WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD"

Rune Thorbjørnsen
6 år siden
Visninger:

1 WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

3 TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I HJERTET SOM FØRER TIL PERIODER MED MEGET RASK HJERTERYTME (TAKYKARDI) - DEN EKSTRA ELEKTRISKE VEI ER TILSTEDE VED FØDSELEN - SYMPTOMER KAN OPPSTÅ I ALLE ALDRE - SOM OFTEST IKKE LIVSTRUENDE, MEN ALVORLIGE HJERTEPROBLEMER KAN OPPSTÅ

4 PREVALENS WPW pattern: tegn til preeksitasjon på EKG, ingen symptomatiske arrytmier -> 0,13 0,25% av befolkningen WPW syndrom: både forandringer på EKG og symptomatiske arrytmier forårsaket av ekstra ledningsbaner -> ca 1-2% av de med WPW pattern ( 0,07% av generelle befolkningen)

5 - ACCESSORY PATHWAY (AP), KOBLER ATRIENE DIREKTE TIL VENTRIKLENE -> FØRER TIL AT ELEKTRISK AKTIVITET KAN PASSERE UTEN Å GÅ VIA AV KNUTEN. MEDFØDT OG ET RESULTAT AV MISLYKKET RESORPSJON AV DET MYOKARDIELLE SYNCYTIUM VED ANNULUS FIBROSUS (FIBROTISKE RINGER SOM OMRINGER DE ARTERIELLE OG ATRIOVENTRIKULÆRE ÅPNINGENE) AV DE ATRIOVENTRIKULÆRE ÅPNINGENE, NÅR FOSTERET UTVIKLES.

7 % KAN FØRE ELEKTISKE IMPULSER I TO RETNINGER (ANTEROGRAD OG RETROGRAD) % KAN KUN FØRE IMPULSER I EN RETROGRAD RETNING -> SKJULT WPW = TYPISKE EKG FORANDRINGER SEES IKKE, MEN DET KAN FORTSATT OPPSTÅ REENTRY TAKYKARDIER % KAN KUN FØRE IMPULSER I EN ANTEROGRAD RETNING.

9 ANATOMI De ekstra ledningene kan være situert langs AV ringen eller i septum ca 50% har en venstre lateral lokalisasjon (andre er posteroseptalt, høyre anteroseptalt, høyre lateralt). Man har ikke lykkes i å finne en sammenheng mellom EKG funn og lokalisasjon, og opp til 13% har flere enn èn ekstra ledningsbane.

10 LEDNINGSBANER

11 EKG Intermitterende forandringer, som til og med kan forsvinne permanent. Depolarisasjon av ventrikkelene skjer altså via en ekstra ledningsbane, som er separert fra den normale konduksjonen (AV knuten) og som skjer tidligere enn forventet etter depolarisasjon av atriene -> resultatet blir en fusjon mellom disse to banene og gjenspeiles på EKG: - Kort PQ tid (<0,12 sec rask AV konduksjon) - Delta bølge: ventrikkel depol. begynner tidligere, men går initielt saktere og danner denne bølgen. - bredt QRS kompleks

12 SYMPTOMER Hjertebank/palpitasjoner Svimmelhet Synkope/presynkope Brystsmerter Tungpust/nedsatt ytelsesevne

13 AVRT (ATRIOVENTRICULAR REENTRANT TACHYCARDIA) ORTODROM TAKYKARDI (90-95%) -> BRUKER AV KNUTEN OG PURKINJE FIBRENE FOR ANTEROGRAD KONDUKSJON TIL VENTRIKKELENE OG DEN EKSTRA BANEN FOR RETROGRAD KONDUKSJON. - VENTRIKULÆR FREKVENS /MIN - SMALE QRS KOMPLEKSER - P-BØLGE SOM ETTERFØLGER QRS KOMPLEKSET - KONSTANT RP INTERVAL - ST DEPRESJONER KAN FOREKOMME.

AVRT (ATRIOVENTRICULAR REENTRANT TACHYCARDIA) ANTIDROM TAKYKARDI (<10%) -> ANTEROGRAD KONDUKSJON VIA DEN EKSTRA BANEN TIL VENTRIKKELENE, SÅ RETROGRAD

15 AVRT (ATRIOVENTRICULAR REENTRANT TACHYCARDIA) ANTIDROM TAKYKARDI (<10%) -> ANTEROGRAD KONDUKSJON VIA DEN EKSTRA BANEN TIL VENTRIKKELENE, SÅ RETROGRAD KONDUKSJON VIA AV KNUTEN/PURKINJE SYSTEMET - VENTRIKULÆR FREKVENS /MIN - BREDE QRS KOMPLEKSER - P-BØLGE SOM ETTERFØLGER QRS KOMPLEKSET - KONSTANT RP INTERVAL

16 ANDRE TAKYKARDIER Atriale (AF), junctionale (AVNRTs) og ventrikulære (VT/VF) takyarrytmier kan også forekomme den aksesoriske ledningsbanen kan da være en rute for ventrikulær/atrial aktivering, men er vanligvis ikke involvert i igangsettingen/opprettholdelsen av arrytmien.

17 DIAGNOSERING -ofte et tilfeldig funn ved EKG-taking -Elektrofysiologisk testing: kan brukes hvis diagnosen ikke kommer klart frem ved EKG men brukes hovedsakelig for å kartlegge og ved transkateterisering ved ablasjon.

18 BEHANDLING AV AVRTS AV knuten defineres som weak link og terapi siktes inn mot denne behandlingen er derfor som mot andre SVT -Vagale manøvre: carotis massasje/valsalva manøver (75%) -Adenosin (80-90%) øker sårbarheten for å utvikle AF -Verapamil (80-90%) obs hypotensjon og VV-svikt -Evt procainamide (1ste valg ved antidrom AVRT) eller B- blokkere

19 ATRIEFLIMMER MED PREEKSITASJON Ventrikkelen får signaler fra både AV-knuten og den ekstra ledningsbanen sistnevnte har derimot en kortere refractory period enn AV knuten den ventrikulære rytmen vil derfor være raskere hvis denne banen prefereres. Medikamenter som blokkerer AV knuten skal derfor unngås (fare for VF) = Elektrokonvertering! Evt Ibutilide (klasse III) / procainamide (klasse Ia)

20 KURATIV BEHANDLING Ablasjon (radio/cryo) % effektivt noe lavere ved septal bane -Symptomatiske takyarytmier -Risikoyrke -Hva med asymptomatiske?

21 ASYMPTOMATISKE PASIENTER Risikoen for SCD er lav, men sannsynligheten for å utvikle symptomer varierer med alderen (barn har høyest risiko, >35 år lav sannsynlighet) ACC/AHA/ESC guidelines: voksne trenger ingen terapi, men ablasjon kan gjøres konsensus: yngre voksne som kan ha høyere riskio for SCD etter kartlegging ved elektrofysiologiske tester -> ablasjon

Like dokumenter

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle