Rapport. God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon

Rapport God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon Av Lise Grøva og Britt I.F. Henriksen, NORSØK og Camilla Kielland, NVH God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 1 av 23

Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Bakgrunn... 4 3 Gjennomføring... 5 3.1 Utvikling av rådgivingsopplegget... 5 3.2 Sjekklistene... 5 3.2.1 Kommentarer til de ulike sjekklistene... 6 3.3 Grupperådgivingsmøter...14 3.4 Oppfølgingsbesøk...14 3.5 Kurs og informasjonsmateriell...14 3.6 Nye gårdsbesøk og rådgivere...14 3.7 Evaluering...15 3.7.1 Evaluering fra gårdbrukere...15 3.7.2 Evaluering fra rådgivere...16 4 Diskusjon...17 5 Konklusjon...18 5.1 Publikasjoner fra prosjektet...19 5.1.1 Artikler...19 5.1.2 Internett...20 5.1.3 Diverse...20 6 Litteratur...22 7 Vedlegg...23 God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 2 av 23

1 Introduksjon Hovedmålet med prosjektet God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon har vært å utvikle og etablere et varig rådgivningstilbud til økologiske husdyrbrukere for å sikre et høyt nivå på dyras helse og velferd i økologisk melkeproduksjon. Delmål: Øke kunnskapen om økologisk husdyrhold hos fagpersoner som arbeider direkte opp mot husdyrbrukere (TINE- rådgivere, veterinærer, m. fl.). Utvikle og prøve ut et system for rådgiving til bruk i økologisk melkeproduksjon. Utvikle og prøve ut et system for krav, vurdering og dokumentering av dyrehelse og dyrevelferd i økologiske melkekubesetninger. Utarbeide informasjonsmateriell og mal for grupperådgivingsmøte samt materiell for kursing av rådgivingspersonell om dyrehelse og dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon. I denne rapporten presenteres de viktigste tiltakene og resultatene som er gjennomført i prosjektet. God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 3 av 23

2 Bakgrunn God dyrevelferd er et tema i dyreholdet som får stadig mer fokus. Forbrukerne blir mer og mer opptatt av at dyr som produserer maten de spiser skal ha det bra dvs. ha god dyrevelferd. I økologisk landbruk er god dyrevelferd en viktig målsetning og økologisk landbruk ønsker å være langt fremme på dette området. Dessverre har økologisk dyrehold blitt kritisert for tilfeller av dårlig dyrevelferd. Regelverket for økologisk husdyrhold fremhever dyrevelferd, men et regelverk i seg selv kan ikke sikre god dyrehelse og dyrevelferd. Det avgjørende er hvordan regelverket blir fulgt, og hvordan gårdbrukeren i praksis håndterer dyrene. For å sikre et høyt nivå på helse- og velferd i økologisk husdyrproduksjon er det viktig med kunnskap og rådgiving rettet mot de utfordringene som ligger i driftsformen. Dette var bakgrunnen for søknad om rådgivings- og utviklingsprosjektet God Velferd (God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon). Prosjektet ble innvilget våren 2003 og er et treårig prosjekt finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF), samt deltakerne i prosjektet. Hovedsamarbeidspartene i prosjektet har vært Norges veterinærhøgskole (NVH), TINE Produsentrådgiving og Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). NORSØK har hatt prosjektansvaret. Prosjektbeskrivelsen er vedlagt (vedlegg 1). God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 4 av 23

3 Gjennomføring Definering av begrepet dyrevelferd, spesielt i forhold til økologisk landbruk var et viktig startpunkt for at alle involverte parter i prosjektet skulle ha en felles forståelse av begrepet. Mange ulike oppfattninger vedrørende dyrevelferd har blitt belyst i forarbeidet og i gjennomføringen av prosjektet, noe som har vært viktig for utviklingen av det registrerings- og rådgivningstilbudet man er kommet frem til. Fokus på individenes verdi og muligheter for naturlig atferd i et driftssystem har vært grunnleggende. 3.1 Utvikling av rådgivingsopplegget Det er valgt å bygge på et velferdsvurderingssystem som er prøvd ut i Danmark (Rousing, 2003). Dette vurderingssystemet, hvor det ble det sett på: Bygning og innredning, menneske dyr forhold, kyrne sin atferd under melking, dyrene sin atferd ved fôring og kliniske undersøkelser av dyrene, har vært brukt for å forme en mal til dette prosjektet. Velferdsvurderingen som ble prøvd ut på melkebruk i Danmark gikk over to dager. Vi ønsket å avgrense besøket til ett fjøsstell, noe som reduserer hvilke tester og målinger som kan brukes. Sjekklistene må være anvendelige og enkle å forstå. Samtidig har bruken og nytten av de forskjellige velferdsparametere i et rådgivningstilbud blitt vurdert. Styrken i velferdsvurderingene som blir gjort i dette rådgivingsopplegget er at det har blitt fokusert på samspillet mellom driftssystem, driftsledelse og de daglige rutinene på bruket. Rådgivingsopplegget har fått navnet: Økologisk Ku-Komfort. Sjekklistene er blitt bearbeidet i nært samarbeid med fagpersoner innen dyrevelferd ved Danmarks Jordbrugsforskning og Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB). Parallelt med utviklingen av listene, ble det gjort avtaler med ti gårdbrukere i Trøndelag om å delta i prosjektet. Fem gårdbrukere fra Nord- Trøndelag og fem gårdbrukere fra Sør- Trøndelag har deltatt aktivt i prosjektet. I tillegg har to gårdsbruk på Røros og to i Sykkylven deltatt i sluttfasen av prosjektet, hovedsakelig for å kvalitetssikre sjekklistene. De ti besetningene i Trøndelag fikk i løpet av prosjektperioden 3 utredningsbesøk og 1 evalueringsbesøk. Etter hvert enkelt besøk ble det satt opp en Velferds og helseplan med forslag til tiltak på kort og lang sikt. Tiltakene gjaldt produksjon, helse og velferd. Denne planen fungerte som en rapport fra besøket, og ble tatt frem ved neste besøk for å evaluere utviklingen. Ved hvert besøk på gården ble det lagt stor vekt på å evaluere hvordan vi kunne måle effekt av tiltak og hva slags effekt iverksatte tiltak faktisk har hatt for dyrenes helse og velferd, samt utprøving og justering av parametrene i sjekklistene. Prosjektgruppen har hatt møter etter hvert besøk for å planlegge og vurdere de ulike gårdsbesøkene samt gjennomføring av prosjektet for øvrig. Det er også utviklet en mal for et velfreds sertifikat som kan gis til gårdbrukerne som har deltatt. Disse sertifikatene er ikke blitt utdelt enda, da det krever mer utprøving før vi kan dokumentere at noe er bra eller er dårlig. Foreløpig har vi bare hatt antydninger å gå etter. 3.2 Sjekklistene Sjekklistene ble delt inn i tre ulike pakker : Båsfjøs, løsdrift og kalv/ungdyr Det ble laget en egen pakke på kalv, da dette ser ut til å være et område som generelt er lavt prioritert. Kalven er fjøsets fremtid og trenger ekstra fokus. Det ble valgt ut atferdsregistreringer som var praktisk gjennomførbare og som prosjektgruppen mente ga best informasjon i forhold til velferd. Følgende tester ble valgt: Menneske dyr test: Unnvikelsestest (båsfjøs, løsdrift og kalv/ungdyr) og atferd under melking God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 5 av 23

Stall Standing Index i løsdriftsfjøs. Reise seg score gjennomføres også, men er en test som også gårdbrukeren kan gjøre selv. Lokomotion Score ble ikke inkludert, men har vært mye diskutert. Denne testen kan gårdbrukeren gjøre selv. GENO gir kurs i vurdering av Lokomotion Score. Videre ble det valgt bort en del registreringer av holdninger til dyret i binger og enkeltbokser. Etter en prosess bestående av 3 besøk på ti ulike gårdsbruk i en tidsperiode på omtrent et og et halvt år, ble følgende skjema utviklet: Melkekyr, kviger og okser A. Driftssystem A1 Spørreskjema til gårdbruker A2 Fôringsstrategi A3 Systembeskrivelse (båsfjøs / løsdrift) A4 Beite B. Atferd B1 Menneske dyr forhold (dyr oppbundet på bås / unnvikelsestest) B2 Atferd under melking B3 Reise-seg atferd C. Individobservasjoner C1 Generell inntrykk av besetningen (kyr, kviger og okser) C2 Holdvurderingsskjema D. Hygiene og miljø D1 Hygiene og kvalitet D2 Miljø Kalv og ungdyr E1 Oversikt og fôring E2 Fôringsstrategi E3 Atferd kalv i enkeltboks E4 Atferd dyr i fellesbinge E5 Systembeskrivelse kalv og ungdyr Huskeliste I tillegg til disse listene, ble det laget en huskeliste som man må gå igjennom før besøket. Denne er ment som et hjelpemiddel for å forberede besøket, redusere tidsbruken på selve gårdsbesøket og for å standardisere rådgivningen. Skjemaene baserer seg på at man kan svare på det meste ved å sette et kryss ved det aktuelle spørsmålet. Det ble satt av noe plass for utfyllende svar. Innimellom ble det satt inn spørsmål for å bevisstgjøre gårdbrukeren om visse tema, som for eksempel: Er du medlem av Aktiv Helsetjeneste for Storfe? Andre detaljerte spørsmål er med for å standardisere rådgivningstilbudet, slik at gjennomføringen av de forskjellige rådgivere ble mest mulig lik. På slutten av hvert ark, ble det bedt om en subjektiv vurdering fra rådgiveren. Enkelte ark gir mulighet for automatisk poenggiving dersom sjekklistene blir utfylt elektronisk. Poengene blir gitt som en 3-delt vurdering: God, middels eller dårlig. Det står beskrevet i Veilederen hva som anses som god, middels eller dårlig. Vurderingene blir da samlet opp på et eget ark, og kan skrives ut som et sertifikat. I tillegg er det et skjema for helse og velferdsplan som fylles ut i etterkant av hvert gårdsbesøk der tiltak på kort og lang sikt for å bedre dyrevelferden blir ført opp. 3.2.1 Kommentarer til de ulike sjekklistene Hjelp til utfylling av de ulike skjemaene blir gitt i Veilederen. A Driftssystem I en besetning er det sammenheng mellom selve oppbyggingen av fjøset (systembeskrivelse) og driften av besetningen. Det blir umulig å gi en vurdering av velferden ved å bare se på driftsystemet, uten å se på systembeskrivelsen. Ved å ta med systembeskrivelse, kan en også avdekke årsaker til dårlig velferd. God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 6 av 23

A1 Spørsmål til gårdbruker Selve besøket begynner med en halv times samtale med gårdbrukeren. Her blir det kartlagt hva slags målsetting gårdbrukeren har med gården, og med de individuelle driftsresultatene. Dette er en viktig del av rådgivningen da det er vanskelig å gi fornuftige råd uten å vite hva gårdbrukeren ønsket med driften. Gårdbrukerne har uttrykt at de satte pris på det å konkretisere målsettingen ved å se på produksjonstall. Tidligere hadde det blitt snakket om dem, men ikke blitt satt ned konkrete mål på papiret. De uttrykte at dette økte motivasjonen. A2 Fôringsstrategi I melkeproduksjon, og spesielt på økologiske bruk, er fôringen utfordrende. Derfor er dette et viktig tema som må med i et rådgivningstilbud. Det er stor interesse og sterkt ønske om råd på dette området. Skjemaet er utviklet for å kunne avdekke uheldige forhold ved fôringen. Det er ikke tenkt som en fullstendig fôringsutredning. A3 Systembeskrivelse Dette skjema er noe tidskrevende, men svært viktig. Når man tar dyr inn i en setting på menneskets prinsipper, er det viktig at de som har satt de inn, også tar det etiske og moralske ansvaret. Denne delen er basert på de lover og regler som gjelder, men det er også uttrykt hva som anbefales. Ut ifra disse subjektive målingene, blir det gitt en vurdering om registreringen er under, i tråd med eller bedre enn det som er pålagt / anbefalt. I løpet av registreringene som har blitt gjort i prosjektet, har det vist seg at det er mye å hente her! Det er mange dyr som har for liten plass, for fuktig liggeplass og for eksempel ingen mulighet til å flykte. Vannforsyningen til dyr er et kritiske og viktig punkt. A4 Beite Beite er en viktig det av et driftsopplegg og svært viktig å kvalitetssikre. B Atferd B1 Unnvikelsestesten Menneske-dyr-forholdet dvs dyras tiltro/trygghet til mennesker, har stor betydning for atferd, velferd og produksjon (Munksgaard, L. 2004). Genetisk disponering (Løvendhal, P. 2004), innredning i fjøset samt kvalitet og kvantitet av kontakt mellom menneske og dyr er faktorer som alle kan påvirke forholdet mellom menneske og dyr. Dersom menneske-dyr-forholdet er mangelfullt vil dyra føle ubehag eller angst hver gang de har kontakt med mennesket. Det er utviklet ulike typer tester for å vurdere menneske-dyr-forholdet. En av disse ble innarbeidet i programmet; Avoidance - tester er tester der en ser på dyrets reaksjon når en person sakte nærmer seg for deretter å prøve å klappe dyret (Rousing, T. 2003). Denne testen ble valgt fordi det er den mest validerte testen. Det er også mulig å utføre den i et båsfjøs, men testen er ikke validert for bruk i båsfjøs. God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 7 av 23

Menneske - dyr - atferd 5,00 4,50 4,00 3,50 Gjennomsnittsverdi 3,00 2,50 2,00 Første besøk Andre besøk Tredje besøk 1,50 1,00 0,50 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Gårdsbruk Figur 1: Gjennomsnittsverdien av unnvikelsestesten i de 10 besetningene over tid. Tallet 1 er når dyret viset tydelige tegn på å komme seg bort fra testperson, og tallet 5 betyr at dyret aksepterer berøring. Ved en høy gjennomsnittspoengsum, aksepterer de fleste berøring. Unormal atferd: Stereotypier er atferd som stadig blir gjentatt uten tilsynelatende noen funksjon eller mening. Dette blir observert og registrert. Dette krever at en tar seg god tid og studerer dyrene når det er ro i fjøset. Stereotypier indikerer at det er eller har vært feil eller mangler i miljøet og at dyret er frustrert og ikke mestrer situasjonen. Et eksempel er tungerulling hos storfe. Den kan ha sammenheng med fiksering av kviger på bås og ved lite struktur i fôret. Sosiale faktorer, som oppstalling ved sida av et dyr med høyere rang, kan også føre til frustrasjoner og stereotypier. Det er viktig å oppdage stereotypier så tidlig som mulig, for å få rettet på forholdene før det blir flere som utvikler stereotypier. B2 Atferds under melking Melkingen blir rutinemessig gjentatt hver dag. Det er derfor viktig at melkingen ikke oppleves som ubehagelig og som en stress-situasjon for kyrne. For å registrere ubehag ble det sett på avvergingsatferd som tripping, spark, halepisk, avspark av melkemaskinen. Årsaken til slik atferd kan være sosialt stress knyttet til opphold på oppsamlingsplass (løsdrift) eller luftegård før melking, ubehag ved selve melkingen eller utrygghet eventuelt frykt for melkeren. For å utføre denne delen riktig, er det viktig at besøket planlegges godt. Det er viktig å få med seg alt som skjer før, under og etter melkingen. Observasjonene gir mulighet for å sammenlikne forskjellige bruk, og i figur 2 ser vi at det er store forskjeller mellom brukene i prosjektet. Det hadde vært spennende å se på om det er forskjell i melkeytelsen relatert til atferden. God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 8 av 23

Andel kyr som viser 2 eller flere atferdforkekomster under melking 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 9 2 3 8 10 7 5 6 1 4 Nummer på gårdsbruk Figur 2: Atferd under melking. Andel kyr som viste to eller flere atfersforekomster under melking. I Danmark så lå de på mellom 4 til 15 %. B3 Reise-seg atferd og Stall-Standing-Index Stall-Standing-Index (Cook, N. B. 2002) er et hjelpemiddel for bl.a. å vurdere hvor gode liggebåsene er, og/eller om dyr har beinproblemer. Testen ble gjennomført ved å telle antall kyr som stod i liggebåsene, dele på det totale antall kyr som befant seg i liggebåsene (både liggende og stående) og multiplisere med hundre. Målsetningen er at dette tallet skal være under 15 %. Et annet hjelpemiddel er Reise-seg-atferden. Dette er en hyppig fysisk aktivitet hos kyr. Dersom dyr blir hindret eller har vanskeligheter med å gjennomføre denne aktiviteten kan det bety at den er forbundet med både ubehag og risiko for å bli skadet. Unormal reise-seg-atferd i bås eller binge (reise seg med fremføttene først, som en hund) kan tyde på plassmangel, og gir også informasjon om klauvhelsa (Chaplin & Munksgaard, 2001). C Individuelle dyret C 1 Generell klinisk vurdering av det individuelle dyret Syke dyr har ikke god dyrevelferd. Det er ikke dermed ensbetydende med at friske dyr har god dyrevelferd. Det å ta en klinisk vurdering av dyrene er en viktig del av velferdsvurderingen. Det er en vurdering av det generelle inntrykket av dyret, som igjen gir et innblikk i besetningen som en helhet. Klauv- vurdering og skjevhet i jur er slike parametere. Feil i driftssystemet kan komme til uttrykk her, og noe som senker velferden i besetningen. I tillegg er det konkrete parametere som er viktig i rådgivningsøyemed. God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 9 av 23

Atferd ved undersøkelse 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 9 10 4 6 3 2 1 7 8 5 Nummer på gårdsbruk Figur 3: Atferd ved klinisk undersøkelse. Andel av rolige dyr av de som ble undersøkt. Alle som utførte besetningsbesøk, la merke til hvor rolige dyrene var (figur 3). Og det kom også frem i de forskjellige testene vi utførte. Samtidig virker det som om den subjektive vurderingen av rolig, ikke rolig, ga det samme svaret. Holdvurdering: Holdvurdering er en del av fôringsvurderingen, men det er plassert under den kliniske vurderingen ut fra praktiske grunner. Vurderingen blir gjort ved å gå bak kyrne i båsfjøs, eller under melking i løsdrift. Et generelt problem er for feite dyr. Noe som kan ha negative følger for produksjonen, sykdom og reproduksjonen. Antall dyr utenfor anbefalte holdvureringskurve 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 4 8 1 2 5 9 7 6 10 3 Nummer på gårdsbruk Figur 4: Andel av dyr som lå utenfor den anbefalte holdvurderingskurven til GENO. God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 10 av 23

Det var en del av dyrene som lå utenfor den anbefalte holdvurderingskurven, og de fleste lå ovenfor. D.v.s. at de var for feite (figur 4). Så denne kurven antyder at foringen ikke er optimal, og at de fleste besetningene burde se nøyere på hvordan de forer. Samtidig antyder resultatene fra holdvurderingene at dyrene var generelt for feite, og stemmer ikke med det bilde som media kreerer. Hudskader kan være tegn på at liggeunderlag ikke fungerer optimalt, at det blir brukt for lite strø, eller at det er for fuktig på liggeplassen p.g.a. for mye avføring, eller for lite helling. Det var generelt lite hudskader, men samtidig store forskjeller mellom besetningene (figur 5). Hudskader 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Nummer på gårsbruk Figur 5: Andel hudskader av de som ble undersøkt. Da driften er en viktig del av helhetsbilde en trenger å ha for å vurdere velferden, var vi nødt til å se på ting som kunne antyde at det var noe som ikke tydet på velfungerende drift. Vi så på andelen av skjeve jur og vi så på tilgrising. Også her så vi at det var store forskjeller (figur 6). God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 11 av 23

Skjeve jur 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 6 9 7 5 8 1 10 2 3 4 Nummer på gårdsbruk Figur 6: Andel av skjeve jur blant melkekyrne. Tilgrising (mer en 20% av definert område) 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 5 3 9 6 1 4 7 2 10 8 Nummer på gårdsbruk Figur 7: Tilgrising ved mer en 20% i definert området (se veileder). Det var generelt rene dyr (figur 7), men de som utmerket seg var de besetningene hvor det enten ble skrapt for lite, eller så ble ikke de automatiske skrapeanlegget brukt slik det skulle brukes. God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 12 av 23

Klauvstatusen er en veldig viktig del av en velferdsvurdering. Det er viktig å følge med på hva som skjer med statusen, slik at en kan jobbe med å forebygge at kyr blir halte. 120 % 100 % Grad 1 Grad 2 Grad 3 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Første besøk Andre besøk Tredje besøk Første besøk Andre besøk Tredje besøk Første besøk Andre besøk Tredje besøk Første besøk Andre besøk Tredje besøk Første besøk Andre besøk Tredje besøk Første besøk Andre besøk Tredje besøk Første besøk Andre besøk Tredje besøk Første besøk Andre besøk Tredje besøk Første besøk Andre besøk Tredje besøk Første besøk Andre besøk Tredje besøk 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Figur 8: Klauvstatus i alle besetningene ved de 3 forskjellige besøkene. Målet er at det skal være mer en 60 % av Grad 1(blå linje), maks 30 % av Grad 2 (rød linje), og maks 10 % av Grad 3 (gul linje). Hva de forskjellige gradene står for, står beskrevet i veilederen. Det er viktig at klauvvurderingene blir utført over tid for å se på utviklingen. Figur 8 kan forklares ved å se på Grad 3 i de forskjellige besetningene. I besetning nummer 1,2,3, 5, 9 og 10 ser vi at andelen av Grad 3 synker. Dette er et godt tegn og kan tyde på at klauvstatusen har bedret seg mens vi har registrert den. Likevel er andelen av Grad 3 for høy i besetning nummer 4, 5, 6 og 7. I disse besetningene kan det være at alle kyrne bør beskjæres. For hvis det blir for mange av Grad 3, er det et tegn på at klauvstatusen forverres. D Hygiene og miljø D1 Hygiene og kvalitet Denne listen er omfattende, og i gruppen har det blitt diskutert om det har vært nødvendig å gjøre det så omfattende som det er nå. Konklusjonen ble at dette er et område som blir undervurdert i rådgivningen hos melkeprodusenter, og som blir for unøyaktig hvis man korter ned mer enn det som er gjort her. D2 Miljø Det er ingen tvil i gruppen om at dårlig ventilasjon, trekk og høye ammoniakkverdier er dårlig velferd. Vurderingen av hygienen er en subjektiv vurdering, men viktig å få med, da det ofte er bra at noen utenfra kommenterer det. Et alternativ er at man legger opp besøket slik at det blir gjort en vurdering om en hygieneteknikker burde blitt leid inn eller ikke. E Kalv Kalv ble observert som en egen del av programmet fordi dette ble vurdert å være et svært viktig og samtidig et undervurdert område i melkeproduksjon. Kalven fikk den samme gjennomgangen som resten av dyrene. Også atferden ble vurdert. Overdreven slikking og suging rettet mot andre kalver, seg selv eller inventar indikerer at kalvene ikke har vent seg til situasjonen de er i. Det kan være på grunn av isolering i enkeltbokser, melkefôring i spann, eller tidlig avvenning. Lek med andre kalver (hopp og sprett, og knuffing) indikerer på den andre siden positiv velferd. God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 13 av 23

3.3 Grupperådgivingsmøter I tillegg til gårdsbesøkene, ble det holdt et grupperådgivningsmøte mellom hvert besøk. Disse hadde følgende tema: Løsdrift i økologisk melkeproduksjon med fokus på byggetekniske løsninger og dyrevelferd Jurhelse, endringer i økologisk regelverk og oppstalling av okser og ungdyr Kalv Gruppemøtene ble også brukt til å utveksle erfaring og ideer om de forskjellige besøkene. På denne måten fikk man stadig tilbakemelding fra gårdbrukeren. 3.4 Oppfølgingsbesøk Etter utredningsbesøkene ble det til slutt utført ett oppfølgingsbesøk. I prosjektet bestod oppfølgingsbesøket av 2 rådgivere, men i fremtiden kan bare en av rådgiverne fra det første rådgivingsbesøket besøke gården under et fjøsstell. Det anbefales at gårdbrukeren selv uttrykker hvilken rådgiver han ønsker besøk av. Dette rådgivingsbesøket bør foregå omtrent et ½ år etter første besøk, og i beitesesongen. Rådgiveren vurderer dyrevelferd spesielt i forhold til beitesesongen, og følger opp og evaluerer tiltak foreslått i rapport / Helse og Velferdsplan fra første besøk. 3.5 Kurs og informasjonsmateriell Det er utviklet en Veileder (se vedlegg) til rådgivingsopplegget Økologisk Ku-Komfort og innhold til et kurs (se vedlegg) i dyrevelferd spesielt i forhold til økologisk produksjon. 3.6 Nye gårdsbesøk og rådgivere De ferdig utviklede sjekklistene ble høsten 2005 utprøvd på fire nye bruk; to på Røros og to i Sykkylven. Nye rådgivere ble også involvert; lokal veterinær og TINE-rådgiver hos de enkelte gårdbrukerne. Dette for å ha en gjennomgang av bruk av sjekklistene, samt på innspill fra nye fagpersoner på velferdsvurderingsopplegget. God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 14 av 23

3.7 Evaluering På hvert grupperådgivingsmøte ble rådgivingen evaluert for å kunne gjøre forbedringer undervegs. Det er videre summert opp hovedtrekkene i kommentarene fra gårdbrukerne og rådgiverne etter siste gårdsbesøk og endelig evaluering. 3.7.1 Evaluering fra gårdbrukere Gårdbrukerne har i hovedtrekk uttrykt følgende: Grupperådgivingsmøter er svært positive Har fått økt kunnskap om dyrevelferd. Dyrevelferden i besetningen har bedret seg. Stikkord fra evalueringen fra gårdbrukerne: 1. Rådgivningsbesøket: Positivt med lyttende rådgivere, ikke bare doserende! Meget bra! Kunne gått over lengre tid Bra at de fikk holde på med sitt, forstyrret ikke stellet i for stor grad. Litt famlende, selv på slutten. 2. Skriftlig rapport: Bare positive tilbakemeldinger! 3. Grupperådgivningsmøter Trivelig å møte andre gårdbrukere, positivt med faglig innhold, bra veksling mellom diskusjon og fag, nyttige tips 4. Forventninger Godt utbytte, utbytte slik som forventet, positivt med konstruktive innspill. Litt lite om byggningsløsninger. Blitt inspirert, fått stører nettverk, konkrete råd og blitt mer oppmerksom på trivselfaktorer. Ønsker at forskere lytter mer til erfarne gårdbrukere. 5. Utbytte: Bedre velferd Bedre helse 5 av 6 svarte Ja Ja 3 av 6 svarte Ja, og en kanskje 6. Kunnskap: Kan mer om velferd Kan mer om økologisk bruk Endret holdning? Alle svarte Ja En av 6 sa ja. Alle svarte nei. Gårdbrukerne ble bedt om å uttrykke hvilke parametere de mente var viktigst for å vurdere velferd. Blant parametere som ble ramset opp var: At dyrene ligger i ro når noen kommer inn i fjøset. Visuelt inntrykk Tillistfulle dyr Vann!! Bra klima Godt liggeundrelag, tørt Appetittlig og nok for! Jevnlig uteliv Ta seg tid til dyrene etter melking! Snakke med hvert enkelt dyr Sykdomstilstand Klauvpleie Renhold Trivsel hos kalvene Tørt og trekkfritt! God kondisjon God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 15 av 23

3.7.2 Evaluering fra rådgivere Rådgiverne har uttrykt følgende: Det er viktig med tid til kommunikasjon med gårdbrukerne under besøket, slik at man kan diskutere observasjoner som blir gjort samt forslå nye tiltak i felleskap. God kommunikasjon før, under og etter besøket er avgjørende for om rådgiving på velferd skal ha noen effekt. Det er lagt opp til registrering på alle individ i besetningen. I store besetninger er dette vanskelig, og det bør vurderes å observere et utvalg av dyrene både i forhold til atferd, samt individregistreringer. Viktig å kommunisere at små og billige tiltak kan gi stor gevinst i forhold til velferd på dyr. Salgsargument for å motta rådgiving på velferd kan være mange, men bør bunne i at daglig trivsel for røktere og dyr er viktig, samt sammenhengen god produksjon og god økonomi med friske dyr. Mange gårdbrukere vil ønske en ekstern vurdering / bekreftelse på nivå av dyrevelferd på gården. De viktigste parametere for å vurdere velferd ble av rådgiverne uttrykt å være: Atferd under melking, fôringsrutiner, dyrenes oppførsel, menneske-dyr forholdet, klauvstell, hygiene/rene dyr, liggetid, reise-seg atferd og holdvurdering. Gruppemøter burde absolutt være med! Stort utbytte for både rådgiver og gårdbruker!

4 Diskusjon Valg av parametere som burde være med i en velferdsvurdering har vært en av hovedutfordringene i prosjektet. Lokomotion score er en parameter som fortsatt kan vurderes om bør være med. Tidsbruk og gjennomførbarhet er avgjørende. Vomfylling er også en parameter som kan gi god informasjon, spesielt i forhold til økologisk produksjon, men bør vurderes om det skal brukes tid på å skolere rådgivere på dette. Det er fortsatt behov for utvikling av egnede parametere, spesielt innen atferdsobservasjoner. Tester for å vurdere atferd hos ulike dyr i ulike systemer må valideres. En standardisering av hvordan man skal vurdere velferd er på trappene gjennom et stort EU-prosjekt Welfare Quality. Det er viktig at et slikt rådgivingsopplegg er fleksibelt / dynamisk slik at ny kunnskap kan implementeres i opplegget. Muligheter for å sammenligne mellom gårder er viktig både for rådgivere og i forhold til motivasjon hos gårdbrukerne. Synlige mål for forbedring er viktig. Bruk av Rådgivingsopplegget Økologisk Ku-Komfort krever at rådgiverne har spesialkompetanse innen dyrevelferd og økologisk landbruk. Kursing av rådgivere er viktig for å sikre kvaliteten på opplegget. Implementering av rådgivingsopplegget som et reelt varig tilbud til gårdbrukere er en av de største flaskehalsene i prosjektet. Gjennom god dialog med Helsetjenesten for Storfe (HTS) har helsetjenesten satt ned en arbeidsgruppe som har som mål at innen 01012007 skal HTS tilby et rådgivingsopplegg på velferd til melkeprodusenter basert på rådgivingsopplegget Økologisk Ku- Komfort. Rapport fra prosjektet God Dyrevelferd i Økologisk melkeproduksjon 17

5 Konklusjon Erfaringene fra prosjektet er at programmet for velferdsvurderinger på en god måte, retter gårdbrukerens oppmerksomhet mot forhold som påvirker dyrenes velferd. Programmet er derfor et vesentlig hjelpemiddel for å høyne kvaliteten på husdyrholdet. Dersom resultatet fra velferdsvurderingen i tillegg kan sammenlignes med liknende gårder (benchmarking), kan det inspirere til å gjøre ytterligere forbedringer ut fra bedre innsikt i hva som er mulig. Et program for velferds-registreringer og vurderinger vil hjelpe veterinærer og andre rådgivere, til målrettet rådgivning om forbedring. En systematisk velferdsvurdering kan være et nyttig redskap for inspektører i forbindelse med sertifisering/godkjenning. For å få en effektiv og riktig vurdering av velferden på gården er det viktig at den som benytter systemet har tilstrekkelig erfaring, og at rådgiverne har god innsikt i og kunnskap om det økologiske regelverket og ideologien bak. Videre er det viktig, for best mulig å stimulere til forbedringer, at opplegget ønskes velkommen av husdyrbrukeren og at det ikke oppfattes som en kontroll. På den måten vil det invitere til en positiv dialog mellom gårdbruker, rådgiver og veterinær om forbedringsbehovene og mulighetene. For å møte konsumentenes forventninger til dyrehold og god dyrevelferd i tiden som kommer, er det nødvendig med en større bevissthet rundt disse områdene både blant økologiske og konvensjonelle husdyrholder, rådgivere og veterinærer. Rapport fra prosjektet God Dyrevelferd i Økologisk melkeproduksjon 18

6 Publikasjoner fra prosjektet Prosjektet har vært formidlet både nasjonalt og internasjonalt, og fått mye positiv respons. 6.1.1 Artikler Henriksen, B.I.F. og L. Grøva, 2005. God dyrevelferd - eit nytt rådgjevingsverktøy i mjølkeproduksjonen. Husdyrforsøksmøtet. Quality Hotel Sarpsborg 7. - 8. februar 2005. s515-518 ISBN: 82-7479-018-9 Grøva, L., 2005. Animal health and welfare in dairy farming - an advosory tool fo rsecuring animal welfare on farm level. Proceedings NJF-Seminar 369 Organic Framing for a New Millennium - status and future challenges. Alnarp Sweden June 15-17, 2005. NJF Report Vol.1 no 1 2005.pp 117-119 ISSN 1653-2015 Grøva, L., 2005. Animal health and welfare in dairy farming - an advosory tool fo rsecuring animal welfare on farm level. Proceedings Cattle Consultancy Days 2005. Annual conference for bovine veterinary practiotioners and production consultants. Best Western Hotel Nyborg Strand, Nyborg, Denmark. September 1-2, 2005. pp 180-182 Henriksen, B.I.F., L.Grøva and C.Kielland, 2005. Securing Animal Health and Welfare on Organic Dairy Farms in Norway. In Abstracts of Oral Presentations and Posters. 3 rd International Workshop on the Assessment of Animal Welfare at Farm and Group Level (WAFL 05). September 22.-24. 2005. Vienna, Austria. p 69 Grøva, L., B.I.F.Henriksen and C. Kielland, 2005. Organic Cow Comfort - an advisory tool to secure aniaml welfare on organic dairy farms in Norway. Poster presented at the 3 rd International Workshop on the Assessment of Aniaml Welfare at Farm and Group Level (WAFL 05). September 22.-24. 2005. Vienna, Austria. Printed by NORSØK. Kielland, C., L.Grøva, P.S.Valle og B.I.F.Henriksen, 2005. Nytt rådgivïngsverktøy i økologisk melkeproduksjon. Norsk veterinærtidsskrift. Nr 5/2005. 117. årgang. s 377-380 Henriksen, B.I.F., 2004.Development of an advisory system that supports good animal welfare in organic milk produkction in Norway. Proceedings of the 2 nd SAFO Workshop 25.-27. mars 2004. p.177-182. Henriksen, B.I.F., 2004. Securing a high level of animal health and welfare. Proceedings of the 1 st international congress of organic animal production and food saftey. 28. - 1. mai 2004. Tyrkia. p.311-318 Henriksen, B.I.F., 2004. Foredrag fra økologiske fagdager 2004. NORSØK-rapport 1-2004. s.25-30 Henriksen, B.I.F., 2004. Praksisnytt. Volum 9 nr 1 mars 2004 Henriksen, B.I.F., 2004. Forskningsnytt. Nr 3 2004. Henriksen, B.I.F., 2004. sendt 28.09.2004 til diverse kontakter Henriksen, B.I.F. 2003. God dyrevelferd i økologisk mejølkeproduksjon. I: Cottis, T. (red) Den nasjonale kongress for økologisk landbruk 2003. Høgskolen i Hedmark rapport nr. 19, s 25-32. Elverum Rapport fra prosjektet God Dyrevelferd i Økologisk melkeproduksjon 19

6.1.2 Internett God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon. http://www.norsok.no/prosjekter/husdyr.htm (http://www.bioforsk.no) Dyrevelferd: Økologisk Ku-komfort? Pressemedling: info på LMD sin nyhetstjeneste Development of an advisory system that supports good animal welfare in organic milk produkction in Norway. http://www.safonetwork.org/workshops/ws2/safo2_abstracts.pdf Dyrevelferd i økobesetninger - Les om prosjektet "God dyrevelferd i økologisk mjølkeproduksjon"! http://storfehelse.tine.no/default.cfm?syn=1&nyh=534&kat=-1 6.1.3 Diverse 2006 Foredrag på veterinære Fagdager Juni 2006 2005 Sjekklister for dyrevelferd - løsdrift Sjekklister for dyrevelferd - båsfjøs Sjekklsiter for dyrevelferd - kalv og ungdyr Veileder til Økologisk Ku-Komfort - et rådgivingstilbud på velferd i økologisk melkeproduksjon Sluttrapport for prosjektet Pressemelding fra NORSØK. Mai 2005. Ei lykkelig økoku. Oppslag på bakgrunn av pressemelding. Bonde og Småbruker nr.5 26. mai 2005 Foredrag på miniseminar ved Veterinærinstituttet. Foredrag på Husdyrforsøksmøtet, NJF seminar i Alnarp-Sverige og Cattle Consultancy Days i Danmark. Deltagelse m/poster på 3rd International Workshop on the Assessment of Animal Welfare on Farm and Group Level 2004 Foredrag på fagmøte i Sør og Nord-Trøndelag, januar 2004. Dyrevelferd i økologisk landbruk - Foredrag på SLFs prosjektledersamling ved prosjektmedarbeider Camilla Kielland. Foredrag på Fagdager økologisk landbruk, SAFO-workshop og the 1st international congress of organic animal production and food safety. Deltakelse på nordisk kurs: Cattle behaviour and welfare, arrangert av the Danish Insitute of Agricultural Sciences, The Danish Cattle Research Centre and the Danish Cattle Federation. 2003 Henriksen, B.I.F. Informasjon om prosjekt God dyrevelferd i økologisk mjølkeproduksjon. Bjørkelangen 27. februar 2003. Møte om dyrevelferd i økologisk landbruk. Arr. Debio. Rapport fra prosjektet God Dyrevelferd i Økologisk melkeproduksjon 20

Informasjon om prosjektet, sendt per e-mail, til LFR, TINE produsentrådgiving, FMLA Nord- og Sør- Trøndelag, Veterinærar knyta til gardane i prosjektet, Fylkesveterinær for Trøndelag og distriktsveterinærar Gjestvang, J. Dyrevelferd i økologisk landbruk. Presentasjon ved informasjonsmøte om prosjektet God velferd, 10. nov., Levanger. Rapport fra prosjektet God Dyrevelferd i Økologisk melkeproduksjon 21

7 Litteratur Bartussek, H., C. Leeb og S. Held 2000. Animal needs index for cattle. ANI 35 L/2000 cattle. Federal Research Institute for Agriculture in Alpine Regions BAL Gumpenstein, Irdning, Austria, p20 Cook, N. B. 2002a. Lameness prevalence and the effect of housing on 30 Wisconsin dairy herds. Pages 325 327 in Proc. 12th Intl. Symp. Lameness in Ruminants. Orlando, FL. FAWC (Farm Animal Welfare Council), 1993. Second Report on Priorities for Research and Development in Farm Animal Welfare. MAFF, Tolworth. Harper G.C. og S.J. Henson 2001. Consumer concerns about animal welfare and the impact on food choice The final report. EU FAIR CT98 3678. The University of Reading. Hovi, M., 2001. Final recommendations and comments. Network for animal health and welfare in organic agriculture, NAHWOA, VEERU, University of Reading, UK. http://www.veeru.reading.ac.uk/organic/ Hovi, M., 2004. Animal health and welfare in organic livestock production. In:Izmir Regional Chamber of Veterinary Medicine. 1 st International congress on organic animal production and food safety, p 154 166. Kusadasi, Turkey. Izmir Regional Chamber of Veterinary Medicine. Turkey. Løvendhal, P. 2004. Genetics and dairy cattle behaviour, Course: Cattle behaviour and welfare, Follum, DK MunksgaardL, 2004. The working day of a high producing cow, Course: Cattle behaviour and welfare, Follum, DK Nissen, T.B. og M. Vaarst 2003. Manual til Kalveliv 100 Vurdering af kalvenes velfærd i økologiske besætninger. Danmarks Jordbruksforskning og Økologisk Landsforeing. http://orgprints.org/4727 Rousing, T. 2003. Welfare assessment in dairy cattle herds with loose-housing cubicle systems. PhD thesis. DIAS report Animal Husbandry nr. 45, p101 Szatek, A. 2001. Vägen till marknaden. Kvantitativ undersökning bland allmänheten. Slutrapport. Internal report for Swedish Farmers Association (LRF) LUI Marknadsinformation AB. Stockholm, Sweden. (http://ekolantbruk.se Accesses 20-Oct-2002). Torjusen, H., A. Nyberg, M. Wandel. 1999. Økologisk produsert mat: Forbrukernes vurderinger og bruksmønster. Rapport nr. 5. Statens institutt for forbruksforskning, Lysaker, 240 s. Wemelsfelder, F. and Lawrence, A. B. 2001. Qualitative assessment of animal behaviour as an onfarm welfare-monitoring tool. Acta Agric. Scand., Sect. A, Animal Sci. Supplementum 30:21-25. Rapport fra prosjektet God Dyrevelferd i Økologisk melkeproduksjon 22

8 Vedlegg Vedlegg 1: Prosjektbeskrivelse Vedlegg 2: Kursopplegg Vedlegg 3: Evalueringsskjema gårdbrukere Vedlegg 4: Evalueringsskjema rådgivere Vedlegg 5: Veileder til Økologisk Ku-Komfort Vedlegg 6: Sjekkliste - løsdrift Vedlegg 7: Sjekkliste båsfjøs Vedlegg 8: Sjekkliste kalv/ungdyr Vedlegg 9: Resultater fra C1 skjema fra alle besetningene Rapport fra prosjektet God Dyrevelferd i Økologisk melkeproduksjon 23