Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø som støtter oss i hverdagen. Vi har erfart både et miljø som har jobbet mot oss, og et miljø som har jobbet med oss. Det er stor forskjell på barna og hvordan de bruker rommene ut i fra hva vi har tilgjengelig, og hvordan rommene er tilrettelagt. Det er også forskjell på hvordan de møter hverandre. I starten opplevde vi en del vandring, løping i gangene og barna fant ikke roen sammen slik vi ønsket i miljøet. Vi mener at dette har en sammenheng med at vi hadde et «fattig» fysisk miljø. Det var lite tilgjengelige materialer og møtes rundt, og få møteplasser. Det var også lite som støttet oppunder materialene, eks. større møbler, hyller, romdeler, rekvisita, osv. Ved å tilføre flere materialer og møbler ble tilbudet mer variert. Det ble mer tydelig hva barna kunne gjøre på de ulike møteplassene, også for de voksne. Som voksne syns vi det ble lettere å fordele oss i rommet når vi hadde laget tydeligere møteplasser og mer tilgjengelig materiale. Det ble lettere å berike leken sammen med barna, og veilede når det var noe å veilede til. Etter at vi endret miljøet så vi tydelig at flere av barna fant en større ro i lek sammen. De fordelte seg mer i rommet i mindre grupper, og forble lengre i lek når vi hadde mer å tilby. Det kan se ut til at når vi endret miljøet/ hadde mere materialer og møbler på plass fikk barna en større trygghet. Ved at de føler seg tryggere finner de også mere roen til å gå inn og forbli i leken? Likevel ser vi at vi fortsatt har mye å gå på. Det er flere av møteplassene vi ønsker å utvikle videre. Eksempelvis familiekroken her er det noe som skaper en viss uro og konflikter enda. Vi undrer oss over om det er for mange ulike ting på en gang? Det er mange materialer som er lagt i en haug oppi bokser, og kjøkkenlekene blir ofte bare kastet rundt - lekene «flyter». Vi voksne trives heller ikke der inne. Vil barna gjøre det da? Ingen av de voksne sier de trives der og er sjelden der inne. Da er det kanskje ikke så rart at barna tar med seg alle lekene ut til der det er andre? Dette vil vi fortsette å utvikle og reflektere over neste år.
Organisering Vi ser at det er lite som skal til for å merke en forskjell med enkle endringer i organiseringen av dagen. Det å flytte en rutine gjør også noe med tiden og dagen i sin helhet. Vi ser at de små justeringene vi har gjort i løpet av høsten har bidratt til mer ro. Fra å ha alle barna i garderoben under påkledning til en mindre gruppe gjør en stor forskjell. Barn og voksne får mer tid til å snakke sammen, og får en felles stund før vi går ut mer enn når vi kler på alle på en gang. Også fordeling av voksne, hvor plasserer vi oss i rommet og ved ulike gjøremål, har mye å si for helheten. Det gjør noe med rutinene, men det gjør det også lettere å være tilstede for barna og støtte de i relasjonen til hverandre. Vi har jobbet med ikke å bli en slave for rutinene, men at rutinene blir en hjelp og støtte slik at vi kan bruke tiden på å jobbe med relasjonene mellom barna. Måltid har vi endret slik at barna får gjøre mer selv. Det virker mer spennende når de kan være med å gjøre selv, og de opplever en større mestring enn at de blir servert av voksne som må gjøre alt. Vi viser en større tro på barna og at de kan. De smører selv, hjelper hverandre og flere voksne er overrasket over at det fungerer så bra. Ved at vi har denne buffetløsningen bruker barna mer tid på å prate mer hverandre rundt bordet. Voksenrollen I begynnelsen var det noe vanskelig for de voksne å fordele seg på avdelingen. Man klarte ikke å slå seg til ro eller sette seg ned med en aktivitet. Kanskje fordi miljøet ikke gav oss klare signaler på mulighetene det hadde å tilby? Vi ville ha en klar tanke både når det gjaldt voksenrollen og det fysiske miljøet, og at dette var to komponenter som skulle kunne gå hånd i hånd. Jo, flinkere vi voksne ble til å fordele oss på avdelingen blant barna, jo, bedre fant barna roen i samspill i lek. Ved at vi voksne befinner oss på gulvet og er tilgjengelige for barna kan vi lettere veilede når det trengs, og fungere som en medskaper i barns lek. Vi ser at ved å medvirke hjelper vi barna inn samspill og lek, og vi er i større grad med på å styrke relasjonene mellom barna. Ved at vi voksne jobber med kommunikasjonen oss i mellom og står samlet, samt har klare og tydelige tanker om vår rolle som voksen, skaper dette trygghet og forutsigbarhet hos
barna. Vi har jobbet med ulike måter å finne roen sammen med barna. Noen av tingene som gjør at vi klarer dette i større grad er: - Et fysisk miljø som støtter slik at vi kan sette oss ned og finne roen - En organisering som støtter og gir rom for mer tid til barna - Planlegge aktiviteter og hva vi vil få til i løpet av dagen godt på forhånd vite hva vi skal og være enige i hvordan vi vil jobbe/ ha det på avdelingen - Forberede tilrettelagte aktiviteter i forkant - Dele barna i mindre grupper Fagområdene Når vi jobber i prosjekt har vi hovedfokus på et område. Samtidig er vi innom alle 7 fagområdene. Med utgangspunkt i rammeplanen og punktene under kommer det her noen eksempler på hva barna har fått en begynnende erfaring med. Kommunikasjon, språk og tekst: Eventyr kulturbærer- lest for- «lese for hverandre» narrativ kompetanse språkstimuli samtale rundt eventyr, bilder og videre fabulering. Samlingsstund sang- rim og regler, samtale, fellesskap. Smågrupper- ressurs for språk mer rom og plass for å kunne utrykke seg kommunikativt trygghet for å kunne utrykke seg. Kommunikasjon i stedet for fysiske metode for ønsket måloppnåelse. Kropp, bevegelse og helse: Variert og allsidig bevegelse og utfordringer inne hoppe i putene på Teskjekjerringa Tur i skogen, gå i ulendt terreng Vestibulær lek balanse klatre
Ute i all slags vær Måltid hvilestund Gode hygiene rutiner Kunst, kultur og kreativitet: Sanselige opplevelser. Uttrykt seg estetiske i møte med forskjellige materialer. Bearbeidet inntrykk gjennom estetiske prosesser. Eks: tegne etter et eventyr som «Løven og musa», tegne den nye broen vi skal lage, etc. Oppmuntring til selv å finne sin egen estetiske uttrykksform. Tilgang til kreative materialer, utkledningstøy, bøker, instrumenter, etc. Natur, miljø og teknikk: Eksperimentering med vann, konditorfarge og såpe/bobler i ulike former. Skog og mark. Undre seg sammen med barna: innsekter, vann i ulike former, etc. Nærmiljøet som utforskningsarena. Dialog om dyrelyder og hvor bor dyrene. Papegøyeprat, besøkt papegøyene på moer, samtale undring rundt dette. Etikk, religion og filosofi: Forhandlinger i lek. Mitt og ditt. Rom for undring, samtaler spesielt i mindre grupper. Respekt for den du møter. Epos- «løven og musa» med fler bearbeiding av dette. Stille undrende spørsmål. Veiledning i konflikter. Bevisst refleksjon rundt voksenrollen- forbilder. Latt den kristne kulturarven komme til uttrykk. Nærmiljø og samfunn: Utvikler tillit til egen deltagelse. Fellesskap positive fellesopplevelser som styrker felleskapet og tilhørigheten. Levesett forskjellige familier. Demokratiske prinsipper.
Sørge for at barna erfarer konsekvenser av egne valg. Bruker nærmiljø aktivt. Antall, rom og form: Romorientering over, under, - gjennom eventyr og daglig tale. Lek med tall. Klassifisering/sortering lekene har fast plass- sortering med farger. Størrelser, forskjeller, likheter, tung/ lett. Veien videre Alt dette har barna begynnende erfaring med. Vi vil i tiden som kommer gå dypere inn i prosjekt, og samtidig være innom alle fagområdene. Noen mer enn andre. Vi vil bruke smågrupper som en ressurs for å legge til rette for en best mulig læringsarena. Vi vil ta opp tråden der vi avsluttet i høst, bruke tid på å observere og finne ut hvor interessen hos barna ligger, og hvordan vi kan arbeide videre med dette. Vi vil bruke pedagogisk dokumentasjon som utgangspunkt for videre refleksjon. Vi ønsker å utvikle enda mer på punktene nevnt ovenfor; voksenrollen, fysisk miljø, organisering og relasjoner mellom barn-barn, barn-voksen og voksenvoksen. Team Veslefrikk