Fordelingsvirkninger av å finansiere vegutbygging over skatteseddelen. Frokostseminar Urbanet Analyse 22.mai 2019

Like dokumenter
Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019

Hvordan finansiere nullvekstmålet med en økende elbilandel? Frokostseminar 19. juni 2018

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Fra inntektskilde til miljøløsning

Myter og fakta om køprising

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Byene i lavutslippssamfunnet

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy

Bilen og byen problemet eller løsningen?

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Klimaundersøkelsen 2017

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder

Befolkningen

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Skisse konsekvensanalyse rushtidsavgift

Rapport. Alternativ finansiering av kollektivtransporten i Kristiansandsregionen. Konstantin Frizen Bård Norheim 24 / 2011

Økonomiske konsekvenser - Rushtidsavgift

Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Konsekvenser av lokalt forlik Bymiljøpakken for Nord-Jæren. Styringsgruppen for Bymiljøpakken

Byvekstavtalen. Gjeldande avtale og prosess kring reforhandling

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA

Handlingsplan for parkering

Byvekstavtaler og bygdepakker - løsninger for mindre steder? Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Rushtidsavgift i Kristiansand?? Sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs plan- og utredningsstab

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KOMMENTARER TIL UA RAPPORT 74/2016: FRAMTIDIG BEHOV FOR TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT

Revidert bymiljøavtale

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Klimaundersøkelsen 2019

Fordelingsvirkninger av vegprising. Harald Minken Transportøkonomisk institutt Transport i by, 21/9 2005

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Nye mål for sykkelandel i byer

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15 (hopp over ), 17, 18 (hopp over

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Buskerudbypakke 2. ATM-råd 5. mars 2018

Notat om konsekvenser av lokalt forlik Bymiljøpakken for Nord- Jæren

1. Revidert bymiljøavtale

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

SITUASJONSBESKRIVELSE

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Klimaundersøkelsen 2018

Bypakker basert på forpliktende avtaler

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Hvilke rammebetingelser påvirker elbilsalget? En sammenligning av Oslo og Trondheim. Frokostseminar 19. juni 2018

Klimaundersøkelsen 2019

Arbeidet med byvekstavtaler

Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer?

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune

Konsekvenser for nullvekstmålet av endret bompengeopplegg på Nord-Jæren

Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

Byutredning Nedre Glomma mandat for forhandlinger for byvekstavtale

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Delutredning om Molde øst

Sykkelen sin plass i Bergen

NVF-seminar 7. april 2011

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver

Jomar Lygre Langeland

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

Uttalelse til forslag til handlingsprogram (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Informasjonsmøte Oslopakke 3

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?

Prinsippvedtak trafikantbetaling og videreføring avtale om belønningsmidler

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Transkript:

Fordelingsvirkninger av å finansiere vegutbygging over skatteseddelen Frokostseminar Urbanet Analyse 22.mai 2019

Aftenposten 3.mai 2019

Insentiver for å stimulere byområder til å benytte effektive virkemidler for å nå ambisiøse mål I forskningsprosjektet MISSUM vil vi utvikle en insentivmodell for samarbeidsavtaler som byvekstavtalene Modelling Incentive Schemes for Sustainable Urban Mobility Målet med MISSUM er å analysere hvordan man på nasjonalt nivå kan stimulere byområdene til å benytte kostnadseffektive virkemidler for å oppnå transport- og miljøpolitiske mål Forskningsprosjektet er i en tidlig fase endelige resultater kan presenteres i løpet av 2020-2021

Hvem vinner og taper på samferdselsprosjekter? I MISSUM arbeider vi med å fordele nytte og kostnader ved ulike tiltak og finansieringsmetoder på ulike aktører Skal bidra til å forklare hvorfor noen prosjekter ikke gjennomføres eller mål ikke nås Hvilke og hvor store insentiver kreves for å få gode tiltak gjennomført? Nytten av et tiltak kan være stor for en gruppe eller et myndighetsnivås måloppnåelse, mens kostnaden bæres av andre

Bompenger er et effektivt tiltak for å redusere biltrafikk i tråd med nullvekst- og klimamål Bompenger har to mål: 1. Finansiere vegutbygging og andre samferdselsprosjekter 2. Redusere biltrafikken for å nå politiske mål om trengsel og klima For å redusere biltrafikk er bompenger effektivt fordi det Øker prisen på bilkjøring inntektseffekt Øker prisen på bilkjøring relativt til andre transportmidler vridningseffekt I MISSUM fordeles nytte og kostnader knyttet til bompenger på ulike aktører for å se hvem som vinner og taper Samt hvilke og hvor store insentiver som kreves for å innføre bompenger

Bompenger er en flat skatt som kan oppleves urettferdig hva er alternativene? Ikke gjennomføre planlagte prosjekter Mindre vegutbygging, kollektivtrafikk, infrastruktur til sykkel og gange Finansiering over bilavgiftene Blir en avgift på bilhold, ikke bilbruk Finansiere prosjektene over skatteseddelen Gjennom omprioriteringer i statsbudsjettet Finansiere prosjektene over skatteseddelen Gjennom økt skattesats

Hva blir fordelingsvirkningene av å ta inn bompengeinntektene gjennom skatteseddelen? Enkel beregning av fordelingsvirkninger av alternativ finansiering Gitt at en skal ta inn så mye penger som planlagt gjennom bompenger i Oslo og Akershus Hvem vinner og taper dersom de planlagte bompengeinntektene i oslo og Akershus skal erstattes av finansiering over skatteseddelen? Hvor mye vil en bilist betale i de nye bommene? Personbil diesel rushtidsavgift brikkerabatt: 25 kr fra hjem på Veitvet/Nordstrand/Røa/Holmenkollen/Furuset til jobb i sentrum

Finansiering over skatteseddelen betyr at alle skattebetalere spleiser 1 million skattebetalere i Oslo og Akershus (SSB, 2017) 4 500 millioner inntekt fra bommene, helårseffekt 2019 (Cowi, 2017) = 4 300 kr per innbygger per år dersom den fordeles flatt ut Akkurat hvor mye hver må betale avhenger av skatteklasse og hvordan skatten organiseres Dersom kun bileiere skattlegges: 5 646 kr per bileier per år 79 % har tilgang på bil = 832 000 bilister Progressiv skatt sørger for at summen øker med størrelsen på inntekten

Enslig med bil Reiser fram og tilbake til jobb hver dag Betaler i bompenger: 50 kr per dag 11 000 kr per år Betaler over skatteseddelen: 4 300 kr per år Sparer 6 700 kr per år på finansiering over skatteseddelen Enslig uten bil Reiser kollektivt fram og tilbake til jobb hver dag Betaler i bompenger: 0 kr Betaler over skatteseddelen: 4 300 kr per år Taper 4 300 kr per år på finansiering over skatteseddelen

Par med to biler Reiser fram og tilbake til jobb hver dag Betaler i bompenger: 50 kr per dag 22 000 kr per år Betaler over skatteseddelen: 8 600 kr per år Sparer 13 500 kr per år på finansiering over skatteseddelen Par i oppstartsfasen uten bil Reiser kollektivt og sykler fram og tilbake til jobb hver dag Betaler i bompenger: 0 kr Betaler over skatteseddelen: 8 600 kr per år Taper 8 600 kr per år på finansiering over skatteseddelen

Par med en bil Reiser fram og tilbake til jobb hver dag Betaler i bompenger: 50 kr per dag 11 000 kr per år Betaler over skatteseddelen: 8 600 kr per år Sparer 2 500 kr per år på finansiering over skatteseddelen Par med en elbil Reiser fram og tilbake til jobb hver dag Betaler i bompenger: 16 kr per dag 3500 kr per år Betaler over skatteseddelen: 8 600 kr per år Taper 5 000 kr per år på finansiering over skatteseddelen

Finansiering over skatteseddelen er en overføring fra de som ikke kjører bil til de som kjører bil Det finnes alternativer til bompengefinansiering Par uten bil 8 600 Alle alternative finansieringskilder rammer noen Par med en elbil Enslig uten bil Par med en bil -2 500 5 000 4 300 Det er viktig å se på hvem som vinner og hvem som taper på ulike ordninger for å si noe om hva som er mest rettferdig Enslig med bil Par med to biler -13 500-6 700