Presentationer: 5 FORTSATT EUROPEISKT SAMARBETE RÖRANDE ÖVERSVÄMNINGAR. Hydrolog Hallvard Berg Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE



Like dokumenter
Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE Retningslinjer 1/2008

Utbygging i fareområder 4. Flom

Flom- og skredfare i arealplanlegging. Smeltehytta, Kongsberg Heidi Mathea Henriksen, NVE Region sør

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

7-3. Sikkerhet mot skred

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Kvikkleireveilederen noen prinsipper, presiseringer og problemer. Steinar Schanche, NVE

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder?

Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse

Norges vassdrags- og energidirektorat

Y-ggra"gL- Notat vedr. utvidglse av kirkeqirder i Ssrum kommune. ^ A--- i\ Sarum kirke. Ref: 11023

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Farekartlegging i NVE

Arealplanlegging som verktøy i forebygging av naturskader. Steinar Schanche, NVE, seksjon for areal og sikring

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese Toralf Otnes, NVE region vest

Skredfare i landbruket i et endret klima. Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen

Norges vassdragsog energidirektorat

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere

Norges vassdragsog energidirektorat

Kommuneplanens arealdel Selbu kommune i Sør- Trøndelag til horing

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE

Klimaendringer og klimatilpasning:

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Norges vassdrags- og energidirektorat

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør

TEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør

NVE som forvaltnings- og innsigelsesmyndighet innenfor reguleringsprosesser

Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør

Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Program for økt sikkerhet mot leirskred

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

Naturskade og arealplanlegging

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG

NVEs innsigelse - Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel Gjøvik kommune, Oppland

ROS-analyser i Arealplanlegging

Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN VEGÅRSHEI SENTRUM, 200-ÅRS FLOMANALYSE

Norges vassdragsog energidirektorat

Kommunens ansvar! Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder.

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Norges vassdrags- og energidirektorat

Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst

REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert

Norges vassdrags- og energidirektorat

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune


ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 13/9540 /5365/15-PLNID Kurt Krutnes Telefon:

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen

Byggesak RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2014/ØKONOMIPLAN

Nore og Uvdal kommune

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Narvik 9. februar 2015

Transkript:

Presentationer: 5 FORTSATT EUROPEISKT SAMARBETE RÖRANDE ÖVERSVÄMNINGAR Hydrolog Hallvard Berg Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE

Fortsatt europeisk samarbeid om flomforvaltning Hallvard Berg, Norges vassdrags- og energidirektorat Nationell översvämningskonferens 1.november 2006, Stockholm

Disposisjon Implementering av resultater fra FLOWS Reviderte retningslinjer for planlegging og utbygging i flomutsatte områder (Norge) Hva skjer AFTERFLOWS? Etablering av europeiske nettverk innenfor flomforvaltning 2

Retningslinjer for fysisk planlegging (arealplanlegging) og utbygging i fareområder langs vassdrag Kommunen plikter å innhente informasjon om flom- og skredfarlige områder. Kommunen må vurdere faremomentene, med hjelp av ekspertise når dette er nødvendig. Kommunen har ansvar for å ta hensyn til fare- momentene ved arealplanlegging og ved dele- og byggetillatelser Gjelder alle typer naturfare langs vassdrag. Staten (her: NVE) kan stoppe planprosessen dersom nasjonale føringer ikke følges. 3 Retningslinjene definerer tilstrekkelig sikkerhet og utredningsbehov på de ulike plannivå.

Flom: oversvømmelse, erosjon, isgang Sikkerhetsklasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet Oversvømmelse, erosjon, isgang F 1 F 2 Mindre garasjer, naust, lagerskur Boliger, fritidsboliger, industri, kontor, viktig infrastruktur m.v. 1/20 1/200 4 F 3 Sykehus, beredskaps-institusjoner, kritisk infrastruktur < 1/1000

Flomskred (stor fare for tap av menneskeliv) Største nominelle årlige sannsynlighet Sikkerhetsklasse Arealbruk, bygg, anlegg Flomskred, løsmasseskred S 1 S 2 Naust, garasjer Små hus, hytter, driftsbygninger i landbruket m.v. 1/100 1/1000 5 S 3 Andre bygg < 1/1000

Kvikkleireskred Bakovergripende skred som raskt kan forplante seg flere hundre meter vekk fra vassdraget Tiltaksklasse K1. Små tiltak uten tilflytting av personer. Ingen vesentlig påvirkning på stabilitetsforh: Garasjer, mindre tilbygg, mindre terrenginngrep o.l. Lav Rettledning ved små inngrep i/ved skråninger i kvikkleire (NVE, 2006) Faregradklasse før utbygging Middels Rettledning ved små inngrep i/ved skråninger i kvikkleire (NVE, 2006) Høy Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) beregn γ M eller b) ikke forverring Ekstern kontroll K2. Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av personer. Kan påvirke stabilitetsforholdene: Veier, grøfter, planeringer, oppfyllinger,o.l. Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) beregn γ M eller b) ikke forverring Ekstern kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) beregn γ M eller b) forbedring Ekstern kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) beregn γ M eller b) forbedring Ekstern kontroll 6 K3. Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Viktige samfunnsfunksjoner: Boliger, institusjoner, skoler, næringsbygg, E-og riksveier, toglinjer, VAR-anlegg, sentralt kraftnett o.l. Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) beregn γ M eller b) forbedring Ekstern kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) beregn γ M eller b) vesentlig forbedring Ekstern kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) beregn γ eller M b) vesentlig forbedring Ekstern 16. kontroll nov. 2006

Utredning av fare ved ulike plannivåer Kommuneplan/ oversiktsplan: Hvor kan det være fare for flom eller skred? Reguleringsplan/ detaljplan: Hvor er det fare? Byggesak: Dokumentere tilstrekkelig sikkerhet. 7

Kommuneplan/ oversiktsplan - utredning av potensiell flomfare 8

Flomsonekart faktisk fare for oversvømmelse 200 års flom 9

Faregrad - flom Dimensjonerende flom (1/200 eller 1/1000 avhengig av prosess) Høy faregrad Ingen bygg tillates h > 1,5m v*h>1,5 (m 2 /s) Lav faregrad h < 1,5m v*h<1,5 (m 2 /s) Bygg kan tillates hvis sikringstiltak kan hindre skade på byggverk og faren for tap av menneskeliv er akseptabel. 10 Skader på naust, garasjer kan tolereres, forutsatt at sannsynlighet for materiell skade er < 1/20

11

Dybdekart for 200-årsflom Vanndyp > 1.5 m ved 200- årsflom Oversvømt areal ved 200-årsflom 12

Kommunedelplan Flisa 13

Planbestemmelser UTDRAG AV PLANBESTEMMELSER Båndleggingsområder. Områder uten flomverk og merket med bokstav F og med stigende nummerering, båndlegges for regulering til flomutsatt fareområde, 200 års flom. Områder merket med bokstav FV og med stigende nummerering, båndlegges for regulering til flomutsatt fareområde, bak flomverk for 200- års flom. I båndleggingsområder skal avklares: byggeavstand til flomverk tillatt arealbruk på flomverk arealbruk bak åpningspunkter på flomverk kotehøyde på 1.etasje golv for bygg i sikkerhetsklasse F2 innen LNFområder 14

Retningslinjer SENTRALE RETNINGSLINJER Retningslinjer for behandling av flomverker. Kvesetevja og Kvesetenga flomverker skal ikke påbygges mer enn at de stadig har lavere høyde enn verkene mot Flobergshagen, Lauta og Balnes. Dersom det ved flom oppstår fare for brudd på verker mot bebygde områder så skal verkene mot Kvesetevja og/eller Kvesetenga åpnes for å slippe inn flomvannet. Åpningspunktene er vist i nummerert rekkefølge på plankartet, der punkt med nr. 1 skal åpnes først. Under nivå for flom med 200 års gjentaksintervall skal bygg i sikkerhetsklasse F2 ikke oppføres med kjellere eller isolerte konstruksjoner i områder uten flomverk. Bak flomverk skal kotehøyde for 1. etasje golv for bygg i sikkerhetsklasse F2 ikke ligge lavere enn 20-års flomnivå. (dvs flomdyp 200-årsflom < 1.5 m) 15

Hovedbudskap fra FLOWS - Learning to live with flood risk Risk can not be eliminated so work with it Need for education and raising awareness Planning positively for the future 16

Hva skjer AFTERFLOWS - Interreg? Territorielt samarbeid Objective 3 Programs 2007 2013 Fra forslaget til Nordsjøprogram: Anticipating and reducing risks and pollution in the North Sea Region 5 4 Developing a high quality environment Lanseres i 2007. Antar første søknadsfrist sommer/ høst 2007 Mulighet for 20% av budsjettet fra partnere utenfor egen region, 10% av budsjettet kan gå til land utenfor EU. 1 2 3 www.interregnorthsea.org 17 www.spatial.baltic.net

AFTERFLOWS Interesse for fortsatt samarbeid blant FLOWS-partnere fra Storbritannia, Nederland, Tyskland, Sverige og Norge Hovedtema (forslag: Interaksjon mellom EUs rammedirektiv for vann og EUs (kommende) flomdirektiv Strategier for nedbørfelt basert på forvaltningsplan Kommunikasjon og utdanning Færre prosjekter; 2-3 pr land samt noen fellesprosjekt Varighet 3-4 år; avklares nærmere 18

European Action Programme on flood management Et europeisk handlingsprogram for flomforvaltning 1. Kunnskapsbygging, informasjonsutveksling: Stimulere erfarings- og informasjonsutveksling; sterkere bånd mellom forskning og forvaltning 2. Koordinering av finansieringsordninger: Målrettet tilnærming til best mulig utnytting av finansieringsmuligheter; jf EUs strukturfond, CAP m.v. 3. Lovgivning direktivsforslag 19

Exchange circles EXCIFF: Flomprognosering og varsling (Ledet av Frankrike) EXCIMAP: Flomkartlegging (Frankrike og Sveits) EXCLUP: Flomforvaltning og arealplanlegging (Norge og Nederland) Flere kan komme.. 20

EXCLUP Exchange Circle on the relation between Land Use Planning and flood risk management Forholdet mellom flomforvaltning og arealplanlegging Forberedende workshop i Oslo, 31. januar 1. februar 2007 Arealplanlegging (arealbruk) kan påvirke flommens størrelse Arealplanlegging påvirker nivået på flomskadene gjennom ulik grad av styring av arealbruken i flomutsatte områder Flomtiltak og arealbruk påvirker vassdrags- og vannmiljø 21

Mer informasjon: hbe@nve.no www.flows.nu www.nve.no 22