Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13
Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser for pedagogisk praksis i barnehage og skole
Aktørperspektivet Barn, unge og voksne er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Vi danner oss subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår omkring oss og det vi tror om oss selv Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger vi velger. Intensjonale handlinger blir valgt for å realisere noe i framtid. Handlingen skjer fordi den skulle skje.
Intensjonale handlinger teorien om det rasjonelle valg Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen Handling Mål, ønske, verdi Virkelighetsoppfatning
Forståelse av barn og unge som aktører - pedagogisk implikasjoner Forståelse gir grunnlag for å påvirke barn og unge sine handlinger og læring Forståelse gjør barn og unge i stand til å forstå seg selv. Barnet er i like stor grad som den voksne i stand til å tenke over sin egen tenkning, og å korrigere sine ideer og begreper gjennom refleksjon (Bruner 1997). Forståelse påvirker barns oppfatning av og innstilling til voksne. Forståelse av barn påvirker de voksne sine handlinger. Vår kjennskap til andre mennesker er viktig for hvordan vi forholder oss til dem. Forståelse er å lytte til barn og unge og gi de medvirkning
Fire grunnleggende spørsmål for barn og unge sin interesse og deltagelse i barnehage og skole 1. Hvordan har jeg det? 2. Er jeg interessert? 3. Er det viktig? 4. Kan jeg klare det? Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. Har jeg deres oppmerksomhet? Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement. Er de engasjerte?
1. Hvordan har jeg det? - barn og unge sine emosjoner Entusiastisk Interessert Glad Fornøyd Nysgjerrig Stolt Kjedsomhet Uinteressert Frustrert Trist Engstelig Skamfølelse og selvbebreidelse
Elever med og uten spesialundervisning Trivsel Over 4 462 1-4 454 Ingen 505 300 350 400 450 500 550 600 Poengscore
1. Hvordan har jeg det? pedagogiske strategier Oppretthold trykket og hastigheten i den pedagogiske praksis Lag avbrudd med fysisk aktivitet Vær interessert og entusiastisk som voksen Bruk humor Etabler og oppretthold positive relasjoner til barn/elever Vektlegg utvikling av positive relasjoner mellom barn og unge. Stopp alle tegn på krenkelser.
2. Er jeg interessert? Det er vesentlig å skille mellom situasjonsinteresse og individuell interesse. Situasjoner kan fange barns/elevers interesse, men det er vanskelig å holde den over tid Den individuelle interessen opprettholder i større grad interesse over tid
Elever med uten spesialundervisning Motivasjon og arbeidsinnsats Over 4 402 1-4 407 Ingen 512 300 350 400 450 500 550 600 Poengscore
2. Er jeg interessert? pedagogiske konsekvenser Bruk spill og spill-lignende aktiviteter for å fange og opprettholde interesse Konkurranse som ikke har konsekvenser for den enkelte bidrar til interesse Skap debatt og legg fram motstridende synspunkter som enkeltindivider kan stå for Bruk uvanlig informasjon, fortellinger og lignende Anvend mye bruk av åpne spørsmål
3. Er det viktig? Hvis svaret er ja, vil de fleste oss få engasjement som gjør at vi ønsker å delta i ulike aktiviteter. Om det oppleves som viktig eller relevant er knyttet til våre personlige mål, ønsker og verdier. I hvilken grad er det samsvar mellom personlige mål og institusjonens/den voksne sine mål?
Det er viktigere for meg å få venner på skolen enn å lære NEI nei ja JA 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
3. Er det viktig? noen pedagogiske konsekvenser Knytt innholdet til barn og unge sitt hverdagsliv og de erfaringer de har med seg Gi barn og unge noen muligheter for valg, det vil si både mulighet for å velge bort og å velge til. Hold fokus på relativt få emner/områder og støtt opp om anvendelse av kunnskap. Barn og unge bør utfordres på sine valg og oppfatninger, da vil de selv se på læring som viktig
4. Kan jeg klare det? Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for engasjement og læring. Hvis svaret er nei, har ja-svar på de andre spørsmålene liten verdi. Forståelsen av svaret på spørsmålet er knyttet til self-efficacy forventning om mestring: Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. Teori om selvet knyttet til to modeller: 1. En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. 2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil.
Sumskåre språklige ferdigheter Skala 1 4, Gjennomsnitt = 3,32, Std. = 0,61
Vanskegrupper og skolefaglige prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk
4. Kan jeg klare det? pedagogiske konsekvenser Barn og unge bør stimuleres så langt som mulig til å etablere en vekst- og utviklingsorientert forståelse av seg selv. Vær forsiktig med konstant å fortelle barn hvor smarte og flinke de er Alle barn og unge trenger autentiske mestringsopplevelser Synliggjør framgang for elever/barn Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser Den voksne må formidle forventninger om mestring jeg tror du klarer dette Det må være lov å gjøre feil
Det er bare en ting som kan avgi mål for hva en skole bør være, og denne ting er forståelse av det som er skolens hovedsak, nemlig barnet. Ikke «forståelse» i sentimental forstand, men i betydningen «innsikt». Jens Bjørneboe 1976, s. 69