og ha sin lojalitet der. De rapporterer til dekan. Vi ser for oss følgende støtte på på fakultetene (listen er ikke uttømmende): o Regnskapsmedarbeidere for BFV og BOA. De må også håndterer budsjett og regnskap for alle typer nasjonale og internasjonale prosjekter og forskningsprosjekter og noe kommunikasjon med eksterne partnere. For å sikre god veiledning og god kontroll kan man opprette en internrevisjon med direkte rapportering til styret. Disse vil også veilede innenfor budsjett og regnskap. Dette vil gi fakultetene den støtten de trenger og redusere fellestjenestene. o Personal som bidrar i tilsettingsprosesser og vanlige oppgaver innen personal o Studieadministrasjon o Utdanningskvalitet o Internasjonalisering o Markedsføring og kommunikasjon Fakultetsadministrasjonen Dekanen vil ha det totale ansvaret for fakultetets faglige og administrative virksomhet etter delegasjon fra rektor ved HSN. Dekanen vil således ha et faglig og strategisk ansvar for fakultetets studieportefølje (gjennomføring, kvalitetssikring og utvikling), for FOUI og for samfunnskontakt innenfor fakultets fagområder. Dekanen skal forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser gjennom bidrags- og oppdragsvirksomhet (BOA). Dekanen har således ansvar for strategisk og operativ ledelse av fakultetet, økonomisk og administrativt ansvar, faglig og pedagogisk ansvar, personal og ledelsesansvar, samt ansvar for internt og eksternt samarbeid både regional, nasjonalt og internasjonalt. I et brukerperspektiv mener vi det er viktig at administrasjonene sitter så tett på fakultetet som mulig og må organiseres direkte under dekanen. Fakultetsadministrasjonen skal løse oppgaver som støtter den faglige virksomheten blant annet innen: ph.d, utdanning/utdanningskvalitet, internasjonalisering, markedsføring, økonomi, HR/personal, studieveiledning, BOA- virksomhet mm. Dekanen har behov for å kunne allokere ressurser innenfor egen ansvars- og myndighetsområde. Tilhørighet til en annen organisasjonsenhet vil kunne gi utfordringer mht. prioritering av ressursene. Vi ønsker derfor å styrke fakultetsadministrasjonen. Vi synes utkast til delrapport 3 bare delvis besvarer første kulepunkt i gruppens mandat; Overordnet oppgavemessig arbeidsdeling mellom enheter og nivå. Dette gjelder både mht. dekanens ansvars- og myndighetsområde og for administrativ 12
arbeidsdeling mellom fakultet og fellestjenester. For å eksemplifisere dette: studie- /emneplaner og vitnemål/gradsforvaltning er nevnt under viserektor for utdanning og ikke under dekan. Hvis det menes at dekan skal ha ansvaret for gjennomføring oppgaven (slik det er ved HBV i dag), foreslås dette beskrevet i tabellen under dekan. Viserektors ansvar bør være tilrettelegging av system for oppgaven, og evt. institusjonell koordinering. Dette gjelder også flere områder nevnt i tabellen. I tabellen er studieveiledning nevnt både under viserektor for utdanning og under dekan. Type veiledning bør utdypes eks.: i forhold til studentrekruttering er det fellestjenester som veileder (opptak), mens studieveiledning for hele utdanningsløpet er tillagt fakultet. Det bør også defineres hva som ligger under området studieadministrasjon og hvordan oppgavefordelingen skal være mellom fellestjenester og fakultet. Det samme gjelder for etter- og videreutdanning (EVU) og for BOA- virksomheten. Mye av utfordringene i dag er grenseoppgangen mellom fakultet og fellestjenester. Fakultetsadministrasjonen er den enheten som i stor grad utfører på det operative nivået (den daglige driften), samtidig som enheten må levere iht. bestillinger fra sentralt hold. Manglende nærhet til fagmiljø, og mangel på kjennskap til studieløpet og totaloversikt, gjør at fellestjenester ofte er avhengig av en «kontaktperson» på fakultetet som kan være et bindeledd mellom fakultet og fellestjenester. Vi tilrår at delprosjekt 3 jobber videre med dekanens ansvarsområde før endeling rapport ferdigstilles. Nedenstående punkter er en «idebank» for punkter som kan settes inn i tabellen mht. dekanens ansvarsområde, den er ikke med å være uttømmende. Dekan Personal, økonomi og resultatansvar for egen enhet Faglig og strategisk ansvar innenfor fakultets fagområder Ansvar for internt og eksternt samarbeid Studieadministrativt ansvar for egen enhet (ordinære studier og EVU- studier) o Studieveiledning (oppfølging av studenter) o Studiesaker (utdanningsplaner, innpasninger, rekruttering, utveksling ) o Studieportefølje, studie- og emneplanarbeid o Vitnemål Ph.d.- administrasjon Kvalitetssikring ved eget fakultet, spesielt knyttet til studieprogrammer BOA- virksomhet Praksisadministrasjon Ph.d.- administrasjon bør forankres på fakultet der stipendiater er ansatt og der programansvaret vil ligge (ref. delprosjekt 2, Faglig organisering). Nærheten til fagmiljøet er sentralt og vil kunne ha de samme argumenter som studieveiledere for å være nært der studiet er plassert. Fleksibilitet i arbeidsoppgaver vil kunne utnyttes bedre på fakultetsnivå der ressursene er små, og vil gagne fakultet/institutt bedre. Ph.d.- administrasjon tillagt viserektor for utdanning går på tvers av det som er vanlig ellers i sektoren. De aller fleste institusjoner med ph.d.- utdanning har dette sortert under FoU, siden det er forskningsdelen som er mest sentralt i ph.d.- løpet. 13
Et stort tema under møte var oppdrags- og samfunnskontakt. Det var bred enighet om at dette bør organiseres på fakultetet. Administrativ oppdragsledelse skal arbeide nært med fagmiljøene. Det er kunnskapen og nettverket som skapes med dette arbeidet, som bidrar til BOA muligheter (koblinger) for fakultetet. Samarbeidet med næringslivet er spesielt viktig for TekMar og oppdragsledelsen bidrar til koblingene mellom fagmiljø og næringsliv. Ofte er dette personavhengig med stor grad av tillit, beslutningsevne og støtte. Man møter ofte beslutningstagere fra næringslivet og de forventer at deres anmodninger, ønsker eller forslag ekspederes uten forsinkelser og administrative utfordringer. Oppdragsledelsen ved fakultetet har administrativt ansvar for gjennomføring og resultat i eksterne prosjekter, ref. økonomisk ansvar og risiko som fakultetet har. Dette betyr at oppdragsledelsen må opptre lojalt og motivert og med stor dedikasjon til fakultet og fagmiljø. Ikke like lett om man er sentralisert med flere ledere og forholde seg til. HBV,20.november 2015 S. Duy Tho Do Dekan Vedlegg Høringene fra - MTDI - KIFI og IREA - IFIV - Administrasjon - Mail IMAR, NISE og 14