Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene For perioden 2014-2016 er målet at alle videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram ved utgangen av 2016 jobber aktivt med systematisk implementering av yrkesretting og relevans i fellesfagene som en naturlig del av opplæringen.
Verdier i opplæringslova og i læreplanverket: Demokrati Likeverd og likestilling Mangfold og solidaritet Respekt og toleranse Menneskerettigheter og menneskeverd Skolens mandat: Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv
Yrkesretting Bruke fagstoff, læringsmetoder og vokabular i undervisningen som har relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Vise hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i programfagene og i fremtidig jobb. (NOU 2008:18) Se kompetansemålene i fellesfagene i sammenheng med kompetansemålene i programfagene, og på grunnlag av dette innrette lærestoff og arbeidsmåter i fellesfagene inn mot yrkesfagene. Yrkesretting vil også innebære å samarbeide på tvers av fag om utvikling av de grunnleggende ferdighetene. Lærere i alle fag har et ansvar for å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. (Kilde:KD)
Relevans Bruke fagstoff, læringsmetoder, læringsarenaer og fagterminologi i undervisningen som har relevans for yrkesutøvelse og voksenliv. Tar utgangspunkt i elevens forståelse, erfaringer, ferdigheter og det som kan gi eleven mestring. Læreren møter elevene der de er. Hensikt - motivere elevene Relevans vil dermed omhandle både yrkesfaglige tema og temaer som er felles for alle elever. (Kilde: KD)
Programfag og fellesfag To kulturer Både en kultur og to subkulturer Brobygging? Profesjonsfellesskap!
Profesjonsfellesskap / lærende orgnisasjon En av de største barrierene mot skoleutvikling er mangelen på en felles forståelse/ definisjon av hva undervisning av høy kvalitet er Mål En samarbeidsbasert, undersøkende kultur som er tuftet på refleksjon og kontinuerlig læring
«Ingen reform kan gjennomføres uten at lærernes tekniske ferdigheter forandres. Dersom lærerne fortsetter sin praksis på samme måte som før, har det nettopp ikke skjedd en reform i skolesektoren.»
Utfordringer med skoleutvikling i praksis: Strukturell endring er enkelt fordi det kan avgjøres og innføres (regler, prosedyrer, programmer etc) Kulturendring krever endrede antakelser, tro, forventninger, og vaner som representerer normene i organisasjonen.
Hvor sterk er kulturen(e)? Kultur spiser strategi til frokost og struktur til lunsj Kulturen vil overleve ditt strukturtegningen og enhver reorganisering. Bedrifter har mislykkes fordi de tror at restrukturering vil endre kulturen i bedriften Suksessrike ledere ser på måter å forbedre teamene og avdelingene sine ved å bygge på deres eksisterende kultur. Både lederen og teamene lærer. Blogg thoughts on management, Lawrence Serewicz (min oversettelse)
Skolens læringskultur For å få til endring må vi ikke bare gjøre noe med det vi ser (isfjell), men med de grunnleggende antakelsene bak våre handlinger. Viktig at lærerne har en felles elevforståelse Det er viktig at kulturen på skolen får større fokus enn enkeltlæreren Det er viktig at vi har fokus på det som mobiliserer og samler de menneskelige ressursene om oppgaven
Undervisningens kjerne («the instructional core») Elev Undervisningsoppgaven Lærer Innhold
Noen kjernespørsmål Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis? (Ide fra Michael Fullans All Systems Go (2011))
Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)