Informasjon om grunnundersøkelser

Transkript

1 Informasjon om grunnundersøkelser Her kan du lese om de ulike metodene som benyttes. Hentet fra informasjon gitt grunneiere i møte med Bane NOR

2 Tema: Grunnundersøkelser INNHOLD: Hvorfor må Bane NOR foreta grunnundersøkelser? Hvordan gjør vi undersøkelsene hvilke type grunnundersøkelser kan vi gjøre Hva innebærer det for grunneier? Slik kommer du i kontakt med Bane NOR 2

3 Bakgrunn Bane NOR vil foreta grunnundersøkelser for om mulig finne alternative utredningskorridorer mellom Haug og Seut fordi: Nye undersøkelser og analyser viser at omfanget av kvikkleire langs korridoren i fastsatt planprogram (6a) er vesentlig større enn tidligere forutsatt. Grunnforholdene her gir økte kostnader og større utfordringer under bygging. De overordnede politiske prioriteringene er kostnadsbegrensning framfor fremdrift. Målet er å få mer jernbane for pengene. 3

4 Hvorfor gjør vi grunnundersøkelser? Gir informasjon om grunnforholdene - som bergdybde, lagdeling og stabilitet i grunnen, grunnvann osv. Viktig for å kunne vurdere, planlegge, prosjektere og utføre utbyggingen Undersøkelsene vil også gi større forutsigbarhet for byggeprosessen Disse linjene er utgangspunktet for de nye grunnundersøkelsene 4

5 Utførelse gjøres gjennom blant annet: Befaring Seismikk Grunnboringer Laboratoriearbeid Totalsondering Trykksondering Poretrykksmåler Prøvetaking 5

6 Befaringer Gir en helhetlig oversikt over området, fjell i dagen og landskapet Avdekker området som er av interesse for videre grunnundersøkelser 6

7 Seismikk Sender en lydbølge ned i bakken som reflekteres opp igjen fra forskjellige lag Viser dybder til berg i store områder og kan antyde lagstruktur i grunnen Gjør det enklere å bestemme hvor man skal gjøre grunnboringer Kilde: SINTEF Lydkilde 7

8 Grunnboringer Boringen gir informasjon om grunnforholdene Utføres med en geoteknisk borerigg Her ses merket etter gjennomført grunnboring. 8

9 Totalsondering En totalsondering brukes som en innledende undersøkelse for å bestemme lagdeling i løsmasser og dybden ned til fast grunn. Ut ifra totalsonderingen kan man identifisere jordarter, relativ fasthet og overgang til berg. Bilde: NGF Borkrone og forlengelsesrør for totalsonderinger 9

10 Trykksondering Trykksonderingsforsøk fungerer på den måten at en trykksonde presses ned med konstant nedpressingshastighet. Hensikten med en trykksondering er å få en mer detaljert kartlegging av grunnforholdene. Dette innebærer å få en tolkning av de mekaniske egenskapene som jordarten har. Sonderingsresultat Bilde: NGF 10

11 Prøvetaking Prøvetaking skal generelt gi grunnlag for sikker identifisering av jordart og bestemmelse av tilhørende klassifiseringsparametere, fysiske eller mekaniske egenskaper og eventuelt påvisning av forurensninger. Disse resultatene kommer frem etter analyser av prøvene i laboratorie. Stempelprøvetaker, 54mm Fremgangsmåten i en prøvetaking Bilde: NGF 11

12 Poretrykksmåler Poretrykksmålere måler poretrykket (grunnvannsnivået) i en bestemt dybde. Bilde: NGF 12

13 Hva innebærer grunnundersøkelser for grunneier? Bane NOR vil sende ut brev og be grunneiere om skriftlig tillatelse før gjennomføring av seismikk og grunnboringer. Det tilstrebes å gjennomføre disse undersøkelsene etter innhøsting. Utførende av seismikk og grunnboringer tar gjerne befaring med grunneier i forkant for å avtale nærmere om gjennomføring Alle undersøkelser og aktiviteter som utføres i Bane NORs regi vil bli utført så skånsomt som mulig. Oppstår det skader eller ulemper som følge av Bane NORs aktiviteter er det viktig å dokumentere dette og ta kontakt med oss. Skader forårsaket av Bane NORs aktiviteter erstattes eller rettes opp. 13

14 Hva innebærer befaringer for grunneier? Dersom det ikke gjøres inngrep i marka, som ved befaringer, tar Bane NOR kontakt med grunneier i forkant, eller på stedet. Alt personell ute på oppdrag fra Bane NOR skal bære refleksvest og synlig ID. 14

15 Prosessen videre Få kunnskap gjennom seismikk, grunnboringer, befaringer og kartlegginger Denne kunnskapen vil legge grunnlaget for å vurdere ny korridor Videre prosess avklares med Råde kommune og Fredrikstad kommune 15

16 Videre planleggingsarbeid kort om planfasene De viktigste trinnene er: Planprogrammet er en «plan for planen» og er første steg i planleggingen av ny jernbane. Bane NOR utarbeider forslag til planprogram. De berørte kommunene fastsetter planprogrammet til slutt, som planmyndighet. Planlegging av større utbyggingsprosjekter behandles vanligvis gjennom en kommunedelplan. Dette er det andre steget i planleggingen av nytt dobbeltspor, som også skal vedtas i kommunene. Reguleringsplan er siste steg i planleggingen av ny jernbane. I reguleringsplanen skal innholdet i kommunedelplanen detaljeres videre. Bane NOR utarbeider forslag til reguleringsplan, mens politikerne i den berørte kommunen vedtar planen til slutt. Grunnerverv starter i hovedsak etter vedtatt regulering. 16

17 17 Hvordan får du tak i oss? Nettside: banenor.no/haug-seut, her finner du prosjektstatus og kontaktpersoner. Bane NOR har også et prosjektkontor i Fredrikstad. Ta kontakt for å avtale møte kontaktinfo finner du på prosjektsidene våre.