2
Innhold 1.0 Innledning... 6 1.1 Tiltak 2016... 9 2.0 Sammenheng med kommunens øvrige planverk... 11 2.1 Kommuneplan langsiktig del... 11 3.0 Kommunens rammebetingelser... 12 3.1 Befolkningsutvikling... 12 3.2 Prognose folketall... 12 3.3 Folkehelse... 14 3.4 ROBEK... 15 3.4.1 Forpliktende plan... 16 3.5 Statsbudsjettet 2016... 17 3.5.1 Særskilte satsninger... 17 3.6 Rentenivået... 20 3.7 Pensjonsutgifter... 21 3.8 KOSTRA... 23 3.8.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter... 24 3.8.2 Netto driftsutgifter til administrasjon og politisk styring i kr per innbygger... 25 3.8.3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter... 25 8.3.4 Netto lånegjeld i kroner per innbygger... 26 3.8.5 Netto driftsutgifter barnehager per innbygger 1-5 år i kr... 27 3.8.6 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år... 27 3.8.7 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss... 28 3.8.8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning... 28 3.8.9 Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten... 29 3.8.10 Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten... 30 3.8.11 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten... 30 3.8.12 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester i kroner... 31 3.8.13 Korrigerte brutto driftsutgifter for institusjon, per kommunal plass... 32 3.8.14 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20-66 år... 32 3.8.15 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten... 33 3.8.16 Årsgebyr for vannforsyning... 34 3.8.17 Årsgebyr for avløpstjenesten... 34 3.8.18 Årsgebyr for avfallstjenesten... 35 4.0 Fellesområder... 36 4.1 Fellesinntekter... 36 3
4.1.1 Rammetilskudd og skatt... 36 4.1.2 Kraftinntekter... 37 4.1.3 Øvrig eiendomsskatt... 38 4.1.4 Andre inntekter... 39 4.2 Gjeld, renter og avdrag... 40 4.3 Likviditet... 40 4.4 Bunde og frie egenkapitalfond... 43 4.5 Finansforvaltning... 43 4.6 Interkommunalt samarbeid... 43 4.7 Selvkost... 44 4.7.1 Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer... 44 4.8 Fauske kirkelige fellesråd... 46 5.0 Driftsområder... 47 5.1 Ressursbruk... 47 5.1.1 Utvikling årsverk... 47 5.1.2 Sykefravær... 47 5.1.3 Vikarbruk... 48 5.1.4 Kompetanseutvikling... 49 5.1.5 Rekruttering... 49 5.2 Oppvekst og kultur... 50 5.2.1 Budsjettramme og tiltak... 51 5.2.2 Skole... 51 5.2.3 Barnehage... 52 5.2.4 Barn og familie... 54 5.2.5 Kultur og idrett... 56 5.2.6 Integrering... 57 5.3 Helse og omsorg... 60 5.3.1 Tiltak... 61 5.3.2 Tildelingskontoret... 61 5.3.3 Institusjon... 62 5.3.4 Hjemmebaserte tjenester... 63 5.3.5 Helse... 66 5.3.6 NAV... 67 5.4 Rådmannens stab... 68 5.4.1 IT... 68 5.4.2 Innkjøp... 69 5.4.3 Lønn og personalforvaltning... 69 4
5.4.4 Økonomiavdelingen... 69 5.4.5 Kommunikasjon... 70 5.4.6 Servicetorget... 70 5.4.7 Plan og utvikling... 71 5.4.8 Vei og gatelys... 72 5.5 Politisk virksomhet... 73 6.0 Investeringer... 74 6.1 Ordinære investeringer... 74 6.1.1 Om investeringsprosjektene... 76 6.2 Investeringer VA-området... 78 6.3 Egenkapitaltilskudd KLP... 78 6.4 Husbankens videreformidlingslån... 79 7.0 Andre områder... 80 7.1 Fauske Eiendom KF... 80 7.2 Fauna KF... 82 7.3 Næringsfondet... 84 VEDLEGG... 86 Vedlegg 1 - Hovedoversikt drift... 86 Vedlegg 2 - Budsjettskjema 1A... 87 Vedlegg 3 - Budsjettskjema 1B... 88 Vedlegg 4 - Budsjettskjema 2A... 89 Vedlegg 5 - Budsjettskjema 2B... 90 Vedlegg 6 - Hovedoversikt investeringer... 91 Vedlegg 7 - Budsjett Fauske Eiendom KF - Hovedoversikt... 92 Vedlegg 8 - Budsjett Fauske Eiendom KF Boligforvaltning... 94 Vedlegg 9 - Kostnadsoverslag for åpning av Sagatun som institusjon... 95 5
1.0 Innledning Rådmannen legger med dette frem forslag til budsjett for Fauske kommune for 2016 samt økonomiplan for 2016-2019. Budsjettet har en total ramme på 764 mill. kr, og fremlegges i balanse. I økonomiplanperioden er det foreslått investeringer for til sammen 485 mill. kr. Fauske kommune ble 14. oktober 2015 innmeldt i ROBEK. Dette gjenspeiles i budsjettforslaget ved at de tiltak som foreslås gjennomført skal innebære en reduksjon i driftsnivået. Investeringsbudsjettet inneholder ingen nye prosjekter. Dette er for øvrig helt i tråd med det rådmannen varslet allerede i budsjettforslaget 2015, der det klart fremgikk at budsjettforslaget for 2016 ikke vil inneholde forslag til nye investeringsprosjekt utover de som allerede er vedtatt. 2016 er et krevende år økonomisk sett for Fauske kommune. Et vedvarende for høyt driftsnivå har medført behov for å gjøre strukturelle grep i driften av kommunen. Det er hovedsakelig tre områder der det har vært og er nødvendig å gjøre grep: 1. Elevtallene i grunnskolen i Fauske går ned, samtidig som skolebyggene har behov for oppgradering. For å redusere utgiftene til grunnskolen samtidig som kvaliteten i skolen opprettholdes, er det nødvendig å redusere antallet skolebygg i sentrum av Fauske fra fire til to. De arealene som blir frigjort er planlagt benyttet til annen tjenesteproduksjon der kommunen i dag leier arealer. 2. Innenfor Helse og omsorg pågår det en dreining i tjenestetilbudet fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Befolkningsutviklingen i Fauske kommune viser at det er gruppen 67 år og eldre som skal øke mest i årene som kommer. For at kommunen skal ha økonomi til å møte denne utviklingen må effektiviteten i tjenesten økes i årene fremover. Viktige forutsetninger for dette er å øke antallet omsorgsboliger og ha institusjonsplasser tilrettelagte for demente. 3. Kommunale bygg og boliger har et etterslep på vedlikehold på til sammen flere hundre millioner. Manglende løpende vedlikehold over flere tiår medfører at det i mange tilfeller nå er mer økonomisk lønnsomt å bygge nytt enn å rehabilitere gamle bygg. Kommunen leier også arealer hos private aktører, og prosjektet strategisk arealforvaltning har vist at kommunen kan spare penger ved å effektivisere arealutnyttelsen i egne bygg. Gjennom bedre arealutnyttelse kan de tjenestene som i dag leier lokaler, flyttes inn i arealer som kommunen eier selv. Omstruktureringen av områdene skole, omsorg og eiendomsforvaltning pågår, men effektene vil ikke komme før etter at den nye skolen på Vestmyra tas i bruk og ombyggingen av Finneid skole og Helsetunet er gjennomført. Samtidig som store deler av 2016 må driftes i den opprinnelige strukturen, vises allerede utgiftene fra ny struktur i driften. Det er denne effekten som gjør 2016 til et spesielt krevende driftsår for Fauske kommune. Så snart de første nybygde og nyrehabiliterte byggene står ferdig, kan kommunen tre ut av leieforholdene i det private markedet. 2016 er også et krevende år med hensyn til inntektsnivået for kommunen. På flere områder opplever vi en nedgang i inntektene, samtidig som Fauske (i likhet med alle andre kommuner i Norge) ikke får fullt ut kompensert for hverken meroppgaver eller lønns- og prisvekst. 6
Dette medfører en differanse mellom utgifter og inntekter i budsjettåret 2016 på 27 mill. kr. For å håndtere denne differansen er det i budsjettforslaget innarbeidet forslag til nedtrekk i aktivitet for om lag 15 millioner. Resten av differansen foreslås dekket gjennom økt bruk av eiendomsskatt. I budsjettforslaget foreslås det å videreføre tidligere vedtak med hensyn til skole- og barnehagestruktur samt tiltak innenfor strategisk eiendomsforvaltning. Dette er etter rådmannens mening, en helt nødvendig endring både økonomisk, faglig og organisatorisk. Innenfor både samhandlingsområdene Helse og omsorg samt Oppvekst og kultur er det nedsatt egne arbeidsgrupper som skal gi en nærmere vurdering av samhandlingsområdene og hvordan de driftes. Rådmannen avventer arbeidsgruppenes konklusjon og anbefalinger. For de interkommunale selskap og samarbeidsløsninger er det i deres budsjettforslag, som for de fleste selskap og samarbeidsløsninger er vedtatt i deres styrer, inkludert en godtgjørelse for lønns- og prisvekst. Det har vært en gjentakende diskusjon hvorvidt de interkommunale selskap og samarbeidsordninger ikke også burde håndtere de samme utfordringer som kommunene har med tildelinger. Det er nå utarbeidet en felles eierstrategi som gir kommunene en sterkere styring på dette området. Tildeling av midler til Fauske kirkelige fellesråd innebærer en reell nedgang ettersom de ikke får justert sin tildeling for lønns- og prisvekst. Fauske kommune har over mange år hatt et for høyt driftsnivå. Når driftsnivået nå må reduseres, er det rådmannens klare anbefaling at det i første omgang sikres at det er tilstrekkelige midler til drift av kommunens lovpålagte oppgaver. Hjemmetjenesten har et merforbruk pga. økning i tildelte tjenestetimer. Sosialhjelpsutbetalingene fra NAV øker og gir merforbruk. Dette er lovpålagte oppgaver kommunen er pliktig å levere. I den situasjonen Fauske kommune nå er i, er det viktig å sikre at de lovpålagte oppgavene kan utføres innenfor de økonomiske rammene som er til disposisjon. De lovpålagte oppgavene knyttet til NAV og Hjemmetjenesten har derfor fått styrket sine budsjetter i rådmannens forslag til budsjett for 2016. Institusjon fikk styrket sitt budsjett i 2015, og har for første gang på mange år mulighet til å levere et resultat iht. budsjett. Styrkingen innenfor Institusjon opprettholdes i 2016. Rådmannen mener med dette å ha lagt frem et realistisk forslag til budsjett for 2016. Hvis disse lovpålagte tjenestene ikke har tilstrekkelige budsjetter i 2016 vil resultatet mest sannsynlig bli et merforbruk, ettersom tjenesten må leveres dersom brukerne har krav på den, også om disponibelt budsjett er brukt. Da må andre tjenesteområder bidra til mindreforbruk for at kommunen totalt sett ikke skal gå med underskudd. Budsjettene er knappe i 2016, og det er rådmannens klare oppfatning at de lovpålagte oppgavene må sikres prioritet i en slik situasjon. Dette medfører dessverre at det i 2016 må kuttes i ikke-lovpålagte tjenester. Dette er viktige oppgaver og gode tjenester, men kommunen har ikke økonomisk handlerom til å fortsette å levere alle de ikke-lovpålagte tjenestene kommunen leverer i dag. Dersom ikke driftsnivået i kommunen reduseres i 2016, kan det gi vedvarende underskudd som vil medføre at kommunen risikerer å få akkumulerte underskudd i en slik størrelsesorden at de ikke lenger er håndterbare innenfor årsbudsjettene. Som del av en forpliktende plan foreslår rådmannen at det bl.a. bør inngå en gjennomgang av sosialhjelpsutbetalingene samt at det bør utredes og iverksettes tiltak for å øke effektiviteten innenfor Hjemmetjenesten og Institusjon. Når effektene fra tiltak blir reduksjoner i driftsutgiftene, vil det for fremtiden gi muligheter til igjen å tilby flere ikke-lovpålagte tjenester. 7
Rådmannen har i budsjettforslaget for 2016 ikke funnet plass til drift av Sagatun som institusjon. Drift av Sagatun med 11 institusjonsplasser vil bety økte driftsutgifter i størrelsesorden 13,8 mill. kr årlig for kommunen, jf. beregninger som fremkommer i vedlegg 9. Rådmannen presiserer at det i disse utgiftene ikke inngår drift av ordinært legekontor ved Sagatun. I en situasjon der kommunen har behov for å redusere driftsnivået betydelig, kan ikke rådmannen tilrå åpning av Sagatun. Rådmannen vurderer det slik at åpning vil innebære en betydelig risiko for underskudd i en slik størrelsesorden at det ikke lenger vil være håndterbart innenfor årsbudsjettene, og dermed vil bety at kommunen må belage seg på å være innmeldt i ROBEK flere år frem i tid. For å fase ut dobbeltrommene ved Fauske sykehjem foreslår rådmannen i stedet å styrke bemanningen av Helsetunet 11 med 5,15 årsverk, for på sikt å kunne gi åtte brukere nødvendige tjenester gjennom Hjemmetjenesten. En slik løsning benyttes i flere nabokommuner. Dette forslaget er innarbeidet i budsjettforslaget. Det er rådmannens vurdering at det er avgjørende for den langsiktige økonomien til Fauske kommune at den vedtatte skole- og barnehagestrukturen implementeres som forutsatt. Dersom det gjøres endringer i den vedtatte strukturen vil det rokke ved de årlige besparelsene som er beregnet. Med de allerede påbegynte investeringene på skolene i Fauske sentrum er det viktig å ta ut de beregnede driftsbesparelsene som bidrag til å betjene de økte utgiftene til renter og avdrag som disse investeringene vil medføre. Endringer i skolestrukturen vil gi konsekvenser også for barnehagestrukturen og etableringen av Familiens hus. Opprettholdelse av 1.-4. trinn ved Hauan og Erikstad skoler vil gi langvarige negative konsekvenser for kommuneøkonomien. 8
1.1 Tiltak 2016 I budsjettet for 2016 foreslår rådmannen ulike tiltak. Noen tiltak har en begrenset effekt i 2016, men full effekt fra 2017. I tabellene nedenfor følger en opplisting av de viktigste tiltakene i 2016. Tiltakene og konsekvensene er nærmere beskrevet i del 5 i budsjettkommentarene. Tabell 1 Tiltaksoversikt samhandlingsområde Oppvekst og kultur (i kr) Tiltak 2016 Skole Avslutte leieavtale for Grendehuset ved Hauan skole -300 000 Avslutte leieavtale brakkerigg Vestmyra -300 000 Redusert spesialpedagogisk tilbud -650 000 Reduksjon transporttjenester -50 000 Reduksjon 1 årsverk Vestmyra skole -300 000 Barnehager Reduksjon overføring ikke-kommunale barnehager -1 800 000 Barne- og familieenheten Styrking av helsestasjon/skolehelse i statsbudsjettet -1 163 000 1,5 stilling til styrking av helsestasjon/skolehelse 1 163 000 Økt refusjon fra Integrering for helsesøstertjenester -800 000 Kultur og fritid Redusere kulturtilskudd -262 000 Redusere stilling Ungdommens hus -38 000 Ikke betale strøm i private lysløyper -100 000 Integrering Enhetslederstilling Integrering trekkes inn -750 000 Økt bosetting flyktninger -3 500 000 2 nye årsverk 1 000 000 Leasing ekstra bil 70 000 Mottak flyktninger, økte inntekter -9 300 000 Mottak flyktninger, økte utgifter 9 300 000 Sum tiltak Oppvekst og kultur -7 780 000 9
Tabell 2 Tiltaksoversikt samhandlingsområde Helse og omsorg (i kr) Tiltak 2016 Institusjon Utfasing dobbeltrom, 2,35 årsverk overføres til Hjemmetj. -1 150 000 3 helsefaglæringer gjøres permanente 500 000 Hjemmetjenesten Nattjenesten økes med 1 nattvakt = 1,78 årsverk 1 448 000 Økning med 1,6 årsverk, Nord/Vest 1 000 000 Økning med 2,8 årsverk, Sentrum/Øst 1 649 396 Utfasing dobbeltrom, 2,35 årsverk overføres fra Institusjon 1 150 000 Midlertidig reduksjon 4,41 årsverk ved Miljø- og aktivitet -2 300 000 Utvidet tilbud BPA 2 586 165 Helse Overføring av turnusleger fra privat til komm. legekontor -200 000 Tilskudd fra Hdir til kvalitetshevende tiltak i legevakt -500 000 Oppsigelse av leiekontrakt legeleilighet -50 000 Midlertidig reduksjon av 5,54 årsverk i Rus og psykiatri -2 605 415 Midlertidig redusksjon av drift ved Rus og psykiatri -280 600 Midlertidig stopp av Frisklivssentralen, lønn ansatte -838 507 Midlertidig stopp i drift av Frisklivssentralen -336 627 NAV Økte sosialhjelpsutbetalinger 3 000 000 Reduksjon kvalifiseringsprogrammet -1 000 000 Sum tiltak Helse og omsorg 2 072 412 Tabell 3 Tiltaksoversikt samhandlingsområde Rådmannens stab, politisk virksomhet og eiendomsforvaltning (i kr) Tiltak 2016 Rådmannens stab Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten 1.6. -850 000 Reduksjon konsulenttjenester -375 000 Reduksjon folkehelse -160 000 Plan og utvikling Vakant stilling deler av året -250 000 Vei og gatelys Reduksjon opprusting kommunale veier -100 000 Redusert vedlikehold uteareal -50 000 Reduksjon pærebytter gatelys -100 000 Politisk virksomhet Reduksjon frikjøpsordningen politikerne -1 000 000 Reduksjon til formannskapets disposisjon -270 000 Byggforvaltning Redusert overføring til Fauske eiendom -2 000 000 Sum tiltak -5 155 000 10
2.0 Sammenheng med kommunens øvrige planverk Utgangspunktet for rådmannens arbeid med budsjett 2016 og økonomiplan 2017-2019 har blant annet vært følgende: Økonomiplanen for 2015-2018 Kommunestyrets budsjettvedtak 2015, med endringer/nye vedtak gjort i løpet av 2015 Kommuneøkonomiproposisjonen Budsjettkonferanse september 2015 Forslag til statsbudsjett for 2016 Innmelding i ROBEK i oktober 2015 Budsjettprosessen 2016 i enhetene 2.1 Kommuneplan langsiktig del Fauske kommune har vedtatt ny kommuneplan, strategisk del for 2012-2025. I planen fremkommer følgende visjon og strategiske utfordringer som kommunen kontinuerlig skal ha oppmerksomheten rettet mot. Visjon Fauske mot år 2025 Fauske folkehelsekommunen der alle trives Overordnet mål Fauske 2025 Fram mot år 2025 skal vi sammen videreutvikle Fauske, Valnesfjord og Sulitjelma til samfunn der det er: god folkehelse vekst i næringslivet vekst i folketall gode tjenester Gjennomføringen av handlingsdelen av samfunnsplanen er i stor grad avhengig av de økonomiske rammebetingelsene. For en sunn drift er det viktig at driften er tilpasset inntektsgrunnlaget. Inntektene til kommunen består primært av skatt og rammeoverføringer fra staten. Dette er regulert av statlige føringer og fordelingsmodeller. Kommunen har også inntekter fra kraft og eiendomsskatt. Gjennomførte analyser av fremtidige inntekter, viser at Fauske kommune ikke kommer til å få tilstrekkelig med inntekter til å opprettholde dagens driftsnivå. Regnskapsresultat de senere år viser også at driften er for høy. Driftsnivået må reduseres gjennom varige tiltak i enhetene for å tilpasses fremtidige inntekter og investeringsnivå. Den demografiske utviklingen i Fauske kommune tilsier at fra og med 2015, så vil aldersgruppen 67 år eller eldre være større enn aldersgruppen 0-15 år. En slik utvikling medfører et behov for dreining av det kommunale tjenestetilbudet. 11
3.0 Kommunens rammebetingelser 3.1 Befolkningsutvikling Befolkningstallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ved inngangen til 2015 var det 9622 innbyggere i Fauske kommune. Dette er 71 færre personer enn i 2004. For de ti siste årene kan vi se en klar trend til at andelen barn og unge faller sammenlignet med gruppen 67 år eller eldre. Tabell 4 Befolkningsutvikling 2005-2015 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0-5 år 631 635 599 604 600 588 572 556 560 557 544 6-15 år 1297 1308 1289 1253 1244 1235 1204 1175 1165 1150 1131 16-19 år 491 484 520 557 541 575 541 542 523 517 520 20-66 år 5777 5750 5688 5679 5697 5710 5734 5719 5700 5698 5729 67 år eller eldre 1353 1374 1369 1387 1395 1444 1482 1521 1565 1634 1698 Sum 9549 9551 9465 9480 9477 9552 9533 9513 9513 9556 9622 Tabell 5 Endringer i befolkning 2005-2015 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2005-2015 0-5 år -40 4-36 5-4 -12-16 -16 4-3 -13-87 6-15 år -19 11-19 -36-9 -9-31 -29-10 -15-19 -166 16-19 år 23-7 36 37-16 34-34 1-19 -6 3 29 20-66 år -41-27 -62-9 18 13 24-15 -19-2 31-48 67 år eller eldre -1 21-5 18 8 49 38 39 44 69 64 345 Sum -78 2-86 15-3 75-19 -20 0 43 66 73 3.2 Prognose folketall SSBs befolkningsprognose har ulike alternativer i forhold til fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og netto innvandring. Det vil være betydelige geografiske forskjeller i befolkningsveksten fremover, da det har vært en sentralisering av befolkning over lang tid. Det skyldes det innenlandske flyttemønsteret, hvor strømmen først og fremst går til storbyområdene. I prognosene for befolkningsutviklingen i Fauske kommune frem til 2025 er SSBs hovedalternativ lagt til grunn, den såkalte Middels-modellen. Tabell 6 Prognose befolkning 2015-2025 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 0-5 år 544 530 515 526 536 537 542 545 550 553 555 6-15 år 1131 1117 1090 1075 1064 1042 1013 1010 997 994 973 16-19 år 520 518 546 518 495 491 477 474 476 462 453 20-66 år 5729 5705 5651 5670 5672 5646 5646 5610 5554 5529 5508 67 år eller eldre 1698 1759 1827 1847 1871 1918 1959 2003 2053 2103 2157 9622 9629 9629 9636 9638 9634 9637 9642 9630 9641 9646 Løpende endring 7 0 7 2-4 3 5-12 11 5 Endring fra 2015 7 7 14 16 12 15 20 8 19 24 12
I SSBs prognoser frem mot 2025 forventes det en svak vekst i innbyggertallet totalt i Fauske kommune. Den trenden vi har sett de siste ti år der andelen 67 år eller eldre øker mest, fortsetter frem mot 2025. I løpet av 2015 er for første gang befolkningsgruppen 67 år eller eldre større enn befolkningsgruppen 0-15 år. I den neste tiårsperioden forventes gruppen 67 år eller eldre å fortsette å vokse sammenlignet med alle de øvrige befolkningsgruppene i kommunen. Dette er illustrert i figuren nedenfor. Figur 1 Forventet befolkningsutvikling for aldersgruppene 0-15 år og 67 år eller eldre i Fauske kommune 2500 2000 1500 1000 0-15 år 67 år eller eldre 500 0 Befolkningsutviklingen bør gjenspeiles i utviklingen av tjenestetilbudet til de ulike gruppene i samfunnet. Det er tre befolkningsgrupper som mottar de største ytelsene av kommunale tjenester. Befolkningsgruppen 0-5 år er stabil i hele perioden 2015-2025, mens gruppen 6-15 år har en svak nedgang frem mot 2025. Når det gjelder befolkningsgruppen over 67 år er den økende i hele perioden. Når Fauske kommune i årene som kommer forventes å få flere eldre innbyggere, innebærer det at tjenestebehovet til denne gruppen vil øke. Det vil være helt avgjørende for en bærekraftig økonomi i kommunen at endringer i tjenestetilbudet gjennomføres med god og langsiktig planlegging. Prognosen viser også en nedgang i antall innbyggere i befolkningsgruppen 16-66 år. Denne gruppen mottar mindre kommunale ytelser, men det er denne gruppen som betaler skatt. Fauske kommune har lav skatteinngang i dag, og med denne befolkningsutviklingen vil den sannsynligvis ikke øke. I tillegg til skatteinngangen, er befolkningsutviklingen og dens sammensetning den viktigste forutsetningen for beregning av fremtidige rammeoverføringer fra staten. Overføringen av rammetilskudd forutsetter en tilpasning av tjenestetilbudet i tråd med endringer i befolkningen. 13
3.3 Folkehelse Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Folkehelseloven av 2012 skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, og derfor er «Helse i alt vi gjør» et gjennomgående prinsipp. «Fauske folkehelsekommunen der alle trives» er Fauske kommunes visjon mot år 2025, og er en fremtidsrettet strategi vedtatt av kommunestyret. De overordnede mål er god folkehelse, steds- og næringsutvikling og tjenesteyting. For å oppnå målene har kommunestyret valgt seks strategier der folkehelse er en egen strategi. Den årlige folkehelseuka vil i 2016 bli arrangert tidlig i september. Frivillige lag og foreninger, næringsliv, skoler og barnehager er sentrale aktører i å legge til rette for ulike arrangement i løpet av uka. Kommunen og Nordland fylkeskommune har for 2015/2016 underskrevet en samarbeidsavtale om folkehelsearbeidet, med en generell del og en spesifikk del. Avtalens kommunespesifikke del inneholder fire prioriterte områder: Oversiktsarbeidet Kunnskapsgrunnlaget Etter folkehelselovens 5 skal kommunene ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og de faktorer som kan påvirke folkehelsen, positivt som negativt. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer omfatter å foreta faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal være særlig oppmerksom på det som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokumentet skal brukes aktivt som kunnskapsgrunnlag i arbeidet med kommunal planstrategi og i arbeidet med andre planer, strategier og tiltak. Det løpende oversiktsdokumentet skal årlig presenteres kommunestyret, første gang i løpet av første halvår 2016. Hvert fjerde år skal oversikten over det langsiktige folkehelsearbeidet innarbeides i planstrategien, jf. lovkrav i plan og bygningsloven. Oppvekst og foreldrestøtte Kommunen har i sin folkehelsesatsning fokus på barn/unge og foreldre der foreldrestøttearbeidet er en av grunnpilarene, og arbeidet vil også i 2016 ha høy prioritet. Tidlig intervensjon, målrettet samhandling (TIMS) handler om å forebygge og arbeide for tidlig handling omkring barnehagebarn og elever i grunnskolen, og dra veksler på fagpersonenes ulike kompetanse for å oppnå ønsket endring og vekst. Alle skoler og barnehager skal arbeide etter gjeldende kriterier for helsefremmende skoler og barnehager, det vil si at de skal fremme trivsel, egenutvikling, sosial atferd og sunn livsførsel og arbeide systematisk og kunnskapsbasert. Barn og unge skal ha en trygg gang- og sykkelvei til nye Vestmyra skole og aktivitetspark. Kultur og frivillig sektor er en betydelig aktør i folkehelsearbeidet og arbeider systematisk med ulike type tiltak rettet mot barn/unge. Nordlandsforskning vil i 2016 presentere forskning som er gjennomført på «Familiemøte», et samarbeid mellom kommunen og andrelinjetjenesten, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Indre Salten. I 2016 vil det forskes på flere av foreldrestøtteområdene. Våren 14
2016 vil det bli arrangert en foreldrestøttekonferanse og flere magasin om foreldrestøtte vil komme ut i løpet av 2016. Medvirkning barn og unge Sammen med Fylkesmannen i Nordland har kommunen fokus på FNs barnekonvensjon gjennom «Vårres unga Vårres fremtid», og det har ført til en mer handlingsrettet satsning på ungdomsrådet. Rådet er blitt mer synlig, og blir en enda viktigere samarbeidspart i 2016 med blant annet faste innslag i kommunestyret. Rådet skal i løpet av 2016 gjennomføre flere medvirkningsdager der et større antall barn og unge deltar. 3.4 ROBEK 14. oktober 2015 ble Fauske kommune meldt inn i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Fauske kommune hadde i 2012 et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr 1 750 606,-. I 2013 hadde kommunen et regnskapsmessig underskudd på kr 2 737 733,- etter at merforbruket fra 2012 var inndekket. Fylkesmannen mener at det ikke var anledning for kommunen å dekke inn underskuddet for 2012 i regnskapet for 2013, i og med at kommunen gikk med underskudd. Det er på denne bakgrunn at Fylkesmannen har meldt Fauske kommune inn i ROBEK. For at Fauske kommune skal komme ut av ROBEK må kommunen i 2015-regnskapet dekke inn det samlede underskuddet fra 2012 og 2013 på 2,7 mill. kr. Prognosen for 2015 som er utarbeidet i økonomimelding 2/2105, viser et estimert merforbruk ved årsslutt på 6,4 mill. kr. Med det forventede resultatet betyr det at en ikke vil klare å bli «friskmeldt» fra ROBEK etter at regnskapet for 2015 er avlagt. Dersom enhetene likevel klarer å hente inn det estimerte merforbruket på 6,4 mill. kr, så betyr det også at underskuddene for 2012 og 2013 dekkes inn. I så fall vil kommunen bli meldt ut av ROBEK våren 2016. Rådmannen jobber aktivt for at merforbruket på utgiftssiden reduseres mest mulig i 3. tertial 2015, med mål om å levere et resultat i balanse etter at tidligere års underskudd for 2012 og 2013 er dekket inn. 2016 vil også bli et krevende år for Fauske kommune, da det regnskapsmessige underskuddet for 2014 på 3,2 mill. kr senest må dekkes inn i 2016, hvis ikke blir det uansett ROBEK fra sommeren 2017. Dersom det ikke blir regnskapsmessig overskudd i 2015, vil også tidligere underskudd fra 2012 og 2013 måtte dekkes inn i 2016. Driftsnivået i Fauske kommune har over år vært for høyt, og det er det høye driftsnivået som er årsaken til at kommunen nå er på ROBEK. For å komme ut av ROBEK og forbli utenfor, må driftsnivået reduseres permanent. Det er ingenting som tilsier at inntektene vil bli særlig høyere de kommende årene, snarere tvert i mot. Trenden er reduserte inntekter i forhold til den utgiftsveksten kommunen står overfor årlig i form av prisstigning, lønnsvekst og økte pensjonsutgifter. Kommunen har heller ikke fond igjen som det kan tæres på. Slik rådmannen ser det er det ikke lenger mulig å foreta nødvendige kutt gjennom å kutte jevnt på alle områder, dette virkemiddelet anses rett og slett for å være brukt opp. Skal driftsnivået i kommunen endres permanent kan det hovedsakelig skje på to måter. Endringen kan skje enten i form av et redusert tjenestetilbud som kan leveres med færre ansatte, eller strukturelle endringer som gjør at tjenestene våre kan produseres mer effektivt. Underskuddene fra 2012-2014 er i en slik størrelsesorden at det er mulig å håndtere disse hvis reduksjon i driftsnivået 15
kommer raskt. Dersom driftsnivået ikke reduseres, vil konsekvensen være vedvarende underskudd over år, og kommunen vil bli værende på ROBEK flere år fremover. Praktiske konsekvenser For kommunen betyr det å være innmeldt i ROBEK at noen vedtak ikke er gyldige før de er godkjent av Fylkesmannen. Dette gjelder opptak av nye lån, vedtak om langsiktige leieforhold utover fire års varighet samt at det må gjøres en lovlighetskontroll av kommunestyrets budsjettvedtak. Kommuner som er innmeldt i ROBEK må utarbeide en forpliktende plan for hvordan merforbruket skal dekkes inn. Denne planen må inneholde konkrete tiltak som skal gjennomføres for å få tidligere underskudd dekket inn. I den forpliktende planen må innsparingsbeløp og tidsplan for gjennomføring fremgå. Allerede påbegynte investeringer stoppes ikke av Fylkesmannen, og det er heller ikke slik at alle planlagte investeringer stoppes. Investeringer som på sikt kan ta ned driftsnivået i kommunen kan bli godkjent av Fylkesmannen. Investeringer innenfor vann og avløp berøres ikke. 3.4.1 Forpliktende plan Det er utfordrende for Fauske kommune å balansere innbyggernes forventninger til kommunale tjenester og samtidig sikre en økonomisk tilfredsstillende drift av tjenestene. Som nevnt ovenfor er kommuner som er innmeldt i ROBEK er pålagt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) å utarbeide en forpliktende plan som viser hvordan kommunen skal gjenvinne økonomisk kontroll. Fylkesmannen skal følge opp kommunens arbeid med å utarbeide planen, samt godkjenne den endelige planen. En tilfredsstillende forpliktende plan inneholder en erkjennelse av at endring er påkrevd, en liste med spesifikke tiltak som sikrer at kommunen gjenvinner kontroll over økonomien, en konkret beskrivelse av hvordan tiltakene skal realiseres politisk og i enhetene, samt et tydelig opplegg for hvordan kommunen skal følge opp de vedtatte tiltakene. Den forpliktende planen kan enten være et selvstendig dokument eller inkluderes som et kapittel i økonomiplanen eller budsjettet. Etter anbefaling fra Fylkesmannen foreslår rådmannen at den forpliktende planen utarbeides som et selvstendig dokument. Fylkesmannen tar ofte utgangspunkt i KOSTRA-tall for å identifisere kuttområder og sammenligner disse utover i prosessen for å se på kommunens måloppnåelse i henhold til den vedtatte forpliktende planen. Det er derfor rådmannens forslag at det bør gjennomføres en utvidet KOSTRA-analyse av Fauske kommune. Rådmannen mener at det foreliggende forslaget til budsjett for 2016 og økonomiplan 2017-2019 er et første trinn i arbeidet med å gjenvinne kommunens økonomiske handlefrihet ved at det er fokus på å løse de lovpålagte tjenestene innenfor den tilgjengelige økonomiske rammen. Arbeidet med budsjettet har avdekket noen områder som rådmannen mener bør inngå i en forpliktende plan for Fauske kommune. Disse er: Gjennomføring av skolestruktur, barnehagestruktur og strategisk arealforvaltning som vedtatt. Behovet for flere omsorgsboliger samt institusjonsplasser for demente. 16
Gjennomgang av kommunens utgifter til sosialtjenesten. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med forslag til forpliktende plan for Fauske kommune. 3.5 Statsbudsjettet 2016 Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. l presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres det på reelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i statsbudsjettet prisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer/tjenester før man legger til realveksten. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflatoren består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren, men må dekkes av veksten i frie inntekter: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2016 legges det til grunn en prisog lønnsvekst i kommunal sektor på 2,7 pst. Dette bygger bl.a. på et lønnsvekstanslag på 2,7 pst. i 2016. Kommunesektoren er kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 2,7 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammer for 2016. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Merutgiftene for kommunesektoren i 2016 er anslått til om lag 2,1 mrd. kr som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kr må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. I Kommuneproposisjonen 2016 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 900 mill. kr i 2016, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. 3.5.1 Særskilte satsninger Ut over vekst i frie inntekter, foreslås det satsninger i statsbudsjettet som berører kommunene. Nedenfor følger en opplisting av de viktigste sakene: Helse og omsorg Regjeringen styrker det sosiale sikkerhetsnettet gjennom å sette av 400 mill. kr av veksten i frie inntekter til en bedre rusomsorg, fordelingen her vil skje etter sosialhjelpsnøkkelen. 17
Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Dagtilbud til demente: Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post på HODs budsjett i 2016. Dette vil legge til rette for 1 200 nye plasser. Flere psykologer i kommunene: Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Det bevilges 145 mill. kroner til dette i 2016. Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i 2016. Øyeblikkelig hjelp: Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kr til rammetilskuddet til kommunene. For Fauske betyr dette at kommunen fra 2016 mister et øremerket tilskudd på kr 2,75 mill. kr og denne satsingen må finansieres over rammen fra 2016 og de kommende år. Ressurskrevende tjenester: Formålet med toppfinansieringsordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. l 2016 får kommunene kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1 081 000 kroner. Barnehage 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i 2015-budsjettet. Satsingen utgjør med dette nærmere 750 mill. kroner. Bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160 mill. kroner i 2016. Disse midlene skal blant annet gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Videre er det bevilget 10 mill. kroner over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Fra 2016 får ikke-kommunale barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager (dvs. 100 pst av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager). Kommunene kompenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunen. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Dette gir isolert sett en innsparing på 338 mill. kroner som trekkes ut av rammetilskuddet. Skole Det er avsatt 200 mill. kr til helsestasjons- og skolehelsetjenesten som bevilges gjennom en særskilt fordeling. Fauskes andel er 1,163 mill. kr. 18
Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på 5.-7. trinn fra høsten 2016. Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme nivå. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over 5 000 lærere få tilbud om videreutdanning. Det foreslås å øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter med ytterligere 2 500 kroner per kontrakt i 2016. Dette er en del av regjeringens satsing for å motvirke ungdomsledighet. Med dette er tilskuddet økt med 12 500 kroner under denne regjeringen. Fylkeskommunene kompenseres med 50 mill. kroner. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner i den åtteårige ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. Flyktninger og integrering Det har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. Dette har også ført til en stor økning til Norge. Regjeringen har derfor lagt fram forslag om tilleggsbevilgninger i 2015 som følge av et økt antall asylsøkere sammenlignet med hva som ligger til grunn for gjeldende budsjett. o Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre økes med 65 mill. kroner o Tilskudd til utleieboliger økes med 50 mill. kroner o Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) styrkes med 5 millioner kroner. I budsjettet for 2016 vil regjeringen: o Styrke integreringstilskuddet med 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter flere enn de ble anmodet om i 2015. Tilskuddet blir utbetalt med 50 000 kroner for hver person kommunen bosetter utover dette i 2016. o Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra 191 300 kroner i 2015 til 207 000 kroner i 2016. Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også lagt fram en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet om økte asylankomster. I september mottok Norge flere asylsøknader enn i hele første halvår. Det skaper praktiske og økonomiske utfordringer. Med tilleggsproposisjonen legger Regjeringen fram forslag til hvordan situasjonen skal håndteres på kort sikt, og foreslår en balansert inndekning av tiltakene. Sammenliknet med statsbudsjettet fremlagt 7. oktober foreslår Regjeringen å øke bevilgningene som følge av økte asylankomster med 9,5 milliarder kr. Forslagene er basert på et anslag om at det vil komme 33 000 asylsøkere til Norge i 2016. I tillegg foreslår Regjeringen å sette av ekstra midler i 2016 til å håndtere konsekvenser av økte ankomster i 2015. Det er betydelig usikkerhet i anslagene. Målet for Regjeringen er at Norge skal ha en streng, men rettferdig asylpolitikk. Det er nødvendig å gjennomgå regler og rutiner som kan redusere kostnader per asylsøker og strømmen av nye søkere. Regjeringen foreslår å dekke inn det aller meste av de økte utgiftene gjennom omdisponeringer på bistandsbudsjettet, justerte skattelettelser og reduserte utgifter. Forslaget innebærer en omdisponering av 4,2 19
milliarder kr under bistand, økte skatteinntekter på 1,8 milliarder kr og øvrig inndekning på til sammen 2,3 milliarder kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet øker med 1,2 milliarder kroner. Regjeringen vil også sette ned et ekspertutvalg som skal se på langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet og hvordan man kan få samfunnet til å fungere bedre i en situasjon med høy tilstrømming av flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Tiltakspakke for økt sysselsetting Som ledd i tiltakspakken foreslår Regjeringen et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. For Fauskes del utgjør dette kr 928 000,-. Kommunereform De nyvalgte kommunestyrene har frist til 1. juli 2016 med å gjøre vedtak. Fylkesmennene skal oppsummere og gi tilråding om kommunestrukturen høsten 2016 og regjeringen skal fremme proposisjon om ny kommunestruktur våren 2017. En samlet lovproposisjon om nye oppgaver til større kommuner legges fram for Stortinget våren 2017. Regjeringen har også satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, med sikte på å redusere detaljstyringen. Resultatet av gjennomgangen vil bli presentert for Stortinget våren 2017. 3.6 Rentenivået Fauske kommune er i en fase med høyt investeringsnivå. Med relativ høy lånebelastning er rentenivået en faktor som påvirker kommunens driftsutgifter direkte. Det er knyttet usikkerhet til rentenivået. Rentenivået er nå lavt, med en rente p.t. på 1,75 % p.a. i Kommunalbanken. Fastrentene er også på historisk lave nivåer, og man forventer rentekutt i det kommende året, slik at fastrentene nå igjen er fallende, etter at trenden før sommeren viste stigende fastrenter. Kommunale lån prises ofte som et påslag på 3 mnd. NIBOR-rente. Det siste halvåret har dette påslaget økt markert. Økningen kan i følge KS skyldes flere forhold: Økt fokus på kravet til 20 prosent kapitaldekning for lån til norske kommuner som følge av heving av det motsykliske kapitalbufferkravet for banker i sommer, sammen med innføring av nye likviditetskrav fra kommende nyttår. I de fleste andre EØS-land har myndighetene gitt kommunelån 0-vekt, det betyr for eksempel at norske banker kan gi billigere lån til svenske kommuner enn til norske. Innføringen av en buffer for systemviktige banker som blant annet har gitt økt behov for egenkapital i Kommunalbanken. Dersom banken ikke tilføres ny egenkapital, må den møte kapitalkravet ved enten økt inntjening og/eller svakere utlånsvekst. Økningen i differansene mot NIBOR kan også skyldes forventninger om framtidig heving av kapitalvektingen innen livsforsikring til 100 prosent for ikke-ratede kommunelån. De totale låneutgiftene for Fauske kommune vil stige merkbart ved relativt små renteendringer. For Fauske kommune som nå er i en fase der det investeres mye 20
sammenlignet med foregående år, er det spesielt viktig med forutsigbarhet i rentebelastningen de kommende årene. Figuren nedenfor viser utviklingen i 7 års fastrente de siste to årene. Margin på ca. 0,5 kommer i tillegg til den oppgitte renten på ethvert tidspunkt. Figur 2 Utvikling 7 års fastrente i 2014 og 2015 Ettersom fastrentene er såpass lave historisk sett, er rentebinding valgt for ca. 70 prosent av kommunens låneportefølje. Ca. 85 prosent av fastrentelånene er i 2015 bundet for 7 år med en effektiv rente på under 2 prosent. Renterisikoen for Fauske kommune er dermed begrenset ved at vi har valgt fastrente på en stor andel av våre lån. 3.7 Pensjonsutgifter De reelle utgiftene til de kommunale pensjonsordningene er blitt en uforutsigbar og vanskelig håndterbar post i norske kommuners budsjetter. Innbetalingene til KLP har variert svært mye, spesielt de fire siste årene. Kommunene får som kjent ikke kompensert de reelle utgiftene, men må i stedet forholde seg til et system med såkalte premieavvik som fører til at regnskapsresultatene «pyntes», mens likviditeten svekkes tilsvarende inntektsført premieavvik. Pensjonsordningene i kommunesektoren har blitt vesentlig dyrere de siste årene. En av hovedforklaringene til økningene de siste årene er sterk lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i 2012. Dette økte sparekravet og dermed premienivået med om lag 12 prosent. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene førte til en økning i nivået på løpende premier fra 2014. I tillegg stiller Finanstilsynet krav om at pensjonsavsetningene må oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for 21
økt levealder. Så lenge opp-reserveringen pågår, vil premieinnbetalingene ligge høyere enn i en normalsituasjon. Mer om premieavvik og amortisering Premieavvik er definert som differansen mellom innbetalt pensjonspremie til pensjonskassene og en beregnet pensjonskostnad fastsatt ut fra kriterier fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hvis betalt pensjonspremie overstiger pensjonskostnaden får vi et positivt premieavvik, som inntektsføres i sin helhet det året det oppstår. Dette akkumulerte premieavviket skal imidlertid kostnadsføres med like deler over 15 år. (Over 10 år for premieavvik som oppstår fra og med 2011.) For avvik oppstått fra og med 2015 ble amortiseringstiden redusert ytterligere til 6 år. Dette medfører at nye premieavviks påvirkning på regnskapene vil begynne å flate ut, og det er selvsagt positivt. Rådmannen har tidligere år ikke tatt premieavviket inn i budsjettet. Målet har vært at kommunens drift ikke pyntes med denne inntekten, men at det i stedet foretas en budsjettregulering på slutten av året der hele beløpet settes av til reguleringsfond premieavvik, noe som krever at driften går i minimum balanse. Dette har ikke skjedd på flere år, slik at en har opparbeidet seg et beregnet akkumulert positivt premieavvik på 48,9 mill. kr i 2015. Dette må kostnadsføres i regnskapet, såkalt amortisering. Prognosen for 2016 tilsier et positivt netto avvik på 12,0 mill. kr. I praksis betyr dette at for å unngå å påvirke driften, må det finnes dekning for dette beløpet på toppen av de reduksjoner som må gjennomføres for å få øvrig drift i balanse. I budsjett 2014 og 2015 ble premieavviket for første gang tatt med i budsjettet, fordi det rett og slett ikke var mulig å finne dekning for beløpet i tillegg til de store kuttene som var nødvendig for å balansere budsjettet. Rammen for 2016-budsjettet er ytterligere forverret og en har heller ikke nå funnet dekning for premieavviket. Dette er beklagelig og ødeleggende for kommunens likviditet og økonomi generelt. Tabell 7 Pensjonskostnad 2016 Beskrivelse Budsjett 2016 Pensjon sykepleiere 7 580 686 Pensjon Fellesordning 44 267 593 Statens pensjonskasse 9 292 807 Sum Arbeidsgivers reelle innbetaling pensjon 61 141 086 Premieavvik 2016-19 230 000 Tilbakeført tidligere års premieavvik 7 200 000 Sum kostnad i budsjett 2016 49 111 086 Differanse - netto premieavvik 2016 12 030 000 Tabell 7 viser hvordan pensjonskostnaden i budsjett 2016 fremkommer. 22
Mens den den reelle utgiften som Fauske kommune må betale til pensjonskassene utgjør 61,4 mill. kr, belastes budsjettet med kun 49,1 mill. kr. Differansen som utgjør netto premieavvik framkommer som en «besparelse» i forhold til de reelle utgiftene. Så lenge staten beregner overføringene til kommunene basert på denne måten er det som sagt blitt veldig vanskelig for de fleste kommuner, inkludert Fauske kommune, å finne egen dekning for differansen. Tabell 8 Utvikling av netto premieavvik (i mill. kr) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Premieavvik 4 800 000 10 100 000 2 700 000 5 900 000 4 200 000 19 500 000 1 600 000 14 900 000-1 170 000 18 600 000,00 Amortisering -700 000-1 000 000-1 700 000-1 900 000-2 300 000-2 700 000-4 700 000-4 800 000-7 200 000-7 400 000,00 Netto avvik 4 100 000 9 100 000 1 000 000 4 000 000 1 900 000 16 800 000-3 100 000 10 100 000-8 370 000 11 200 000,00 Akkumulert 16 600 000 25 700 000 26 700 000 30 700 000 32 600 000 49 400 000 46 300 000 56 400 000 48 030 000 59 230 000,00 Figur 3 Utvikling av akkumulert premieavvik KLP (i mill. kr) Det opparbeidede premieavviket er i realiteten det samme som et lån til drift. Som tabellen ovenfor viser vil akkumulert netto premieavvik nå 60 mill. kr i 2016. 3.8 KOSTRA KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. Dataene for 2013 og 2014 i KOSTRA er oppdatert med ny kommunegruppering. Grupperingen er laget på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for 2013. Fauske kommune tilhører kommunegruppe 12 som kjennetegnes ved at det er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og relativt høye frie disponible inntekter. Følgende kommuner er representert i kommunegruppe 12 i tillegg til Fauske: Tynset, Nord-Fron, Tinn, Kvinesdal, Tysvær, Odda, Lindås, Luster, Sunndal, Alstahaug, Vefsn, Meløy, Lenvik, Vadsø, Hammerfest, Alta, Sør-Varanger og Årdal. 23
Telemarksforskning har utviklet systemet ikostra som er tilgjengelig for kommuner på Internett. ikostra gir oversikt over sentrale nøkkeltall i den enkelte kommune og inneholder: 38 nøkkelindikatorer Rangering av kommuner for samtlige indikatorer Søk etter kommune Sammenligning mot enkeltkommuner, kommunegruppe og landsgjennomsnittet Trend og graf for de siste tre årgangene (2012-2014) Endelige/reviderte data for 2012-2014 Nedenfor følger en gjennomgang av utvalgte KOSTRA-tall hentet fra ikostra for Fauske kommune sammenlignet med kommunegruppe 12 og landsgjennomsnittet. I figurene viser den svarte kurven benevnt «Kommune» eller «Fauske» nivået for Fauske kommune. 3.8.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at denne størrelsen over tid burde ligge på rundt 3 prosent. Som konsekvens av den regnskapstekniske endringen er det anbefalte nivået for kommunal sektor nå nedjustert til om lag 1,75 prosent. Som figuren nedenfor viser så har Fauske kommune et netto driftsresultat som ligger under både kommunegruppen og landssnittet, og utviklingen er negativ. Et negativt netto driftsresultat betyr også at Fauske kommune per definisjon ikke har økonomisk handlefrihet. Det er også et uttrykk for at driftsnivået i kommunen er for høyt, og at det må reduseres før vi får den økonomiske handlefriheten tilbake. I et slikt perspektiv er det viktig at kommunen ikke pådrar seg høyere driftsutgifter enn nødvendig i 2016. Dette reflekteres i rådmannens forslag til årsbudsjett. Figur 4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 24
3.8.2 Netto driftsutgifter til administrasjon og politisk styring i kr per innbygger Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll. Trenden viser en økning i utgiftene fra 2013 til 2014 slik at Fauske i 2014 ligger litt over snittet i KOSTRA-gruppe 12 og betydelig over landssnittet. Figur 5 Netto driftsutgifter til administrasjon og politisk styring i kr per innbygger 3.8.3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår også i tallene. Tallene viser at Fauske kommune har hatt en negativ utvikling sammenlignet med de andre gruppene. Fauske kommune er i en fase med høye investeringer, og dette gjenspeiles i tallene der den langsiktige gjelden øker sett i forhold til brutto driftsinntekter. Fauske kommune ligger i 2014 over både kommunegruppen og landssnittet på denne indikatoren. 25
Figur 6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 8.3.4 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Også denne indikatoren har en stigende kurve ettersom Fauske kommune er i en fase med høye investeringer. Kommunen ligger likevel under kommunegruppen, men over landssnittet. Figur 7 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 26
3.8.5 Netto driftsutgifter barnehager per innbygger 1-5 år i kr Netto driftsutgifter for barnehageområdet viser en meget positiv utvikling de siste årene. Fra å ha ligget betydelig over både KOSTRA-gruppe 12 og landssnittet på denne indikatoren er situasjonen i 2014 motsatt ved at Fauske nå ligger under både kommunegruppen 12 og landssnittet. Figur 8 Netto driftsutgifter barnehager per innbygger 1-5 år i kr 3.8.6 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. I driftsutgifter til grunnskolesektor inngår driftsutgifter til grunnskolen, skolefritidstilbud, skolelokaler og skoleskyss. Elevtallet i Fauske-skolen synker, så det blir færre elever å fordele utgiftene på. Figur 9 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år 27
3.8.7 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev. Nøkkeltallet sammenligner hvor mye ressurser som brukes for å produsere det samlede skoletilbudet når en tar hensyn til alle «produksjonsfaktorer». Tallene viser at Fauske kommune for 2014 ligger rundt landssnittet og betydelig under kommunegruppe 12. Figur 10 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss 3.8.8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning, sett i forhold til alle elever i ordinær grunnskole. Fauske kommune har hatt svært høy andel spesialundervisning i grunnskolen slik figuren viser, men utviklingen er nå positiv ved at andelen spesialundervisning er betydelig redusert. Denne trenden har fortsatt i 2015, og KOSTRA-tallene som publiseres sommeren 2016 vil vise dette tydelig ved at andelen spesialundervisning nå er under 10 prosent. 28
Figur 11 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 3.8.9 Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger. Inntektene som er trukket fra inneholder bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten. Som figuren nedenfor viser har Fauske kommune i 2014 benyttet en større andel av de frie inntektene til kommunehelsetjenesten sammenlignet med året før. Vi ligger fremdeles under kommunegruppen, men langt over landssnittet. Figur 12 Netto driftsutgifter per innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 29
3.8.10 Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Figuren viser at Fauske kommune har god legedekning sammenlignet både med kommunegruppen og landssnittet. Legedekningen er stabil over de siste årene. Figur 13 Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 3.8.11 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Indikatoren viser driftsutgiftene til pleie og omsorg inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle. andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter. Som figuren viser har kommunen brukt en større andel av de frie inntektene til pleie- og omsorgstjenester i 2014 sammenlignet med de foregående årene. Fauske kommune nærmer seg nå andelen til kommunegruppen, men vi ligger langt over landssnittet. 30
Figur 14 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 3.8.12 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester i kroner Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. per hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker per tjenestemottaker/plass. Figuren nedenfor viser at Fauske kommune har høy produktivitet i hjemmetjenesten sammenlignet både med kommunegruppen og landssnittet. Det betyr at vi har lave utgifter per bruker av hjemmetjenesten. Figur 15 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester i kroner 31
3.8.13 Korrigerte brutto driftsutgifter for institusjon, per kommunal plass Indikatoren viser driftsutgifter i kr, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal drift. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker per tjenestemottaker/plass. Produktiviteten innenfor institusjon er lav i Fauske kommune ettersom hver institusjonsplass i Fauske koster betydelig mer å drifte sammenlignet både med kommunegruppen og landssnittet. Dette indikerer at institusjon er et område der det kan være mye å hente i forhold til utgiftsreduksjon for kommunen. Figur 16 Korrigerte brutto driftsutgifter for institusjon, per kommunal plass 3.8.14 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger 20-66 år viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter. Som indikatoren viser ligger Fauske kommune betydelig høyere enn både kommunegruppen og landssnittet, og forskjellen har økt de siste årene. Dette indikerer også at en større andel av kommunens frie inntekter går med til å dekke utgifter til sosialtjenesten, på bekostning av andre tjenesteområder i kommunen. 32
Figur 17 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20-66 år 3.8.15 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Driftsutgiftene til barneverntjenesten har hatt en positiv trend de siste årene, og var i 2014 nærmest identisk med kommunegruppen, mens landssnittet fremdeles er lavere. Dette indikerer at den innsatsen som har vært gjort innenfor barnevernet de senere årene har hatt en positiv effekt på driftsnivået. Figur 18 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 33
3.8.16 Årsgebyr for vannforsyning Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2014 oppgis gebyret per 1. januar 2015. Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen er det dette som oppgis for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for et forbruk på 150 m3. Figuren nedenfor viser at Fauske kommune har lav vannavgift sammenlignet både med kommunegruppen og landssnittet, og selv om den vil øke betydelig i 2016 så vil den likevel være under landssnittet. Figur 19 Årsgebyr for vannforsyning 3.8.17 Årsgebyr for avløpstjenesten Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2014 oppgis gebyret per 1. januar 2015. Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen oppgis dette for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for 150 m3 avløpsvann. Avløpsgebyret i Fauske kommune er meget lavt sammenlignet med både kommunegruppen og landssnittet. Som følge av høyt investeringsnivå de siste årene vil avgiften øke i 2016, men den vil likevel være lav sammenlignet med andre kommuner. 34
Figur 20 Årsgebyr for avløpstjenesten 3.8.18 Årsgebyr for avfallstjenesten Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2014 oppgis satsen per 1. januar 2015. Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Avfallstjenesten i Fauske kommune leveres av IRIS Salten IKS. Som figuren viser er gebyret som betales lavt sammenlignet både med kommunegruppen og landssnittet. Figur 21 Årsgebyr for avfallstjenesten 35
4.0 Fellesområder 4.1 Fellesinntekter 4.1.1 Rammetilskudd og skatt Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Rammetilskudd og skatt er de klart største inntektene i kommunenes budsjett, og utviklingen på disse postene er helt avgjørende for tjenestetilbudet. Inntektssystemet for kommunene er beskrevet i Grønt hefte som følger Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sitt forslag til statsbudsjett. For å gjøre en mer nøyaktig beregning av rammetilskudd og skatt benytter rådmannen i tillegg en prognosemodell som administreres av Kommunenes Sentralforbund (KS). Tabellen nedenfor viser utviklingen i rammetilskudd og skatt fra 2013 til 2016 basert på KS prognosemodell. Skatt i 2015 og 2016 er anslag. Tabell 9 Rammetilskudd og skatt i 2013-2016 Type tilskudd 2013 2014 2015 2016 Endring 2015-2016 Innbyggertilkudd 207 057 000 217 779 000 214 986 000 218 432 000 3 446 000 Utgiftsutjevning 8 040 000 8 198 000 13 403 000 9 952 000-3 451 000 Overgangsordning INGAR -585 000-587 000-608 000 4 000 612 000 Saker med særskilt fordeling 310 000 679 000 1 163 000 484 000 Nord-Norge tilskudd 14 745 000 15 192 000 15 720 000 16 252 000 532 000 Skjønnsmidler 2 507 000 502 000 300 000 1 510 000 1 210 000 Endringer saldert budsjett 2014/2015-1 121 000-518 000 518 000 Kompensasjon Samhandlingsreformen 1 685 000 1 735 000 - - - RNB 94 000 251 000 1 811 000-1 811 000 Sum rammetiulskudd uten innteksutj. 233 543 000 242 259 000 245 773 000 247 313 000 1 540 000 Netto inntekstutjevning 23 104 000 22 368 000 23 916 000 26 423 000 2 507 000 Sum rammetilskudd 256 647 000 264 627 000 269 689 000 273 736 000 4 047 000 Skatt på formue og inntekt 201 797 000 205 253 000 213 181 000 228 168 000 14 987 000 Sum skatt og rammetilskudd 458 444 000 469 880 000 482 870 000 501 904 000 19 034 000 Rammetilskudd og skatt - endring i % 4,6 % 2,5 % 2,8 % 3,9 % Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen følger nøye med på den økonomiske utviklingen og vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien og skatteinngangen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. Skatteinngangen til kommunesektoren har de siste månedene vært godt i tråd med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Dette innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2015 opprettholdes. Av økningen i skatt og rammetilskudd på ca. 19 mill. kr, utgjør økningen i skatteanslaget nærmere 80 prosent. Skatteinngangen har tradisjonelt sett vært en mer usikker størrelse i statsbudsjettet enn rammetilskuddet. I 2015 har skatteinngangen vært bedre i Nordland enn i mange andre deler av landet. Dette skyldes trolig at næringslivet i Nordland ikke har merket effekten av nedgangen i oljesektoren like sterkt som andre deler av landet, fordi næringslivet i Nordland har stort innslag av annen eksportindustri som nå nyter godt av den svake norske kronen. Dersom denne trenden skulle snu i 2016, kan det få konsekvenser for skatteinntektene i Fauske. En eventuell svikt i skatteinntektene for 2016 vil gi oss en mindreinntekt som må 36
dekkes inn over den øvrige rammen kommunen har. I dette bildet er det bekymringsverdig at en så stor del av kommunens økning i frie inntekter er knyttet til skatteanslaget. Regjeringen har for 2016 foreslått å bevilge 500 mill. kroner for å styrke kommunenes vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. Beløpet er lagt utenom rammefinansieringen og fordeles etter innbyggertall per 1. juli 2015. For Fauske utgjør dette tilskuddet kr 928 000,-. Regjeringen har i forslaget til satsbudsjett for 2016 foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen til staten fra 1.6.2016. Rammetilskuddet er tilsvarende redusert med kommunenes utgifter til lønn og kontor for ansatte tilknyttet skatteoppkreverfunksjonen. For Fauskes del utgjør dette fire stillinger som er foreslått overført til staten fra 2016. 4.1.2 Kraftinntekter Kraftinntektene utgjør en betydelig del av kommunens driftsinntekter, og inngår i sin helhet til å finansiere kommunens årlige drift. Tabell 10 Oversikt ulike kraftinntekter 2012 2 013 2014 2015 2016 Endring 2015-2016 Kvotekraft 4 300 000 4 300 000 4 300 000 4 300 000 4 300 000 - Konsesjonskraft 22 300 000 11 600 000 15 400 000 11 700 000 5 800 000-5 900 000 Utbytte SKS og Indre Salten Energi 14 700 000 13 000 000 7 800 000 6 700 000 7 800 000 1 100 000 Eiendomsskatt kraftanlegg 22 400 000 25 300 000 23 900 000 23 500 000 23 360 000-140 000 Sum kraftinntekter 63 700 000 54 200 000 51 400 000 46 200 000 41 260 000-4 940 000 I 2012 var de samlede kraftinntektene på 63,7 mill. kr, og en budsjettert kraftinntekt på 41,3 mill. kr i 2016 gir en reduksjon i kraftinntektene på 35 %. Dette er inntekter som har blitt brukt til drift i kommunen, og et inntektsbortfall på 22,4 mill. kr på fire år tilsier et betydelig kutt i tjenestetilbudet dersom det ikke tilføres inntekter fra andre områder i stedet. Kvotekraft Fauske kommunes rettigheter til kvotekraft ble i 2008 leid ut til SKS Produksjon for en tiårsperiode. Som vederlag mottok kommunen en engangsutbetaling på 60,3 mill. kr. I samråd med Fylkesmannen i Nordland ble denne inntekten ved avtalens inngåelse kun ført i balansen, og skal deretter inntektsføres med 1/10 i perioden 2010-2019. Når nåværende leieperiode for kvotekraft går ut, kan kvotekraften leies ut for nye ti til femten år, eller man kan velge årlig utleie. Prisutsiktene i markedet vil være avgjørende for hvilken løsning som velges. Konsesjonskraft Det er inngått avtale om salg av konsesjonskraft i 2016 til en pris på 21,231 kr/kwh. Korrigert for distribusjonskostnader er det budsjettert med en netto inntekt på 5,8 mill. kroner for konsesjonskraften i 2016. Dette er imidlertid betydelig lavere enn prisen for 2015 som var på 29,071 kr/kwh. Dette gir reduserte inntekter fra konsesjonskraften på ca. 5,9 mill. kr i 2016 sammenlignet med budsjettet foregående år. 37
Utbytte Fauske kommune mottar utbytte fra Salten Kraftsamband AS (SKS) og Indre Salten Energi AS (ISE). Det er en klar sammenheng mellom prisene på kraft og inntjeningen til selskapene. Dette betyr igjen at lave kraftpriser vil føre til lavere utbytte for Fauske kommune. I 2015 utbetalte SKS samme utbytte som i 2014, og det budsjetteres med samme beløp i 2016. Fremtidig utbytte vil være bestemt av SKS investeringsstrategi. Det samme gjelder utbytte fra ISE. Fauske Lysverk AS har i løpet av 2015 fusjonert med Sørfold Kraftlag AS til ISE. I tråd med fusjonsvedtakene i begge selskapene vedtok generalforsamlingen i Fauske Lysverk AS å ikke utbetale utbytte for 2014. For 2015 forventes det at ISE igjen vil utbetale utbytte, og utbytte i 2016 budsjetteres derfor på samme nivå som utbyttet som ble utbetalt i 2014. Eiendomsskatt på kraftanlegg Som det framgår av tabellen over, utgjør eiendomsskatt på kraftanlegg 23,36 mill. kroner i budsjett 2016. Dette er kr 140 000,- lavere enn for 2015, og kr 540 000,- lavere enn 2014. 4.1.3 Øvrig eiendomsskatt Fauske kommune skrev i 2015 ut eiendomsskatt på næring og verk/bruk med 7 promille og boliger og fritidsboliger med 2 promille. Tabellen nedenfor viser utlignet skatt på de enkelte objekttyper Tabell 11 Eiendomsskatt 2015 Objekt Utlignet skatt 2015 Promillesats Kraftproduksjon 23 360 000 7 promille Verk og bruk øvrig 1 640 000 7 promille Næring 5 500 000 7 promille Boliger 11 510 000 2 promille Fritidseiendom 1 040 000 2 promille Til sammen 43 050 000 Gapet mellom disponible inntekter og utgiftene til å videreføre dagens driftsnivå er som nevnt innledningsvis stort. En kommer ikke utenom kutt i tjenestene for å få budsjettet i balanse. Kommunestyret må velge mellom å balansere budsjettet gjennom kutt i tjenestene eller ved en kombinasjon av tjenestekutt og økning av eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger. Når det gjelder næring og verk/bruk benyttes allerede høyeste tillatte utskrivningsalternativ. Tabellen nedenfor viser inntektspotensialet ved å endre promillesatsen for bolig og fritidsbolig med et bunnfradrag på kr 100 000,- per boenhet. 38
Tabell 12 Inntektspotensial ved ulike utskrivingsalternativ for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig (i kr) Bunnfradrag Promillesats Eiendomsskatt 100 000 2,0 12 321 702 100 000 2,5 15 402 128 100 000 3,0 18 482 553 100 000 3,5 21 562 979 100 000 4,0 24 643 404 100 000 4,5 27 723 830 100 000 5,0 30 804 255 100 000 5,5 33 884 681 100 000 6,0 36 965 106 100 000 6,5 40 045 532 100 000 7,0 43 125 957 Rådmannen foreslår at promillesatsen på boliger og fritidsboliger økes fra 2 til 4 promille. Dette gir en økning i inntektene fra eiendomsskatt på 12,3 mill. kr. Bunnfradraget holdes fast på kr 100 000,- per boenhet. Nedenfor vises noen eksempler på hvordan en slik økning vil slå ut for ulike eiendomstyper i Fauske kommune. Tabell 13 Eksempel på eiendomsskatt 2016 bolig og fritidsbolig Objekt Skatt 2 promille Skatt 4 promille Bolig Normal standard Leivset kr 2 880 kr 5 760 Bolig høy standard Fauske sentrum kr 5 152 kr 10 304 Fritidsbolig normal standard Sulitjelma kr 1 120 kr 2 240 Bolig Valnesfjord normal standard kr 2 900 kr 5 800 4.1.4 Andre inntekter Momskompensasjon drift Momskompensasjonsordningen ble innført fra og med 2004. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Momskompensasjon investeringer All momskompensasjon fra investeringer skal nå inntektsføres direkte i investeringsregnskapet, og vil dermed automatisk medgå til finansiering av investeringene. 39
Rentekompensasjon for investeringer Det er budsjettert med til sammen 4,0 mill. kr i rentekompensasjon for 2016, hhv. 0,5 mill. kr for skole/svømmebasseng og 3,5 mill. kr for omsorgsboliger. 4.2 Gjeld, renter og avdrag I budsjettet er det lagt inn en forventet snittrente på lån med flytende rente på 2,2 %. Selv om rentenivået er lavt, er marginen på lån nå økt fra Kommunalbanken. Tabell 14 Oversikt gjeld Lån Beløp Restgjeld Rente Produkt Bindingstid Rentetype Type Startdato Innløsningstermin Løpetid år Lån 2011 62 900 000 60 803 330 1,60 % Flytende rente 21.12.2015 3 mnd Nibor Serie 19.12.2013 21.12.2043 30 Lån 2011 100 000 000 81 578 940 3,58 % Fast rente 06.12.2016 Fastrentelån Serie 06.12.2011 06.12.2030 19 Lån 2010 72 800 000 60 666 700 1,65 % Flytende rente P.t. rente Serie 15.07.2010 16.07.2040 30 Lån 2012 64 457 000 60 159 880 1,60 % Flytende rente 21.12.2015 3 mnd Nibor Serie 20.12.2012 22.12.2042 30 Lån 2015 47 540 000 46 648 610 1,96 % Fast rente 23.02.2022 Fastrentelån Serie 23.02.2015 23.02.2055 40 Lån 2015 153 300 000 150 425 610 1,96 % Fast rente 23.02.2022 Fastrentelån Serie 23.02.2015 23.02.2055 40 Lån 2009 311 244 635 144 898 490 1,98 % Fast rente 02.03.2022 Fastrentelån Serie 02.06.2009 03.06.2031 22 Lån 2015 57 780 000 56 175 000 1,97 % Fast rente 03.03.2022 Fastrentelån Serie 03.03.2015 03.03.2042 27 Til sammen 870 021 635 661 356 560 Som nevnt ovenfor, er rentebinding valgt for ca. 70 prosent av kommunens låneportefølje. Ca. 85 prosent av fastrentelånene er i 2015 bundet for 7 år med en effektiv rente på under 2 prosent. Renterisikoen for Fauske kommune er dermed begrenset ved at vi har valgt fastrente på en stor andel av våre lån. Tabell 15 Oversikt beregnede renter og avdrag per lån i 2016 Beregnet rente 2016 Beregnet avdrag 2016 KOMMUNALBANKEN 2009 2 822 716 9 348 290 KOMMUNALBANKEN 2011 2 971 359 5 263 000 KOMMUNALBANKEN 2010 1 550 000 2 427 000 KOMMUNALBANKEN 2012 1 300 000 KOMMUNALBANKEN 2013 1 250 000 KOMMUNALBANKEN 2015 5 930 000 8 478 000 Nytt lån 2016 6 513 000 7 075 000 Totalt 22 337 075 32 591 290 4.3 Likviditet Tabellen nedenfor viser utviklingen på Fauske kommunes hovedfoliokonto, bankkonto for inn og utbetaling av løpende transaksjoner hittil i 2015 sammenlignet med 2014. Uten ubrukte lånemidler i januar og februar 2015 viser figuren en negativ driftslikviditet (medfører trekk på kassakreditt) på over 100 mill. kr. Låneopptak for 2014 og 2015 i slutten av februar gir positiv likviditet helt frem til juli. Da har store utbetalinger til særlig nye Vestmyra skole ført til at likviditeten igjen er negativ. Det dette viser er at Fauske kommunes grunnlikviditet er meget 40
svak og at lån til store investeringer er med å dekke løpende utgifter. Uten låneopptak vil kommunens likviditet være negativ hele året. Figur 22 Oversikt utvikling driftslikviditet 2014-2015 Hvorfor har Fauske kommune dårlig likviditet? Det er flere årsaker til at likviditeten er svak og at situasjonen er blitt betydelig verre de siste årene. For det første har netto driftsresultat i realiteten vært alt for svakt over flere år. Når netto driftsresultat er negativt betyr det at kommunen bruker mer penger enn inntektene gir grunnlag for. Dette svekker likviditeten. For det andre har reglene om regnskapsføring av premieavvik over flere år medført at den kostnadsførte pensjonen blir lavere enn det som faktisk er betalt, ved at staten har innført et kostnadskorreksjonselement i kommuneregnskapet. Tabellen nedenfor viser utviklingen i det bokførte premieavviket fra 2007 til 2016*. Tabell 16 Bokført premieavvik 2007-2016* 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Netto bokført premieavvik 16 600 000 25 700 000 26 700 000 30 700 000 32 600 000 49 400 000 46 300 000 56 400 000 48 030 000 59 230 000 *Prognose I praksis er premieavviket inntektsførte beløp som ikke har en tilhørende pengeinnbetaling. En tredje faktor som har svekket likviditeten er at kommunestyret i stedet for ytterligere låneopptak, har valgt å benytte egenkapital i form av ubundne investeringsfond til å finansiere investeringer de to siste årene. Tabell 17 Investeringsfond 2013-2014 Regnskap Regnskap Reduksjon 2013 2014 Ubundet investeringsfond -22 343 222-452 725 21 890 497 TOMTEFOND -6 852 992-2 046 233 4 806 759 Sum -29 196 214-2 498 958 26 697 256 41
Tabellen viser at investeringsfondene er redusert med til sammen 26,7 mill. kr fra 2013 til 2014. Denne summen medfører en tilsvarende svekkelse av likviditeten. Med det driftsnivået Fauske kommune ligger på nå vil dagens trekkgrense for kassakreditt på 140 mill. kr, ikke holde i årene som kommer. Det betyr igjen at vi vil måtte gå til banken og be om ytterligere kassakreditt for å ha tilstrekkelig med penger til å dekke løpende utgifter. Det vil fortsatt være svingninger fra måned fra måned, men vi vil bli mer presset særlig i de to månedene vi ikke mottar rammetilskudd fra staten. Et viktig poeng er at med reduserte låneopptak i økonomiplanperioden vil en ikke kunne bruke ubrukte lånemidler som driftslikviditet, dette fører til at likviditeten vil være negativ større deler av året. Hva kan gjøres for å styrke likviditeten i tiden framover? For å sikre en tilfredsstillende likviditet på lang sikt er det dessverre ingen rask medisin som hjelper. Det er kun en sunn økonomisk drift som genererer overskudd og tilhørende avsetning til fond som hjelper. Slik rammen for kommunens drift er i dag, vil dette medføre en kraftig nedskjæring av driftsnivået i kombinasjon med økning av inntektene. Når det gjelder økning i inntektene er det slik rådmannen ser det i praksis økning av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger som er kommunestyrets mulighet for vesentlig styrking av inntektssiden. På kort sikt kan det gjøres en del grep som styrker likviditeten: 1 For det første har Fauske kommune en eierandel i SKS på 2 % som ikke er en del av den strategiske eierstrukturen. Denne posten ble kjøpt i 2009, og er bokført som en kortsiktig aksjepost. Beløpet utgjør 76 mill. kr. Et salg av denne aksjeposten har som sagt ingen betydning for Fauske kommunes eller de andre eierkommunenes strategiske eierposisjon i SKS. Salg av denne posten til bokført verdi vil ikke gi noen ekstra inntekter i regnskapet, men vil styrke kommunens driftslikviditet umiddelbart. Det er kun en eventuell differanse mellom bokført verdi og salgssum som vil ha resultatmessig betydning. 2 For det andre har Fauske kommune fondsandeler på til sammen 52,6 mill. kr. plassert i såkalt aktiv forvaltning hos to forskjellige forvaltere, henholdsvis Pareto og Sparebank 1 Forvaltning. Dette skal være plasseringer av inntekter fra hjemfallsrettigheter på kraft. I 2015 benyttes ca. 12,5 mill. kr av egenkapitalfondet til investeringstilskudd til fotballhall Fauske/Sprint. Per 31.12.2014 utgjorde saldo på fondet 30,8 mill. kr. I kombinasjon med nedsalg av aksjer i SKS, anbefaler rådmannen at det foretas et nedsalg i fondene slik at plasseringene i aktiv forvaltning reduseres ned til samme nivå som det reelle beløpet på egenkapitalfondet. 3 For det tredje vil salg av fast eiendom/ næringsarealer tilføre kommunen likviditet. I budsjettet for 2015 la kommunestyret inn et budsjettert salg av næringsareal på til sammen 30 mill. kr. På grunn av blant annet forsinkelser i ferdigstillelse av arealplan, har slike salg ikke vært mulig å realisere i 2015. Det ligger likevel et inntektspotensial her som bør utnyttes så raskt det lar seg realisere. 42
4.4 Bunde og frie egenkapitalfond Kommunens fondsmidler består av såkalte frie fond og bundne fond. Frie fondsmidler kan benyttes fritt til drifts- og investeringsformål (disposisjonsfond) og investeringsformål (investeringsfond). De bundne fondene består av avsatte midler som det er knyttet betingelser til bruken av. Eksempler her er Nærings- og hjemfallsfond på driftssiden og innbetalte ekstraordinære avdrag på formidlingslån på investeringssiden (kan kun benyttes til ekstraordinære avdrag på lån). Som tabellen nedenfor viser er de frie fondene så å si oppbrukt de to siste årene. Dette gjør Fauske kommune svært sårbar, fordi det ikke lenger finnes midler til å dekke utgifter utover budsjett, noe som igjen medfører at eventuelle fremtidige merforbruk må dekkes inn over kommende års drift. Tabell 18 Fondsoversikt ved siste årsskifte (regnskapstall i kr) Regnskap Regnskap Regnskap 2 015 2 014 2 013 Bundne driftsfond -27 388 045-49 590 714-59 688 620 Herav Næringsfondet -3 636 532-3 636 532-4 036 532 Herav Hjemfallsfondet -17 000 000-30 886 807-34 125 972 Herav Øvrige bundne driftsfond -6 751 513-15 067 375-21 526 116 Disposisjonsfond - -704 250-15 330 684 Ubunde investeringfond -3 242 138-4 323 958-29 403 214 Bundne investeringsfond -20 383 065-15 640 403-11 317 904 Herav Eksraordinære innbetalinger videreutlånte midler -19 500 000-14 757 338-10 467 305 4.5 Finansforvaltning Fauske kommune har hjemfallsinntekter som er plassert i aktiv forvaltning. Verdiendring på den delen av plasseringene som gjelder hjemfallsinntekter skal føres mot eget bundet driftsfond under egenkapitalen. Driften av Fauske kommune er dermed ikke eksponert mot risiko ved verdiendringer. 4.6 Interkommunalt samarbeid Budsjettert tilskudd til interkommunalt samarbeid er budsjettert på flere ansvarsområder på både fellesområder og driftsområder. Tabellen nedenfor er en oppsummering. 43
Tabell 19 Tilskudd interkommunalt samarbeid (i kr) Budsjett 2016 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Nordlandsmuseet 668 500 659 000 619 000 Salten Regionråd Sekretariat 379 010 371 000 391 400 Felles Ansvar 196 630 191 000 185 800 Karrieresenter Salten 115 000 105 000 100 000 Salten Friluftsråd 108 680 105 820 102 740 Sekretariat kontrollutv. 151 000 151 000 135 000 Salten Kommunerevisjon 1 525 000 1 485 000 1 387 700 Helse- og miljøtilsyn 366 000 344 000 320 000 RKK Indre Salten 700 000 700 000 700 000 PPT Indre Salten 3 400 000 3 200 000 Interkomm. Arkiv i Nordland 130 000 127 000 124 000 Salten interk. Regnsk.kontr. 383 000 540 000 533 000 Utmarkskomm. Sammensl. 47 000 45 000 40 000 Salten IUA (akutt forurensn) 43 000 40 000 35 000 Felles legevakt Fauske-Sørf 4 326 000 4 086 000 3 866 000 Salten Brann 7 355 626 6 703 001 6 385 500 Samordnet innkjøp i Salten 100 000 100 000 590 000 Salten kultursamarbeid 147 950 144 060 97 000 Samisk bokbuss 15 000 15 000 15 000 Sceneinstruktøren Indre salten 46 000 42 000 30 000 Krisesenteret i Bodø 730 743 711 000 669 000 Overgrepsmottak Bodø 331 718 288 000 288 000 Legevaktsentral AMK 1 097 395 580 000 725 000 Sum 18 963 252 20 932 881 20 539 140 4.7 Selvkost Med selvkost på kommunale tjenester menes enkelt sagt at kommunen ikke kan ta mer i betaling enn det koster å produsere tjenesten. Dette gjelder for følgende tjenesteområder: Vannproduksjon/-distribusjon Avløp og slamtømming Renovasjon Vann og avløp administreres sammen med vei i enhet VVA. Renovasjon administreres og leveres av Iris Salten IKS. 4.7.1 Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer Kommunestyret i Fauske kommune vedtok 19.6.2014 i sak 68/14 en revisjon av Forskrift om vann- og avløpsgebyrer. Hovedårsaken til revisjonen var å forenkle nåværende forskrift samt å tilpasse lokal forskrift til sentralt regelverk. 44
En av hovedendringene i ny forskrift er at det innføres en to-delt gebyrordning hvor gebyrene deles inn i en fast del (abonnementsgebyr) og en variabel del (forbruksgebyr). Abonnementsgebyret skal dekke en andel av kommunens faste kostnader på vann- og avløpssektorene (kapitalkostnader), mens forbruksgebyret skal gjenspeile kommunens kostnader til drift av vann- og avløpstjenestene. Forbruksgebyret beregnes enten etter målt forbruk (vannmåler) eller stipulert etter bruksareal. Videre har fritidseiendommer og hytter tidligere betalt halv avgift. Disse vil i ny forskrift få full avgift. Forskriftene skulle iverksettes fra 1.1.2015. Senhøsten 2014 ble det konstatert at eiendomsskatteprosjektet med oppmåling av bruksareal til den enkelte bolig ikke kunne ferdigstilles tidsnok. Det ble da valgt å utsette innføring av ny forskrift med ett år. I løpet av høsten 2015 er arbeidet med å få registrert riktig bruksareal på alle eiendommer i Fauske kommune utført. Fauske kommune inngikk sommeren 2015 en avtale med Momentum Selvkost AS som er et firma som er har spesialisert seg på kvalitetssikring av selvkostberegninger i kommuner. I dag benytter over 215 kommuner i Norge dette firmaet. Avløpsgebyr 2016 Det er konstatert at Fauske kommunes avløpsgebyrer er for lave. Dette skyldes blant annet at Fauske kommune i 2014/15 bygget nytt avløpsrenseanlegg i Østerkløft til totalt 11,72 mill. kr. Ettersom Fauske kommune over tid har hatt lave avløpsgebyrer gjør investeringen i Østerkløft et betydelig utslag på kapitalkostnadene. Nytt lovverk vedrørende fondsoppbygging på vann- og avløpsområdene samt endret metode for beregning av kapitalkostnadene 1 gjør at Fauske kommune får en økning av avløpsgebyrene på 70 %. Selv med denne økningen av avløpsgebyrene ligger Fauske kommune fortsatt under gjennomsnittlige gebyrer for sammenlignbare kommuner (KOSTRAgruppe 12) samt snittet for hele Norge under ett. Vanngebyr 2016 Etter en gjennomgang av selvkostregnskapet ved å benytte Momentum Selvkost er det konstatert at Fauske kommunes vanngebyrer også ligger noe lavt. Fauske kommune har de senere år investert i blant annet tre nye og moderne vannbehandlingsanlegg (Klungset, Stengvann og Valnesfjord). For å få selvkostregnskapet på vannsektoren i balanse må vanngebyret økes med 9 %. Det vises til egen sak for gebyrer på disse tjenestene. 1 Ved beregning av kapitalkostnader ble det tidligere benyttet et gjennomsnitt av 3-årig statsobligasjonsrente, men fra 2015 er det bestemt at det er 5-års SWAP-rente som skal legges til grunn ved beregningen. Så langt har endringen medført økt rente på ca. 0,5 %. 45
4.8 Fauske kirkelige fellesråd Kommunens økonomiske ansvar for Den norske kirke er nedfelt i kirkeloven 15. Forståelsen av kommunenes økonomiske ansvar etter kirkeloven 15 bygger på den forutsetning at de kommunale bevilgninger til kirken skal gi grunnlag for tilfredsstillende drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og for utgiftsdekningen i kirkelige stillinger med tilhørende driftsposter. Budsjettrammen til disse formål vil imidlertid være gjenstand for ordinære kommunale prioriteringer innenfor lovens rammer. Tabellen nedenfor viser utviklingen i Fauske kommunes budsjetterte tilskudd til kirken i perioden 2011-2016. Investeringer kommer i tillegg. Tabell 20 Tilskudd kirkelig fellesråd (i kr) År 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Beløp 6 621 000 6 756 000 6 979 000 7 189 000 7 674 000 7 674 000 Vekst % 2,04 % 3,30 % 3,01 % 6,75 % 0,00 % Fra 2014 og frem til i dag har det skjedd en stor innsats for å effektivisere driften av kirken for å få bedre utnyttelse av de kommunale tilskuddene. Det vært ryddet og beskåret mye på kirkegårdene, og vedlikehold av bygningsmassene er påbegynt, i tillegg til at servicebygget på Erikstad ble ferdigstilt i 2015. Fauske kirkelige fellesråd forventer et mindreforbruk i regnskapet for 2015. Budsjett 2016 Rådmannen foreslår i 2016 å holde tilskuddet til Fauske kirkelige fellesråd uendret fra 2015 på kr 7 674 000,-. Dette innebærer en reell nedgang i og med at tildelingen ikke justeres for lønns- og prisvekst. Ettersom kommunen er på ROBEK-listen, er det ikke funnet dekning for de investeringene Fauske kirkelige fellesråd har anmodet om. 46
5.0 Driftsområder 5.1 Ressursbruk 5.1.1 Utvikling årsverk Tabellen nedenfor viser budsjetterte årsverk 2016 sammenlignet med 2015. Trekker vi ut 8 nye årsverk til håndtering av mottak flykninger, fremkommer en reduksjon på 4,89 årsverk på øvrig virksomhet. Tabell 21 Årsverk 2016 2016 2015 Endring Politikk 1,00 1,00 - Adm 31,90 34,40-2,50 Veg 4,35 4,35 - Plan utvikling 12,00 12,17-0,17 Kultur 23,37 22,13 1,24 Barnehage 56,10 55,34 0,76 Skoler 177,66 177,77-0,11 Hjemmetjeneste 125,62 122,42 3,20 Institusjon 95,31 97,67-2,36 Helse 34,35 39,13-4,78 Brukerkontor 4,50 5,50-1,00 NAV 8,00 8,00 - Barn familie 39,00 36,55 2,45 Integrering 23,20 16,82 6,38 Selvkost 12,65 12,65 - - Totalt Fauske kommune 649,01 645,90 3,11 5.1.2 Sykefravær Per oktober 2015 er sykefraværet i snitt 0,6 % høyere enn tilsvarende periode for 2014. Utviklingen følger stort sett samme variasjonsmønster fra måned til måned, sammenlignet med 2014. Korttidsfraværet (3,9 %) er lavere enn langtidsfraværet (5,6 %), og det er sistnevnte som preger statistikken. Sykefraværet påvirker bruken av vikarer og gir til dels store utfordringer i enkelte enheter. Fauske kommune er IA-bedrift og har klare planer iht. IAmålene. Det er i 2015 utarbeidet ny HMS-plan og det pågår nå et aktivt HMS-arbeid ute i organisasjonen. 47
Figur 23 Sykefravær 2014 vs. 2015 5.1.3 Vikarbruk Bruk av vikarer totalt for alle resultatenheter i 2016 er budsjettert med 14,1 mill. kroner, etter fradrag for refunderte fødsels- og sykepenger. Dette skal dekke sykefravær, ferieavvikling (spesielt innen pleie og omsorg), samt annet fravær. Variabel lønn omfatter også innkjøp av vikartjenester fra eksterne vikarbyråer. Det er på det rene at vikarutgiftene har vært for lavt budsjettert over flere år. Selvsagt må og skal det jobbes for å redusere bruken av vikarer mest mulig. Det er likevel en utfordring når årsaken til at driftsbudsjettet sprekker år etter år, skyldes et for optimistisk anslag på vikarbruken. I økonomimelding 2/2015 er det estimert et merforbruk på 7,5-8,0 mill. kr. For 2014 viste regnskapet et merforbruk på netto vikarutgifter på 10,7 mill. kr. Rådmannen har i budsjett 2016 lagt inn en vesentlig økning i budsjetterte vikarutgifter, på til sammen 4,5 mill. kr. Økningen er likevel ikke større enn at det fortsatt må jobbes hardt med tiltak for å holde fravær, og dermed også vikarbruk, på et lavest mulig nivå. Tabell 22 Utvikling netto vikarutgifter2014-2016 Budsjett Budsjett Prognose Regnskap 2016 2015 2015 2014 NETTO VIKARUTGIFTER 14 128 786 9 572 848 18 100 000 21 500 000 48
5.1.4 Kompetanseutvikling Kompetanseplan for 2012-2020 er veiledende og retningsgivende for kommunens kompetanseutvikling. Planen er et verktøy for å videreutvikle lokale kompetansestrategier for å gi langsiktig forutsigbarhet. Den synliggjør de viktigste kompetanse-, innovasjons- og utviklingstiltakene kommunen må gripe fatt i. Den enkelte enhet utarbeider årlig sammen med rådmannen en aktivitetsoversikt over nødvendige kompetansetiltak. Kommunen leverer i tråd med dette årlig en samlet oversikt over kompetansebehov til RKK Indre Salten. Oversikten leveres innen utgangen av november, og legger føringer på hva RKK skal prioritere kommende år. 5.1.5 Rekruttering KS tilbyr kommuner en modell for vurdering av den enkelte kommunes fremtidige rekrutteringsbehov. Denne har Fauske kommune bestemt at vi skal ta i bruk. Modellen er utarbeidet av Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) til bruk for kommunene i Sverige. Den brukes av omtrent 130 kommuner i Sverige. Denne modellen har KS i samarbeid med SKL tilpasset til bruk for norske kommuner, og videreutviklet i tråd med tilbakemeldingene fra de norske kommunene som benytter den. Ved hjelp av modellen kan kommunen lage prognoser for rekrutteringsbehovet for ulike stillingsgrupper de nærmeste 10 årene. Dette gjøres på grunnlag av historiske data og anslag på endringer i kommunens innbyggertall og aldersstruktur. Kommunen kan også vurdere å gjøre endringer i for eksempel fremtidig sysselsettingsgrad og turnover. Man kan da se hvordan disse endringene påvirker prognosene for rekrutteringsbehovet totalt og per stillingsgruppe. Modellen tar utgangspunkt i historiske data både for den enkelte kommune og landet som helhet. Disse dataene hentes fra PAI-registeret som administreres av KS. Data hentes både fra lønns- og personaldatabasen og fraværsdatabasen. Dessuten hentes kostnadsdata fra KOSTRA. De historiske data som er lagt inn i modellen er bl.a.: Nyrekrutteringer og avganger siste 4 år Aldersstruktur blant de ansatte Personellgrupper (tar utgangspunkt i stillingskodene i Hovedtariffavtalen) Virksomheter som følger funksjonsinndeling i KOSTRA Gjennomsnittslønn i de ulike personellgruppene Lønnskostnader per virksomhet Sykefravær og permisjoner 49
5.2 Oppvekst og kultur For oppvekst- og kulturområdet vil 2016 være det tidspunktet da de store strukturendringene som er vedtatt vil bli virksom, og vi er allerede nå på oppløpssiden av mange av de store endringene som er gjort. Dette gjelder både på skole og barnehageområdet. Vi er i praksis i ferd med å rydde bort tidligere års problemer med dårlige formålsbygg, og få ned utgiftene på driften vår. Her er det mange detaljer og elementer som til sammen utgjør en totalpakke med relativt store påfølgende investeringer, men også svært gode effekter på reduksjon av oppvekstområdets driftsutgifter. Oppvekstområdet vil gjennom de strukturendringene som er jobbet frem og vedtatt, levere en reduksjon i sitt driftsnivå i størrelsesorden ca. 20 mill. kr per år. Den totale økningen i renter og avdrag vil være i størrelsesorden ca. 28, 8 mill. kr årlig for de samlede investeringene som følger av den strategiske arealforvaltningen. I praksis betyr dette at vi gjennom strukturendringene vil gjøre driftstilpasninger som er et viktig bidrag for inndekning av økte kapitalkostnader. Situasjonen før de store strukturvedtakene ble gjort var at det uansett ikke var forsvarlig å fortsette driften i flere av formålsbyggene, både i skolen og barnehagene. Den absolutte minimumskostnaden for dette er beregnet til en investering på 330 mill. kr. I dette alternativet oppnås det ingen driftstilpasninger som gir reduserte driftsutgifter. Kapitalkostnadene for en slik investering er ca. 15,7 mill. kr i året. Strukturendringene vil derfor representere et svært viktig bidrag til å redusere årlige driftsutgifter, og Fauske hadde ikke et alternativ i forkant av disse vedtakene der man kunne velge å la være å foreta store byggeprosjekter. Den situasjonen vi nå har kommet i er at vi gjennom de grep som er tatt, får tilført en økning av ressursene i skolene, samt at alle skoler og barnehager vil få tilhold i sunne og gode bygg som vil reflektere gode arbeidsmiljøer for våre ansatte. Alle disse tiltakene griper direkte inn i hverandre, og henger sammen. Det betyr at dersom man forandrer noe av dette, så vil det få direkte følger andre steder, og det vil bli et annet kostnadsbilde, avhengig av hva man gjør. Derfor anbefales det med dette sterkt at den vedtatte strukturen opprettholdes. 50
5.2.1 Budsjettramme og tiltak Tabell 23 Tiltak per enhet for samhandlingsområde Oppvekst og kultur (i kr) Tiltak 2016 Skole Avslutte leieavtale for Grendehuset ved Hauan skole -300 000 Avslutte leieavtale brakkerigg Vestmyra -300 000 Redusert spesialpedagogisk tilbud -650 000 Reduksjon transporttjenester -50 000 Reduksjon 1 årsverk Vestmyra skole -300 000 Barnehager Reduksjon overføring ikke-kommunale barnehager -1 800 000 Barne- og familieenheten Styrking av helsestasjon/skolehelse i statsbudsjettet -1 163 000 1,5 stilling til styrking av helsestasjon/skolehelse 1 163 000 Økt refusjon fra Integrering for helsesøstertjenester -800 000 Kultur og fritid Redusere kulturtilskudd -262 000 Redusere stilling Ungdommens hus -38 000 Ikke betale strøm i private lysløyper -100 000 Integrering Enhetslederstilling Integrering trekkes inn -750 000 Økt bosetting flyktninger -3 500 000 2 nye årsverk 1 000 000 Leasing ekstra bil 70 000 Mottak flyktninger, økte inntekter -9 300 000 Mottak flyktninger, økte utgifter 9 300 000 Sum tiltak Oppvekst og kultur -7 780 000 5.2.2 Skole Skolen har som primæroppgave å innfri de krav og forventninger som ligger i opplæringsloven, samt følge de konsekvenser tilgrensende lovverk initierer for skolens elev- og samfunnsoppdrag. Målsettingen er å sikre god og høy nok individuell kompetanse for hver og en elev ut fra de forutsetninger og muligheter som hvert enkeltindivid anses å kunne klare. Det sentrale for alle er innlemmelse i enhetsskolen der kompetanseoverbyggingen styres av kompetansemålene som kom i 2006 gjennom Kunnskapsløftet, som overordnet styringsdokument for grunnskoleopplæringen i Norge. Utfordringene for Fauske skolene har vært stabile over år. Nedgang i elevtall har gitt reduserte ressurser men likt antall klasser og enheter som skal drives. Dette påvirker den generelle ressurstildelingen til hver enkelt klasse, og gir krevende arbeidsoppgaver for den enkelte lærer i klasserommet. Dette har vært en økende belastning som har vart over tid. 51
Etter en positiv utvikling i 2014/2015 ser vi nå at sykefraværet igjen øker i skolene. Dette gir økte kostnader knyttet til vikarleie og mer ustabile driftsforhold på enhetene. Det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft ved fravær. Nasjonale statistikker viser at vi ligger lavere på en del målinger og statistikker enn det som er kommunens målsetting. Det jobbes kontinuerlig med utfordringene som ligger i dette, og vi har et økende antall ansatte på videreutdanning hvert år. På den positive siden kan det nevnes at andelen av elever som mottar spesialundervisning etter enkeltvedtak er nær halvert i løpet av de fire siste årene, og vi ligger i 2015 nært det som regnes som landsgjennomsnitt. Budsjett 2016 Tiltakene som foreslås for å nå den rammen som er satt er: Ved nedleggelse av Hauan skole kan avtale om leie av Grendehusdelen sies opp. Når bygging av nye Vestmyra skole er klar i august 2016 sies avtale om leie av brakkerigg til nåværende klasserom opp. Da flytter alle elever inn i nybygget og det er ikke lenger behov for midlertidige løsninger. Reduksjon i spesialpedagogisk tilbud og transport som følge av redusert behov. Reduksjon av ett årsverk ved Vestmyra skole når ny skolestruktur ferdigstilles i august 2016. Tabell 24 Budsjett 2016-2019 for enhet Skole (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -15 596 244-15 596 244-15 596 244-15 596 244-14 126 840 Sum utgifter 127 651 221 127 651 221 127 651 221 127 651 221 126 310 928 Netto 112 054 977 112 054 977 112 054 977 112 054 977 112 184 088 5.2.3 Barnehage Alle barn under grunnskolealder som fyller ett år før 1. september i opptaksåret og som søker ved hovedopptak, har en lovfestet rett til barnehageplass. Kommunen som barnehagemyndighet må påse at denne retten oppfylles. Barnehagens innhold styres gjennom lov og rammeplan for barnehager. Enheten skal sørge for at barn under skolepliktig alder som har rett til spesialpedagogisk hjelp får dette. Antall barn Antall barn i barnehage har gått noe ned de siste årene. Utfordringen er å tilpasse antall tilgjengelige barnehageplasser til behovet, og vurdere om det skal være ledig kapasitet for å ta høyde for tilflytting og flere opptak gjennom året. 52
Tabell 25 Utvikling antall barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunale barnehager 259 228 214 204 201 217 208 209 Små barn 118 111 116 116 75 74 67 71 Store barn 141 117 98 88 126 143 141 138 Andel små barn 46 % 49 % 54 % 57 % 37 % 34 % 32 % 34 % Ikke kommunale barnehager 195 208 237 244 238 238 228 216 Små barn 120 116 141 145 70 69 80 80 Store barn 75 92 96 99 168 169 148 136 Andel små barn 62 % 56 % 59 % 59 % 29 % 29 % 35 % 37 % Alle barnehager 454 436 451 448 439 455 436 425 Små barn 238 227 257 261 145 143 147 151 Store barn 216 209 194 187 294 312 289 274 Andel små barn 52 % 52 % 57 % 58 % 33 % 31 % 34 % 36 % Andel kommunale barnehager 57 % 52 % 47 % 46 % 46 % 48 % 48 % 49 % Andel private barnehager 43 % 48 % 53 % 54 % 54 % 52 % 52 % 51 % Voksentetthet Fauske kommune har vedtektsfestet en bemanningsnorm på henholdsvis 3 små og 6 store barn per voksen. Utviklingen i de kommunale barnehagene viser at barnegruppene fylles opp og voksentettheten ligger på 6 barn per voksen omregnet til store barn. Tabell 26 Utvikling voksentetthet antall barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager Voksentetthet 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015** kommunale barnehager * 5,25 4,86 5,40 5,45 5,84 6,07 5,91 6,00 Ikke kommmunale barnehager * 6,85 6,46 5,87 6,06 5,72 5,65 6,12 5,92 * viser antall barn per årsverk, ordinær barnehagedrift jf. årsmeldinger ** foreløpige tall, da årsmelding leveres i desember Utfordringer: Det ligger i føringer fra regjerningen ønsker om å ha fleksible barnehageopptak, uten at dette er lovfestet. Innføring av flere enn ett hovedopptak vil føre til at det må være ledig kapasitet i barnehagene for å ta høyde for dette. Ledig kapasitet medfører økte kostnader for barnehagene. Tilskudd ikke-kommunale barnehager Det er en direkte sammenheng mellom kostnadsnivået i de kommunale barnehagene og tilskudd til ikke-kommunale barnehager, slik at kostnadsreduksjoner i kommunale barnehager vil gi lavere tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tilskuddssatsen til ikke-kommunale barnehager skal nå ligge på 100 % av kostnaden til en kommunal barnehageplass, i tillegg kommer et påslag på 4,3 % i administrasjonskostnader. Utfordringer og konsekvenser Flere av de kommunale barnehagebyggene er slitt og har behov for betydelig oppgradering både innvendig og utvendig. Barnehagene er i ulike lokasjoner, der noen er i leide lokaler, andre i bygg som har behov for både oppussing og renovering. Den vedtatte barnehagestrukturen er ment å sørge for at de kommunale barnehagene i sentrum kommer inn i egne, egnede lokaler. Endres vedtatt barnehagestruktur, må det snarlig finnes nye løsninger 53
for Erikstad barnehage, som er i midlertidige leide lokaler. Også Vestmyra barnehage hvitt hus må sees på, da bygget ikke er hensiktsmessig til barnehage slik det fremstår i dag. Valnesfjord barnehage avdeling Kosmo foreslås flyttet ned til Strømsnes i kjelleren i eksisterende lokaler. Økonomisk vil dette være lønnsomt, og samlokalisering av barnehagene på i Valnesfjord vil gi bedre driftsoptimalitet. Det samme gjelder ved samlokalisering av barnehagene på Erikstad og Vestmyra. Investeringene til de foreslåtte løsningene fremkommer i investeringsbudsjettet. Ny barnehage i Sulitjelma er allerede under planlegging, og forventes ferdig senest i 2017. Budsjett 2016 For å kunne flytte Valnesfjord barnehage avdeling Kosmo ned til Løkås ved oppstart av nytt barnehageår i august 2016, tas ombygging av underetasjen i Valnesfjord barnehage med i investeringsbudsjettet. Investeringen vil lønne seg i et lengre perspektiv og konsekvensen er lavere FDVU kostnader, da bygget på Kosmo vil kunne selges. Andre tiltak i 2016 er reduksjon i overføringer til ikke-kommunale barnehager med 1 mill. kr som følge av overgang til sjablongpåslag på pensjonskostnadene. Lønn til styrket barnehagetilbud reduseres med ca. kr 330 000,-. Tabell 27 Budsjett 2016-2019 for enhet Barnehage (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -9 220 395-9 220 395-9 220 395-9 220 395-8 244 668 Sum utgifter 71 469 627 71 469 627 71 469 627 71 469 627 68 104 047 Netto 62 249 232 62 249 232 62 249 232 62 249 232 59 859 379 5.2.4 Barn og familie Enhet Barn og familie er delt inn i ansvarsområdene Familiesenteret, barneverntjenesten og PPT. Familiesenteret Målsettingen er at familien skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i ett og samme hus. Mål for arbeidet i familiesenteret er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstsvilkår og tidlig identifisere fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos barn og i familien. I Familiesenteret inngår svangerskapsomsorgen, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole, samt helsestasjon for ungdom. Helsestasjon for ungdom er godt besøkt og helsesøster både i videregående skole og grunnskolene har mange lovpålagte oppgaver knyttet til forebygging og helsefremmende arbeid. Det er jobbet godt med foreldrestøtte i samarbeid med barnehagene. Satsingen på foreldrestøtte skal videreføres til alle skolene, og samhandlingen med skolene skal være mer målrettet. Det økes med en stilling som helsesøster ettersom staten har gitt dette i øremerkede tillegg i sin økte satsing på skolehelsetjenesten. Økt behov på enhet Integrering gjør at ressursen der er økt, og dekkes inn med interne overføringer på 0,8 mill. kr. 54
Barneverntjenesten Tjenesten skal samarbeide med andre når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter lov. Oppgavene varierer fra mottak av meldinger, undersøkelsesarbeid, råd og veiledning, iverksetting og oppfølging av hjelpetiltak i hjemmet og i noen tilfeller plasseringer utenfor hjemmet. Det er en sterk økning av antall meldinger. Per 31.10. er det kommet 114 meldinger, mot 84 på samme tid i fjor. En solid og kompetent tjeneste har klart denne økningen uten store fristoverskridelser, men er hardt presset. 29 barn er plassert utenfor hjemmet, noe som er det laveste på mange år. PPT PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever dette. Det gjelder både før skolepliktig alder og i forhold til grunnskolens elever. Tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen til rette for elever med særlige behov. Det er forventninger til at PPT i større grad skal jobbe systemrettet, med tidlig innsats og i samhandling med øvrige kommunale tjenester. Målsettingen er å heve terskelen for henvisning og senke terskelen for veiledning til barnehager og skoler. Denne dreiningen av tidsbruken er planlagt i nært samarbeid med barnehage- og skoleeier. Organiseringen som vertskommune-tjeneste gir fordeler av en viss størrelse på det faglige miljøet, men også ekstra utfordringer for å løse tjenesteytingen til flere kommuner. Tidligere års ventelister er borte, og andel spesialundervisning i skolen er mer enn halvert i løpet av 2015. Budsjett 2016 I 2016 foreslås Familiesenterets satsing på foreldrestøtte videreført til alle skolene. Barnevernet fortsetter å jobbe systematisk og langsiktig for å dreie tiltakskostnadene mot mer tiltaksarbeid i hjemmene. PPT jobber videre for å senke den høye andelen spesialundervisning i skolen, og skal dreie arbeidet mer mot systemjobbing enn individjobbing. Flyktningstrømmen har betydning for driften av enhet Barn og familie bl.a. ved at etterspørselen etter helsesøstertjenester øker. Det er utlyst stilling som helsesøster for flyktninger, men ettersom finansieringen fra UDI er tidsbegrenset, kan det kun utlyses midlertidige stilling, og dette kan gi utfordringer ved rekruttering. Økt arbeidspress på helsesøstertjenesten medfører at det må foretas prioriteringer går ut over tjenestetilbudet til befolkning ellers, f.eks. skolehelsetjenesten. Det er høyst usikkert hvordan flyktningstrømmen slår ut i forhold til barneverntjenesten. Skulle barneverntjenesten oppleve økt etterspørsel vil det få konsekvenser for en tjeneste som allerede i dag er hardt presset. Skolehelsetjenesten styrkes i 2016 gjennom at 1,163 mill. kr av rammetilskuddet er øremerket til dette formålet. Tabell 28 Budsjett 2016-2019 for Barne- og familieenheten (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -8 718 270-8 718 270-8 718 270-8 718 270-7 702 259 Sum utgifter 40 568 355 40 568 355 40 568 355 40 568 355 38 654 054 Netto 31 850 085 31 850 085 31 850 085 31 850 085 30 951 795 55
5.2.5 Kultur og idrett Kommunens ansvar innenfor kultur er nedfelt i 4 i kulturloven: «Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.» Kultur- og idrettsenhetens oppgaver og utfordringer er å legge til rette for et aktivt kulturliv, og et kultur- og idrettstilbud preget av mangfold og kvalitet. Som folkehelsekommune er det viktig at alle kan gjennomføre sin aktivitet etter egne forutsetninger. Å ha tilrettelagte arenaer for kulturaktivitet er et viktig element i så henseende. Fauske bibliotek En dobling av arrangementer i 2015 viser at det for inneværende år også blir en oppgang på utlån av bøker i Fauske bibliotek med filialer. Det er særlig på Fauske at oppgangen er stor. Idrett og friluftsliv Avdelingen har ansvaret for grøntanlegg, kommunale idrettsanlegg, tilrettelegging for friluftsliv, løypepreparering av kommunale traseer og svømmehaller. Mye av avdelingens arbeid på vinterstid skjer i samarbeid med frivillige. 2016 vil bli brukt til å jobbe videre med modellutvikling på tjenesteproduksjonen, særlig på sentrumstiltak og grøntanlegg. Fauske idrettshalls gulv er nytt, og dette medfører at det er blitt et spesialgulv, som gjør at det er knyttet nye utfordringer rundt idrettshallen som «Kulturhus». Kino- og arrangementsavdeling Fauske kommune har de siste årene hatt en stor vekst på arrangementer. Kinotilbudet i Fauske er meget godt, og kinoen tilbyr profesjonelle tjenester som blir verdsatt av kinobrukerne. Utfordringene i kinoen er at huset er gammelt, med dårlig ventilasjon og oppvarmingsutfordringer for publikum, samt at deler av scenen og garderoben er stengt slik at det blir utfordringer for de som skal være på scenen. Å videreføre gode produksjoner er mål for 2016. Fritidsklubber og ungdomstiltak Under denne avdelingen ligger de tre ungdomsklubbene, samt ferietiltak som «Aktiv Sommer», «Alpin Vinterferie» og «Månedens Aktivitet» for ungdom. Å se på en omstrukturering innenfor klubbene vil være ei målsetting i 2016. Fauske kulturskole Kulturskolen har tilbud innenfor musikk, teater og tegning/maling. Undervisningen foregår desentralisert. Kulturskolen skal også i 2016 også gjennomføre en stor oppsetning. I tillegg til disse spesialiserte tjenestene inngår også administrasjon av enheten med kulturmidler og Frivilligsentralen. Budsjett 2016 Enhet Kultur og idrett skal legge til rette for et aktivt kultur- og idrettsliv, både gjennom egne drevne tjenester og samarbeid med andre. Enheten skal i 2016 jobbe med å videreutvikle arenaer for å drive kultur, idrett og friluftsliv i Fauske kommune. 56
Kulturstøtte foreslås redusert med kr 262 000,- i 2016. Det blir da gjenstående 1,035 mill. kr på denne posten som skal gå til tilskudd til lag og foreninger. Det foreslås at 11 i kulturstøttereglementet gjøres «sovende», ved at det ikke tildeles midler til «store arrangementer», regionale og landsdekkende/internasjonale arrangementer. Fauske kommune betaler i dag strøm til en rekke private lysløyper. Dette gjelder Jordbru, Haukelandsmarka, Løkåsheia, Fauskeeidet, privat del av Klungsetmarka, Finneid, Bursimarka og Skihytta lysløyper. Dette er en ordning som «bare er blitt sånn», og rådmannen anser dette som et skjult tilskudd og foreslår derfor at ordningen opphører med en besparelse for kommunen på kr 100 000,- per år. Konsekvensen er at klubbene må finne løsninger for strømutgifter. Etter en omstrukturering av stillinger i Ungdommens hus, og reell åpningstid/arbeidstid så er det blitt ledig en stilling på 8 % som gir en utgiftsreduksjon på kr 38 000,-. Endring av stillingsstørrelse gir ingen konsekvenser for brukerne. Drift av bassenget i Sulitjelma er ikke tatt med i budsjettforslaget. For å tilfredsstille krav for å kunne sette bassenget i drift, vil det kreve investeringer på 7,227 mill. kr. Alle investeringer i Fauske kommune må i 2016 finansieres med låneopptak. Ettersom kommunen er innmeldt i ROBEK skal Fylkesmannen godkjenne alle låneopptak. Fylkesmannen vil ikke godkjenne nye låneopptak som ikke har en driftsbesparende effekt på lang sikt. Åpning av bassenget i Sulitjelma vil påføre kommunen ytterligere driftsutgifter i forhold til dagens situasjon. Årlige driftsutgifter som vil påløpe i tillegg til renter og avdrag er kr 563 000,- til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) samt kr 312 000,- som skal dekke lønn og sosiale utgifter for de ansatte. Inntektspotensialet ved bassengdriften er vurdert til kr 136 000,- årlig. Det kan også nevnes at det senest 10 år etter driftssetting må gjøres ytterligere investeringer i bassenget i størrelsesorden 17,9 mill. kr. Opplysningene er hentet fra rapport om tilstandsvurdering av svømmebasseng ved Sulitjelma skole, utarbeidet av Norconsult. Tabell 29 Budsjett 2016-2019 enhet Kultur og idrett (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -6 974 306-6 974 306-6 974 306-6 974 306-6 257 119 Sum utgifter 23 065 629 23 065 629 23 065 629 23 065 629 21 512 652 Netto 16 091 323 16 091 323 16 091 323 16 091 323 15 255 533 5.2.6 Integrering Integreringsenheten er i hovedsak delt i to avdelinger. Dette er flyktningkontoret, og voksenpedagogisk senter. Hovedoppgaven for flyktningkontoret er å bosette de flyktningene som kommer, jobbe dem inn i introduksjonsprogrammet og få dem inn i skole og arbeid. For voksenpedagogisk senter er den primære oppgaven å sikre god språkopplæring på en slik måte at de som blir elever der, får reelle muligheter for å ta del i det norske samfunnslivet og bli selvhjulpen. De har ansvar for opplæring også for de flyktninger som har rett på grunnskoleopplæring. Dette er et ansvar som i noen grad er fordelt mellom dem og flere skoler, f.eks. Vestmyra skole. 57
De siste måneders økning i flyktningestrømmen har ført til store utfordringer for integreringsenheten, og vi har fått etablering av totalt tre mottak i løpet av høsten 2015, noe som vil påvirke tjenesten betydelig i tiden fremover. Gjennom den økte oppgavemengden som vi ser, har det vært nødvendig å gjennomgå utfordringene på et overordnet strategisk nivå. Det har vært gjennomført involvering og samarbeid om endret organisering av tjenesten, og er nå i sluttfasen for den formelle prosessen rundt dette. Foreløpig er det stor enighet om at endringene oppleves fornuftig, og følgende foreslås: Integreringsenheten har en egen enhetslederstilling, og denne trekkes inn permanent fra 2016, og ressursen brukes nærmere brukerne. Nåværende driftsavdelinger Voksenpedagogisk senter og Flyktningkontoret blir i det videre arbeidet organisatorisk forankret under allerede eksisterende ledelse, henholdsvis i kommunens ordinære skoleorganisasjon og Barne- og familieenheten. Det blir en betydelig økning av antallet elever til undervisning, og dette løses i sentrum ved ekstra innleid areal, og for Sulitjelma sin del søkes dette løst i nåværende skolearealer ved Sulitjelma skole. Behovet for økt boligtilgang fører med seg at kommunen begynner å bosette også i Sulitjelma og Valnesfjord i det videre bosettingsarbeidet. Mottak av flyktninger Slik situasjonen er per november 2015 i Fauske kommune, så har to forskjellige private driftsoperatører åpnet mottak for enslige mindreårige flyktninger. På det ene mottaket i sentrum av Fauske er det 40 gutter mellom 15 og 18 år. På det andre mottaket ca. én mil utenfor Fauske sentrum, er det ankommet 48 gutter i samme aldersgruppe. I Sulitjelma 3 mil utenfor Fauske sentrum er det akutt plassert 147 asylsøkere, 108 voksne og 37 barn, på Sulitjelma Hotell. Dette hotellet vil bli omgjort til ordinært mottak fra 15. desember 2015. På bakgrunn av den store tilstrømningen av flyktninger til Fauske kommune, har mange som tidligere var registrert som arbeidsledige fått seg arbeid som miljøarbeidere på mottakene. Det vil også generere flere lærerstillinger, og en økning i helsesøstertjenesten med én stilling. Når det gjelder generelt helsetilbud, så har kommuneoverlegen, som også er flyktningelege, hovedansvaret for medisinsk behandling av flyktningene. Ved ankomst Fauske har alle flyktningene gjennomgått en helsesjekk, og videre vil alle flyktningene bli henvist til denne legen ved behov for medisinsk hjelp i fremtiden, slik at den øvrige befolkningen ikke vil merke noe til det økte innbyggertallet i så henseende. Ved akutt sykdom er det legevakt som tar i mot pasientene. For Integreringsenheten med opplæringsansvar, har det vært krevende å opprette nye klasserom med lærere og utstyr til 90 elever på kort tid. Det er inngått leiekontrakt om ytterligere arealer i tilknytning til voksenopplæringen på Søbbesva, og for å ha mulighet til å gi et tilbud til alle vil det også bli tilbudt opplæring på ettermiddagstid. Videre kan det bli en utfordring med språket, når Sulitjelma hotell blir ordinært mottak, og 19 barn i skolepliktig alder 6-15 år skal begynne i ordinær skole. Dette vil generere behov for flere lærerstillinger og språkassistenter/morsmålslærere. Voksenopplæring er et tilbud som sannsynligvis må gis på hotellet der flyktningene bor. Utfordringen vil bli å finne gode fagfolk til å besitte disse stillingene på midlertidig basis. På mottaket i Sulitjelma er det også 18 barn under skolepliktig alder, og som kan ha behov for barnehageplass. I dag er det ingen ledige plasser i barnehagen i Sulitjelma. 58
Utfordringene med mottak av et såpass høyt antall flyktninger på kort tid har vært mange, men kommunen var tidlig ute og fikk kontroll over situasjonen. I en tidlig fase da det ble klart hvor mange flyktninger kommunen ville ta i mot, ble det opprettet et tverretatlig flyktningteam i kommunen. Teamet har jobbet aktivt utadrettet, og invitert inn driftsoperatører til møter før ankomst av enslige mindreårige til mottakene. Dette har vært veldig informativt, og man har fått avklart ansvarsområder og forventninger til hverandre. Det har vært gjennomført pressekonferanse sammen med mottaksoperatør, og generell informasjon til innbyggerne i Fauske kommune har vært god. Dette er en av grunnene til at usikkerhet i resten av befolkningen har avtatt noe. Det er en utfordring å til enhver tid vite hvilke asylsøkere som befinner seg i Fauske kommune, da noen reiser og andre kommer til. Herunder at det ankommer enslige mindreårige helt ned i 12 årsalderen til mottak. Utfordringene fremover vil være integrering i lokalsamfunnet, og veien videre for flyktningene. Med det presset som er på UDI i dagens flyktningsituasjon nasjonalt, så vil det mest sannsynlig ta lang tid før noe blir avklart. Tilskuddene Fauske kommune mottar fra staten for å ta imot flyktninger, skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, opplæring, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives flyktningmottak i kommunen. Budsjett 2016 Stilling som enhetsleder for integreringsenheten trekkes inn i 2016. Deler av de to avdelingene Voksenpedagogisk senter og Flyktningkontoret bør styrkes i tråd med økte belastninger, og det er det tatt høyde for i rådmannens forslag til budsjett for 2016. Det foreslås å ansette en ny programrådgiver samt en ny miljøarbeider. I tillegg blir det behov for en ekstra bil i og med at det geografiske området som skal dekkes av tjenesten blir større som følge av bosetting også i Sulitjelma og Valnesfjord. Det foreslås derfor at det leases en ekstra bil. I 2016 er det budsjettert med tilskudd på til sammen 9,3 mill. kr i forbindelse med flyktningmottakene som er etablert i kommunen høsten 20115. For å oppfylle kommunens forpliktelser innenfor opplæring vil det bli ansatt lærere/assistenter i inntil 8 nye årsverk. Det er også avsatt midler til løpende driftsutgifter samt kjøp av tjenester fra andre enheter i kommunen. Tabell 30 Budsjett 2016-2019 for enhet Integrering (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -38 066 974-38 066 974-38 066 974-38 066 974-26 465 438 Sum utgifter 37 594 506 37 594 506 37 594 506 37 594 506 26 475 838 Netto -472 468-472 468-472 468-472 468 10 400 59
5.3 Helse og omsorg For å understøtte utviklingen innenfor enhetene Institusjon, Hjemmebaserte tjenester, Helse og NAV er disse områdene lagt inn under en felles kommunalsjef. Dette samhandlingsområdet benevnes Helse og omsorg. Kommunalsjefen har overordnet personalog resultatansvar for sitt samhandlingsområde. Samhandlingsområdet har en positiv utvikling for sykefravær innenfor flere enheter. I 2015 kan det synes som om målet med å finne riktig driftsnivå for institusjonene kan være nådd. Enheten vil med høy sannsynlighet levere et resultat for 2015 iht. budsjett, til tross for flere utfordringer i driften. For Hjemmetjenesten gjenstår det fortsatt et arbeid med å finne riktig driftsnivå, men budsjettforslaget for 2016 innebærer en betydelig styrking av dette området. 2016 vil bli et meget utfordrende år innenfor flere områder, noe kommentarene under den enkelte enhet viser med all tydelighet. Utfordringene vil bl.a. være knyttet til håndtering av nedtrekk innen enkeltområder, avvikling av doble rom, økning av tildelte tjenester i hjemmesykepleien, tilgang på omsorgsboliger og økning i sosiale tjenester. Det må også legges gode planer for rus og psykisk helsetjenester som blir del av samhandlingsreformen fra januar 2017. Endringer i 2016 vil være at storkjøkkenet blir del av ledergruppen til enhet Institusjon som et ledd i ernæringsarbeidet rettet mot eldre. Brukerkontoret endrer i 2016 navn til det mer naturlige Tildelingskontoret. En benevnelse som benyttes av de fleste kommuner som har denne tjenesten. 60
5.3.1 Tiltak Tabell 31 Tiltak per enhet for område Helse og omsorg (i kr) Tiltak 2016 Institusjon Utfasing dobbeltrom, 2,35 årsverk overføres til Hjemmetj. -1 150 000 3 helsefaglæringer gjøres permanente 500 000 Hjemmetjenesten Nattjenesten økes med 1 nattvakt = 1,78 årsverk 1 448 000 Økning med 1,6 årsverk, Nord/Vest 1 000 000 Økning med 2,8 årsverk, Sentrum/Øst 1 649 396 Utfasing dobbeltrom, 2,35 årsverk overføres fra Institusjon 1 150 000 Midlertidig reduksjon 4,41 årsverk ved Miljø- og aktivitet -2 300 000 Utvidet tilbud BPA 2 586 165 Helse Overføring av turnusleger fra privat til komm. legekontor -200 000 Tilskudd fra Hdir til kvalitetshevende tiltak i legevakt -500 000 Oppsigelse av leiekontrakt legeleilighet -50 000 Midlertidig reduksjon av 5,54 årsverk i Rus og psykiatri -2 605 415 Midlertidig redusksjon av drift ved Rus og psykiatri -280 600 Midlertidig stopp av Frisklivssentralen, lønn ansatte -838 507 Midlertidig stopp i drift av Frisklivssentralen -336 627 NAV Økte sosialhjelpsutbetalinger 3 000 000 Reduksjon kvalifiseringsprogrammet -1 000 000 Sum tiltak Helse og omsorg 2 072 412 5.3.2 Tildelingskontoret Brukerkontoret ble opprettet i september 2011 og er gradvis bygd opp til å forvalte flere tjenesteområder innenfor samhandlingsområde Helse og omsorg. Fra 2016 vil kontoret endre navn til Tildelingskontoret. Kontoret tildeler nå tjenester innenfor områdene pleie og omsorg, miljø/habilitering og rus/psykisk helse. Kontoret er Fauske kommunes samhandlingspartner i forhold til Nordlandssykehuset. Hovedmål er å sikre Fauske kommunes innbyggere nødvendig helsehjelp ved å få på plass rett tjeneste til rett tid. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft 1.1.2012 setter dette store krav til hurtig saksbehandling da nye tjenester ofte må etableres i løpet av dagen. Tildelingskontoret skal i løpet av 2016 etableres med funksjon som koordinerende enhet. Denne funksjonen er lovpålagt. Innbyggerne i alle aldersgrupper som har flere kommunale tjenesteytere vil da kunne få bistand til å få koordinert sine tjenester. 61
Tabell 32 Budsjett 2016-2019 for samhandlingsreformen og brukerkontoret (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -42 316-42 316-42 316-42 316-40 566 Sum utgifter 6 642 916 6 642 916 6 642 916 6 642 916 7 239 754 Netto 6 600 600 6 600 600 6 600 600 6 600 600 7 199 188 5.3.3 Institusjon Enheten Institusjons hovedoppgaver er å gi døgnkontinuerlig behandling og pleie til personer med akutt og kronisk sykdom og vesentlig nedsatt funksjonsevne. Enheten skal fungere som et varig hjem for personer med svekket helse, redusert førlighet og omfattende hjelpebehov eller kortvarig opphold i form av avlastning. Tjenesten gis innenfor to hovedretninger, somatiske avdelinger som gir et tilbud til personer med fysiske sykdommer og avdelinger tilrettelagt for personer med demens. Demensomsorg Den viktigste utfordringen Fauske sykehjem står overfor er tilbudet til personer med demens på institusjon, der man ser en økende grad av svært ressurskrevende pasienter og økte krav til tjenestilbudet. Dette gir utfordringer innenfor den faglige tilnærmingen, personalressurser og økonomi. Dagens lokaliteter er svært dårlig tilpasset denne brukergruppen, da bygningsmassen motiverer til lite aktivitet og bevegelsesfrihet. Det er lite tilgang til terapeutiske ute- og inneområder. Videre gir lokalitetene dårlig ressursutnyttelse. Det vurderes å være behov for en ny institusjon til denne brukergruppen, og i løpet av 2016 bør utformingen og dimensjoneringen av dette tilbudet være klart. Nærhet til øvrige avdelinger vil ha stor betydning for et helhetlig tilbud og bedre samhandling mellom de ulike tjenestene. Nærhet mellom avdelingene vil også gi et godt utgangspunkt for effektiv drift, noe som er avgjørende for en kommune innmeldt i ROBEK. Krav til effektivisering, dokumentasjon, kompetanse, teknologi og økt hjelpebehov må være retningsgivende for fremtidig bygningsmasser og organisering av tjenesten slik at man kan tilfredsstille de stadig økende kravene til institusjonsdrift. Utfasing av dobbeltrom Fauske sykehjem har som mål å fase ut alle doble rom, og det er nødvendig at hjemmebaserte tjenester i stedet ivaretar brukere i hjemmet og i omsorgsboliger. For å få dette til foreslås hjemmebaserte tjenester styrket for å kunne ivareta brukere i påvente av ledighet og for at tilbudet blir gitt på rett nivå. Det foreslås derfor overført 2,35 årsverk fra Institusjon til hjemmebaserte tjenester. Dette tiltaket er nærmere beskrevet nedenfor under Hjemmetjenesten. Omprioritering av stillinger Institusjon har i dag ingen funksjon for fagutvikling, men det stilles mer og mer særegne krav til faglig oppdatering blant helsepersonell på institusjon. Prosedyreutvikling og god implementering er avgjørende for å gi en god tjeneste. Institusjon bør ha en brobygger mellom forskning og klinisk praksis, og det foreslås ved intern omprioritering å gjøre om en stilling til fagutviklingssykepleier. 62
Fauske sykehjem har 93 pasienter per november 2015, og sykehjemmet har i dag ingen funksjon for aktivitør eller frivillighetskoordinator. Frivillige yter en stor innsats til pasienter på sykehjemmet, men det er ikke satt i system. Samordning, videreutvikling og koordinering av frivillige aktører samt tilrettelegging for kultur, aktivitet og trivsel vil bidra til at den enkelte bruker har mulighet til en aktiv og meningsfull hverdag individuelt eller i felleskap med andre. Det foreslås ved intern omprioritering å gjøre om en stilling til aktivitets- og frivillighetskoordinator. Ressurstilgang Ressurstilgang i helgestillinger er en utfordring og det er vanskelig å rekruttere til disse stillingene. Dette har stor betydning for bruk av vikarer ettersom stadig mindre tilgang på kvalifisert personell medfører for høye vikarutgifter. Dette er en felles utfordring med hjemmetjenesten. Tett samarbeid med Bemanningskontoret er nødvendig for å finne gode løsninger for driften og for den enkelte medarbeider. Budsjett 2016 Institusjon har i dag 2,35 årsverk for drift av dobbeltrom, og for å avvikle dobbeltrommene foreslås det å overføres årsverkene til hjemmebaserte tjenester. Konsekvensen vil være at dobbeltrommene avvikles fortløpende ved ledighet, og hjemmebaserte tjenester vil ha større kapasitet til å ivareta behovene i hjemmet og i omsorgsboliger. Dette fordrer at hjemmebaserte tjenester tilføres ytterligere midler i budsjett 2016. Enheten har økt antall helsefaglærlinger fra 8 til 11 plasser, og dette videreføres permanent inn i 2016. Tabell 33 Budsjett 2016-2019 for enhet Institusjon (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -21 247 212-21 247 212-21 247 212-21 247 212-19 158 224 Sum utgifter 92 810 144 92 810 144 92 810 144 92 810 144 93 063 390 Netto 71 562 932 71 562 932 71 562 932 71 562 932 73 905 166 5.3.4 Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester består av Hjemmetjenesten, som er et samlebegrep for hjemmesykepleie og hjemmehjelp, Miljø- og aktivitetstjenesten, Miljø- og habiliteringstjenesten, Rehabilitering/korttidsavdelingen med kommunal akutt døgnplass og paviljongene 3,5 og 7. Hjemmetjenesten i Fauske kommune skal bidra til at brukerne gjennom hjelp og veiledning til egenmestring skal få muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem, herunder omsorgsboliger. Tildeling foretas etter individuell faglig vurdering av funksjonsnivå. Gjennom god faglig kompetanse og individuell kartlegging skal det utøves rett tjeneste, til rett tid og på rett sted. Miljø- og habiliteringstjenesten gir bistand til mennesker med medfødt eller tidlig ervervet nedsatt kognitiv funksjonsevne. Tjenesten skal bidra til at brukerne kan utvikle og utnytte egne ressurser og til at den enkelte gis mulighet til å delta i sosiale aktiviteter. 63
Miljø- og aktivitetsavdelingen er en avdeling som gir dagtilbud til hjemmeboende eldre og andre med et omsorgsbehov. Avdelingens målsetting er å øke livskvaliteten i hverdagen til brukerne, gjennom tilpasset aktivitet. Tilbudene ved et dagsenter varierer noe etter brukergruppens sammensetning, men det grunnleggende prinsippet er at tilbudene skal hjelpe tjenestemottaker til å heve/vedlikeholde sitt funksjonsnivå og gi dem en meningsfull tid i fellesskap med andre mennesker. Tilbudet er med på å utsette og forhindre øvrige kommunale helse og omsorgstjenester. Rehabilitering/korttidsavdelingen legger til rette for rehabilitering i samarbeid med ergo- og fysioterapitjenesten, gjennomfører kartlegging av funksjonsnivå og bistandsbehov i nært samarbeid med Brukerkontoret og hjemmetjenesten for øvrig. Avdelingen har en kommunal akutt døgnplass. Paviljongene 3,5 og 7 er omsorgsboliger for 24 hjemmeboende med behov for et forsterket tjenestetilbud i form av nærhet til bemanning både dag og aften. Hjemmesykepleien bistår med tilsyn og betjening av trygghetsalarm om natten. Ressursbehov Etter innføring av samhandlingsreformen i 2012 utgjør brukerne av hjemmetjenester en mer kompleks gruppe med større hjelpebehov. Dette gjenspeiler seg i antall vedtakstimer, der man finner en økning på 30 % fra uke 41 i 2014 til uke 41 i 2015. I tråd med nasjonale føringer og Fauske kommunes gjeldende helse- og omsorgsplan, har man etterstrebet en dreining mot å satse mer på hjemmebaserte tjenester fremfor institusjonsplasser. Bemanningen i hjemmetjenesten er likevel ikke dimensjonert tilsvarende. Dette gjenspeiler seg i siste års regnskapstall med et betydelig merforbruk. Det er også en økning i tjenester som krever sykepleiefaglig kompetanse. Tjenesten har utfordringer i forhold til å rekruttere nok sykepleiere. Det har i perioder vært nødvendig å leie inn sykepleiere fra vikarbyrå, noe som øker prisen i forholdet 1,8 per vakt mot å benytte fast ansatte. Parallelt med økning i antall vedtakstimer øker også indirekte brukerkontakt i form av administrativt arbeid som ikke fremkommer i vedtakene. Dette gjelder bl.a. økt tidsbruk til kjøring, tett samarbeid med pårørende og øvrig hjelpeapparat som for eksempel fastlege, apotek, fysioterapeut, ergoterapeut samt oppfølging etter sykehusinnleggelse. Det er i større grad etterspørsel av ledsager til legetimer og sykehusbesøk. Hjemmesykepleiens nattjeneste har vært betjent av to personer på vakt siden oppstart. Det er nå behov for å styrke bemanningen med en person, både for å kunne dekke tildelte tjenester og for å sikre en rimelig responstid for å betjene 124 trygghetsalarmer spredt rundt i kommunen. Det er også budsjettert med styrking av bemanning knyttet til Helsetunet 11, dette for å kunne avhjelpe/utsette behovet for institusjonsplass og bidra til utfasing av dobbeltrom. Hjemmetjenesten og Miljø- og habilitering tar nå i bruk Mobil Omsorg, et fagprogram som gir tilgang til brukernes journaler. Dette vil øke effektiviteten og styrke brukersikkerheten. Samtidig vil dette fungere som plattform for velferdsteknologi. Omsorgsboliger For å få en mer sømløs tilpasning til omsorgstrappa, og samtidig møte kravet til morgendagens omsorg, er det behov for flere omsorgsboliger tilrettelagt med velferdsteknologi i nærheten av omsorgssenteret på Helsetunet. Kommunen har behov for flere tilrettelagte boliger også for yngre brukere med store bistandsbehov. Nærhet til 64
hjemmetjenester, legekontor, ergo- og fysioterapitjenester og aktivitetstilbud vil gi økt trygghet og stimulere til trivsel og egenmestring. Hovedårsaken til behovet for flere omsorgsboliger er i all hovedsak knyttet til effektivitets- og produktivitetstap i hjemmetjenesten samt utilstrekkelig kapasitet i boliger som kan gi mulighet for heldøgns tjenester når behovet for det oppstår. Dette er også hovedårsaken til at sykehjemmet over tid har fått pasienter som burde hatt tilbud på lavere nivåer i omsorgstrappa. Dermed er det effektivitetstap også i sykehjemmet. Tilrådingene blir av disse grunnene knyttet til å rette opp skjevheter i kapasitet i omsorgstrappa, og dette gjøres ved å øke tilgangen på omsorgsboliger. Arbeidsrettet tilbud En del av brukerne av Miljø- og habiliteringstjenesten har tilbud om varig tilrettelagte arbeidsplasser gjennom Galvano TIA og Siso Vekst. Det er et stort behov for tilrettelagte arbeidsrettede tilbud og aktivitetstilbud for personer som faller utenfor ordinært arbeidsmarked og NAVs arbeidsmarkedstilbud. Det har vært arbeidet med å kartlegge muligheten for å etablere et tilbud for denne gruppen. Budsjett 2016 2016 er et krevende år for Fauske kommune ved at det er knappe økonomiske ressurser å ta av, og i en slik situasjon må de lovpålagte oppgavene prioriteres foran ikke-lovpålagte tjenester. Rådmannen forslår derfor å midlertidig stenge ned aktivitetstilbudet som gis i regi av Miljø- og aktivitetstjenesten med 4,41 årsverk. Til gjengjeld foreslår rådmannen å øke ressursene til Hjemmetjenesten betydelig, slik at det totalt sett er snakk en styrking av området. Hjemmetjenesten opplever stadig økning i tildelte tjenestetimer. For å håndtere den økte oppdragsmengden foreslås det tilført totalt ca. 8,5 årsverk til hjemmetjenesten. 2,35 av disse årsverkene overføres fra Institusjon, de øvrige årsverkene er en ren styrking av pleie- og omsorgsektoren. Vikarutgifter er den kostnadsarten der kommunen opplever det største merforbruket hvert år, og det er Hjemmetjenesten som bidrar mest til dette merforbruket. Ved å tilføre disse ekstra årsverkene, er målet å redusere vikarbruken betydelig, samt at det da vil være kapasitet i Hjemmetjenesten til at de åtte dobbeltrommene ved Fauske sykehjem kan fases ut frem mot sommeren 2016. Utfasing av dobbeltrommene skjer ved at Helsetunet 11 foreslås styrket med 5,15 årsverk av de 8,5 årsverkene Hjemmetjenesten tilføres totalt. Denne ressursen vil også styrke det øvrige tilbudet i Hjemmetjenesten, ved at det oppnås synergieffekter med andre avdelinger. Nattjenesten styrkes med 1,78 årsverk, mens de resterende 1,6 årsverkene av de totalt 8,5 årsverkene tilføres avdeling Nord/Vest. Tabell 34 Budsjett 2016-2019 for enhet Hjemmebaserte tjenester (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -16 365 981-16 365 981-16 365 981-16 365 981-19 209 087 Sum utgifter 99 212 799 99 212 799 99 212 799 99 212 799 91 827 083 Netto 82 846 818 82 846 818 82 846 818 82 846 818 72 617 996 65
5.3.5 Helse Enhet Helse ivaretar legetjenester, legevakt, kommunal rus- og psykiatritjeneste, frisklivstilbud, fysioterapi, ergoterapi samt hjelpemiddellager. Enheten skal ivareta spesialiserte helsetjenester til kommunens innbyggere innen forebygging, utredning, behandling og rehabilitering. Helsetilbudet skal følge lovens krav til forsvarlighet og utøves med basis i nødvendig faglig kompetanse. En av de store utfordringene for enhet Helse er at den interkommunale legevakten i dag drives på dispensasjon fra den nye akuttforskriften, og ny veileder for legevaktsmedisin. Det er derfor behov for å få på plass nye og faglig tilpassede lokaler. I dagens lokaler er det mangel på å kunne ivareta personlig hygiene, og det mangler hvilerom for både lege og hjelpepersonell. Videre vil nye lokaler være med på å ivareta sikkerheten til de som er på vakt. Mange timer på kveld/natt er både kvinnelige og mannlige leger alene på vakt. Fra 1. januar 2016 har kommunene plikt til å tilby sine innbyggere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp (KAD) for pasienter med somatiske sykdommer. Fra 1. januar 2017 vil denne plikten til å ha et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp bli utvidet til også å omfatte mennesker med psykisk helse- og/eller rusproblemer. For kommuner som ikke kan ta imot disse pasientene fra 2017, er det estimert en døgnmulkt på ca. kr 4 165,- per dag. Denne sengeposten vil mest sannsynlig ikke kunne knyttes opp mot dagens KAD-seng, som per i dag står inne på Rehabiliteringsavdelingen på Fauske sykehjem. Rådmannen foreslår å utrede muligheten for et interkommunalt samarbeid med andre Saltenkommuner om en slik type seng med bemanning. Videre må dette ses i sammenheng med forberedelsene til å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter og ettervern for samme brukergruppe. Det vil i løpet av 2016 utredes hvordan man vil løse dette med tanke på en best mulig ressursutnyttelse. Budsjett 2016 2016 blir et krevende år økonomisk sett for Fauske kommune, og dette nødvendiggjør dessverre kutt i tjenestetilbudet. Innenfor den begrensede økonomiske ramme som kommunen har, så må de lovpålagte tjenestene prioriteres. Rådmannen foreslår et midlertidig kutt i de ikke lovpålagte tjenestene som kommunen utfører for brukere innenfor rus og psykisk helsetjeneste. Kuttene vil utgjøre ca. 40 % reduksjon av dagens tjeneste innenfor rus og psykisk helse. Det vil blant annet innebære midlertidig stenging av lavterskeltilbudet i Postveien, samt all tilstedeværelse av personell i Blåskjellveien og på Erikstadtunet. Det er ikke funnet rom for å ansette kommunepsykolog, da tilskuddet fra Helsedirektoratet kun dekker deler av lønnsutgiftene, og lønnstilskuddet trappes ned for hvert år. Videre foreslås det en midlertidig stenging av Frisklivssentralen, og de gruppene som har tilhørighet der. Dette er blant annet trening for de over 60, åpen hall, overvektsgruppe, grønn resept, bassenggruppa, ungdomsgruppa, mestringsaktivitet for brukere av rus og pyskisk helsetjeneste og gladtrimmen. Tabell 35 Budsjett 2016-2019 for enhet Helse (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -11 777 459-11 777 459-11 777 459-11 777 459-11 103 867 Sum utgifter 41 244 965 41 244 965 41 244 965 41 244 965 46 910 251 Netto 29 467 506 29 467 506 29 467 506 29 467 506 35 806 384 66
5.3.6 NAV Enhet NAV har som hovedoppgave å bidra til sosial og økonomisk trygget, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig samt fremme overgangen til arbeid. Enhetens hovedutfordring innenfor det kommunale tjenesteområde har i hovedsak vært økt omfang av sosialhjelpsutbetalinger. De generelle levekostnadene øker og spesielt husleiekostnader har økt og forventes å øke i 2016. Enheten må medvirke til at flere personer finner en vei inn i arbeidslivet og dermed blir uavhengig av økonomisk bistand fra det offentlige. Eventuelt må enheten bidra til at helse og arbeidsevne blir avklart slik at andre trygdeordninger kan tas i bruk. Oppfølging av ungdom er svært viktig. Bistand til å finne seg en jobb/sommerjobb er viktig for å få verdifull arbeidserfaring. Økonomisk rådgivning er et annet utfordringsområde hvor behovet for bistand er stort. Innsikt i egen økonomisk handlefrihet er viktig, og NAV ønsker å gi flere personer og familier bistand på dette område. Tidlig innsats er viktig for å forebygge større økonomiske problemer. Budsjett 2016 Regnskapet for sosialhjelpsutbetalinger har de siste periodene vist et merforbruk i forhold til budsjett. Rådmannen foreslår derfor å styrke NAVs budsjett for sosialhjelp med 3 mill. kr i 2016. Samtidig er det et underforbruk knyttet til Kvalifiseringsprogrammet, slik at denne posten foreslås redusert med 1 mill. kr. Samlet gir dette en reell styrking av budsjettet for NAV på 2 mill. kr. Tabell 36 Budsjett 2016-2019 for enhet NAV (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -4 083 053-4 083 053-4 083 053-4 083 053-4 367 672 Sum utgifter 19 429 381 19 429 381 19 429 381 19 429 381 17 519 686 Netto 15 346 328 15 346 328 15 346 328 15 346 328 13 152 014 67
5.4 Rådmannens stab Rådmannens stab består av rådmann, kommunalsjef stab, kommuneoverlege, folkehelsekoordinator, lønn og personalforvaltning, IT, innkjøp, servicetorg og økonomiavdeling. I budsjettet til Rådmannens stab ligger også satsing på folkehelse, samt kompetanseutvikling (herunder tilskudd RKK) og seniormidler. For å understøtte utviklingen innenfor enhetene Vei, vann og avløp (VVA) og Plan og utvikling, er disse lagt inn under kommunalsjef stab. Kommunalsjefen har overordnet personal- og resultatansvar for samhandlingsområde Stab. Budsjett og tiltak 2016 (uten Plan og utvikling og VVA) Som følge av at regjeringen har foreslått at skatteoppkreverfunksjonen skal overføres til staten fra 1.6.2016 er rammetilskuddet for 2016 til kommunene redusert tilsvarende. De fire stillingene knyttet til skatteoppkreverfunksjonen, er derfor tatt ut av budsjettet med halvårsvirkning fra 1.6.2016. I tillegg foreslås konsulenttjenester og utgifter til folkehelse redusert i budsjettet for 2016. Tabell 37 Tiltak 2016 for Rådmannens stab (uten Plan og VVA) (i kr) Tiltak 2016 Rådmannens stab Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten 1.6. -850 000 Reduksjon konsulenttjenester -375 000 Reduksjon folkehelse -160 000 Sum tiltak -1 385 000 Tabell 38 Budsjett 2016-2019 for Rådmannens stab (uten Plan og VVA) (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -4 674 294-4 674 294-4 674 294-4 674 294-5 292 869 Sum utgifter 35 406 513 35 406 513 35 406 513 35 406 513 36 650 954 Netto 30 732 219 30 732 219 30 732 219 30 732 219 31 358 085 5.4.1 IT Innenfor alle kommunens enheter innføres og utvikles bruk av stadig flere IT-baserte tjenester. Alle IT-systemer medfører økte driftskostnader, så en nøye vurdering av hvilke ITverktøy kommunen trenger vil være viktig framover. Raskt økende datamengde, og flere tjenester som krever tilgang 24/7, vil gi stadig større utfordringer om stabile og skalerbare systemer. Økt bruk og flere brukere krever også mer ressurser til nødvendige lisenser, en utgift som øker mest av alle utgiftsposter innenfor IT. 68
5.4.2 Innkjøp Gjennom kommunens deltakelse i SIIS-samarbeidet (Samordnet innkjøp i Salten), er det over flere år etablert rammeavtaler som dekker de aller fleste innkjøpsbehov for daglig drift av kommunen. Delaktighet i anskaffelser med stort volum gir gode vilkår, men krever også at kommunen deltar i anskaffelsesprosessen for å sikre kommunens egne behov. Et omfattende regelverk og et marked som vi ser blir strammere, vil utfordre kommunen på riktig gjennomførte anskaffelser, god dokumentasjon og gode interne rutiner. Et strammere marked gjør at vi forventer at enda flere anskaffelser medfører klager. God innkjøpsfaglig kompetanse, gode innkjøpsrutiner og bruk av ekstern innkjøpsfaglig bistand vil da bli enda viktigere framover. 5.4.3 Lønn og personalforvaltning A-ordningen ble innført 1.1.2015, og er den største og mest gjennomgripende reformen på lønnsområdet på årtier. Innrapportering av inntekts- og ansettelsesforhold skjer via a- meldingen. Denne leveres digitalt minimum en gang i måneden, og innen den 5. i måneden etter den måneden det rapporteres for. Lønningskontoret kjører også lønn og rapporterer for fem selskaper; RKK, Fauske kirkelige fellesråd, Fauna KF, Salten kommunerevisjon og Fauske Eiendom KF. Arbeidsgiver er videre pålagt månedlig å innhente skatteopplysninger/endringer på den enkelte ansatte, tidligere lå dette ansvaret hos arbeidstakeren selv. 5.4.4 Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen har ansvar for regnskap, fakturering, innkreving og eiendomsskatt. Skatteoppkreveren og Salten interkommunale regnskapskontroll (SIRK) er også en del av Økonomiavdelingen. Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 har regjeringen foreslått skatteoppkreverfunksjonen overført fra kommunene til staten med virkning fra 1.6.2016. Forslaget var også fremmet i Prop. 120 LS (2014-2015) «Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga». Dette forslaget var ute på høring fra 1.12.2014 til 2.3.2015. Kommunestyret vedtok i februar et høringssvar som gikk i mot en overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten. Forslaget fikk ikke støtte i Stortinget i juni i år, men er altså nå fremmet på nytt i forslaget til statsbudsjett for 2016. Dersom regjeringens forslag blir vedtatt i Stortinget, vil dette berøre de fire heltidsstillingene som er knyttet til skatteoppkreverkontoret. Alle oppgavene som er knyttet til stillingene er utelukkende av en slik karakter at de vil bli overført til staten, og dette gjelder også den interkommunale samarbeidsavtalen om gjennomføring av arbeidsgiverkontroll mellom Beiarn, Fauske, Gildeskål, Saltdal, Sørfold og Røst som utføres av Fauske skatteoppkreverkontor. Innfordringen av kommunale krav og eiendomsskatt er per i dag ikke organisert under skatteoppkreverkontoret, men utføres av egne medarbeidere som ikke vil bli direkte berørt av en eventuell overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. 69
Samarbeidsavtalen for gjennomføring av arbeidsgiverkontroll utløper etter årsskiftet. Forslag til ny avtale vil bli forelagt kommunestyret 15. desember. Da vil Stortinget på nytt ha behandlet forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten. Økonomisk styring Gjennom etablering av et kommunalsjefnivå er det blitt enda større fokus på økonomistyring. Det faktum at kommunen nå er innmeldt i ROBEK og at det skal utarbeides en forpliktende plan som skal følges opp jevnlig, gjør det spesielt viktig med tett økonomioppfølging av enhetene. Økonomiavdelingen vil støtte kommunalsjefene i den kontinuerlige økonomistyringen, samt fortsette å tilrettelegge systemer og rapporter. Utarbeidelse av et likviditetsbudsjett vil ha prioritet i 2016. 5.4.5 Kommunikasjon Kommunikasjonsstrategi for Fauske kommune er under arbeid, og ny hjemmeside vil bli lansert i 2016. Når ny hjemmeside er på plass, planlegger Fauske kommune å tilby "chat" som en ny måte å kommunisere med kommunen på. Fauske kommune har ikke hatt et eget intranett, men dette er nå utviklet, og den nye interne hjemmesiden vil bli tatt i bruk ved årsskiftet 2015/2016. Intranett vil gi en stor forbedring av intern kommunikasjon, og opplæring av superbrukere er på gang. I 2016 vil det også bli tatt i bruk et program for SMS-varsling, slik at kommunen kan sende SMS-meldinger til enkelthusstander eller grupper av husstander/områder. Dette gjør at vi i større grad sikrer å nå ut til de det gjelder enten det er stenging av en vei, ras- eller flomvarsel eller annet kommunen ønsker å varsle innbyggere om. 5.4.6 Servicetorget I Servicetorget inngår kommunens dokumentsenter. Dokumentsenteret håndterer all post og journalføring, samt arkivering innenfor de områder dette skal gjelde. Her arbeider man blant annet ut fra arkivlovens bestemmelser, som skal sikre at kommunen har arkiv, og at disse er ordnet og innrettet slik at dokumentene er trygget som informasjonskilde for nåtid og ettertid. På servicetorget er målet å sikre én «dør inn» til Fauske kommune. Her skal innbyggere, offentlige og private aktører få hjelp videre til rett instans, eller ved at de får løst sine oppgaver direkte på Servicetorget. Hovedutfordringen for 2016 blir å få ferdigstilt Fauske kommunes arkivplan. Det er lovpålagt at kommunen skal ha en arkivplan, jf. forskrift om offentlige arkiv 2.2 som skal sikre at kommunen til enhver tid har en ajourført samleplan som viser hva arkivet omfatter og hvordan dette er organisert. Manglende arkivplan har medført at Fauske kommune fikk et avvik da Statsarkivet gjennomførte tilsyn med kommunens arkivarbeid. Dette blir det nå tatt hånd om og arbeidet med å lukke avviket er startet. Arkivplanarbeidet er et omfattende arbeid, som er beregnet til å koste kr 500 000,-. Det vil bli søkt prosjektmidler fra Fylkesmannen til dette formålet. 70
5.4.7 Plan og utvikling Oppgavene til enhet Plan og utvikling omfatter tjenester vedrørende kommunens arealplanlegging, arealforvaltning, kart og oppmåling, delings- og byggesaker, landbruksforvaltning, viltforvaltning, motorferdsel i utmark, skiltsaker, trafikksikkerhet og diverse andre forvaltningsoppgaver. Enheten har ansvar for forvaltning av et omfattende saksområde og har stor saksmengde. Det er en utfordring å få behandlet alle saker innenfor de frister som ligger i lover og forskrifter. Enheten har ansvar for alle planoppgaver etter Plan- og bygningsloven. Kommuneplanen med sin arealdel og samfunnsdel er kommunens overordnede planverk. Arealdelen er under rullering. Det skal utarbeides kommunal planstrategi innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre der behovet for revisjon av kommuneplanen og andre underordna planer vurderes. I juli 2015 ble det innført endringer i plan- og bygningsloven med forskrifter. Flere tiltak er nå fritatt for søknadsplikt. Endringene skal medføre enklere og rimeligere saksbehandling for tiltakshavere. Kommunens rolle i slike saker er endret fra ren byggesaksbehandling til veiledningsrolle og økt aktivitet vedrørende kontroll og tilsyn. Budsjett og tiltak 2016 Over Næringsfondet foreslås det finansiert følgende prosjekter i 2016: Prosjekt ajourføring av matrikkelen er igangsatt og foreslås videreført Rullering av planverk iht. ny planstrategi Kommunal egenandel i prosjekt hovedinnfallsport Sjunkhatten nasjonalpark For å bidra til kutt i driftsnivået foreslås det at en stilling på enhet Plan og utvikling holdes vakant deler av 2016. Tabell 39 Tiltak 2016 for enhet Plan og utvikling (i kr) Tiltak 2016 Plan og utvikling Vakant stilling deler av året -250 000 Sum tiltak -250 000 Tabell 40 Budsjett 2016-2019 for enhet Plan og utvikling (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -15 067 452-15 067 452-15 067 452-15 067 452-12 557 629 Sum utgifter 21 167 131 21 167 131 21 167 131 21 167 131 19 171 372 Netto 6 099 679 6 099 679 6 099 679 6 099 679 6 613 743 71
5.4.8 Vei og gatelys Vei og gatelys forvaltes av enhet Vei, vann og avløp (VVA) som inngår i Rådmannens stab. Gatelys Enhet VVA drifter ca. 2000 gatelys. Til å vedlikeholde gatelysene foreslås det avsatt midler som skal dekke eventuelle feil ved anleggene, skoging for luftspenn og to runder med pærebytte pr. år. Midler til å dekke energiutgiftene foreslås også videreført i 2016. Budsjettet regnes som tilfredsstillende for dagens aktivitetsnivå. Kommunale veier Fauske kommune har ansvaret for ca. 145 km. vei. Enhetens målsetting er å drifte og vedlikeholde veiene innenfor tildelte rammer. De kommunale veiene sliter med etterslep vedrørende lang tids manglende vedlikehold. For å ivareta verdien av de investeringer som er utført på veisektoren er det helt avgjørende at veiområdet blir prioritert gjennom økte bevilgninger for opprusting/vedlikehold av kommunale veier. Den økonomiske rammen for 2016 tillater likevel ikke at det settes av ekstra midler til veivedlikehold. Ved tidligere sparetiltak er standarden for vintervedlikeholdet nedgradert til at grensen for utrykning ved snøfall ble justert fra 10 cm til 15 cm. Det vil ikke være forsvarlig mht. liv og helse å nedjustere denne normen ytterligere. I tillegg har kommunen ansvaret for 10 stk. bruer. Tilstandsrapport av 2015 viser et tydelig behov for renovering av alle bruene. Brua inn til Moen er i følge rapporten å anse som den det haster mest med å utbedre/erstatte. Budsjett og tiltak 2016 For VVA foreslås det i 2016 å redusere pærebytterunder fra to til én runde hvert år. Reduksjonen vil medføre redusert trafikksikkerhet spesielt for myke trafikanter. Sommervedlikeholdet foreslås redusert ved å begrense innkjøp av klorkalsium med 50 %. Dette vil bety økte støvplager for beboere samt tap av finstoff i veigrusen. Gjennom de siste årene er det investert betydelige midler til opprustning av grusveiene. Med bakgrunn i dette vil en ved å redusere bruken av klorkalsium forringe verdien av opprustingen betraktelig. Vedlikehold av uteareal reduseres ved at det kuttes merking av fotgjengeroverganger (sebrastriper). Konsekvensen vil være at trafikksikkerheten for spesielt myke trafikanter blir vesentlig redusert. Tabell 41 Tiltak 2016 for enhet Vei og gatelys (i kr) Tiltak 2016 Vei og gatelys Reduksjon opprusting kommunale veier -100 000 Redusert vedlikehold uteareal -50 000 Reduksjon pærebytter gatelys -100 000 Sum tiltak -250 000 72
Tabell 42 Budsjett 2016-2019 for enhet Vei og gatelys (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -1 971 580-1 971 580-1 971 580-1 971 580-2 229 030 Sum utgifter 10 135 469 10 135 469 10 135 469 10 135 469 10 709 498 Netto 8 163 889 8 163 889 8 163 889 8 163 889 8 480 468 5.5 Politisk virksomhet Kommunestyret vedtok i sak 120/14 å redusere kommunestyrets medlemstall fra 31 til 27 representanter. Det ble også vedtatt å endre faste utvalg fra to utvalg med ni medlemmer i hvert, til tre utvalg med fem medlemmer i hvert. Ettersom kommunestyret er redusert med fire medlemmer, vil det bli reduksjon i møtegodtgjørelsen i 2016 med ca. kr 23 000,-. De faste utvalgene er redusert med tre medlemmer, noe som vil utgjøre en reduksjon i møtegodtgjørelsen i 2016 på ca. kr 13 000,-. I tillegg vil det komme en økning på fastgodtgjørelse til en utvalgsleder på kr 21 500,- samt 24 frikjøpsdager som beløper seg til ca. kr 79 000,-. En utvalgsleder ekstra vil også utgjøre en økning på kr 8 400,- i telefongodtgjørelse. Ettersom det totalt er redusert med sju medlemmer bør det bli en reduksjon på tapt arbeidsfortjeneste fra arbeidsgivere, men det er ikke alle arbeidsgivere som sender inn refusjonskrav. I tillegg forventes en reduksjon på mat til møtene som følge av færre medlemmer. I budsjettforslaget er det forutsatt endringer i frikjøpsordningen for politikerne. Rådmannen foreslår at posten reduseres med 1 mill. kr. I tillegg er posten til formannskapets disposisjon foreslått redusert med kr 270 000,-. Tabell 43 Tiltak 2016 for Politisk virksomhet (i kr) Tiltak 2016 Politisk virksomhet Reduksjon frikjøpsordningen politikerne -1 000 000 Reduksjon til formannskapets disposisjon -270 000 Sum tiltak -1 270 000 Tabell 44 Budsjett 2016-2019 for Politisk virksomhet (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Sum inntekter -108 830-108 830-108 830-108 830-153 679 Sum utgifter 9 543 977 9 543 977 9 543 977 9 543 977 11 120 609 Netto 9 435 147 9 435 147 9 435 147 9 435 147 10 966 930 73
6.0 Investeringer 6.1 Ordinære investeringer Investeringsplanen 2016-2019 bygger i stor utstrekning på gjeldende investeringsplan vedtatt av kommunestyret gjennom økonomiplanen for 2015-2018. I tillegg viser rådmannen til følgende: Fauske kommune er innmeldt i ROBEK Kommunestyrets vedtak i sak 15/16 vedr. gjennomgang investeringer i inneværende økonomiplanperiode Kommunestyrets vedtak i sak 16/16 økonomimelding 2/2015. Rådmannens forslag til investeringsplan er tilpasset den nye situasjonen og de prioriteringer som kommunestyret har gjort. Det er en lang rekke med forslag til investeringer som det ikke er funnet plass til på finansieringsplanen for 2016 og videre i økonomiplanperioden. Når kommunen nå er plassert på ROBEK-lista må det forventes følgende krav/begrensninger mht. investeringsprosjekter som kan gjennomføres: Prosjekter som allerede er satt i gang vil bli videreført. Nye prosjekter som skal inn i investeringsplanen må på sikt bidra til å redusere driftsnivået i kommunen eller være begrunnet i sikkerhetshensyn. Som det vil framgå av finansieringsplanen forutsettes investeringene i all hovedsak lånefinansiert. 74
Tabell 45 Investeringer 2016-2019 (i kr) Finansieringsbehov investeringer (kr) Tidligere bevilget Område 2 016 2 017 2 018 2 019 IT utstyr 7 620 000 1 900 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Vestmyra skole 169 000 000 182 000 000 31 200 000 - - Finneid skole 14 000 000 5 500 000 - - - Valnesfjord skole/flerbrukshall 10 000 000 115 000 000 47 000 000 - - Sulitjelma skole - avløpsanlegg - 1 000 000 - - - Trafikksikker skoleveg - 11 200 000 - - - Aksjon skolevei 1 000 000 200 000 200 000 200 000 200 000 Prosjektering omsorgsboliger Buen 1 250 000 - - - - Infrastruktur/Velferdsteknologi Omsorg 1 240 000 700 000 - - - Ultralydinstrument Fauske legesenter 375 000 - - - - Oppgradering gatelys 4 000 000 - - - - Oppgradering eksisterende eiendomsmasse 21 700 000 8 500 000 7 000 000 5 000 000 4 000 000 Oppgradering maskinpark 7 000 000 - - - - Oppgradering veier 26 800 000 - - - - Rassikring Farvikbekken - - - - - Valnesfjord barnehage - 6 400 000 - - - Sulitjelma Barnehage 1 100 000 9 050 000 - - - Ny barnehagestruktur 1 000 000-22 000 000 22 000 000 - Grunnundersøkelser 1 000 000 1 000 000 - - - Skilting 1 140 000 300 000 100 000 100 000 100 000 Prosjekttering Skytebane erstatningslokaler 625 000 - - - - Snøkanoner Klungsetmarka 810 000 - - - - Musikkbinger Sulis og Valnesfjord 560 000 - - - - Rehabillitering dekke Fauske idrettshall 812 000 - - - - Kunstgressbaner 3 800 000 - - - - Strandpromenaden 200 000 - - - - Utredning samlokalisering tekn.tj. 5 800 000 - - - - Allaktivitetshus 12 200 000 - - - - - - - - - Sum eks VAR 293 032 000 342 750 000 108 500 000 28 300 000 5 300 000 Mva kompensasjon - -68 550 000-21 700 000-5 660 000-1 060 000 Bruk av investeringsfond - - - - - Annet tilskudd - - - - - Investeringstilskudd husbanken - - - - - Annen finansiering (salg eiendom) - -2 500 000-3 300 000-3 340 000-2 540 000 Nye lån eks VA - -271 700 000-83 500 000-19 300 000-1 700 000 Hovedfokus i investeringsplanen er rettet mot oppstart/gjennomføring av kommunestyrets vedtak om ny skolestruktur. Ny skole på Vestmyra og utvidelsen av Finneid skole skal stå ferdig til skolestart i 2016. Ny skole/flerbrukshall i Valnesfjord er under planlegging og bygging forutsettes igangsatt i 2016. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2017. Kommunestyret har i tilknytning til vedtaket om ny skolestruktur også vedtatt en handlingsplan for trafikksikker skoleveg. Dette er også innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2016. 75
6.1.1 Om investeringsprosjektene IT utstyr Det er utarbeidet en detaljert plan som innbefatter nyanskaffelser av maskinvare, programvare og nettverkskomponenter. Dette for å sikre nødvendig kvalitet i nettverk og serverpark. Skoleprosjekter Vestmyra, Finneid og Valnesfjord Kommunestyrets vedtak om ny skolestruktur innebærer gjennomføring av følgende prosjekter: Ny Vestmyra skole 1-10 kostnadsramme 391 mill. kr Utvidelse av Finneid skole kostnadsramme 21,5 mill. kr Valnesfjord skole/flerbrukshall kostnadsramme 172 mill. kr Budsjett/økonomiplan er utarbeidet ut fra at Vestmyra og Finneid skole skal være klare til skolestart i 2016. Valnesfjord skole/flerbrukshall forutsettes ferdig i 2017. Ved Sulitjelma skole er det avdekket behov for en mindre omlegging/utbedring av avløpsanlegget for å eliminere luktproblemer. Trafikksikker skoleveg Det er avsatt midler til å gjennomføre de tiltak/prosjekter som kommunestyret i sak 64/15 har vedtatt som et ledd i etableringen av ny skolestruktur. Aksjon skoleveg Det er avsatt en årlig egenandel på 0,2 mill. kr. til trafikksikkerhetsprosjekter hvor det søkes/tildeles midler fra fylkeskommunen. Barnehager/barnehagestruktur Ny barnegagestruktur var godkjent av kommunestyret, men forutsatte bl.a. at ny skolestruktur ble gjennomført som vedtatt. Kommunestyret har nå vedtatt å vurdere omfanget av ny skolestruktur på nytt og arbeidet med ny barnehagestruktur må dermed avventes. Sulitjelma barnehage Total kostnadsramme for barnehageprosjektet i Sulitjelma er beregnet til vel 9 mill. kr. I dette inngår også nødvendige arbeider med uteområdet både for skolen og for barnehagen med 2,85 mill. kr. Valnesfjord barnehage Rådmannen har i driftsbudsjettet foreslått at Kosmo barnehage legges ned og at barna gis tilbud om plass i Valnesfjord barnehage. Som en konsekvens av dette må det foretas en ombygging/tilpassing av barnehagen i Valnesfjord kostnadsberegnet til 6,4 mill. kr. Omsorgsboliger Buen Prosjektet er planlagt gjennomført iht. samarbeidsavtalen som kommunen har med Indre Salten Boligbyggelag. Prosjektet er satt på vent av kommunestyret. Mobil omsorg Det er avsatt midler til etablering av IT-systemet Mobil omsorg i 2015 og dette fullfinansieres i 2016. I bevilgningen inngår også nødvendig oppgradering av varslingsanlegget i Moveien. 76
Oppgradering gatelys Tidligere rammebevilgning avsluttes. Oppgradering eksisterende eiendomsmasse I forbindelse med etableringen av Fauske Eiendom KF ble det vedtatt å gjennomføre en tiltaksplan over 10 år for opprustning av kommunal eiendomsmasse. Total bevilgning utgjør 50 mill. kr. Etter ønske fra foretaket er profilen på tiltaksplanen foreslått endret slik at de årlige bevilgningene er høyere i startfasen. Dette er innarbeidet i budsjett/økonomiplan. Oppgradering maskinpark Tidligere rammebevilgning avsluttes. Oppgradering veger De senere års avsetninger til ekstraordinære oppgraderinger av kommunale veger er avsluttet. Rassikring Farvikbekken I samarbeid med NVE er det utarbeidet planer for å gjennomføre sikringstiltak langs Farvikbekken. Tiltakene har en kostnadsramme anslått til ca. 8 mill. kr og NVE vil dekke 80 % av disse kostnadene. Dette prosjektet ble av kommunestyret lagt på vent i 2015. Grunnundersøkelser Skjerpede krav fra NVE nødvendiggjør omfattende grunnundersøkelser i forbindelse med arbeid med reguleringsplaner og klargjøring av arealer for salg. Skilting Det er avsatt et årlig beløp i økonomiplanperioden til dekning av utgifter ved skilting av nye vegnavn og øvrige løpende behov for skilting. Erstatningslokaler skytebane Eksisterende lokaliteter forsvinner når Vestmyra skole rives. Fauske kommune har en avtalt forpliktelse til å skaffe erstatning for eksisterende lokaler. Tiltaket er ikke prioritert innenfor planperioden. Sentrumspakken Deler av sentrumspakken som kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett 2015 ble ikke gjennomført. Dette gjelder i hovedsak bystrandprosjektet og utbedring av lyspunkter på strandpromenaden. Det er ikke avsatt midler til dette i planperioden. Samlokalisering tekniske tjenester I regi av Fauske Eiendom KF er det igangsatt et arbeid med å utrede samlokalisering av ulike tekniske tjenester. Lokaler til brann, ambulanse og legevakt er også med i utredningen. Bygget er foreløpig grovt estimert i størrelsesorden ca. 3500 kvm og med en antatt kostnadsramme på ca. 130 mill. kr. 77
Iht. kommunestyrets vedtak er prosjektet stilt i bero. Rådmannen gjør imidlertid oppmerksom på at nye lokaliteter for legevakttjenesten må planlegges/etableres. Allaktivitetshus Prosjektet er iht. kommunestyrets vedtak avsluttet. 6.2 Investeringer VA-området Vann Iht. hovedplan for vann er det avsatt 7,0 mill. kr i investeringsbudsjettet. Følgende er planlagt gjennomført i 2016: Tabell 46 Prosjekt vann 2016 Sikring brannvannsdekning Søbbesva industriområde 1 000 000 Rehabilitering vannledning Sjønståveien 2 000 000 Rehabilitering vannledning Bjørkveien 1 000 000 Ny vannledning Strømhaug Valnesfjord 1 000 000 Sanering kummer Fauske 1 000 000 Ombygging ventilhus Bremsebakken 1 000 000 Sum ramme - Vann 2016 7 000 000 Avløp Iht. hovedplan for avløp er det avsatt 3,0 mill. kr i investeringsbudsjettet. Følgende er planlagt gjennomført i 2016: Tabell 47 Prosjekt vann 2016 Rehabilitering avløp Sjønsåveien 750 000 Rehabilitering avløp Bjørkveien 1 000 000 Rehabilitering pumpestasjoner/fjernovervåking 1 250 000 Sum ramme Avløp 2016 3 000 000 Det er også nødvendig å anskaffe/skifte ut gravelaster til enheten. Maskinen benyttes i hovedsak til driftsoppgaver i vann-/avløpssektoren og er svært viktig for å kunne opprettholde en god beredskap i forhold til akutte hendelser spesielt på vannsektoren. Det er satt av inntil 3 mill. kr til anskaffelsen. 6.3 Egenkapitaltilskudd KLP Medlemmer i KLP plikter å betale egenkapitaltilskudd i den utstrekning det er nødvendig for å gi selskapet tilfredsstillende soliditet. Tilskuddet fastsettes i forhold til premien og beregnes av KLPs styre for det enkelte kalenderår. 78
Egenkapitalinnskuddet skal føres i investeringsregnskapet som kjøp av andeler og kan ikke lånefinansieres. I økonomiplanperioden foreslås egenkapitaltilskuddet finansiert med salg av næringseiendom. Egenkapitaltilskuddet har de seneste årene ligget på rundt 1,5-1,7 mill. kr. Tabell 48 Egenkapitaltilskudd KLP (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Egenkapital tilskudd KLP 1 500 000 1 700 000 1 700 000 1 700 000 1 500 000 Salg av fast eiendom -1 500 000-1 700 000-1 700 000-1 700 000 Overført fra driftsregnskap -1 500 000 Netto 0 0 0 0 0 6.4 Husbankens videreformidlingslån Utgifter og inntekter vedrørende videreutlånsordningene gjennom Husbanken skal føres i investeringsregnskapet. Denne ordningen er selvfinansierende og medfører ingen reelle utgifter eller inntekter for kommunen, da utgiftene dekkes av låntakerne. Tabell 49 Husbankens videreformidlingslån (i kr) Budsjett 2016 Økonomiplan Budsjett 2015 2017 2018 2019 Utlån 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Bruk av lån -12 000 000-12 000 000-12 000 000-12 000 000-12 000 000 Avdrag på lån 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 5 000 000 Mottatte avdrag på uutlån -2 000 000-2 000 000-2 000 000-2 000 000-2 000 000 Netto 0 0 0 0 0 79
7.0 Andre områder 7.1 Fauske Eiendom KF Fauske Eiendom KF skal et redskap for gjennomføring av Fauske kommunes eiendomspolitiske målsettinger og skal sikre at kommunen har hensiktsmessige bygg for sin virksomhet og tjenesteyting. Eiendomsforetaket skal sørge for effektiv ivaretakelse av bygningene og forestå forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU). Gjennom rehabilitering av eiendommene, skal Fauske Eiendom KF sørge for at eiendomsmassen utvikles i samsvar med kommunens forutsetninger for et godt servicenivå. Det er en tredeling av rollene i eiendomsforvaltningen; eier, bruker og forvalter. Kommunestyret har eierrollen, enhetene tar seg av brukerrollen og Fauske Eiendom KF er forvalter. «Bruksavtalen» for eiendom, bygg og anlegg i kommunen omfatter alle eide formålsbygg. Retningslinjer for forvaltningen skjer etter prinsipper styrt fra Norsk Standard NS 3454. Bruksavtalen er basert på kostnadsdekkende husleie (i 2013 satt til 850 kr/kvm) og NS 3454. Brukeravtalen skal reguleres årlig i forhold til konsumprisindeksen. Denne reguleringen ble ikke ivaretatt i 2014. Hovedtiltak 2016 For å senke kommunens totale kostnader vil en av hovedoppgavene for eiendomsforetaket være å redusere kommunens arealbruk. Dette vil i første omgang være basert på å redusere innleid areal, og å utnytte eid areal bedre. Bedre utnyttelse av arealene på Helsetunet vil prioriteres også kommende år. Energiforbruk og energiøkonomiske tiltak vil være en prioritert oppgave. Dette reduserer faste kostnader og frigir midler til vedlikeholdstiltak som igjen vil redusere faste kostnader. Arbeidet med ny renholdsplan er igangsatt. «Jonatan Clean», som er et moderne databasert renholdsplan, vil være til stor hjelp for å ivareta renholdsarbeidet godt og ikke minst for å ha god kontroll på renholdskostnadene. Kommunens FDVU-verktøy «Facilit» er under implementering og er et viktig verktøy for driftskontrolloppgaver og vedlikeholdsplanlegging. Programvaren har en «help-desk»- funksjon hvor alle feil og mangler ved byggene skal rapporteres inn. Digitalisering av tegninger over kommunens eiendommer er en prioritert oppgave. Digitale tegninger skal være en støtte for renholdsplanlegging og endringsarbeider på byggene, så vel som ved beregninger av bruksarealer og forbruk innenfor arealene. Riktig tegningsgrunnlag er også viktig i forhold til dokumentasjon for brannforebyggende tiltak. Boligkontorets oppgave er å samhandle med øvrige enheter ved tildeling av kommunal gjennomgangsbolig og startlån, dette for å tildele rett bolig til rett søker. Et viktig arbeid her er «samhandlingsavtaler» med helse og omsorg, og oppvekst og kultur. Det skal i tillegg være ekstra fokus på barn ved tildeling av disse tjenestene. Boligkontorets vedlikeholdsaktivitet vil i 2016 i all hovedsak bli konsentrert om å tilføre de kommunale boligene tiltrengt oppgradering, med spesiell vekt på klimaskall. 80
Budsjett 2016 Budsjettet for 2016 fremgår av vedlegg (på kommunalt vis)... Det er i tillegg utarbeidet et budsjett for FDVU som er delt inn etter hovedprinsippene i NS 3454, Totalt kommunalt eid areal er på i underkant av 50 000 kvm, noe som gir FDVU-kostnader på i overkant av 44 mill. kr. FDVU kostnader for bassengdrift i Sulitjelma er ikke medtatt i dette budsjettet, disse kostnader vil årlig utgjøre ca. 560 000,-. Investeringsmidler for å istandsette bassenget er heller ikke tatt med. Budsjettet som er ordnet etter FDVU prinsipper med forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling som hovedelementer er delt opp i prosessnumre som angir type aktivitet innenfor de forskjellige hovedelementer. Videre er det tatt med beregninger av kvadratmeterkostnader (kr/kvm) og prosentvis andel av FDVU-kostnader. Disse størrelsene er beregnet for å kunne følge utvikling mot lavere driftskostnader og høyere andel av vedlikeholdskostnader, som igjen vil indikere bedre bygg. Kommunen har i tillegg innleid arealer, disse er ikke en del av FDVU budsjettet. Figur 24 Prosentvis andel av FDVU kostnader Investeringer/ekstra vedlikeholdsmidler Kommunestyret vedtok i sak 43/13, 20.6.2013 ekstra vedlikeholdstilskudd på 50 mill. kr fordelt over en 10 års periode. Bruk av vedlikeholdsmidler samsvarer ikke helt med årsavslutningene, dette fordi vedlikeholdsprosessene flyter kontinuerlig gjennom årene. Det er derfor viktig at de midler som ikke er brukt inneværende år overføres til kommende år da disse kan være forpliktet eller forventet. 81
Figur 25 Profil på bruk av ekstra vedlikeholdsmidler Budsjett og tiltak 2016 I likhet med enhetene i Fauske kommune må også Fauske Eiendom KF bidra til å redusere driftsnivået i Fauske kommune. Overføringen fra Fauske kommune foreslås derfor redusert med 2 mill. kr i 2016 sammenlignet med 2015. I overføringen på 40,15 mill. kr inngår det ekstra tilskuddet på kr 928 000,- til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg som Fauske kommune får over statsbudsjettet i 2016. Tabell 50 Tiltak 2016 for Byggforvaltning (i kr) Tiltak 2016 Byggforvaltning Redusert overføring til Fauske eiendom -2 000 000 Sum tiltak -2 000 000 7.2 Fauna KF Fra etableringa i 2005, og fram til 2008 var foretaket bemannet med én person i fast 100 % stilling. Derfra har det vært viktig å styrke Fauna KF med ulik kompetanse. I dag har foretaket to ansatte i fast stilling og to prosjektstillinger. For å være i stand til å påta seg oppgaver av et visst omfang, er det avgjørende at Fauna KF besitter både kompetanse og økonomisk forutsigbarhet. Dermed kan foretaket bidra til at Fauske får styrket næringsarbeidet og dermed utviklet nye arbeidsplasser. Gjennom godt samarbeid, langsiktige målsettinger og ufortrødent arbeid, bidrar Fauna KF til å utvikle eksisterende næringsliv samt oppretting av nye og varige arbeidsplasser i kommunen. I tiden framover, vil det være viktig å fortsatt ha et styrket Fauna KF, for å ha en aktiv rolle i arbeidet med å styrke lokalt næringsliv. Også som bindeledd mellom ulike næringsaktører og det offentlige, kan Fauske ha mulighet til å få tilført nye arbeidsplasser. Når Fauske settes på kartet, både nasjonalt og internasjonalt, gir vi mulighet til å skape nye arbeidsplasser i tillegg til at etablerte bedrifter styrkes. Fauna KF har også påtatt seg en rolle overfor regionen, der 82