Periodeplan 1-3 a r. Liakroken barnehage. Et godt sted å være, leke og lære

Periodeplan 1-3 a r Liakroken barnehage Et godt sted å være, leke og lære

INNHOLD INNLEDNING... 2 ICDP... 3... 4 DAGSRYTME... 5 Lek... 5 Måltid... 5 Varm mat... 6 Samlingsstund... 6 Bringe / hente... 6 Påkledning / kle av... 6 UKEPLAN... 7 Tur... 7 Team - Internasjonale måneder... 7 Lesegrupper... 10 Fra musikk til språk... 11 Møter... 12 DESEMBER... 13 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK... 14 VURDERING... 14 Vurderingsskjema... 15 1

INNLEDNING For at mennesker skal kunne gjøre en så god jobb som mulig må de møtes på en anerkjennende og respektfull måte, samt at de får ta i bruk sine særegne ressurser. Da må det settes klare og tydelige mål. Periodeplanen er et pedagogisk verktøy som beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Planen skal sikre forutsigbarhet og oversikt for personalet slik at vi har en felles forståelse og alle er med og vi kan dra i samme retning for å nå målene. Barnesyn, læringssyn og ICDP skal alltid ligge til grunn i det arbeidet vi gjør. Vårt barnesyn er: Vi ser barnet som et kompetent medmenneske. Likeverd er sentralt i vårt syn sammen med respekt og anerkjennelse. Barn har en rett til å bli sett og hørt, og få uttrykke sine egne ønsker og behov. Voksne rundt barnet skal vise evne til å tolke og forstå barnet, og støtte det i dets utviklings og læreprosesser. Vi skal møte barnet der det er i sin utvikling. Vårt læringssyn er: Vi tror på at læring skjer best gjennom å gjøre egne erfaringer. Støttende voksne som gir anerkjennende tilbakemelding, gir et godt læringsmiljø. Mandatet vårt: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 2

ICDP Samspillsmetoden ICDP er vår grunnleggende plattform og utgangspunkt for vårt pedagogiske arbeid med barn. Denne metoden skal hjelpe oss til å: Å fremme en sensitiv og uttrykksfull kommunikasjon mellom omsorgsgiveren og barnet, slik at det følelsesmessige forholdet mellom de to blir positivt og utviklende. Å fremme et berikende og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet. Berike dets opplevelse av verden. Å utvikle og veilede barnets mestring av de oppgaver som kreves i forhold til andre mennesker og omverdenen. Tema 1: Vis positive følelser - vis at du er glad i barnet Det er viktig for barnets trygghet at du viser at du er glad i det, kjærtegner det og viser det glede og entusiasme. Små barn som enda ikke kan forstå vanlig tale, kan likevel oppfatte kjærlighet og avvisning, glede og sorg. Det er mange måter å gjøre dette på, og måten varierer selvsagt med barnets alder. Smile og le sammen Omfavne, klemme Positiv berøring Spøk og latter sammen Snakke med mild, kjærlig stemme Si at du er glad i / bryr deg om barnet når det er naturlig Tema 2: Juster deg til barnet og følg dets initiativ Når du er sammen med barnet, er det viktig at du er oppmerksom på hva barnet ønsker, hva det gjør og hva det føler, slik at du lever deg inn i hvordan barnet har det og at du forsøker å tilpasse deg til barnet og følge det som barnet er opptatt av. Da vil barnet føle at du bryr deg om det. Det er viktig for barnets utvikling at det, innenfor visse grenser, får følge sine egne ideer i stedet for å bli pådyttet aktiviteter fra andre. Pass på at du ikke går for fort fram og «overkjører» barnet. Gi barnet tid til å komme med egne initiativ. Dette betyr ikke at det er barnet som skal styre deg. Svare på henvendelser fra barnet Følge barnets aktivitet og handlinger Se hva barnet gjør, hva det ønsker Tolke barnets kroppsspråk Gjette hva barnet ønsker og føler Svare på hva barnet ønsker og føler Tilpasse dine handlinger til barnets tilstand Vise interesse for hva barnet gjør. 3

Tema 3: Snakk med barnet om ting det er opptatt av og prøv å få i gang en følelsesmessig samtale. For at barn skal knytte seg til de voksne, er det viktig å få i gang en følelsesmessig samtale. Dette kan foregå både verbalt og ved øyekontakt, smil og bevegelser hvor omsorgsgiver kommenterer positiv det barnet gjør eller er opptatt av. På denne måten lærer de og å være sammen med andre og utvikle et godt språk. Intim samtale Nærkontakt Betroelser og «hemmeligheter» Øye-kontakt Rytmisk samspill gjennom kroppsspråk Imitasjon og utveksling av positive bevegelser Samtale med gjensidig utveksling av tanker, ord og følelser Tema 4: Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre. For å kunne gi ros og anerkjennelse til barna, er det viktig at vi voksne er tett på barna gjennom dagen for å få med oss alt som skjer. Det kan være et barn som klarer å kle på seg, smøre på skiven eller gir et annet barn en klem. Adferd som vi ønsker mer av, er viktig å rose høylytt. Når et barn får ros fra den voksne, smitter dette over på de andre barna som òg vil «klare selv». «Se» barnet Øyekontakt Med smil og hilsen Positiv berøring som svar Verbal bekreftelse Gi ros og anerkjennelse: «Det er bra, fint» «Det er bra, for når du gjør slik, da» med forklaring til hvorfor det er bra. 4

DAGSRYTME Lek Lek er barnets viktigste aktivitet før skolealder. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Mål: Tilrettelegge slik at leken skjermes Bidra til at leken utvikles og fornyes Gi barnet anledning til å avslutte lek / aktivitet Voksne skal være tilstede, deltakende og bidra til å utvide leken. Hvorfor: I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Voksne som medvirker til at barnet kommer inn i leken / lekegruppen er viktig for lekens utvikling. Metode: Dele barna i grupper inne og ute. Skjerme lek så barn får leke uten for mye avbrytelser. Leker har sin faste plass i rommet. Hyller og kasser er merket med bilde av hvilke leker som tilhører der. Lekemateriell kan bli stående slik at leken kan tas opp igjen senere. Lære barna lekereglene slik at de etter hvert blir en attraktiv lekekamerat. Måltid Mål: Måltid skal oppleves positivt for alle barn. Alle barn skal bli sett og hørt under et måltid. Delmål: Alle barn skal få tilbud om et variert og næringsrikt kosthold Alle barna skal få kjennskap til begrepene som brukes rundt et måltid. Øke lysten til nye smaksopplevelser. Hvorfor: Å bli sett og hørt er viktig for utviklingen av et barns selvbilde. Når barnet opplever mestring bidrar det til å utvikle evnen til å klare seg mest mulig selv. Samtale rundt bordet bidrar til barns språkutvikling. Metode: Lage en hyggelig ramme rundt måltidet med et pent dekket bord. Kjøpe inn variert mat og oppfordre barnet til å smake på. Samme voksne som sitter ved det samme bordet hver dag. Gi tid til den gode samtalen. Barna har faste plasser rundt bordet, med bilde av barnet på stolen. 5

Selvstendighetstrening; smøre skiven selv, helle melk, hjelpe andre, be om å få sendt, osv. Sette ord på tingene som finnes på bordet. Varm mat Mål: Gi barna nye og andre smaksopplevelser Hvorfor: Gi barna variasjon i kostholdet Innhold: Avdelingene har mulighet til å lage et varmt måltid hver 3. fredag. Innimellom serveres det også varme fiskekaker eller annen varm mat. Noen ganger tas varm mat i form av suppe, pizzasnurrer ol. med på tur. Samlingsstund Mål: Skape en meningsfull og god opplevelse for barna Hvorfor: For at et godt fellesskap skal vokse frem og for å utvikle gruppefølelsen ved at gruppen er tilstede samtidig barn og voksne og holder på med noe sammen. Språkstimulering og turtaking er også elementer som det øves på i en samling. Innhold: Det skal være faste rammer for start og avslutning. Gjentagelse og prinsipper/metode/elementer fra musikk til språk. Bruk av konkreter, sanger, rim regler og hjelpemidler som fremmer språkutviklingen. Samlingsstunder i mindre grupper og tilrettelagt for alder og barnas utviklingsnivå. Bringe / hente Mål: Barnet skal bli møtt i garderoben hver morgen / fulgt ut hver ettermiddag. Hvorfor: Vi skal føre en varm og personlig kommunikasjon utad som styrker barn og foreldres relasjon til barnehagen. Innhold: Barn og foreldre blir møtt / fulgt i garderoben. Informasjon og beskjeder utveksles. Gi alltid beskjed dersom vi ikke har anledning å møte / følge i garderoben, invitere da foreldre til å følge barnet inn på avdelingen Påkledning / kle av Mål: Barnet skal lære å bli selvstendig Hvorfor: Gi barnet troen på seg selv og styrke barnets mestringsfølelse Innhold: De voksne er gode rollemodeller for barna, veileder og støtter. Hvilestund Kirsebær gjennomfører hvilestund etter lunsj for de barna som ikke sover. Barn fra Blåbær og Tyttebær som ikke skal sove kan delta i hvilestunden. Barna lytter til en lydbok mens de hviler. 6

UKEPLAN Kirsebær Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lesegrupper hvilestund Møtedag Kl: 9.45-10.45 Trine og Anne Berit er med barna hvilestund Turdag hvilestund Team akt. hvilestund «Musikk til språk» varm mat hvilestund Blåbær Lesegrupper Møtedag kl.13-14 Kristin, Anne og Linda er med barna. Turdag Team akt. «Musikk til språk» Tyttebær Turdag Møtedag kl.14-15 Laila, Tini og Sølvi er med barna Lesegrupper Team akt. Musikk til språk kl. 9:30-11:00 Tur Mål: Å gi barnet erfaringer med varierte og allsidige bevegelser Hvorfor: Tur i skog og mark og ulendt terreng slik at barna skal få oppleve glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer Metode: Turene er i barnehagens nærområde. Det vil variere mellom hele avdelingen som går samlet eller om det blir mindre grupper. Det skal planlegges for motoriske utfordringer. Voksne inspirerer og utfordrer barnet til kroppslig lek og aktiviteter, sangleker og terreng- leker. Team - Internasjonale måneder Mål: Barna skal få kjennskap til de ulike kulturene som er representert i barnehagen. Delmål: Barna skal få kjennskap til dyr fra de ulike landene. Barna skal få oppleve med alle sansene, iaktta og undre seg ved bruk av kroppen. Barna skal få begynnende kjennskap til digitale verktøy som Smart Board, CD-spiller og kamera. Barna skal få kjennskap til ulike formingsmateriell som male, tegne og lime, samt fargene i flaggene. 7

Hvorfor: Barna skal tilbys et omsorgs- og læringsmiljø som fremmer barnets trivsel, livsglede, mestring og som styrker barnets opplevelse av egenverd. Vi skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppene. Metode: Hver torsdag kl.10:00 11:00 er det grupper for 2 åringene som er delt i tre grupper. 2 åringene samles på allrommet og synger sangen «Vi er barn fra forskjellige land» før de går i gruppene. Tema i gruppene er dyr, musikk og flagg fra de kulturelle bakgrunnene noen av barna representer. Vi ber foreldrene om å låne gjenstander, leker, bilder, instrumenter eller musikk som kan knyttes til barnas kulturelle bakgrunn. Barna skifter tema etter tre ganger. 1-åringene er ute, leker og har aktiviteter som såpebobler, musikk, maling ol. i dette tidsrommet. Prosjektet avsluttes med en internasjonal fest. Foreldre inviteres til å bidra med mat fra de ulike nasjonene. Alle barna i barnehagen samles ute, synger og leker. Team: Team 1 Team 2 Team 3 Dennis Blå / Kosovo Eline Blå/ Spania Olivia Blåbær Andre` Kirsebær Meriam Kirs / Irak Sebastian Kirsebær Ulrik Tyttebær Trym Tyttebær Henry Tyttebær Sebastian Blå / Danmark Sofie Blåbær Guro Blåbær Tiril Kirsebær Nils Antoni Kirs / Polen Aaron Kirsebær Gard Tyttebær Halldor Tyttebær Elijah Blå/Etiopia/Eritrea Theo Blåbær Caspian Blåbær Tilde Tyttebær / India Victoria Tyttebær Elias Tyttebær Oskar Kirsebær Bjørn Terje Kirsebær Isabelle Kirsebær Barnas kulturelle bakgrunn / land disse landene skal alle 2 åringene bli litt bedre kjent med gjennom å se på hvilke dyr som finnes, hvilken musikk som er fremtredende og hvordan flagget ser ut. 8

Tema Dyr: Gaselle, Geit, Gecco, Sommerfugl, Bjørn, Elefant, Tiger, Sjiraff Innhold: Barna samles i garderoben på Kirsebær. Vi skal besøke Irak, Kosovo, Spania, Eritrea, Etiopia, India, Danmark, Polen, Sverige og Tsjetsjenia etter tur. Barna får se et naturbilde fra det landet vi besøker. Vi viser flagget. Vi leker at vi reiser med fly til landene for å se på et av dyrene som lever der. Barna får høre en historie som er laget til hvert dyr. I historiene bruker vi konkreter. Etter historiene har vi en aktivitet som hinderløype eller en formingsaktivitet. Det vil være en fast åpnings og avslutningssang hver gang. Hvorfor: Barna skal bli kjent med dyr fra de ulike landene som er representert i barnehagen Voksne: Ann-Kristin, Trine, Anne Berit Musikk: Hjulene på bussen (polsk) Det satt to katter på et bord og Lille Petter edderkopp (dansk), Blinke, blinke stjerne lill (arabisk og spansk), Per Olsen hadde en bondegård (arabisk) Lage musikkinstrument, dans og spill med eget instrument. Musikk fra India, Eritrea, Etiopia og Kosovo Innhold: Vi starter hver gang med å samle barna hvor vi ønsker dem velkommen. Deretter synger vi om hvem som er her: «Heisann alle sammen» og «Hei været». Dette gjør vi for å ha en fast start på team aktiviteten. Vi avslutter hver gang med «Nå er det slutt på samling» for å ha en fast avslutning. Dette er sanger som mange av barna kjenner godt. Hvorfor: Høre hvordan sanger høres ut på andre språk. Gi barna begynnende kjennskap til bruk av Smart Board/PC. La barna få male. La barna få ta i bruk sansene og uttrykke seg gjennom dans og bevegelse. Voksne: Jannicke, Sølvi og Helene 9

Flagg: Eritrea Etiopia India Danmark Polen Kosovo Spania Sverige Irak Tsjetsjenia Innhold: Samling hvor vi forteller om hva vi skal gjøre. Vi syner Rød, gul, blå. Vi ser på flaggene. Snakker om hvem sitt flagg det er. Og fargene i flaggene. Maling i vann. Hvilken farge er dette? Finner dere denne fargen i dette flagget. Vi fordeler oss på tre bord. Hvorfor: Barna skal få kjennskap til ulike flagg. Vi øver på farger og å gjenkjenne dem. Barna skal få prøve ulike formingsaktiviteter som klippe, lime og male. Voksne: Kristin, Linda og Karin Lesegrupper Mål: Å skape og tilrettelegge for et godt språkmiljø i barnehagen. Å fremme barns identitetsdanning og personlige utvikling ved hjelp av språket. Hvorfor: Barn som blir lest for og aktivt tatt med i lesing og samtale om teksten, snakker bedre og får et større ordforråd. Ingenting er bedre for språkutviklingen hos barn, enn om du leser, synger eller forteller for det. Da har du mulighet til å snakke med barnet om teksten samtidig og på den måten arbeider barna aktivt med språket. Metode: Det blir lesegruppe en dag i uken. 2 åringene deles i 3 grupper. En voksen og to- tre barn leser bok/bøker sammen og samtaler om det de ser i boken. 1 ettåringene deles i grupper bøker legges i en kasse som står tilgjengelig på gulvet. Voksne setter seg ned med barn og blar i boken og hjelper barna å sette ord på bildene. Vi vil be foreldre om at barna kan ta med favoritt boken sin i barnehagen som vi også kan lese / titte i sammen med flere barn. 10

Fra musikk til språk Mål: Å hjelpe barna (minoritetsspråklige) til å utvikle et best mulig (andre) språk før skolestart. Delmål: Skape glede og tilhørighet Stimulere lysten til å leke med ord, lyder, musikk og rytme Gi barn mot til å bruke stemmen i det daglige Skape nysgjerrighet på lyd og språk Hvorfor: Det skjer mye god språklæring når barn er med å synge. Gjennom å synge med andre skaffer man seg et innpass i et sosialt fellesskap som gjør at det er lettere å være sammen selv om man ikke produsere meningsbærende språk på egen hånd. Det å synge sammen bidrar til frigjøring av mange ulike lykke -og antistresshormoner og det øker fellesskapsfølelsen. Metode: Hver fredag skal vi ha musikk til språk. Alle 2 åringene deles i 3 grupper, de samme som i team. Det er 3 voksne med i hver gruppe. Rommet skal pyntes på forhånd, estetisk vakkert med artefakter som gir visuell ro (magisk rom). Det skal være fast inngang og utgang i samlingene. Videre skal det være en rød tråd i form av gjentakelser av sanger, rim og instrumentbruk, men også innslag av noe uventet. Leder og ledsager må vise stor grad av sensitivitet for barnas ønske om å påvirke forløpet underveis. Trygge rammer åpner for improvisasjon og ekthet i kommunikasjonen. Team 1 Team 2 Team 3 kl.9:30-10:00 kl.10:00-10:30 kl.10:30-11:00 Ann-Kristin, Trine og Anne Berit Laila, Sølvi og Helene Kristin, Linda og Karin 11

Møter Mål: Barnehagen pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Hele personalgruppen skal medvirke i dette arbeidet Hvorfor: Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for hele personalet slik at det utvikles en felles forståelse for målene det skal jobbes med. Metode: Avdelingsmøter Møtedag tirsdag, 3 møter hver måned (unntak lærende møter) Kirsebær har møte 9.45-10.45. Trine og Anne Berit er sammen med barna. Blåbær har møte 13.00-14.00. Kristin, Anne og Linda er sammen med barna. Tyttebær har møte 14.00-15.00. Laila, Tini og Sølvi er sammen med barna. Teammøte En tirsdag i måneden Ledermøte Torsdag kl. 13:30-15:00 12

DESEMBER I desember er målet å skape ro i en ellers så hektisk måned, mens vi venter på julen. Vi skal kose oss med julesanger, julebakst og gjerne lage en julegave eller to. Leken skal gis ekstra gode vilkår i desember. Adventsstund Mål: Å gi barna gode og positive opplevelser i adventstiden. Hvorfor: Formidling av kultur og tradisjoner. Metode: Fire mandager før jul samles alle 2- åringene på allrommet for en felles adventsstund.1- åringene har adventsstund på tilhørende avdeling. Kirkebesøk Mål: Å formidle årsaken til hvorfor vi feirer jul. Hvorfor: Formidling av kultur og tradisjoner. Hele barnehagen gjør en felles aktivitet. Metode: Alle drar samlet til kirken med buss. De barna som ikke skal delta er sammen med voksne i barnehagen, leker og har en aktivitet. Nissefest Mål: Å gi barna gode og positive opplevelser i adventstiden Hvorfor: Barna er med å skape tradisjoner i barnehagen Metode: De barna som ønsker det kan kle seg i røde klær og nisselue. Nissemor kommer på besøk med litt nissegodt og har en felles samlingsstund på allrommet. Til lunsj serverer vi grøt. Julegløgg Mål: Å skape en hyggelig førjulsstund for barn, foreldre og personale Metode: Gløgg, pepperkaker og klementiner serveres ute i hentetiden mellom kl. 15:30 og 16:30. 13

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Satsingsområde Natur, miljø og teknikk knyttet til de 7 fagområdene Pedagogisk relasjonskompetanse Språk som basiskompetanse Matematisk kompetanse Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativite t Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Turer i ulendt terreng Naturvern på tur Samle materiale på tur til formingsbru k Lage kunstver k av ting vi finner i naturen Bruk av Smart Board / pc Eksperimenter e / gjøre forsøk Naturvern Dyrebeskyttels e / vern Hva skjer med naturen gjennom årstidene Turer der fokus er på dyr, insekter og planter vi kan finne Kildesort boss i forskjellig e spann Se etter enkle former i nature n lek med vann og is måle tung lett liten - stor VURDERING I Liakroken barnehage skal vi aktivt bruke dokumentasjonen som samles til å videreutvikle den pedagogiske prosessen. Barnehagen skal jobbe aktivt for å nå målene i Årsplanen Vi skal jobbe med pedagogisk dokumentasjon i forhold til disse målene. Dokumentasjon blir pedagogisk når den løftes fram og blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon omkring barns læringsprosesser både i personalgruppen og i barnegruppen. Vurderingsskjema under skal brukes til å vurdere internasjonale uker. 14

Vurderingsskjema Internasjonale uker AKTIVITET Hensikt (mål) GJENNOMFØRING Beskriv forløpet HVA VAR BRA Hvorfor? HVA KAN FORBEDRES Hvordan? Hvordan ble de 3 fagområdene; Språk, matematikk og relasjonspedagogikk (ICDP) ivaretatt? Fagområder Beskriv hvordan de 3 fagområdene ble integrert i opplegget Språk Matematikk Relasjonspedagogikk Natur, miljø og teknikk Skjedde det noe positivt uventet som dere kan bygge videre på neste gang? (Oppdaget dere andre fagområder som ble integrert?) HVA VAR UVENTET? Beskriv noe dere oppdaget underveis og dere ikke hadde tenkt på/ planlagt på forhånd 15