Evaluering av forsøket «Kjerneoppgaver i NAV kontor, avklaring og oppfølging» presentasjon av evalueringens andre delrapport

Evaluering av forsøket «Kjerneoppgaver i NAV kontor, avklaring og oppfølging» presentasjon av evalueringens andre delrapport Asbjørn Grimsmo Svenn Erik Mamelund Øystein Spjelkavik Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author

Bakgrunn: Prp 2012 omdisponering, tildelingsbrev Forsøk NAV kjerneoppgaver 2 Alle avklarings og oppfølgingstjenester som kjøpes fra ekstern leverandør, skal i forsøket utføres ved NAV kontoret: Avklaringstiltak, avklaring i skjermet virksomhet, oppfølgingstiltak og arbeid med bistand 01.04.13: Ingen flere kjøp eksternt 2016 Hordaland (NAV Åsane), Sør Trøndelag (NAV Heimdal), Hedmark (NAV Kongsvinger), Telemark (NAV Bamble), Akershus (NAV Ski) Mål: Korte ned ventetid for brukerne før og mellom tiltak I større omfang å gjennomføre arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv Sikre at tiltakene fører til høyere grad av overgang til arbeid

Evalueringens hovedproblemstilling 3 Vurdere hvorvidt utføring av avklarings og oppfølgingsoppgavene i egen regi gir endret ressursbruk, og om det får andre ringvirkninger som f eks bedre markedskontakt, dvs. kontakt med, og kunnskap om, aktørene i arbeidsmarkedet Økt overgang til arbeid? Kostnader, effektivitet, tidsbruk (redusert ventetid)? En mer helhetlig arbeidsrettet brukeroppfølging?

Evalueringsdesign 4 Evalueringen fokuserer på resultater, sentrale betingelser og prosesser på lokalt nivå i forsøkskontorene, sammenliknet med nullpunktsanalyse og kontrollkontor 1. Kvantitativ analyse: Måling av overgang til ordinert arbeid og ventetid selektert utvalg pre posttest kontrollgruppe design/kvasi eksperimentelt design effektmålinger forsøks og kontrollkontor. 2. Kvalitative studier: Hvordan avklarings og oppfølgingstjenestene gjøres ved forsøkskontorene, og i hvilken grad dette har betydning for effektmålingene intervju, telefonintervju, fokusgruppe, dialogkonferanser, dokumentstudier 3. Fagutvikling faginnspill, dialogkonferanser

Forsøkskontor Kontrollkontor Ordinær Skjermet Avklaring/ oppfølging Avklaring/ oppfølging Skjermet Ordinær Tiltaksarrangører Tiltaksarrangører Arbeid Forklaringer: Kompetanse Metodikk Arbeidsmarked Utdanning Behandling Skjermet/annet tiltak Trygd Virkemidler

Første delrapport (2014) 6 Organisering og rutiner Kompetanse og metode Evalueringen påpekte at tidsaspektet i forsøket var svært kort Brukerne var fornøyde (innsigelser gikk på manglende informasjon)

Noen problemstillinger i første delrapport (2014) 7 Avdelings eller tiltaksmodell? Skal KIN ha flere oppgaver enn det de innkjøpte tiltakene ved forsøkskontorene har? Skal ordinær saksbehandler ha ansvaret for brukersaken når brukeren er i KIN? Handler KIN om NAV og bruker som helhet, eller om konsentrert innsats mot arbeidsmarkedet?

Noen problemstillinger i første delrapport (forts) 8 Bør KIN opprettholde det byråkratiske skillet mellom avklaring og oppfølging, som ved kontrollkontorene? Kan samhandlingen mellom KIN og ordinær saksbehandler o medføre at terskelen til KIN heves ( fløteskumming )? o at KIN får bedre vilkår eller rammer for den arbeidsrettede brukeroppfølgingen?

Effektevaluering 9 Fører avklaring og oppfølging i egen regi (årsak) til høyere overgang til arbeid (effekt)?

Data 10 5 forsøkskontor og 5 kontrollkontor Aggregerte data for overgang til arbeid m/u ytelser fra NAV Jan oktober 2014 vs. jan oktober 2012 Samme avgangsdefinisjon som NAV bruker i sin offisielle overgangsstatistikk

Metode for effektevaluering: «diff in diff» 11 Den kausale effekten av tiltaket er lik post pre endring i ved forsøkskontorene fratrukket post pre endring for kontrollkontorene* *Card, D., Krueger, A.B. (1994): Minimum Wages and Employment: A Case Study of the Fast Food Industry in New Jersey and Pennsylvania. The American Economic Review, 84(4): 772 793.

Status 2 mndr etter avgang (%) 12 I arbeid Arbeid og ytelse Arbeidssøker Nedsatt arbeidsevne Ufør Alderspensjon Annet 6,7 6,3 7,2 5,7 59,2 49,1 46,1 48,9 9,5 17,1 13,7 7,8 15,7 25,3 16,4 19,9 10,2 9,7 11,8 11,5 2012 2014 2012 2014 FORSØK KONTROLL

Kausal effekt («Diff in diff») 13 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 5,0 10,0 8,2 10,0 6,5 1,8 5,6 15,1 17,8 4,0 0,9 2,4 2,7 1,6 2,8 12,6 15,3 0,2 5,8 6,1 Arbeid i alt Arb m/ytelse Arb u/ytelse Arb u/ytelse Arb m/ytelse Arbeid i alt

Noen sentrale forutsetninger 14 Unit homogeneity Equal and stable (non) treatment Ikke spillovereffekter (f.eks. kompensatorisk rivalisering)

Brudd på forutsetningene? 15 Unit homogenity? «Fylkene som ønsker å delta i forsøket velger selv ut ett forsøkskontor og ett kontrollkontor. Dette skal være ivaretatt før kontraktssignering» «Det er lagt vekt på at NAV kontorene som skal inngå i forsøket, er sammenliknbare med hensyn til antall ansatte og kjøp av tiltaksplasser»

Brudd på forutsetninger? 16 Ikke lik og stabil «treatment», men likere etterhvert? NAV: «Forsøkskontorene skal selv får velge tiltak/brukergrupper som skal inngå i forsøket» Gjennom dialogkonferanser og forskningsstøttet fagutvikling har AFI vært med på definere hva som fungerer og hva som skal til for at forsøks kontorene skal lykkes

Brudd på forutsetninger? (forts) 17 Rekruttering inn i forsøket er ikke lik Ikke tegn til kompensatorisk rivalisering/creaming Creaming ved forsøkskontorene? Ikke siling ved økt utskrivning til uføretrygd APS: Ski, Heimdal og Bamble redusert bruk Stabil bruk ved Åsane Økt bruk ved Kongsvinger (2013)

Andre forhold 18 Hva kan gjøre det lettere å få til bedre resultater? Øke bruken av tidsbegrenset lønnstilskudd Kongsvinger, Heimdal, men spesielt Ski har gjort dette i 2014 Bamble og Åsane følger utviklingen til kontrollkontorene

Konklusjon 19 5,8 prosentpoeng (22,6%) flere har kommet i arbeid sml. med kontrafaktisk situasjon Ikke statistisk signifikant effekt Kan ikke utelukke at også andre faktorer enn selve forsøket har drevet resultatene

Kvalitative forklaringer 20 ORGANISATORISK: KIN har skapt en tettere relasjon mellom ordinær saksbehandler og tiltaksutøver (KINveileder) bedre bestillerkompetanse hos ordinær saksbehandler, nært samarbeid om brukersaken mellom ordinær saksbehandler og tiltaksutøver (KIN veileder). KOMPETANSE: Rask utvikling av relevant kompetanse hos KIN veileder, herunder vektleggingen av å bruke den vanlige arbeidsplassen som avklarings og oppfølgingsarena Spesialisering av den arbeidsrettede brukeroppfølgingen

Kjerneoppgaver medfører: 21 endringer i organiseringen av arbeidet ved NAVkontoret innsatsen samles i en spesialisert avdeling som samarbeider tett med NAV kontorets øvrige avdelinger gjennom etablerte prosedyrer disse prosedyrene er blitt mer entydige og omforent i forsøket i løpet av 2014 endringer i måten man ved NAV kontoret jobber med brukerne i løpet av 2014 har ordinær saksbehandler og KINveiledere utviklet et tettere samarbeid om brukersaken

Kjerneoppgaver medfører (forts) 22 at veileder i KIN får nærere relasjoner med den enkelte bruker og tettere samarbeid med arbeidsgivere økt koordinering av NAV og samarbeidspartnere sine tilbud til brukeren

Kjerneoppgaver medfører (forts) 23 Endringer i kompetansebehov og utnyttelse av kompetanse i NAV i den arbeidsrettede brukeroppfølgingen; særlig for rask utplasseringsmetodikk og tett samarbeid med ordinære arbeidsgivere; dette styrker: markedskompetansen i NAV når det gjelder å bruke det ordinære arbeidslivet som avklarings og oppfølgingsarena for brukere med nedsatt arbeidsevne, og samhandlingen mellom NAV og andre enheter i støtteapparatet, der disse er nødvendige for brukere med sammensatte bistandsbehov

Kjerneoppgaver medfører (forts) 24 Bedre tilpassede tjenester for brukerne NAV blir bedre til å møte brukerens individuelle støttebehov, mens brukeren i større grad må passe inn i de eksternt organiserte tiltakene Ringvirkninger NAV får bedre kontakt og kunnskap om aktørene i arbeidsmarkedet; som får økt kunnskap om og tillit til NAV Bedre bestillerkompetanse

Ordinære saksbehandlere 25 Stor entusiasme for forsøket tettere dialog om brukersaken sammenliknet med når brukeren er hos ekstern tiltaksarrangør Økt bestillerkompetanse dermed også medført økt oppgavebelastning på ordinære saksbehandlere som søker brukere inn i KIN Gjennomgående mest fornøyd med oppfølgingen Ved et par av forsøkskontorene mener de at avklaringen ikke er blitt bedre eller mer effektiv

Ledere og team 26 Ved alle forsøkskontorene blir KIN brukt på en eller annen måte av hele kontoret KIN oppfattes som et team med spesiell arbeidsmarkedskompetanse Det er særlig veilednings og arbeidsmarkedskompetanse og NAV kompetanse som blir vektlagt av lederne i KIN teamene Det vises til at KIN veiledere med denne type sammensatte kompetanse får til raskere framgang i brukersakene enn de som ikke har den kompetansen

Brukerne 27 Gjennomgående svært fornøyd med bistanden de får i KIN Foretrekker å få service fra NAV framfor å bli sendt til eksterne tiltaksarrangører kan oppfattes som en støtte til et administrativt normaliseringsprinsipp Gir uttrykk for overraskelse over at NAV kan gi såpass tett individuell oppfølging Brukere opplever at fokuset på arbeid er sterkere enn hos tiltaksarrangører noen gir uttrykk for ubehag og nevner økt stress, økt møtevirksomhet, usikkerhet knyttet til praksisplasser Brukerresponsen (og responsen fra arbeidsgivere) gir samlet en klar indikasjon på at KIN bidrar sterkt til å styrke NAVs omdømme

Fortsatt uklart 28 Endringer i kostnader? Indikasjon: Forsøket har til samme pris kunnet ansette flere veiledere og dermed ta inn flere brukere. Raskere leveranse av tjenester for brukerne? Indikasjon: Redusert ventetid mellom tiltak, raskere tjenester.

Fortsatt uklart (forts) 29 Så langt indikerer erfaringene fra forsøket på at noen avklaringsoppgaver best kan løses eksternt: I de tilfellene der det er behov for skjermet avklaring NAV kontorene har begrensede muligheter til avklaring i egne lokaler En del ordinære saksbehandlere rapporterer at tiltaksarrangører gjør en bedre avklaringsjobb Avklaringsoppgaver kan, med mindre de foregår i ordinære bedrifter, dreie fokuset vekk fra den mer spesialiserte arbeidsrettede brukeroppfølgingen

Arbeidsgiverundersøkelse 30 Elektronisk spørreundersøkelse via KIN 34% svar 200 arbeidsgivere og 544 kandidater kartlagt Hver 4. eller 5. kandidat går til varehandelen Nær halvparten går til de minste (25%) og største (18%) arbeidsgiverne (under 10 ansatte eller over 100 ansatte) Nær to av fem (37%) utplasserte kandidater er i følge arbeidsgiverne «normalarbeidskraft» eller tilnærmet dette når det gjelder arbeidsutførelse og sosial fungering.

Sammenlikning av Hva er hovedårsaken til at disse kandidatene ikke er ansatt i din bedrift nå? og Hva vil du si var den største utfordringen med tanke på å ansette den tidligere kandidaten? Kandidater som ikke har fått ansettelse* Kandidater som har fått fast ansettelse Svak arbeidsinnsats 45,5 34,6 Dårlig sosial fungering 25,8 23,1 Bedriftens økonomi 23,5 32,1 For lite støtte fra NAV 5,3 10,3 Antall kandidater 132 78 Totalt 100,0 100,0 * Kandidater kun til arbeidsavklaring (56%) er utelatt

Hvilke erfaringer har du med det aktuelle NAV kontoret og den/de kandidaten(e) bedriften har hatt, når det gjelder.. Profesjonelt Mindre profesjonelt Antall Totalt.. måten NAV henvender seg til bedriften på?..måten kandidaten(e) blir presentert på? 96% 4% 200 100,0 94% 6% 198 100,0

Hvordan vurderer du alt i alt den servicen (oppfølging, støtte) bedriften fikk fra det aktuelle NAV kontoret? etter NAV kontor Bamble Heimdal Kongsvinger Ski Åsane Totalt Svært bra 44,0% 42,6% 16,0% 32,5% 36,8% 35,6% Meget bra 32,0% 34,0% 44,0% 30,0% 38,6% 35,6% Bra 20,0% 19,1% 32,0% 32,5% 19,3% 23,7% Mindre bra 4,0% 4,3% 8,0% 5,0% 1,8% 4,1% Dårlig 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 3,5% 1,0% Antall bedrifter 25 47 25 40 57 194 Gjennomsnitt 1,8 1,9 2,3 2,1 2,0 2,0 Totalt 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0%

Hvordan vurderer du at servicen/oppfølgingen fra dette aktuelle NAVkontoret er, sammenliknet med andre du har hatt samarbeid med om kandidater med nedsatt arbeidsevne/behov for arbeidsrettet oppfølging? etter NAV kontor Bamble Heimdal Kongsvinger Ski Åsane Totalt Mye bedre 14,3% 16,7% 9,1% 9,1% 19,2% 14,6% Bedre 42,9% 13,3% 27,3% 13,6% 23,1% 19,8% Omtrent likt 28,6% 56,7% 45,5% 72,7% 57,7% 57,3% Dårligere 14,3% 10,0% 0,0% 4,5% 0,0% 5,2% Mye dårligere 0,0% 3,3% 18,2% 0,0% 0,0% 3,1% Antall bedrifter 7 30 11 22 26 96 Gjennomsnitt 2,4 2,7 2,9 2,7 2,4 2,6 Totalt 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0%

Hva vil du trekke fram som positivt ved servicen, oppfølgingen, støtten fra dette aktuelle NAV kontoret? (ca. 50% av 200 svarte) Lang «skryteliste» Hva savner du eventuelt av service, oppfølging, støtte fra dette aktuelle NAV kontoret? (ca. 20% av 200 meldte savn) Mer oppfølging av kandidater Mer kunnskap/informasjon om kandidater Bedre kompetanse blant KIN veilederne Variasjon i service, oppfølging, støtte fra KIN veilederne Bedre dialog med KIN Tettere samarbeid med bedriften Situasjonsbestemt kritikk