Staup natur- og aktivitetsbarnehage ÅRSPLAN FOR AVDELING MARIHØNA BARNEHAGEÅRET 2014-2015 Planen gjelder fra november 2014 til november 2015 og er godkjent av SU 12.11.14. 1
Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe med i barnehageåret som kommer. Årsplanen godkjennes av SU. Årsplanen er et styringsdokument som ansatte bruker for å få en overordnet plan for barnehageåret. Årsplanen må sees i sammenheng med dags-rapporter, ukeplaner, månedsplaner og andre rapporter/dokumenter som angår barna. Ansatte på Marihøna 2014/2015: Anne Gunn Opem Renden pedagogisk leder Hege Saugestad fagarbeider Line Maria By Huse fagarbeider May Iren Korsnes- fagarbeider Viktige stikkord for oss å arbeide etter: -Foreldresamarbeid: Vi ønsker et nært og toveis samarbeid med dere foreldre/foresatte. Dere er våre viktigste samarbeidspartnere for å lage en best mulig barnehage-hverdag for barnet. Vi møtes på morgenene og på ettermiddagen. Da ønsker vi å høre om hvordan barnet har det og om det er noen spesielle beskjeder. Så ønsker vi å formidle til dere hvordan barnet har hatt det i barnehagen den dagen. 2
Foreldresamtaler har vi to ganger i løpet av barnehageåret, en på høsten og en på våren. Men det er rom for samtaler når det er behov. Foreldrene har mulighet til å medvirke, påvirke og evaluere barnas barnehagehverdag gjennom foreldremøter, foreldresamtaler, SU, foreldreråd og foreldrene blir oppfordret til å komme med tilbakemeldinger på månedsplanene. -Barns medvirkning: Barna på Marihøna skal få mulighet til å være med på å påvirke hverdagen sin. Under frileken legger vi voksne forholdene til rette for at de får gode forutsetninger i leken. De voksne skal lytte og hjelpe barna til å uttrykke seg og bli forstått. -Bevisste og aktive voksne Vi voksne skal respektere barnas lek, være observatør i frileken, gå inn etter behov, for eksempel ved konflikter. Vi underbygger at barna skal si ifra selv og be om hjelp. Vi voksne må tolke barnas kroppsspråk, og hjelpe dem og sette ord på deres tanker og følelser. Barna skal lære seg å ta hensyn til hverandre, og vente på tur. Barna skal også lære seg å akseptere at vi er forskjellige og har ulike behov. -Trygge barn Vårt hovedmål er hele tiden å lage trygge rammer for alle barna på Marihøna. Det krever at vi voksne ser alle barna, er anerkjennende, tilrettelegger for hvert enkelt barn, at vi gjør oss tilgjengelige og at vi roser den positive adferden deres. 3
Tema og fagområder barnehageåret 2014 2015 Måned: Tema: Fagområde: Innhold: Oktober og Turområdet Kropp, bevegelse og - Barna skal få være med og november «trollplassen»/ frukt helse, nærmiljø og utforske og utvikle og grønnsaker samfunn. turområdet vi kaller «trollplassen» - Varierte motoriske utfordringer på tur - Vi skal ha ekstra fokus på å smake forskjellig frukt og grønnsaker Desember Jul Etikk, religion og filosofi - Advent-stund - Kjennskap til julebudskapet - Lage julegaver - Juletradisjoner 4
Januar og februar Eventyr og rim og Kommunikasjon, språk - Fordype oss i ett eventyr regler og tekst. og en rim og regle Kunst, kultur og kreativitet - Dramatisere for barna - Lage kostymer til karneval Mars og april Mai og deler av juni Former og sortering/ Antall, rom og form, - Bli kjent med ulike former Påske Etikk, religion og filosofi - Sortere/ klassifisere ute og inne - Påsketradisjoner - Lage påskepynt Småkryp Natur, miljø og teknikk - Utforsk livet i jorda, lete småkryp ute i barnehagen og på tur - Lære mer om et småkryp Juli Sommer-barnehage August og Tilvenning Etikk, religion og - Ekstra fokus på å skape september filosofi trygghet, trivsel og vennskap. 5
De 7 fagområdene: Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i 7 fagområder. For hvert område, er det formulert mål for hvordan barnehagene skal jobbe innenfor hvert felt. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Den enkelte barnehage tilpasser disse målene til sine rammer. Det er her også viktig å merke seg at hvert enkelt fagområde, sjeldent opptrer alene, men omfatter som oftest et vidt læringsfelt, der flere av fagområdene kan være involvert. 1. Kropp, bevegelse og helse Vi går på turer i variert terreng. Vi har flotte turområder i umiddelbar nærhet til barnehagen i tillegg til et uteområde som innbyr til ulike leke-aktiviteter. Innendørs kan barna få finmotorisk trening gjennom bruk av varierte formingsaktiviteter og puslespill. Barna vet at de skal vaske hender før mat og etter toalettbesøk. Barnehagen er opptatt av å tilby barna sunn mat. 2. Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. 6
3. Kunst, kultur og kreativitet Barna får eksperimentere med farger og erfare ulike materiale. Voksne dramatiserer for barna, og barna selv skal få bruke kroppsspråk og lyder til begynnende dramatiske uttrykk. Musikk og sang er også en del av kulturformidlinga på Marihøna. Vi synger kjente og mindre kjente barnesanger i samlinger. 4. Natur, miljø og teknikk. Vi skal på tur minst en dag i uka. Som nevnt tidligere har vi mange flotte turområder i nærområdet og vil bruke disse flittig. På tur er vi opptatt av at vi ikke etterlater varige spor, vi tar med oss søppel når vi drar derfra. Barna skal få kunnskap om endringene som skjer i naturen i de ulike årstidene, lære om dyr og fugler vi kan se på turplassene våre, og oppleve variert natur. Kunnskap innhenter vi både gjennom direkte opplevelse, søke fakta på internett og bruke oppslagsbøker. 5. Etikk, religion og filosofi. Sosial kompetanse-trening skjer i hverdagssituasjoner og samlinger. Vi veileder barna til løsninger i konflikter. Vi markerer høytidene jul og påske. De voksne stimulerer barna til å undres og tenke gjennom bl.a. å stille åpne spørsmål. Dette oppmuntrer barna til å tenke gjennom hvorfor vi gjør ting som vi gjør og hvordan andre tenker og føler. 6. Nærmiljø og samfunn Barna skal bli kjent med nærmiljøet, ved at vi bruker nærmiljøet som turmål. Eksempler på turmål: «Grillplassen», «Trollplassen», fotballbanen, Eplehagen, akebakken ved voksenopplæringa. 7
7. Antall, rom og form Dette fagområdet er satsningsområde i kommunen. Vi vil utforske og leke med tall (med vekt på tallene 1-3) og former. Vi voksne skal legge til rette for ulike spill med barna. Barna skal få sortere og sammenligne størrelser, former, mønstre og mål og lære enkle matematiske begreper. 8
Satsningsområder dette barnehageåret: 9
DANNING GJENNOM OMSORG, LEIK OG LÆRING Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Alle aktivitetene i barnehagen berører begrepet danning. Personalets holdninger og væremåte er også avgjørende i danningsprosessen. Å bli respektert og tatt på alvor, hjelper den enkelte til selv å respektere medmennesker, naturen og tingene rundt seg. I barnehagen skal vi jobbe med hvordan vi er mot hverandre. Vi må dele med hverandre og vente på tur. Vise hensyn til hverandre. Lære barna å si hei når de treffer andre, si ha-det, og takke. Det er viktig å gi barna ros ved positive handlinger, eksempel når et barn trøster et annet barn/gir et annet barn en leke. BARNS MEDVIRKNING: Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Hvert enkelt barn skal få mulighet til å ha innflytelse i barnehagedagen. Barna skal føle de blir tatt på alvor og blir lyttet til. Vi voksne skal etterspørre barnas synspunkter og tanker, og forsøke å ta barnas perspektiv. Vi voksne må møte barna på en anerkjennende og positiv måte. 10
Vi voksne må lytte til barna og fange opp og tolke deres signaler. Vi skal ivareta barnas individuelle behov, og barna skal få oppleve mulighet for selvstendighet og mestring. Leiker står tilgjengelig, slik at barna ser, og får fortalt hva de vil leike med. Viktig at vi voksne ikke alltid avbryter barnas leik, men at de får leke ferdig. Vi må forberede barna på overganger, så de vet hva som skal skje. Barna kan se noe de er veldig interessert i eller ikke er interessert i en planlagt aktivitet, og gjennom det kan barna få være med på medvirke. Noen vil ikke være med på alle aktiviteter, f.eks. maling, og det skal vi ta hensyn til.. MOBBEMANIFEST: Mobbemanifestet er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø. Regjeringen og sentrale nasjonale parter har forpliktet seg til økt oppmerksomhet og innsats mot mobbing. Flere kommuner har skrevet under manifestet, deriblant Levanger. Voksne må observere og delta i leken for å oppdage uheldige samspillsmønster. Vi må sette tydelige og forståelige grenser, og kommunisere godt med foreldrene. Voksne må være gode rollemodeller, og vise at vi bryr oss om hverandre. Vi må hjelpe barn inn i lek med andre, lære de å samarbeide, dele og inkludere andre. Barna må lære å respektere alle rundt seg, og godta at vi er forskjellig. Godta at nei er et nei. Barna skal lære å være gode mot hverandre. Voksne må løfte frem barnas positive egenskaper, og ha fokus på det. BARN OG BEVEGELSE: Små barn er kroppslige i alt de gjør. De opplever verden gjennom kroppen i bevegelse og lek. Når barna beveger seg allsidig i varierende omgivelser, utvikler de både selvfølelse, utforskertrang, motorikk og evnen til å 11
konsentrere seg om ting. Forskningsrapporter viser også at god motorikk har en positiv effekt på barnas språklige utvikling og at kroppslig mestring gir økt evne til læring og intellektuell utvikling. Vi ønsker at barna skal få oppleve glede over å være i fysisk aktivitet, og oppleve mestring. Barna skal få støtte, oppmuntring og utfordringer i forhold til sitt motoriske ståsted. Barna skal være mye ute å leke og få anledning til å bruke kroppen i variert og ulendt terreng. De voksne er bevisste på å la barna «gjøre selv» selv om det tar lengre tid. I utetiden har vi fokus på å være mye i aktivitet, og å være allsidig i leiken/ bevegelsene. Vi er på turer en dag i uka. Dersom vi har med vogn motiverer vi barna til å gå mest, være utholdende, men at det også skal være lov til å hvile seg litt. Vi legger opp turer slik at de også får trening i å bevege seg i ulendt terreng. Det skal være utfordrende, men samtidig skal de kjenne på at de klarer å mestre bevegelsen. I inne-leiken legger vi også vekt på grovmotoriske ferdigheter. Barna får klatre over puter, de kan stupe kråke på matter, kryping gjennom tunnel og vi legger innimellom til rette for hopping og klatring. Vi bruker også jevnlig sanger med bevegelser. Vi legger også opp til øving av finmotoriske ferdigheter, både på gulvet og som bordaktivitet. Det kan eks være tegning, klipping, leik med magneter og bygging av lego. 12
LÆRINGSSTRATEGIER: Læringsstrategier er framgangsmåter vi bruker for å sortere og organisere informasjon om noe. Det er viktig at vi presenterer ulike læringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er med på å gjøre det enklere å tilegne seg kunnskap for barna. Vi skal blant annet bruke tankekart. Det blir brukt til å systematisere ideer, tanker og opplysninger om et tema. Barna får kjennskap til tankekart som består av bilder og gjenstander, og etter hvert kan vi skrive ned ord som barna sier. 13
SPRÅK OG KOMMUNIKASJON: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Det er mange muligheter til språkstimulering i det daglige gjennom: måltider, påkledning og lek. Vi skal snakke om det vi ser og opplever på turer og i hverdagssituasjoner. De voksne er forbilder og skal være bevisst på å bruke disse hverdagssituasjonene til gode samtaler med barna. Vi skal ta oss god tid til å lytte til det barna har å fortelle. Voksne må hjelpe barna til å sette ord på egne og andres følelser. Hverdagssituasjonene gir også mulighet for å lære nye begrep og utvikle språket. Vi skal være observante i forhold til barn med lite verbalt språk, bekrefte lyder, benevne ting og ha blikk-kontakt. Vi skal ha samlingsstunder med rim, regler, fortellinger, sanger, bøker og konkreter som tydeliggjør det vi snakker om. Bokstaver, navn og tekst skal være synlig på vegger. Vi skal lese for barna, og oppmuntre dem til å bli glad i bøker. Vi skal ha leike-grupper, hvor fokuset skal være på språkstimulering og sosialt samspill. 14
IKT: Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barna skal få kjennskap til bruk av digitale verktøy som kamera og PC. Vi skal bruke Google til å søke informasjon om ting som barna er opptatt av, i forhold til tema vi jobber med, eller noe barna har sett eller opplevd. OMSORG, LEK OG LÆRING: Omsorg: Barnet skal bli møtt med omsorg. Omsorg skal være synlig til stede hele tiden og i alle situasjoner. Personalet skal være oppmerksom og åpen overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonene og i gruppen. Vi skal se hva hvert enkelt barn har behov for denne dagen. Er barnet lei seg har vi et ledig fang. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Vi skal ha voksne som viser nærhet, har innlevelse, og evne og vilje til samspill. Lek: Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barna selv velger, leken er på liksom og den er lystbetont. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Lek skal prioriteres, og det skal være tid til lek. Barna velger selv hva, og hvem de vil leke med, samtidig som vi oppfordrer til inkludering. Voksne skal være observante på hva som skjer i barnas lek, skal fordele seg ute og inne og være til stede for barna, vurdere om barn trenger hjelp til å komme inn i eller delta i lek. Vi skal være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. 15
Læring: Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring forgår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære av alt de opplever og erfarer på alle områder. Voksne skal møte barna i deres undring, og være nysgjerrige sammen med barna. Vi må variere metoder og aktiviteter for og treffe det enkelte barn. Voksne må bruke de muligheter her-og nå-situasjoner (uformelle læringssituasjoner) gir for utvikling av nye kunnskaper og ferdigheter. 16
17
SOSIAL KOMPETANSE: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barna må kunne godta at andre kan ha andre ønsker og behov enn det selv, vise omsorg, dele med andre, vente på tur, hevde seg selv, gjøre godt igjen i konflikter, og tolke andre barns signaler i leiken. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egne væremåter til barns læring av sosiale ferdigheter. Vi skal se barnas følelser og anerkjenne dem. Vi skal rose positiv atferd. Voksne skal oppfordre barna til å se andre barns reaksjoner og atferd. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Barnehagen skal gi barna grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og voksne. Barna skal spise selv, og kunne drikke av kopp. Øve på å smøre maten sin, og kle på seg selv. Renslighet, vaske fingre før måltid. Sosiale ferdigheter; Hensiktsmessig stemmebruk (innestemme utestemme), Godta og være en i ei gruppe; dele, vente på tur, godta andres ønsker, valg og meninger. De skal øve på å gå på turer, og i trafikken. 18
ANTALL, ROM OG FORM: Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Vi skal bruke eventyr, rim/regler, sanger og leker med tall, farger og former. Barna skal få kjennskap til ulike former. Begynnende læring om begreper, som stor, liten, foran, bak, tung, lett etc. Bli kjent med tallene 1-3. Synliggjør tall og former på avdelingen. De skal få erfaring med og vi snakker om tall og telling, og former i hverdagssituasjoner og turer. Barna skal lære seg å sortere leker og andre gjenstander inne og ute. Vi skal finne ting som er like og forskjellige. 19
NATUR: Vi ønsker å gi barna varierte opplevelser, slik at de blir trygge i naturen og trives ute året rundt. Vi ønsker å bidra til at barna blir glade i naturen, og lærer seg å respektere og ta vare på den. Barna skal få bli kjent med at naturen forandrer seg ut i fra de ulike årstidene. Barna skal få utforske, vise nysgjerrighet og undre seg over det som finnes i naturen. Vi ønsker at barna skal lære litt om insekter, dyr og planter. Voksne skal være nysgjerrige og utforske naturen sammen med barna. Vi skal gi barna ulike opplevelser i naturen som gir inspirasjon og stimulerer fantasien. Barna skal få varierte motoriske utfordringer, og bruke alle sansene sine ute i naturen. AKTIVITET: Barn er kroppslige aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barnet verden og seg selv å kjenne. Vi ønsker at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Personalet skal oppmuntre barna til å være aktive og legge til rette for aktiviteter, både i barnehagens område ute og inne, og på turer. Barna får skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. De skal videreutvikle sin kroppsbeherskelse (grov-motorisk og finmotorisk). 20
GRØNT FLAGG: Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager og skoler. For å bli Grønt Flagg barnehage kreves det at barnehagen forplikter seg til å jobbe med emner rundt miljøfremmende tiltak. Vi har for eksempel jobbet med kildesortering av søppel, og dette ønsker vi at barna skal fortsette å ta aktivt del i. Voksne skal være gode forbilder for barna ved å vise at vi sorterer søpla. Dette året skal vi også jobbe med Livet i fuglekassen. Barna får en fuglekasse som henger utenfor barnehagen og som skal følges fra det eventuelt kommer egg i fuglekassen, og se utviklingen som skjer via web kamera i kassen. 21
DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ): Høsten 2012 ble personalet i barnehagen kurset i de utrolige årene, og vi har siden den tid jobbet med å implementere DUÅ i hverdagen. DUÅ handler om hvordan vi på best mulig måte skal fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. DUÅ handler bygger på 2 viktige prinsipper. Den atferden du gir oppmerksomhet, er den atferden du får mer av. Og hvis man skal endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. I vårt arbeid med barna er det viktig at vi er proaktive, det vil si at vi tenker fremover. Barna skal lykkes i størst mulig grad i sine handlinger, og vi voksne må legge til rette for at det skjer. Eks hvordan plasserer jeg X slik at måltidsituasjonen blir best for han og resten av barnegruppa? Og hvordan kan det legges best til rette slik at Y finner konsentrasjon til å kle på seg selv når vi skal ut? I dette arbeidet er det nødvendig å ha rutiner/lage planer og gi gode beskjeder. Det er veldig viktig å bygge gode relasjoner som bygger på likeverdighet. Har de voksne en god relasjon til barnet er det forventet at det er enklere å samarbeide med barnet. Det er svært viktig å gi barna positiv annerkjennelse i form av ros, oppmerksomhet og oppmuntring. Dette kan hjelpe dem til å få positive relasjoner til andre barn. Hvis barnet har en utfordring som vi trenger å jobbe med kan et belønningssystem være et godt hjelpemiddel for en periode. Målet er at barnet skal klare å utføre handlingen og nøye seg med å få ros for handlingen slik at barnet ikke trenger et belønningssystem. Men i en overgangsfase kan belønning være nødvendig. Klistremerke kan være eksempel på belønning. 22
EVALUERING OG DOKUMENTASJON: Personalet evaluerer jevnlig, månedsplaner/tema, satsningsområder, voksenrollen, rutiner og fagområdene for å kvalitetssikre at planene blir fulgt. Se Virksomhetsplan 23