Å arbeide med grupper Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN
Gruppas betydning Erfaringsdeling, vise muligheter, få støtte, råd og tips Bety noe for andre Lære av hverandre Gjenkjennelse Sosial læring Håp Informasjon Være i samme båt Fellesskap, kilde til styrke Fremmer selvfølelse og identitet
Gruppe Vi kaller det en gruppe når det er etablert: En viss grad av identifikasjon, «vi- følelse» De sosiale relasjonene må ha en viss varighet Sosiale relasjoner som innebærer utveksling av verdier mellom deltakerne
Hva kjennetegner en gruppe som fungerer godt? Det er tydelig for deltakerne hva vi skal gjøre Samtalen flyter godt Aktive deltakere Alle får mulighet å komme til ordet Alle blir sett Atmosfæren er avslappet, komfortabel og uformell Mc Gregors
Psykologiske behov i en gruppe 1. Bekreftelse: Det første behovet handler om å få bekreftelse fra andre gruppemedlemmer, det vil si at man får selvbildet styrket, noe som er ekstra viktig for forandringer. 2. Tilhørighet: Opplevelsen av at man hører til, betyr noe og kan gjøre at den enkeltes stemme blir hørt. 3. Trygghet: Trygghet er nok et behov vi har med oss fra barnsben av. I gruppesammenheng blir dette blant annet det samme som å slippe å være på vakt mot angrep, utstøtning, og nedsettende kommentarer. 4. Utvikling: Et fjerde behov er utvikling: Å kunne vokse i gruppen, å kjenne at man blir klokere, og at man får noe ut av gruppesamværet.
Gruppestørrelser Gruppe på 4-5 oppleves som mest trygge og egner seg best når man snakker om emner av sosio- emosjonell karakter. 4-6 medlemmer: best i stand til å gi uttrykk for følelser og personlig anliggende og eksponere oss selv. Over 7 medlemmer: Minskes opptatthet med følelser og relasjoner. Mest opptatt av oppgaven og produktivitet. Over 7 medlemmer: gruppen blir preget av statusfordelinger. Interaksjonen svekkes. Store grupper på over 7 medlemmer gir øking i tilgjengelig viten og idèomfang.
Innhold Størrelse Homogen/ hetrogen Formell/uformell Styrt/ fri Faktorer som påvirker gruppen Hvordan gruppen kommuniserer: - Hvem snakker, hvor lenge og hvor ofte - Hvem ser folk på når de snakker (grupper, støttespillere) - Hvem snakker etter hvem? - Hvem avbryter hvem - Hvordan kommuniserer man? Gruppen befinner seg på to plan: Bevisst/ubevisst
Aktivisere den tause Direkte spørsmål (Hva tenker du om dette? Kjenner du deg igjen i det Pål sier? ) Dele inn i små grupper Be dem snakke sammen to og to Be hver og en skrive ned sine refleksjoner/tanker/mål for seg selv Jobbe litt i pausen med vedkommende (Hvordan har du det, vært på slike kurs før.) Skape tillit Invitere til ikke tvinge
Hvordan begrense den pratsomme/ivrige? Eksempler på hva man kan si for å begrense på en hyggelig måte: Tusen takk, nå går vi videre Jeg hører du har mye på hjertet men jeg må dessverre stoppe deg Nå går tiden vi må høre flere kommentarer Anerkjenne innholdet
Involvere deltakerne Be om forslag fra gruppa, bruk pedagogisk sol eller flip-over Still åpne spørsmål Summe 2 & 2, eventuelt plenum etterpå Samtalekort Samtale i smågrupper Refleksjon, skrive ned
Adferd i grupper Den dominerende: forsøker å skaffe seg en mer dominerende rolle enn det er dekning for Klovnen: positiv når tar alt på sparket, omgjør en pinlig situasjon, får gruppa til å hente seg inn igjen Negativ når han er den som i enhver truende situasjon reagere med morsomheter Den aggressive: Syndebukken: Gruppa kan behov for å legge skyld på noen andre skape en syndebukk Budbringeren:
Gruppearbeid
Tegn kursleder/gruppeleder i deg som en løk Løken: Bedre kursleder/gruppeleder Røttene: Egenskaper du har og hva som kanskje må til for at du skal bli en enda bedre kursleder/gruppeleder. (Tegn og skriv). Jordsmonn: Hvordan må jordsmonnet være for at røttene skal få gode muligheter? Blomst: Tegn hva som vokser ut av løken når alt er som det skal. Her er 35 unike løker så kjenn etter og bruk fantasien for å illustrere deg (Tegn og skriv)