HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD TUNBALLEN SKOLE Handlingsplan mot mobbing. Tunballen skole. 2010.

Forord av rektor Alle elever har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring på skolen. 9a i opplæringsloven fastslår dette. Denne målsettingen ligger til grunn for det arbeidet vi gjør på skolen som retter seg mot mobbing. Denne handlingsplanen er ikke bare rettet mot mobbesituasjoner, men arbeidet har en vid tilnærming. Det forebyggende arbeidet er minst like viktig. Alle barn fortjener en bra start i livet. Det er fremdeles for mange barn og unge som opplever mobbing i vårt samfunn. Vi ønsker at skolen vår skal være trygg for alle barn. Det er de voksnes ansvar å sørge for denne tryggheten. Gjennom flere år har vi jobbet mot mobbing, og denne handlingsplanen gjør oss enda bedre rustet til å handle bevisst og jobbe systematisk både når det gjelder avdekking av mobbing og forebygging av mobbing. Vi ser at innsatsen gir resultater. Likevel er vi langt unna målet om at ingen skal oppleve mobbing og at alle skal føle seg trygge på skolen og skoleveien. Derfor fortsetter vi arbeidet og bekrefter forpliktelsene i denne handlingsplanen. Mobbing er krenkende, skaper utrygghet og kan ødelegge selvtilliten. Mobbing finnes i ulike former. I dag opplever mange at Internett og mobiltelefonbruk gir nye arenaer for mobbing, trakassering og utestengning. Det er viktig å jobbe mot dette, gjennom arbeid for nettvett, bevisstgjøring om konsekvensene av å mobbe og i tett samarbeid med foresatte. Vi må følge med i utviklingen og sørge for at vi gjør det som virker og som gir resultater. Uansett form og arena for mobbingen er virkningen den samme for den som mobbes. Vi må derfor bekjempe alle former for mobbing. Barn skal få ha en barndom uten mobbing. Vi vet at innsats nytter. Derfor fortsetter vi arbeidet. Handlingsplan mot mobbing 2

Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing s 4 1. Avdekking Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen s 4 Vakt og tilsynsordninger s 5 Kommunikasjon lærer elev foreldre s 5 Ved mistanke om mobbing s 6 2. Problemløsing Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket s 7 Samarbeid med andre instanser ved mobbing s 8 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid s 8 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring s 9 3. Forebygging Relasjon lærer elev s 10 Relasjon lærer - klasse/gruppe s 10 Relasjon elev elev s 11 Relasjon lærer foresatte s 13 Skolens samarbeid med hjemmene s 13 Skolestart s 14 Klasse/gruppestart s 14 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag s 15 Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei s 15 4. Kontinuitet Ansvarskjede s 16 Faste tiltak i et årshjul s 16 Årlig gjennomgang og revisjon av planen s 18 Handlingsplan mot mobbing 3

Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Skolens prosedyrer for avdekking av mobbing er elevundersøkelsen, trivselsundersøkelsen, elevsamtalen, foreldresamtalen og ikke minst vaktordningen. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: Elevundersøkelsen for 1. -2. klasse sendes hjem i papirformat og elevene kan ved behov få hjelp av foresatte (samtale med elevene på forhånd om hva mobbing er og betyr). Tas i løpet av des/jan 3.-7.trinn gjennomfører undersøkelsen digitalt på skolen. Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: gjennomfører undersøkelsen i klassen, og rydder svarene før de leveres til sosiallærer/miljøarbeider. Sosiallærer/miljøarbeider overordnet ansvar. Sosiallærer/miljøarbeider legger svarene frem for ressursteam. -Evt. Tiltak settes i gang. 1.2 Vakt og tilsynsordninger Handlingsplan mot mobbing 4

Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger: 1. Alle som har vakt bærer vester som gjør dem synlige i skolegård/uteområde. Sette opp og jevnlig revidere vaktplan Ansvarlig: Assisterende rektor 2 2. Skoleområdet er delt inn i ulike soner (se kart over skolegård). Ansvarlig: Assisterende rektor 2 3. Trivselsledere fra 4.-7.tr kurses og deltar i aktivisering av de yngre elevene Ansvarlig: Utpekt lærer Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger: 4. Planen følges Ansvarlig: Den enkelte ansatte 4. Alle vakter har en egen notisblokk. Ytterligere konkretisering: Notisblokken brukes til å notere ev. negative situasjoner. Gis med underskrift til kontaktlærer Ansvarlig: vakthavende 5. Uønsket adferd loggføres (ev i rødt og grønt-skjema ). Ytterligere konkretisering: Følg prosedyrene i ordensreglementet. (samtale, kontakt med hjemmet osv) 4. Vaktene bruker Zero- samtaleteknikk (stopp, navn, kontaktlærer, ikke diskusjon) Ansvarlig: vakthavende 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke evt. mobbing: 1. Mobbing tas opp i alle faste samtaletimer med elever og foresatte. Ytterligere konkretisering: o Vær bevisst på ordvalg. o Lytt og still oppklarende spørsmål. o Snakk om trivsel! 2. Mobbing tas opp i faste elevsamtaler Ytterligere konkretisering: o Bruk felles skjema. o Foreldre informeres straks mobbing oppdages (både offer og mobber). Handlingsplan mot mobbing 5

3. Trivsel er tema på klasseforeldremøter, med ulikt fokus. Ytterligere konkretisering: Se plan for klasseforeldremøter 4. Evt negative situasjoner i friminutt noteres med dato og ansvarlig vakts underskrift til kontaktlærer snarest. Ansvarlig: Vakthavende 5. Loggføring av atferd (f.eks i rødt og grønt-skjema) Ytterligere konkretisering: Viktig at alle kontaktlærerne har samme praksis. 6. Mulige kontaktpersoner mellom foreldre og skolens ansatte er FAUrepresentantene. Navn, nummer og mailadresse ligger på skolens hjemmeside. Ansvarlig: Ass. rektor 7. Loggbok til hver elev, skriver om ukens hendelser på godt og vondt, oppbevares hos lærer, samtale så snart som mulig hvis det er noe. 8. Sosiogram kan brukes som et middel til å få et bilde av hvordan forholdene er i klassen. Kartlegging. 1.4 Ved mistanke om mobbing Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede: 1. Rapporter mistanke / melding til leder Ytterligere konkretisering: eget skjema (ligger på felles) Ansvarlig: Alle 2. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Ytterligere konkretisering: Systematisk observasjon av eleven sammen med andre. Observasjonen skal gjøres av flere voksne på ulike arenaer ( friminutt, overgangssituasjoner, gruppearbeid, gymtimer, KH timer osv.) Observatørene må snakke sammen Observasjonene skal være skriftlige Ansvarlig: Alle på trinnet 3. Støttende samtale med eleven: om hans / hennes opplevelse av å være på skolen, trivsel kontakt med andre, om noe ar vanskelig, hva han / hun synes er kjekt hvem han / hun går sammen med Handlingsplan mot mobbing 6

om noen ikke er greie med han / henne hvis ikke alt er greit på skolen hvordan ønsker eleven at det var? Få tak i elevens tanker og følelser Være støttende Ansvarlig: 4. Hvis mobbing avdekkes skal samtaler i tråd med problemløsning i ZERO tas i bruk Ytterligere konkretisering: Se kap 7 problemløsning i Zero lærerveiledningen og neste kapittel handlingsplanen Ansvarlig: kontaktlærer/ev sosiallærer/miljøarbeider 5. Oppfølgingssamtale med foreldrene for å holde dem informert Ytterligere konkretisering: Skriv kort referat Informer rektor 2. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. 2.1. Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Skolens prosedyrer ved en mobbesak er : Undersøkelser for å sikre faktainformasjon Konkretisering: Se kap 1.1-3 2. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i Zero. Ytterligere konkretisering: SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Kap 7. 3. Første samtale med plager etter prosedyre beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Ytterligere konkretisering: lærerveiledning kap 7 /ev sosiallærer 4. Oppfølgingssamtaler med offer Ytterligere konkretisering: lærerveiledning kap 7 Handlingsplan mot mobbing 7

5. Oppfølgingssamtaler med plager Ytterligere konkretisering: lærerveiledning kap 7 6. Samtaler med foreldrene til offer Ytterligere konkretisering: lærerveiledning kap 7 7. Samtaler med foreldrene til plager Ytterligere konkretisering: lærerveiledning kap 7 /sosiallærer 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: PPT, Helsesøster, familiekontoret, koordinator for forebygging, Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Saken legges fram i ressursteamet Ved behov for ytterligere bistand, tas saken opp i TFT Ansvar for å følge opp prosedyrene: Den enkelte medlem i ressursteamet 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: Bruke skjønnlitterære tekster som grunnlag for diskusjon i klassen Bygge opp under positive elevrelasjoner ved sosiale happenings i klassen Rollespill der elevene kan sette ord på sine følelser For mer info se kap 6 og 7 i lærerveiledning Ansvar for arbeidet: Sosiallærer Miljøterapeut Handlingsplan mot mobbing 8

2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Ytterligere konkretisering: o Gjennomgang og evaluering av saksgang på trinn o Gjennomgang og evaluering av saksgang på ressursteam Ansvarlig: sosiallærer 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1 Ytterligere konkretisering: o Forslag til endrede av prosedyrer foreslås av ressursteamet o Saken gjennomgås i personalet o Nye prosedyrer drøftes i personalet o Ressursteamet vedtar nye prosedyrer o Handlingsplanen endres i henhold til nye prosedyrer. Ansvarlig: Rektor. Handlingsplan mot mobbing 9

3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 3.1 Relasjon lærer - elev Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til Det betyr - at lærerne og andre ansatte ved skolen praktiserer Zero oppstart ved begynnelsen av skoleåret - grunnrutinen med strukturert start og slutt på arbeidsøktene opprettholdes gjennom hele skoleåret - Lærer tar ansvar og er forutsigbar - Lærer gir konsekvenser ved uønsket atferd som er enkle, logiske og forutsigbare Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: - elevsamtalen - zerokvarter / klassens time - loggbok; ukentlig og anonym ( ukeslutt ) - skole- hjem- samarbeid - lærer sfo- samarbeid (mer formelt; for eksempel 15 min annenhver uke) - være flinke med positiv tilbakemelding 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene Det betyr - at lærerne og andre ansatte ved skolen praktiserer Zero oppstart ved begynnelsen av skoleåret, og grunnrutinen med strukturert start og slutt på arbeidsøktene opprettholdes gjennom hele skoleåret Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: - Zerokvarter / klassens time- aktiviteter og samtaler som fremmer gruppesamhold. - Sosiale aktiviteter (tur, kanonballturnering, (kubbturnering), lage felles kunstverk (eks juletre av hender, felles strikkeprosjekt) - Fellessamlinger Handlingsplan mot mobbing 10

Det betyr 3.3 Relasjon elev elev - Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt - at elever kan forholde seg til hverandre på en inkluderende og positiv måte - at alle kan føle seg trygge i klasserom, i friminutt og på skolevei Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: - Elevmegling - Elevråd - Trivselsledere - Zero-time Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning, Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003) Zero, SAFs program mot mobbin. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. Handlingsplan mot mobbing 11

Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003). Elevrådets idéhefte mot mobbing. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. Handlingsplan mot mobbing 12

3.4 relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Det betyr at foreldre følger opp etter beste evne med lekser, foreldresamtaler og møter og leser informasjon. Lærerne må være godt informert om eleven, lytte og ta opp/ følge opp evt bekymringer fra foreldre, gi nødvendig hjelp for at foreldre skal kunne følge opp lekser. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Tydelige krav til foreldrene To foreldresamtaler per skoleår. Informasjon om barnets faglige og sosiale utvikling gjennom hele året Sosiale tiltak i og utenfor skoletid 3.5 skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene To foreldremøter (med fast agenda årshjul), hvor et kan byttes ut med et kombinert møte/ sosialt arrangement. Sosiale sammenkomster i og utenfor skoletid. Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Handlingsplan mot mobbing 13

3.6 skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Ved skolestart i august: møter sin klasse med skilt. Rektor ønsker velkommen, flagget er heist og zero står på dagsorden Zerooppstarten praktiseres ved enkeltstående pulter med navn, dagsplan, faglig fokus fra start, kontaktlærer har første dag, positivt fokus osv) Fokus på rutiner som rolig inn- og utgang, leksesjekk, god arbeidsro, ryddige klasserom osv helt fra starten. Hver dag er en skolestart: Zerooppstart hver dag Vakter og trivselsvakter Alle dager og timer starter i klasserom; felles gange til spesialrom 3.7 klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Det betyr: Lærer er en positiv og tydelig leder Lærer er rolig og tar seg tid Lærer utstråler stabilitet Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: Lærer er tilstede før timen begynner At lærer ser elevene Rutiner og trygge rammer i klasserom, garderobe og friminutt Lærer er godt forberedt til timene Dagsplan på tavla Handlingsplan mot mobbing 14

3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Det betyr: Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Vi følger de kommunale planene for overganger. Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart: Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: Skolegård: Vakter som kommer på tida Vakter / trivselsledere iført refleksvester Alle voksne er lojale mot regler og grenser Toaletter og garderober: Grundig rengjøring Låser som ikke kan låses opp fra utsiden Garderobevakt på morgenen Gymnastikkfløy: Til og fra gymsal organisert av lærer Lærer være tilstede utenfor garderober og i gymsal SFO: Være tilstede og følge med på det som skjer øyekontroll Riktig plassering og ansvarsfordeling av voksne Spesiell episoder loggføres (Skriftlig melding til enhetsleder) Elever som har behov for tilsyn i skoletida, må heller ikke være uten tilsyn på SFO. God kommunikasjon mellom skole og SFO Handlingsplan mot mobbing 15

Skolevei: Bussvakter som følger til og fra skolebuss Sykling til skolen anbefales ikke før andre halvdel av 4. klasse Skoleveien er tema i samtaler/loggskriving i klassen 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing: : o samtale med den enkelte elev og dennes foresatte o støtte for mobbeoffer o oppfølging av offer og mobber i etterkant av en mobbsak o informasjon til hjemmene og de andre voksne på trinnet: o Observasjon Sosiallærer/miljøterapeut: o støtte for kontaktlærer o ev erstatte kontaktlærer ved oppfølging av enkeltsaker o følge opp enkeltelever o forebyggende aktiviteter Assisterende rektor/rektor: o støtte for kontaktlærer o bringe saker inn for ressursteam og TFT o Enkeltvedtak o Informere skolefaglig rådgiver om pågående saker Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene: Handlingsplan mot mobbing 16

August: o ZERO tema på planleggingsdag- ansvarlig: ledelsen o ZERO-start på skoleåret - ansvarlig: kontaktlærer o Turnering/aktivitetsuke (kubb el.l) på trinnet. o Opplæring av nye trivselsledere- ansvarlig lærer September: o Elevmiljøet tema på FAU/SAU på trinnet. o Trivsel tema på foreldremøte o Opplæring av nye elevmeglere: Mijløterapeut o fellessamling Oktober: på trinnet o FN-dagen -fellesskapsdag November: på trinnet o ZERO- tema på FAU/SAU o Trivsel tema i foreldresamtalen o fellessamling Desember: på trinnet o Mobbeundersøkelse: Sosiallærer o Fellessamlinger i forbindelse med advent Januar: på trinnet o Trivselsundersøkelsen 2. -7.trinn o Oppfølging av mobbeundersøkelse ev nye tiltak settes inn i mobbeplanen: Ansvarlig: Assisterende rektor o Hallturnering o Fellessamling Februar: o ZERO- tema på FAU/SAU Handlingsplan mot mobbing 17

på trinnet o Trivsel tema på foreldremøte o Høytlesningsuke med aldersblanding? o Fellessamling o Vinterdag med aldersblanding? Mars: på trinnet April: på trinnet o Trivsel tema i foreldresamtalen o Påskesamling Mai: på trinnet o Aksjonsdag med ulike aktiviteter Juni: på trinnet o Aktivitetsdag med aldersblanding 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. a) Årlig gjennomgang av planen Mai/juni gjennomgang og ev revisjon i personalet ansvarlig: ressursteamet b) gjennomgang av planen i FAU/SAU: September: Rektor Handlingsplan mot mobbing 18