ALTERNATIV F ALTERNATIV E

Like dokumenter
Statsbygg Att. Per Roar Nordby P.b Dep 0032 Oslo

SAMORGANISERING OG SAMLOKALISERING FYSISKE MULIGHETER OG FAGLIGE KRAV. TERJE HOLSEN Presentasjon for NVH 20. og 23. mai 2008

Utviklingsplan versjon 2 datert NVH evaluering av alternativ BD og E.

Varsling av planoppstart og høring av planprogram for Campus Ås

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Moer sykehjem, 2. etasje, møterom kl NB!

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

Kommuneplanens arealdel Behandling før tredje gangs høringsrunde og offentlig ettersyn

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet FA/LBU Arkiv: N O T A T

Kommuneplanens arealdel Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Samlokalisering av NVH og VI med UMB på Ås. Forslag til planprogram

Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016)

Revidert vedlikeholdsbudsjett 2013 til Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg (detaljert tabell som viser vedlikeholdsbudsjettet)

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret

S 3/10 Faglig organisering av Det nye universitetet

Samlokalisering av NVH og VI med UMB på Ås. Forslag til planprogram

Utviklingsplanen interimsstyret videre diskusjon om fysisk utvikling av campus Ås

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen

Deres ref Vår ref Dato

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult Vedlegg 3

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning. Ny høring

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

NOTAT LANDBRUKSFAGLIG UTREDNING, BOLSTADGATA 16

HVORDAN KAN UMB FÅ EN BYGNINGSMASSE SOM GIR GODE ARBEIDSFORHOLD FOR STUDENTER OG ANSATTE? TERJE HOLSEN 24. AUGUST 2011

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

Styringsgruppa. Arealinteresser Egnethetshensyn Mulig løsning

Det nye Universitetet og VI på Ås

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE

Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Innspill til kommuneplanens arealdel, Næridsrød gård Gnr. 68., Bnr. 89.

PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for del av Kniveåsen boligfelt gnr 34 bnr 39 i Drammen kommune

REGULERINGSPLAN SANNAN - OMRÅDE B12 OG B13. REGULERINGSBESTEMMELSER.

Riddersand Skole. Alternativutredning

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås.

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010

Levanger kommune Sakspapir

Universitetsstyret vedtar å sette i gang areal- og funksjonsprogrammer ihht. de rammer som er gitt i saksframlegget til denne saken.

Alternativmuligheter for lokalisering av 40 sykehjemsplasser (fase 2).

Statens vegvesen. Notat. Kommentarer vedrørende varsel om planoppstart/planprogram


FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/488 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien. Formannskapet

Møte mellom forhandlingsutvalget i Vest-Agder fylkeskommune og Lyngdal kommune om innsigelser og faglig råd til ny kommuneplan for Lyngdal

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet

Orientering om Ås kommunes vedtak av reguleringsplan for Campus Ås

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Planbeskrivelse. Mindre endring: Råholtbråtan gnr/bnr 95/6 Plan ID Flyfoto av eksisterende barnehage og omgivelser

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

Planbestemmelser 4044 STORHAUG/GUNNARHAUG

ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Campus Ås. Omfatter virksomhet av sentral betydning for utviklingen i Ås kommune

dc+t L& 2O 5.4 øvre Uvdal ØVRE UVDAL, HAGENKRYSSET ivd\t i(4) Tema Beskrivelse Konsekvenser Miljø

MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE

Forslag til detaljregulering/endring for Omberg Rolvsøy Utlegging til offentlig ettersyn og høring Forslagstiller: Gulli og Gunnar Saxegaard

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

HELHETSPLAN CAMPUS ÅS Ø K A W A S A R K I T E K T E R M N A L

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Endret forslag til reguleringsplan for Korsen - Solhaug - ny høring

Forslag til ny kommuneplan i Oslo

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

MERKNAD TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL BERGEN KOMMUNE

RENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL OFFENTLIG ETTERSYN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

Detaljregulering for Lillemoen - 2.gangsbehandling/sluttbehandling

ARCASA arkitekter as Arcasa arkitekter AS. Sagveien 23 C III, 0459 Oslo

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker Drøbak

Reguleringsplan for VIKNEKJLØLEN I GAUSDAL KOMMUNE. Forslag til planprogram. Geir Østerheim arkitekt mnal

Reguleringsplan for Einarstujordet Senter for husdyrforsøk, UMB - Ås Offentlig ettersyn - Åpent møte

Forslag til kommunedelplan Sørli- Brumunddal

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

Planbeskrivelse for detaljplan, Nesvatnet boligfelt. Innholdsfortegnelse

PLAN : DETALJREGULERING FOR FORTETTING NORD FOR FRØYLANDSBEKKEN, KVERNALAND

Detaljregulering Langesund sør Nytt byggeområde Langesund bad, område B8 Sammenlikning av alternativ 1 og alternativ 2

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Tomset, B3, r , sluttbehandling. Trondheim kommune

DETALJREGULERING HØGSKOLEOMRÅDET RENA PLANFAGLIG OPPSUMMERING MØTE

Vedlegg 8. Vurdering mulighetsstudie Midjord. 1. Vurdering alternativer. 2. Tilleggsvurderingen oktober Tilleggsvurderingen januar 2015

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

1. presentasjon av tiltaket/planområdet

Nå kommer Fornebubanen

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen

Konsekvensutredning av enkeltområder

Transkript:

HOVEDMOMENTER I OPPDRAGSBREVET 1) Det legges vekt på å oppnå et faglig, bygningsmessig og arealmessig samspill med instituttene som i dag er på Ås. Alternativet legger til rette for bygningsmessig og arealmessig samspill ved at fellesfunksjoner er lagt tett opptil eksisterende sentrale bygninger på campus, slik at man kan oppnå godt samspill med disse. Noe lenger avstand mellom VHF og IKBM enn i E, men interimsstyret har ikke sett på integrasjon innen matområdet som like viktig som for produksjonsdyr. De verneverdige kjernebyggene utgjør det historiske og bygningsmessige senterpunkt i campus Ås i dag. Bygningene er aktuelle for bl.a. studenter og for felles administrasjon. Alternativet legger til rette for bygningsmessig og arealmessig samspill gjennom at VHF er lagt relativt tett opptil IKBM. Lenger avstand mellom veterinærfunksjoner og generelle studentfunksjoner enn i F. (2 B) Ikke av relevans for evalueringen) 2 B) For VI gjelder at dagens arealer blir erstattet med nye som ivaretar behovet ut fra samfunnsoppdraget de har; synergi og kostnadseffektive løsninger mellom institusjonene inkluderes. Lokaliseringen har en robusthet som gir fleksibilitet i utvidelse for VI og at nærhetsbehovet mot VHF kan tilfredsstilles. Samtidig er tilstrekkelig avstand til DRH ivaretatt. VIs behov for fleksibilitet i utvidelse er ikke tilstrekkelig ivaretatt pga avgrensing mot vei/ evt. tunnelinnkjøring og dyrket mark. 3) Funksjonsanalyse som viser mulige synergieffekter mellom fagmiljøer. Vurdere hvordan funksjonene kan innpasses i eksisterende bygningsmasse og hvilke funksjoner som må plasseres i egne bygg. Alternativ F ligger tett på bygg som kan vurderes tatt i bruk dersom det er ledig kapasitet og interne omrokkeringsmuligheter i UMBs bygningsmasse. Dersom IHA-funksjonen må forbli der den er i dag (ikke reetableres i nybyggene), vil denne være ca. 250 m fra VHFs nye anlegg, noe som ikke er optimalt for tett samarbeid. Dersom IHA forutsettes reetablert sammen med nybyggene i begge alternativer, anses alternativene å være likeverdige på dette punktet. E gir brukbar nærhet mellom veterinærfunksjoner og IKBM (ca. 100 m). Dersom IHA-funksjonen må forbli der den er i dag (ikke reetableres i nybyggene), vil denne være ca. 350 m fra VHFs nye anlegg,, noe som ikke er optimalt for tett samarbeid. Side 1 av 1

Planlegge slik at fagmiljøer som ses i sammenheng lokaliseres slik at det legges til rette for samarbeid og for utvikling av større, mer robuste fagmiljøer. 4) Det skal utarbeides konkrete romprogram og forslag til nybygg og ombygninger av eksisterende bygningsmasse. De verneverdige kjernebyggene ligger tettere på sentrale bygninger i alt F enn E. Alternativ F forutsetter i større grad enn E riving eller endring av funksjoner i eksisterende bygningsmasse. (Dette gjelder imidlertid flere bygg som er rivingsklare eller bygg som har behov for omfattende rehabilitering i følge UMBs vurderinger.) Foruten forslag til lokalisering av fellesfunksjoner i de historiske bygningene i kjerneområdet, har analysene vist at øvrige eksisterende bygninger av nærhets- og strukturmessige årsaker samt vernetematikk kun i begrenset omfang har vist seg hensiktsmessige for de nye veterinærfunksjonene. Alternativ E forutsetter i liten grad riving eller endring av funksjoner i eksisterende bygningsmasse. 5) Statsbygg må vurdere mulig utbyggingspotensial innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. Dersom dette ikke skulle være mulig, bes Statsbygg om å avklare mulighetene for endringer i de gjeldende arealdisponeringsplaner/ reguleringsplaner. Alternativet innebærer i all hovedsak at utviklingen av campus kan skje innenfor regulert byggeområde. Dette gir prosessen en forutsigbarhet mht framdrift og sikkerhet for gjennomføring. Bortsett fra areal til ny veg inn til VI er ikke alternativet avhengig av omdisponering av dyrket mark. Foreslåtte utvidelsesareal for DRH krever noe omdisponering av dyrket mark/ LNF-område ved dagens IHA. Alternativ F innebærer at SHF forutsettes flyttet til LNF-område. Det skal utarbeides arealregnskap for LNFområder for begge alternativer. Det er igangsatt dialog vedr. lokalsering av SHF med Ås kommune og det utarbeides nå innspill til kommuneplanens arealdel vedr. dette. Hoveddelen av alternativ E krever at man utvider dagens campusområde på arealer som ikke er avsatt til byggeområder i kommuneplanens arealdel og på områder som ikke er omfattet av reguleringsplanen. Arealene er i dag i hovedsak dyrket mark med høy bonitet som er avsatt som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Ihht til signaler (møter med offentlige myndigheter/ referater) vurderes risikoen for innsigelse til planforslaget her som høy. Side 2 av 2

(6) Ikke av relevans for evalueringen) 7) Interimstyret skal vurdere muligheten for en trinnvis flytting, forutsatt at det foreligger en helhetsplan før byggingen av enkeltbygg starter. 8) Deler av VI og Veterinærmedisinske funksjoner stiller spesielle krav til sikkerhet pga smittefare. Dette kan innebære at disse funksjonene må skilles fra andre funksjoner på campus. (9) Ikke av relevans for evalueringen) Deler av utbyggingen kan skje parallelt med at det forberedes for flytting av/bygges nye fasiliteter for SHF. Det kreves initialinvesteringer og / aktiviteter ifbm. flyttingen av SHF før planen kan gjennomføres. Det understrekes at veterinærmiljøene har uttrykt skepsis til trinnvis flytting. Begge alternativer kan imidlertid gjennomføres med trinnvis utbygging. Se under smittevernhensyn som kriterium under. Det kreves initialinvesteringer og / aktiviteter ifbm. håndtering av RV 152 (omlegging av vei i tunnel eller i dagen). Side 3 av 3

KRITERIER FOR PLANUTVIKLINGEN A SMITTEVERNHENSYN Alternativ F har en robusthet som sikrer god fleksibilitet mhp smitteavstand mellom bygninger og uteområder, samt tilrettelegger for gode rutiner gjennom oversiktlighet i separate adkomstveier. Det vil kunne etableres èn smittesone. Mer kompakt plan enn F. VIs plassering har derfor blitt justert mot vest. Dette kan kreve to smittesoner. Alternativet er av hensyn til jordvern og kulturlandskapsvern ikke så fleksibelt dersom det er ønskelig med større avstand mellom bygningene pga. smitte. Lokalisert nært studentboligene, noe som legger opp til mye studenttrafikk tett på sensitive funksjoner. Lokalisering er noe ugunstig med tanke luftsmitte; dominerende vindretning båser fra smitteområdet i retning av øvrig campus. B TILFREDSTILLELSE AV VIRKSOMHETSIDE OG PROGRAM Det nye universitetets virksomhetside er ennå ikke vedtatt. Dette er derfor ikke vurdert i forhold til alternativene E og F. Side 4 av 4

C PLANENS OVERORDNEDE FUNKSJONALITET Danner en god struktur og god nærhet mellom nybyggene til VHF og eksisterende hovedbygninger som planlegges benyttet til felles studentfunksjoner. Ligger gunstig til mht vindretning; dominerende vindretning fra sydøst mot nordvest vil begrense lukt fra VI/ patologi mot øvrig campus. Danner en god og kompakt struktur og brukbar nærhet mellom nybyggene til VHF og eksisterende hovedbygninger som planlegges benyttet til felles studentfunksjoner (men likevel noe lenger avstand enn F). Ligger ugunstig til mht vindretning; lukt fra VI/patologi kan gi luktproblematikk i de sentrale kjerneområdene på campus. D KOMPAKTHET OG AREALEFFEKTIVITET/ POTENSIAL FOR FAGLIGE OG SAMBRUKSMESSIG SYNERGIER Det er ytret ønske om en stor kontaktflate mellom DRH og VHF. Fougnerhaugen legger i noen grad begrensinger på dette, og det er forutsatt at grense for spesialområde bevaring i nordlige del av denne tillates overskredet noe til fordel for en god plan. Dette gir noe usikkerhet. Begge alternativer vurderes å ha god kontakt med eksisterende IKBM. Begge alternativer legger til godt til rette for faglige og sambruksmessige synergier innenfor fagområder prioritert av brukerne gitt flytting av IHA. E STEDLIGE FORUTSETNINGER Ivaretar de stedlige forutsetningene på en god måte gjennom at kulturlandskapet syd for rv 152 ikke berøres av utbyggingen. Flytting av SHF vil ha en konsekvens i forhold til dyrket mark som ennå ikke er kartlagt. Fougnerhaugens topografi vurderes i noen grad å være en utfordring i alternativ F, se punkt D over. Begge forslag bygger opp om vern av eksisterende sentralbygninger og de sentrale grøntområdene utenfor. Skaper god kontakt mellom campusområdet, studentboligene og Ås sentrum. Bebygger kulturlandskap og dyrket mark. Siktlinjer forutsatt i opprinnelig landskapsplan berøres. Ny bebyggelse vil være i konflikt med vernekrav om siktlinjer fra gravhaug rett nord for boligområdet Pentagon. Eika som symbol endrer betydning. Side 5 av 5

Lokalt viktig friluftsområde (ski) berøres. Endret veiføring svekker de eksisterende bygningenes identitet som landemerker ved innkjøringen til Ås. Kulvert/ tunnel kan gi utfordringer mhp støv og støy. F FLEKSIBILITET (INDRE) Planoppslaget gir gode muligheter for fleksible planløsninger, dette gjelder også utvidelser inne på Campus. Avstander mellom funksjonene som er ønsket pga smittevern kan begrense fleksibiliteten. Planoppslaget gir gode muligheter for fleksible planløsninger. G UTVIKLINGS- MULIGHETER Situasjonsplanen har stor fleksibilitet og utvidelsesmuligheter innenfor det som er avsatt som byggeområde på UMB i dag. Tomten i Alternativ E omkranses av dyrket mark/kulturlandskap og av boliger som vil legge begrensninger for utviklingsmulighetene. Dersom det velges en løsning med ny RV 152 i dagen, vil denne også gi en begrensing i utvikling mot syd, vest og øst. Side 6 av 6

H IDENTITET/SYNLIGHET Planoppslaget gir gode muligheter for identitetskapende enkeltelementer/ bygninger. Planoppslaget gir gode muligheter for identitetsskapende enkeltelementer og bygninger. DRH vil få noe dårligere synlighet fra vest enn i alt F (adkomst fra Oslo). Det gis god oversikt over situasjonen med god synlighet til klinikk og VI fra hovedadkomst. Oppslaget gir også gode muligheter for en god helhet, godt synlig fra sentrale punkter i Ås. I INFRASTRUKTUR OG LOGISTIKK Krever relativt små infrastrukturtiltak sammenlignet med alternativ E. Tiltak er bla kryssutbedring på Rv 152 og ny vegadkomst til VI ( smitteveg ). Krever større grad av omlegging av eksisterende veier og tilhørende infrastruktur enn i F. J HENSIKTSMESSIGE UTEOMRÅDER FOR DYR Vil ha gode muligheter for utvikling av gode uteområder for dyr, likevel avgrenset av RV 152 i syd, Fougnerhaugen i øst og grøntdrag i nord. Vil ha gode muligheter for utvikling av gode uteområder for dyr. Utviklingsområde/ uteområde for dyr ved GGhallen vil kreve relokalisering av parkeringsplassene. Uteområdene vil avgrenses av jordbruksarealer og boligområder; evt. omlagt vei i syd. K MILJØ-/ ENERGIPOTENSIAL Gjenbruk av eksisterende byggeområder gir lite forbruk av dyrket mark. Begge alternativer vurderes å danne grunnlag for gode muligheter for miljø- og energivennlig bygningsmasse. Krever større inngrep i dyrket mark og kulturlandskap. Negativ miljøeffekt ved å bygge kulvert eller ny RV 152. Side 7 av 7

L MULIGHET FOR GOD UTNYTTELSE AV LEDIG KAPASITET VED UMB/ INTEGRERING I EKSISTERENDE BYGNINGER Deler av planlagt bebyggelse vil ligge så nært opp til kjernebebyggelsen at en evt. sammenbygning kan være mulig. (Detter er imidlertid ikke i tråd med signaler fra Riksantikvaren). En total vurdering av eksisterende bygningsmasse er ikke gjennomført i utviklingsplanen med utgangspunkt vedtatte arealramme for prosjektet samt fordi ny organisering av universitetet ikke er etablert. Vurderingene er derfor kun konsentrert om de mest sentrale bygningene (Urbygningen, Tårnbygningen og Tunbygningene). Begge alternativer ligger relativt nært store deler av eksisterende bygningsmasse på UMB, slik at det ligger godt til rette for god utnyttelse av eksisterende bygninger. M POTENSIAL FOR INTEGRERING MED ÅS SENTRUM Bidrar ikke bygningsmessig til økt integrering med sentrum. Begge alternativer gir muligheter for fortetting mellom campusområdet, Aud Max / Studentsamfunnet og sentrum langs Rv 152. Bidrar til å flytte tyngdepunktet for campus nærmere sentrum. Skaper god nærhet til studentboligområdet i syd. Side 8 av 8

N FREMDRIFT/ GJENNOMFØRINGS- MULIGHET INNENFOR GJELDENDE TIDSFRISTER Alternativ F ligger - bortsett fra ny vei fra vest mot VI - innenfor regulert byggeområde. Dette gir liten usikkerhet mhp framdrift og alternativet har en relativt trygg gjennomføringsmulighet. Nyetablering av SHF nord for campus kan ha fremdriftskonsekvens. Alternativ F berører noe jordbruksareal nord for Rv 152 /vest for dagens IHA-bygning. (Dette antas imidlertid å være utvidelsesareal i reguleringsplanen og vil i hht. signaler fra kommunen mest sannsynlig ikke ha framdriftskonsekvens for prosjektet.) Det er noe usikkerhet knyttet til dette. Nyetablering av SHF kan ha fremdriftskonsekvens. Alternativ E krever at arealene med dyrket mark tillates omdisponert til byggeområde i kommuneplanens arealdel som rulleres i 2010/2011. Dette vil kunne forsinke fremdriften og må godkjennes av departementet gjennom fremdriftskommunikasjonen. Dersom innsigelse til kommuneplanen stadfestes av Miljøverndepartementet (tidligst medio 2011) må ny tomt velges. Krever omlegging av Rv 152 i tunnel før oppstart av øvrige byggearbeider. Tunnel i seg selv antas imidlertid ikke å ha vesentlig konsekvens for prosjektets fremdrift dersom den etableres i rett tid i forkant av øvrig prosjekt. Både byggeområdet og en evt. omlegging av Rv 152 på sørsiden av nytt byggeområde krever omdisponering i kommuneplanens arealdel med påfølgende reguleringsprosess. Dette vil trolig ha betydning for planlagt fremdrift for prosjektet og det er stor risiko knyttet til planvedtaket. Side 9 av 9

O INVESTERINGS- KOSTNADER Vil kreve riving og reetablering av SHF. (70% av arealet må uansett reetableres før 2018 pga utdatering). Krever noe ny veiføring innenfor eksisterende campusområde, ingen omlegging av hovedveier. Kan på sikt kreve riving av IHA-bygningen for best mulig synlighet og adkomst til dyreklinikk. Funksjonen IHA vil uansett kreves reetablert annet sted for best mulig funksjonalitet. Alternativ F krever riving av en del mindre bygninger som evt. må reetableres i eksisterende el. ny bygningsmasse. Dersom avstanden nedfelt i smittediagram opprettholdes, må SHF flyttes som flg av nytt campus ÅS. (70% av arealet må uansett reetableres før 2018 pga utdatering. Krever noe ny veiføring på terreng og etablering av ca. 700 m tunnel, 2 løp à to filer i hver retning. Alternativt vil det kreve omlegging av Rv 152 i dagen, ca. 1,6 km. Vil kreve flytting av IHAfunksjonen for å sikre best funksjonalitet. P ÅRS-/ DRIFTSKOSTNADER Begge alternativer vurderes i hovedsak å være relativt like mhp grunnlag for års- og driftskostnader. Større tomtegrunn kan ha konsekvens for drifting av områdene. Dersom Campus Ås også skal bidra til drift av tunellen, vil dette kunne utgjøre noe kostnadsmessig (SVV regner drift av vei i tunnel koster ca. 10 x drift av vei i dagen). Side 10 av 10