Kardiomyopatier (CM)

Like dokumenter
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

Vurdering av venstre ventrikkel systolisk funksjon

Bedømmelse av hjertesvikt: Iskemisk hjertesykdom, kardiomyopati

Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital

Idrettsutøveren: hvor går grensen mot kardial patologi?

Perikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim

Takotsubo kardiomyopati

Hypertrofi og hjertesvikt

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Andre kardiomyopatier. Håvard Dalen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Hjerte MR. Oversikt Brage H. Amundsen LIS B-gren Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital og førsteam. NTNU

2014 ESC GUIDELINES ON DIAGNOSIS AND MANAGEMENT OF HYPERTROPHIC CARDIOMYOPATHY

Takotsubo kardiomyopati. Takotsubo kardiomyopati Isolert ventrikulær non-compaction. Håvard Dalen Sykehuset Levanger/NTNU ESC. Ikke endelig avklart

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Hvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Aorta og mitralinsuffisiens

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Ergometrisk stressekkokardiografi

Mitrallekkasje Mitralstenose

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.

Takotsubo kardiomyopati Isolert ventrikulær non-compaction Håvard Dalen

Utredning av arvelig hjertesykdom. Fagmøte i genetikk Genetikkfaget ruster seg for fremtiden Tromsø 5. og 6. november 2014

Ergometrisk stressekkokardiografi

Idre%sutøveren: hvor går grensen mot kardial patologi?

KIRURGISK BEHANDLING AV HYPERTROFISK OBSTRUKTIV KARDIOMYOPATI

Takotsubo kardiomyopati Isolert ventrikulær non-compaction Håvard Dalen

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

TTE: Integrert bruk av alle teknikker

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

HT NYHA I II synkope

NON-COMPACTION- KARDIOMYOPATI, EN DIAGNOSE TIL BESVÆR?

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Trening for pasienter med arvelige kardiomyopatier

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Funksjonstesting ved hjertesykdom. Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Guidelines, recommendations...

Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Standardrapport mal TTE

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

NT-proBNP/BNP highlights

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Hypertensiv hjertesykdom

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Kontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Hjertesvikt-en kasuistikk

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Utredning av toppidrettsutøvere; er det medisinsk indisert? Er hjertescreening av toppidrettsutøvere medisinsk indisert?

Atrieflimmer: politiske bølger

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Aorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens

Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev

Stabil angina pectoris

Transkript:

Kardiomyopatier (CM) Ekkokurs II Trondheim mars 2019 Trygve Husebye Ekkosenteret Oslo universitetssykehus, Ullevål 11.03.2019 T.Husebye 1

CM: Definisjon A myocardial disorder in which the heart muscle is structurally and functionally abnormal in the absence of coronary artery disease, hypertension, valvvular and congenital disease sufficient to explain the observed myocardial abnormality ESC Working group on myocardial and pericardial diseases 2008 «Primær hjertesykdom» der man har utelukket sekundære årsaker som: Koronarsykdom Hypertensjon Klaffesykdom Medfødte hjertefeil Takyarytmier 11.03.2019 T.Husebye 2

Inndeling basert på fenotype HCM: Hypertrofisk kardiomyopati DCM: Dilaterende kardiomyopati ARVC: Arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati RCM: Restriktiv kardiomyopati Uklassifisert: non-compaction, Takotsubo, post-patum... 11.03.2019 T.Husebye 3

Inndeling: Familiar vs Non-familiar ESC WG on myocardial and pericardial diseases (2008) 11.03.2019 T.Husebye 4

Inndeling: Etiologi 11.03.2019 T.Husebye 5

Diagnostikk: Ekkokardiografi (TTE, TØE, kontrast) Påviser de anatomiske og funksjonelle kjennetegnene ved de ulike fenotypene Dilaterende CM Hypertrofisk CM Arytmogen høyre ventrikkel CM Restriktiv CM 11.03.2019 T.Husebye 6

Påviser Diagnostikk: MR og CT Fettinfiltrasjon, amyloid, jernavleiring Inflammasjon, fibrose Fokal hypertrofi Apikale aneurismer i venstre ventrikkel Struktur og funksjon i høyre ventrikkel 11.03.2019 T.Husebye 7

Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) Genetisk betinget hjertemuskelsykdom 60-70% skyldes mutasjoner i sarcomeret i kardiomyocyttene Prevalens 1 / 500 (hos voksne) Andre sykdommer: Fabry, Danon, primær mitokondriesykdom, Nevromuskulær sykdom (Friedreichs ataxia) 11.03.2019 T.Husebye 8

HCM ( Sarcomeric hypertrophic cardiomyopathy) Karakteristika Hypertrofi Hypertrofi hyperplasi og disarray av kardiomyocytter Fibrose Interstitiell - økt kollagen uten tap av kardiomyocytter Replacement - økt kollagen med tap av kardiomyocytter Småkarsykdom Remodellering av små arterioler fører til redusert lumen og vasodilatorisk kapasitet 11.03.2019 T.Husebye 9

HCM: Klinisk forløp Symptomer debuterer som regel i 20-40 års alder Plutselig død og maligne arytmier Atrieflimmer og kardioemboliske hendelser Hjertesvikt Brystsmerter Mange asymptomatiske med normal overlevelse Sen debut assosiert med mindre alvorlige forløp 11.03.2019 T.Husebye 10

HCM Arytmier Disarray Fibrose Ischemi / mikrovaskulær dysfunksjon Hjertesvikt Left Ventricular Outflow Obstruction (LVOTO) Diastolisk dysfunskjon Systolisk dysfunksjon 11.03.2019 T.Husebye 11

HCM: Risiko for plutselig død 11.03.2019 T.Husebye 12

Diagnostiske kriterier (voksne) Venstre ventrikkel hypertrofi Veggtykkelse 15 mm I et eller flere av VV segmenter (Ekko, CMR, CT) Som ikke kan forklares av trykk eller volumbelastning I fravær av andre hjerte eller systemiske sykdommer Veggtykkelse 13-14 mm: krever tilleggskriterier Familær belastning, EKG forandringer, Lab.prøver, imaging 11.03.2019 T.Husebye 13

Venstre ventrikkel hypertrofi (VVH) Oftest basale segmenter i septum også andre lokalisasjoner, inkl HV Fra 1 16 (alle) segmenter Måles i kortrakse Endediastole Multiple orthogonale plan basalt til apex Skrå snitt eller måling i PLA overestimerer ofte veggtykkelse European Heart Journal Cardiovascular Imaging (2015) 16, 280 11.03.2019 T.Husebye 14

HCM: Intraventrikulær obstruksjon Obstruksjon i LVOT Septumhypertrofi Systolisk fremoverbevegelse (SAM) av mitralklaffen Midtventrikulær obstruksjon midtventrikulær hypertrofi anomale papillemuskler Gradient avhenger av kontraktil status og fylning! 11.03.2019 T.Husebye 15

Left Ventricular Ouflow Tract Obstruction (LVOTO) CW doppler fra apikalt vindu sensystolisk maksimum må skilles fra mitralinsufficiens Hva er en signifikant gradient? 30 mmhg i hvile 50 mmhg Stående stilling Valsalva manøver European Heart Journal Cardiovascular Imaging (2015) 16, 280 Belastningstest 11.03.2019 T.Husebye 16

Utredning av LVOTO Alle med HCM Hos de med symptomer 11.03.2019 T.Husebye 17

SAM Dynamisk betinget 1/3 i hvile 1/3 latent Unormal koaptasjon av mitralseilene Midt til sensystolisk insufficiens Inferolateral retning Ved sentral / anteriør insufficiens: Mistenk strukturell patologi i mitralklaffen (TØE) 11.03.2019 T.Husebye 18

HCM: Mitralklaffesykdom Unormale klaffeseil Høye seil For mye klaffevev Prolaps Unormale chordae For lange Aberrante Unormale papillemuskler Hypertrofe Anteriør / apikal innfestning Direkte feste på fremre seil European Heart Journal Cardiovascular Imaging (2015) 16, 280 11.03.2019 T.Husebye 19

HCM: Myokardfunksjon Diastolisk dysfunksjon Systolisk dysfunksjon 11.03.2019 T.Husebye 20

Diastolisk dysfunksjon HCM påvirker alle faser av diastolen European Heart Journal Cardiovascular Imaging (2015) 16, 280 11.03.2019 T.Husebye 21

Systolisk dysfunksjon EF som regel normal til supranormal MEN : Redusert funksjon bedømt ved deformasjonsparametre Strain analyse (ST) vevsdoppler vevshastigheter (TDI) Dilatasjon + lav EF først sent i forløpet 11.03.2019 T.Husebye 22

Behandlingstrengende LVOTO Medikamenter beta blokkere Calcium antagonister (verapamil, diltiazem) Septumreduserende behandling septal myectomi septal alkohol injeksjon 2k pacemaker 11.03.2019 T.Husebye 23

Resultater Septumreduserende behandling: Septal myektomi ( gullstandard ) Fjerner / reduserer gradienten i LVOT hos > 90 % Reduserer SAM relatert mitralinsufficiens Bedrer arbeidskapasitet Langtids symptomatisk effekt hos 70-80% Langtidsoverlevelse som befolkningen Komplikasjoner Mortalitet 3-4 % AV blokk VSD Aortainsufficiens European Heart Journal -Cardiovascular Imaging (2015) 16, 280 11.03.2019 T.Husebye 24

Septumreduserende behandling: Septal alkohol ablasjon (SAA) Selektiv injeksjon av alkohol i en septalarterie Induserer lokal infarktskade med fibrose i basale septum Tilsvarende resultater som myektomi AV blokk hos 7-20 % Tilsvarende mortalitet som myektomi 11.03.2019 T.Husebye 25

Septumreduserende behandling: Myektomi eller alkoholinjeksjon (SAA)? Ingen randomiserte sammenlignende studier foreligger Metaanalyser indikerer god symptomatisk effekt og identisk prosedyrerelatert mortalitet ved begge teknikker operatør avhenig SAA assosiert med høyere risiko for AV blokk som krever permanent pacemaker høyere restgradient i LVOT 11.03.2019 T.Husebye 26

Septumreduserende behandling: Septal myectomi eller Septal Alcohol Ablation (SAA) Anbefaling Klasse Evidensnivå For å bedre symptomer ved gradient 50 mmhg (hvile/belastning) + NYHA 3-4 tross optimal medikamentell behandling Overveies ved recidiverende anstrengelsesutløst synkope som skyldes gradient 50 mmhg (hvile/belastning) + NYHA 3-4 tross optimal medikamentell behandling Septal myectomi fremfor SAA anbefales dersom det i tillegg eksisterer andre tilstander som krever kirurgisk intervensjon (behov for MPL / MVR, papillemuskelanomali) MPL / MVR bør overveies ved symptomer sammen + gradient 50 mmhg (hvile/belastning) og moderat til alvorlig mitralinsufficiens som ikke skyldes SAM av mitralklaffen alene MPL / MVR kan overveies ved gradient 50 mmhg (hvile/belastning) og max. septal tykkelse 16mm ved kontaktpunktet mellom septum og mitralseilet eller hvis det foreligger moderat til alvorlig mitralinssufficiens etter isolert myectomi I IIa I IIa IIb B C C C C For fullstendige anbefalinger: 11.03.2019 T.Husebye 27

Hypertensjon Intraventrikulær trykkgradient : Andre årsaker Subaortastenose / membran i LVOT Athlete`s heart Septumvalk hos eldre Intraventrikulær gradient utløst av hypovolemi / hyperkinesi Etter MPL eller MVR 11.03.2019 T.Husebye 28

HCM vs HT European Heart Journal Cardiovascular Imaging (2015) 16, 280 11.03.2019 T.Husebye 29

HCM vs aortastenose Høy trykkgradient ved begge tilstander Vanskelig å skille fra hverandre med CW-Doppler Aortastenose Konsentrisk hypertrofi Fortykkete / forkalkete cusper med redusert bevegelighet evt TØE! 11.03.2019 T.Husebye 30

Athlete`s heart Styrke og utholdenhetstrening Veggtykkelse i gråsonen 13-15 mm OBS Athletes kan også ha HCM! 11.03.2019 T.Husebye 31

Isolert basal septumhypertrofi ( septumvalk ) Lett hypertrofi kombinert med økt vinkel mellom aorta og VV kaviteten Ofte i kombinasjon med HT Sjelden mutasjon i sarcomer protein genet Noen kan utvikle LVOTO symptomatiske pasienter bør derfor undersøkes med provokasjonstest / belastningsekko 11.03.2019 T.Husebye 32

Intraventrikulær gradient utløst av hypovolemi og / eller hyperkinesi / inotropi Hypotensjon Takykardi Kliniske tegn til dehydrering 11.03.2019 T.Husebye 33

Dilaterende kardiomyopati (DCM) Ekkokardiografi dilatasjon nedsatte kontraksjoner en eller begge ventrikler Kliniske kjennetegn hjertesvikt arytmier plutselig død 11.03.2019 T.Husebye 34

DCM: Etiologi Insidens 5-8 / 100.000 prevalens 36 / 100.000 OBS mange med subklinisk sykdom 11.03.2019 T.Husebye 35

Oppfølging av DCM: Ekkokardiografi Monitorering VV og HV funksjon CRT-P / ICD Systolisk Diastolisk EF mekanisk dyssynkroni grad av VV dilatasjon 11.03.2019 T.Husebye 36

Mitralinsufficiens Gradering Mekanisme Indikasjon for intervensjon? MPL? Mitraclip? Monitorering Peroperativ / perprosedyre 11.03.2019 T.Husebye 37

Intrakavitære tromber 11.03.2019 T.Husebye 38

Restriktiv CM De fleste er sekundære Avleiring Amyloidose Sarcoidose Hemochromatose Fabry Andre Sklerodermi Stråleskade Cytostatika Endomyocardiell fibrose Carcinoid Metastaser 11.03.2019 T.Husebye 39

Venstre ventrikkel normal veggtykkelse liten kavitet diastolisk dysfunksjon høye fylningstrykk restriktiv fysologi RCM: Karakteristika Som regel normal EF likevel systolisk dysfunksjon! avsløres ved vevsdoppler og deformasjonsanalyser 11.03.2019 T.Husebye 40

Restriktiv fysiologi Typisk for RCM men sees også ved HCM DCM HT Ischemisk hjertesykdom 11.03.2019 T.Husebye 41

Arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati Prevalens 1/2000-5000 ARVC impaired cell adhesion hypothesis løsning av myocytter og celledød Inflammasjon Infiltrasjon av fett og fibrose Først tynneste del av ventriklene 11.03.2019 T.Husebye 42

ARVC: Ekkokardiografi og MR 2015 UpToDate 11.03.2019 T.Husebye 43

Isolated noncompaction of the left ventricular myocardium (INVM) Medfødt CM(?) Manglende omdanning ( compaction ) av det intertrabekulære rom til kapillærer i 5.-8. svangerskapsuke Det intertrabekulære nettverk persister etter fødsel uten andre utviklingsanomalier i hjertet. 11.03.2019 T.Husebye 44

Ekkokardiografi (Jenni 2005) INVM: Diagnostikk MR 4 trabekler med dype intertrabekulære recesser Flow inn i recessene (fargedoppler) Affiserer apex og midtre segment av bak og lateralvegg Ratio noncompacted / compacted > 2:1 målt i endesystole Fravær av andre hjertesydommer 11.03.2019 T.Husebye 45

INVM: Klinikk Hjertesvikt ischemi pga dysfunksjonell mikrosirkulasjon? Tromboembolier Hos 20-30 % ved EF <40 % Arytmier VT AF 11.03.2019 T.Husebye 46

Kvinner > 50 år Klinikk: Stressindusert kardiomyopati Akutt sykdom / emosjonelt stress ± Brystsmerter Lett TnT stigning, EKG forandringer Åpne koronarkar Hypokinesi / akinesi Apikale og midtventrikulære segmenter av VV Midtventrikulært basalt - biventrikulært Patogenese Katekolaminer? toksisk effekt? Forløp: mikrovaskulær dysfunskjon? Akuttfasen hjertesvikt / kardiogent sjokk, arytmier, LVOTO med mitralinsufficiens Revovery 1-4 uker (?) 11.03.2019 T.Husebye 47

Amyloidavleiring i hjertet Amyloid CM Monoklonale lette IG kjeder AL amyloidose Transtyretin relatert familiær og senil amyloidose som regel restriktiv fenotype, men kan være vanskelig å skille fra HCM 11.03.2019 T.Husebye 48

Kardial amyloidose vs HCM Courtesy: Rapezzi C, MD, PhD, Italy European Heart Journal Cardiovascular Imaging (2015) 16, 280 EKG: Low voltage vs hypertrofitegn! 11.03.2019 T.Husebye 49

Kardial sarcoidose Granulomatøs sykdom ukjent årsak kliniske manifestasjoner fra hjertet hos 5 % (?) med systemisk sykdom kan forekomme alene Diagnostikk EKG og ekkofunn uspesifikke MR påviser akutt inflammasjon fibrose PET høy diagnostisk sensitivitet Myokardbiopsi 11.03.2019 T.Husebye 50