Forslag til kommunedelplan Sørli- Brumunddal

Transkript

1 Forslag til kommunedelplan Sørli- Brumunddal Presentasjon for Stange og Ottestad grunneierlag Planleggingsleder Marit K. Bjørke og leder for grunnerverv IC Magnus Billing

2 Kveldens agenda Visning av film Generell gjennomgang av planforslaget, bl.a. plassering av banen, kryssende infrastruktur, omlegging av Brenneribekken. Sørli Stangebyen Stangebyen Ottestad Ottestad Åkervika Båndlegging av arealer, hvilke begrensninger gir dette? Anleggsbelter og riggområder Kulverter, hvor kan det være aktuelt? Massedeponier Gjenbruk av gammel bane Grunnerverv Generell informasjon om grunnerverv Spørsmål

3 Film

4 Generell gjennomgang av forslaget til kommunedelplan for nytt dobbeltspor Stange

5 Strekningen Sørli - Stangebyen

6 Sørli - Tallbergroa Tallbergroa Tallbergroa

7 Stangebyen Nøkleholmgutua Tallbergroa

8

9 Strekningen Stangebyen Ottestad

10 Driftsveg Fokholgutua

11 Karl Johan

12 Hvervagutua

13 Strekningen Ottestad - Åkervika

14 Driftsveg Driftsveg Brenneribekken

15 Driftsveg/turveg Brenneribekken

16 Båndlegging av arealer, hvilke begrensninger gir dette?

17 Båndleggingssonen i kommunedelplanen Båndleggingssone for fremtidig regulering Gjennomsnittlig bredde utenfor tettsteder på 150 meter. Men kan variere pga. kryssende infrastruktur, riggområder, bekkeløp og massedeponier Visse begrensninger for å gjennomføre byggearbeider som nybygg, tilbygg eller påbygg til eksisterende bygningsmasse, men også for nybygg. Ved innsendelse av en byggesøknad til kommunen: Søknaden blir sendt videre til Jernbaneverket Jernbaneverket uttaler seg om søknaden vil være til hinder for jernbaneutbyggingen eller ikke. Oppføring av nye landbruksbygg vil også bli vurdert på samme måte. Båndleggingssonen går utenfor utredningskorridoren

18 Anleggsbelter og riggområder

19 Anleggsbelter og riggområder innenfor det båndlagte området Innenfor båndleggingsområdet skal vi også ivareta behov for: Anleggsbelter langs banen Midlertidige massedeponier for lagring av matjord Riggområder for entreprenør Rigg- og anleggsområdene vil inngå i reguleringsplanen Midlertidig beslag

20 Sørli - Stangebyen

21 Stangebyen - Ottestad

22 Ottestad - Åkervika

23 Kulverter, hvor kan det være aktuelt?

24 Bruk av kulverter Lagt inn 1 kulvert. Rene landbrukskulverter er pr. i dag ikke aktuelt å legge inn. Kombinasjonskulverter vilt/driftveier/ turveier/støy kan være aktuelt. Vil være relativt korte. Vil vurdere ytterligere bruk av kulverter etter høringsperioden. Vil bli tema i neste planfase. Skjæringene må være egnet for å plassere en kulvert. Dybde min meter.

25 Massedeponier

26 Massedeponier Massedeponi på Vålerødegården Innspill kom ved gårdsregistreringene. Vil bli vurdert for deponering av alunskifer og andre overskuddsmasser. Ikke intensjon om å beslaglegge god landbruksjord på tilstøtende gårder. Vil vurdere plangrensene på bakgrunn av høringsinnspill. Har fått innspill om massedeponier også andre steder ved gårdsregistreringene. Disse vil bli vurdert på nytt i neste planfase. Hvis grunneiere har innspill til nye større deponier, ber vi om innspillene i høringsperioden. Ut ifra en entreprenørs ståsted bør det være en viss størrelse/volum på et deponi: Fyllingshøyde Areal Deponering av matjord vil bli gjort på den enkelte eiendom, for gjenbruk på eiendommen. Noe flytting kan også bli aktuelt, men må vurderes i forhold til sykdom/floghavre. Massetransport vil bli tema i neste planfase.

27 Gjenbruk av gammel banegrunn

28 Gjenbruk av gammel banegrunn Inntil nytt dobbeltspor etc. er etablert og operativt, tidligst i 2024, vil eksisterende jernbanetrasé være i drift. Jernbaneverket vil etter en konkret vurdering av de stedlige forholdene, kunne reetablere landbruksjord der hvor en legger ned gammel bane. Ved en vurdering av de stedlige forholdene må det forutsettes følgende for at reetablering av dyrket mark skal være aktuelt: Området må være egnet for oppdyrking eller etablering av dyrket mark mht. topografi. Potensiale for forurenset grunn må avklares. Eiendomsstrukturen må være egnet. Tilliggende eiendommer må kunne dra nytte av oppdyrket tilleggsareal. Det må planlegges og avtales hvilke eiendommer som skal få tilført areal. Massebalanse i eget eller tilliggende prosjekter: Det må være tilstrekkelig med fyllmasse og matjord for å kunne oppnå godt resultat. Matjord bør helst tas fra samme eiendom som mottar oppdyrket areal. Annen alternativ bruk må vurderes helhetlig. Disse forutsetningene vil bl.a. bli lagt til grunn for endelig vurdering av hva eksisterende jernbanetrasé med tilhørende sidearealer skal omdisponeres til (arealformål/ bruk). Dette vil avklares i neste planfase/andre separate planer.

29 Høring av planforslaget Offentlig ettersyn 1. juli september 2016 Send merknader til planforslaget Sendes til Jernbaneverket, med kopi til kommunen