Ku og kalv sammen i melkeproduksjonmuligheter
|
|
- Vebjørn Birkeland
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ku og kalv sammen i melkeproduksjonmuligheter og utfordringer Foto: Colourbox Julie Føske Johnsen, Kvægkongres2019
2 Ramme Status quo Muligheter Utfordringer «Verktøykasse» for å designe ku-kalv systemer
3 Status quo..
4 Dyrevelferd Biologisk funksjon Subjektive følelser Naturlig liv
5 Dyrevelferd Positive opplevelser Biologisk funksjon Livskvalitet Et liv verdt å leve? Negative opplevelser Subjektive følelser Naturlig liv Mellor, D.J. (2016). Moving beyond the Five Freedoms by updating the Five Provisions and introducing aligned Animal Welfare Aims. Animals 6, 59; doi: /ani Mellor, D.J. (2016). Updating animal welfare thinking: Moving beyond the Five Freedoms towards A Life Worth Living. Animals 6, 21; doi: /ani
6 Separasjon av ku og kalv er et omstridt tema hos forbrukere Ja US 55% Bør separasjon av ku og kalv skje senere? Ja Tyskland 69% Ventura, B. A., M. A. G. von Keyserlingk, C. A. Schuppli, and D. M. Weary J. Dairy Sci. 96: Busch, G., D. M. Weary, A. Spiller, and M. A. G. von Keyserlingk PLOS ONE 12:e Ventura, B. A., M. A. von Keyserlingk, H. Wittman, and D. M. Weary PLoS One 11:e Nov 2018
7 Dyrevelferdsmerking Ku-kalv vennlig melk?? Copyright: foedevarestyrelsen.dk/
8 amming etter barnets behov (Så ofte barnet vil, dag og natt) WHO, 2016 Foto: Colourbox
9 Fordeler ved en høy tilvekst under melkefôringsperioden Innkalvingsalder Melkeytelse Reproduksjon (okse) Kalvevelferd-forhindre sultfølelse Foto: J. F. Johnsen Foto: Hans Arild Grøndahl Davis Rincker, L. E., et al., J Dairy Sci 94: Soberon, F. and M. E. Van Amburgh J of Anim Sci 91: Soberon, F., E. et al., J. Dairy Sci. 95:
10 Status quo Oppsummering Livskvalitet og positive følelser er viktige forutsetninger for god dyrevelferd Viktige fordeler med å gi mer melk og oppstalle kalvene sosialt Tidlig separasjon av ku og kalv er et omstridt tema
11 Utfordringer
12 Ku og kalv sammen-forskningsbehov..in improving the rearing of young stock, the challenges are: to find innovative methods for keeping dairy calves that allow mother-infant contact without negative productivity effects,. Foto: A. M. Grøndahl Foto: Vera Gjersøe Foto: Louise Buxant Call Core organic 2017 cofunded by EU and Horizon 2020
13 Utfordringer Effekt på melkeproduksjon: ingen eller positive. Noen opplever problemer med nedslipp av melk. Mangler studier på langtidseffekter av diing. Ketose? Hygiene? Melking Separasjon Ikke miste melk og mor samtidig! Råmelk Avvenning 30 % av diende kalver «failure of passive transfer» Kalver som står opp og dier av seg selv har høye verdier->lav risiko Melk i tillegg til diing ->næringsmessig uavhengighet fra mor Johnsen, J. F., et al. 2016: Appl. Anim Behav. Sci: 181, Johnsen J. F. et al Acta Vet Scand, 61:7
14 Muligheter.
15 Kalvetilvekst 1,2 kg/dag Foto: Hans Arild Grøndahl Grøndahl, AMG. et al., Growth rate, health and welfare in a dairy herd with natural suckling until 6-8 weeks of age: a case report
16 Affiliative atferder positive følelser Ku og kalv sammen-> milkjøberikelse? Foto: Julie Føske johnsen Mandel et al. Invited review: Environmental enrichment of dairy cows and calves in indoor housing. Environmental enrichment, J Dairy Sci, 2016
17 Diing i minst 7 uker gir positive utslag på produsentens økonomi. Studiens forutsetninger: NRF, dual purpose, beiting på sommereren Diing 7 uker Bedre ku-helse mastitt Bedre kalvetilvekst Diing kun under råmelksperioden kostnader til nyrekruttering Foto: Hans Arild Grøndahl Asheim, L. J., et al., Review of Agricultural, Food and Environmental Studies:1-12.
18 Helse Tilgjengelig litteratur på helse hos ku og kalv gir ikke hold for at ku og kalv bør skilles tidlig. Ikke konsistent bevis for at tidlig separasjon av ku og kalv er et effektivt tiltak for å hinder spredning av Paratuberkulose Det trengs kunnskap om langtidseffekter på helse, produksjon og hygiene
19 Diesystemer Restriktiv kontakt (2 x min) Foster-ku Halv-dag Fri kontakt Kontakt ku og kalv Melk; mengde og antall fôringer
20 Diesystemer restriktiv diing Melking min. kontakt og diing Ku og kalv separert Ku og kalv separert Melking min. kontakt og diing Fotos: Cynthia Verwer Das, S.M., et al., Acta Vet. Scand. 40, de Passille, A.M. et al., J. Dairy Sci. 91, Froberg, S. et al., Trop. Anim. Health Prod. 39, Froberg, S. et al., Appl. Anim. Behav. Sci. 113, 1-14.
21 Diesystemer fosterku Foto: L. Lidfors
22 Diesystemer fri diing Foto: Cynthia Verwer
23 Fri diing i AMS-fjøs Før avvenning (6-8 u) Høy tilvekst > 1 kg/d suging på andre kalver og tungerulling inntak av høy og kraftfôr Etter avvenning Foto: L. Lidfors Vekttap Atferdsmessige tegn på stress ved separasjon og avvenning Froberg, S. &Lidfors, L., Appl. Anim. Behav. Sci. 117, Froberg, S. et al. Acta Agric. Scand. Sect. A-Anim. Sci. 61,
24 Diesystemer halv dag Ved siden av hverandre om dagen Sammen om natten Veissier, I., S. Caré, and D. Pomiès Appl. Anim. Behav. Sci. 147: Johnsen, J. F. et al, 2015, J Dairy Sci 98: Johnsen, J. F., Appl. Anim. Beh. Sci. 163:50-57.
25 Er diing nødvendig for at ku og kalv skal danne et sterkt bånd? Nei! Foto: Louise Buxant Johnsen et al 2015 Applied Animal Behaviour Science. 163, 50-57
26 «Verktøykasse» Andre Mosebok 22:30: Det samme skal du gjøre med storfeet og småfeet ditt. Sju dager skal det være hos moren, den åttende dagen skal du gi det til meg.
27 Binding i en kalvingsbinge Foto: Annabele Beaver
28 Melk i tillegg! Kalvens tilvekst etter separasjon Kalvens rauting Uten tilleggsmelk Med tilleggsmelk Johnsen, J. F. et al, 2015, J Dairy Sci 98: Johnsen, J. F. et al, 2017, Appl. Anim. Behav. Sci
29 Ku og kalv har regulert tilgang og ikke fri diing Melkekvote Fleksibilitet! Foto: Kerstin Barth Roth, B.A., et al., E., Appl. Anim. Behav. Sci. 119, Wagner, K., et al, et al, Appl. Anim. Behav. Sci. 141,
30 Fysisk kontakt etter separasjonen Ingen fysisk kontakt Fysisk kontakt over et gjerde Foto: Cynthia Verwer Johnsen, J. F. et al, 2015: 166: Appl Anim. Behav. Sci
31 Melk i tillegg (Melkefôringsautomat) Produsenten styrer adgang til kalven (smartgate) Fysisk kontakt ved separasjon Gradvis avvenning
32 Takk for oppmerksomheten! Foto: Colourbox
Materiale og metoder 36 NRF-kalver ble tilfeldig fordelt i fire grupper som vist i tabell 1.
Betydningen av melkemengde og oppstalling sammen med mora på oppstart av drøvtygging hos kalver KRISTIAN ELLINGSEN 1, CECILIE M. MEJDELL 1, SILJE WESTGÅRD 2, GUNHILD DANGSTORP 2, JULIE JOHNSEN 1, ANN MARGARET
DetaljerKu og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring.
Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring. Veterinærinstituttet AM. Grøndahl, CM. Mejdell, JF. Johnsen, K. Ellingsen 9. november 2011 Developing robust and economically
DetaljerProsjektleder: Veterinærinstituttet v/ Cecilie M. Mejdell 2012-15 (Ann Margaret Grøndahl 2009-12)
Resultatrapport prosjekt 190424: Developing robust and economically viable models for cow-calf suckling in organic dairy systems, fulfilling high standards for animal health, welfare and ethics Prosjektleder:
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerKalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
DetaljerLandbrukshelga Oppland
Dyrevelferd - mjølk Landbrukshelga Oppland 2.2.2019 Disposisjon for dagen Hva er dyrevelferd forskjellige definisjoner Etiske roller ansvar og roller Hvordan kan dyrevelferd måles/vurderes? Faktorer som
DetaljerGruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i
DetaljerDødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form
DetaljerSeparasjon av ku og kalv
Separasjon av ku og kalv - Atferd hos ku og kalv i melkeproduksjon etter separasjon ved to ulike metoder NORSØK RAPPORT VOL. 4 NR. 6 2019 Juni Rosann E. Johanssen, Emma I. Brunberg & Kristin M. Sørheim,
DetaljerVurdering av regel om diing i tre dagar
Britt I. F. Henriksen Bioforsk Økologisk 11.06.2010 Vurdering av regel om diing i tre dagar Bakgrunnen for denne vurderinga er spørsmålstillinga i Høringsnotat fra Mattilsynet Forslag til nye regler om
DetaljerStorfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk
NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med
DetaljerVelferd hos storfe. Fagartikkel
549 Velferd hos storfe Tidligere ble god fysisk helse, høy tilvekst/ytelse og god fruktbarhet ansett å være ensbetydende med at dyret hadde det bra. I dag regnes ikke dette som tilstrekkelige indikatorer.
DetaljerHus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap
Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utvikling i geitenæringen 1999 2005 2009 Ant. besetninger 751 552 425 Ant.
DetaljerVeterinærers syn på kalvehelse og -velferd i økologisk melkeproduksjon i Norge
394 F a g a r t i k k e l Veterinærers syn på kalvehelse og -velferd i økologisk melkeproduksjon i Norge Denne artikkelen beskriver hvordan norske veterinærer vurderer kalvers helse, velferd, oppstalling
DetaljerHvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.
Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole
DetaljerKartlegging av praksis i økologisk landbruk
Kartlegging av praksis i økologisk landbruk 8. juni 2017 224 Totalt antall svar Dato opprettet: 4. november 2016 Fullstendige svar: 224 Q1: Hvilken driftsform gjelder for deg? Velg det området som utgjør
DetaljerDyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!
Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av
DetaljerRedusert antall eteplasser til sau
NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerJurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs
Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Adam D, Martin 1 Sindre T. Nelson og Olav Østerås 1 1 Norges Veterinærhøgskole Introduksjon De tre sykdommene som forårsaker de største økonomiske
DetaljerPlanløsninger og byggekostnader
Planløsninger og byggekostnader Geir Næss 1, 2, Knut E. Bøe 1, Grete Stokstad 3 og Olav Østerås 4 1. Universitetet for miljø- og biovitenskap 2. Høgskolen i Nord-Trøndelag 3. Norsk Institutt for skog og
DetaljerFiberrikt fôr til purker
Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet
DetaljerDyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?
Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på
DetaljerSårskader i løsdriftsfjøs
Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon
DetaljerFriskere kalver i dag, mer melk i fremtiden DeLaval kalvehytter og -bokser
Friskere kalver i dag, mer melk i fremtiden DeLaval kalvehytter og -bokser Færre infeksjoner i dag, mer melk i morgon Du vet sikkert at det tar flere uker før kalven bygger opp immunforsvaret sitt. Men
DetaljerPåvirker genetikk og sintid råmelkskvaliteten?
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter:, Vestby vgs Sammendrag I denne studien ble det undersøkt om faktorene genetikk og sintid hadde en påvirkning på kvaliteten til
DetaljerKalvings- og separasjonsbinger hvor kritiske er de?
Kalvings- og separasjonsbinger hvor kritiske er de? Olav Østerås Norges veterinærhøgskole Introduksjon Med kalvingsbinger menes et bingeareal som er tilpasset slik at kua skal ha fred og ro når den kalver,
DetaljerGolv i gangarealer klauvhelse og bevegelse
Golv i gangarealer klauvhelse og bevegelse Terje Fjeldaas¹ og Åse Margrethe Sogstad ² Norges veterinærhøgskole¹ Helsetjenesten for storfe/tine Rådgiving ² Bakgrunn Halthet, avvikende klauvformer og klauvlidelser,
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerFôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010
Fôring og stell av økologisk kalv Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Kva er ein kalv? 0 6 månader Ikkje ferdig utvikla drøvtyggar Stor overflate i fohold til vekt stort varmetap
DetaljerArbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe
Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe GEIR NÆSS 1 OG KNUT EGIL BØE 2 1 Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bakgrunn Mange studier har fokusert på byggekostnader
DetaljerNr. 24 - Desember 2010. Luftegård til økologiske okser -anbefalinger for utforming og bruk
TEMA Nr. 24 - Desember 2010 Luftegård til økologiske okser -anbefalinger for utforming og bruk Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig atferd.
DetaljerAtferd og velferd hos farmrev
Minneseminar 25.oktober 2011 Morten Bakken Atferd og velferd hos farmrev Anne Lene Hovland Det hele startet med. 2 Bjarne trenger hjelp med pelsdyrforskningen ved IHA 1 MORTEN KOMMER Etolog med kompetanse
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerDyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?
Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerRapport. God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon
Rapport God dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon Av Lise Grøva og Britt I.F. Henriksen, NORSØK og Camilla Kielland, NVH God Dyrevelferd i økologisk melkeproduksjon 1 av 23 Innhold 1 Introduksjon...
DetaljerForord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Ås, mai Ingrid Nørstebø Laache ! I
Forord Denne oppgaven markerer avslutningen på mitt masterstudie ved Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Det har vært fem spennende
DetaljerKalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring
Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring v/kristin Sørheim Norsøk (12.20-12.45) Innledning God dyrevelferd er ikke bare
DetaljerUønsket sugeadferd hos melkekuer i løsdriftfjøs.
Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, institutt for jordbruksfag, Blæstad. Inger-Elisif Tidemand Berg Bacheloroppgave Uønsket sugeadferd hos melkekuer i løsdriftfjøs. Intersucking among dairy cattle
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.
www.umb.no Effekter av flystøy på husdyr Inger Lise Andersen Professor i etologi (atferdsbiologi) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Husdyr som det
DetaljerFra bås til robot: Hvordan lykkes med produksjon og økonomi i endringsfasen?
Fra bås til robot: Hvordan lykkes med produksjon og økonomi i endringsfasen? Anne M Jervell 1 og Bjørn Gunnar Hansen 2 1 Universitetet for miljø- og biovitenskap 2 TINE Rådgivning Introduksjon For 20 år
DetaljerVelferdsregistreringer som ledd i velferdsplanlegging hos økokalv
Velferdsregistreringer som ledd i velferdsplanlegging hos økokalv Husdyrforsøksmøtet 2009 Britt Henriksen¹, Vonne Lund², Berit Hansen³ og Cecilie Mejdell 2 Foto: Britt I. F. Henriksen Bioforsk Økologisk¹,
DetaljerPå de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.
På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka
DetaljerFAKTA OM KU, KALV OG OKSE
FAKTA OM KU, KALV OG OKSE OM ETS BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN Oppdatert 20.03.2017 Norsk storfe står gjerne innesperret på bås og i trange binger mesteparten av året. Kalvene blir tatt fra mora rett etter
DetaljerBRANDING BEST FOODS - CONNECTING GEOGRAFIC INDICATIONS TO TOURISM
BRANDING BEST FOODS - CONNECTING GEOGRAFIC INDICATIONS TO TOURISM matmerk.no administrerende direktør Nina Sundqvist Society criteria Eexperience criteria Value system Quality of life Business potential
DetaljerVinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012
Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 11/12 SONRE STOE NAALAN 1, GURO SVEBERG 2, MARIA STOSTA 3 1 Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap/ Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2 Helsetjenesten
DetaljerKvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter
Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Anne Linn Hykkerud Steindal NIBIO anne.linn.hykkerud.steindal@nibio.no Lam Introduksjon De geografiske forholdene i Nord-Norge legger til
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerOle Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College
The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department
DetaljerProduksjon av oksekjøtt i Norge
Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig
DetaljerRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 VELFERD FOR KALV I MELKEKUBESETNINGER
RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 VELFERD FOR KALV I MELKEKUBESETNINGER Er kalvevelferden i Norge god nok? Nasjonalt tilsynsprosjekt om velferd for kalv har samlet kunnskap om kalvens situasjon i
DetaljerHusdyrvelferd i økologisk landbruk
Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Husdyrvelferd i økologisk landbruk Fagseminar Bioforsk Økologisk 9. 10. mars 2011 Britt I. F. Henriksen Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit Utfordringar
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerIllustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.
Økologiske prinsipper i husdyrholdet. Et viktig prinsipp i økologisk landbruk er at husdyra skal sikres livsutfoldelse og trivsel i samsvar med sin fysiologiske og naturlige adferd. Husdyrhold vil alltid
DetaljerHvordan ser pasientene oss?
Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er
DetaljerAtferdsfysiologiske studier innen dyrevelferd: Samarbeid med Morten Bakken gjennom 21 år. Randi Oppermann Moe NVH.
Atferdsfysiologiske studier innen dyrevelferd: Samarbeid med Morten Bakken gjennom 21 år Randi Oppermann Moe NVH Vårt første møte 1990: NJF subseksjon pelsdyr, Danmark Hvordan måle velferd hos dyr ved
DetaljerSmåfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?
Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerHvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning
Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe
DetaljerKalvestell blant produsenter av økologisk melk i Norge og Sverige
Rapport 16 2015 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Kalvestell blant produsenter av økologisk melk i Norge og Sverige Resultater fra en spørreundersøkelse
DetaljerIndividualdistanse hos to ulike saueraser
Manus publisert i bok fra Husdyrforsøksmøtet 2009, Arena Hotell Lillestrøm 11. 12. Februar 2009. Side: 279-282. Individualdistanse hos to ulike saueraser GRETE HELEN MEISFJORD JØRGENSEN 1, INGER LISE ANDERSEN
DetaljerBJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.
Avl mot mastitt BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Introduksjon Dette innlegget er i hovedsak et sammendrag av
DetaljerBondens vurdering av smerte hos geit
NSG - Norsk Sau og Geit Bondens vurdering av smerte hos geit Forfatter Karianne Muri Daae, Norges veterinærhøgskole Steinar Valle, Høgskolen i Molde Sammendrag Innen dyrevelferdsforskning er det med årene
DetaljerMikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Hva vil man oppnå med mineraltilskudd? Vedlikeholde helse og produksjon Vekst og fertilitet
DetaljerBEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.
BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerNYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017
NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter
DetaljerAlderdommen bedre enn sitt rykte?
Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:
DetaljerSelén i gras. Anders Rognlien, Yara Norge
Selén i gras Anders Rognlien, Yara Norge Selèn - helsestatus Total dyregruppe 104 melkekyr Selén mangel Se tilstrekkelig Kuer med mastitt 22 12 Mastitt behandlinger 32 17 treatment Nedsatt fruktbarhet
DetaljerHusdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa
Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale
DetaljerGenetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua
DetaljerKjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning
Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerDrikkevanntildeling og inneklima glemte fokusområder?
Drikkevanntildeling og inneklima glemte fokusområder? Hans Kristian Hansen Høgskolen i Nord-Trøndelag Drikkevanntildeling Bakgrunn Rent drikkevann i tilstrekkelig mengde er en forutsetning for friske dyr
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerMiljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia
Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv
DetaljerKva er klokka? Kva er klokka? Kva er klokka?
er to er eitt er tolv er fem er fire er tre er åtte er sju er seks er elleve er ti er ni halv to halv eitt halv tolv halv fem halv fire halv tre halv åtte halv sju halv seks halv elleve halv ti halv ni
DetaljerBPS TESTING REPORT. December, 2009
BPS TESTING REPORT December, 2009 Standardized Testing BPS SAT Reasoning Test SAT Subject Tests Advanced Placement ACT Massachusetts Comprehensive Assessment System (MCAS) MCAS Growth Data 2 SAT Reasoning
DetaljerINNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?
INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerWho are involved in GrazyDaiSy?
Who are involved in GrazyDaiSy? The Danish team Aarhus University, Department of Animal Science (Coordinator) Aarhus Universitet Blichers Allé 20 8830 Tjele Denmark Organic Denmark Non-govermental organization
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerDet biologiske prinsipp
Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne
DetaljerFødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura
Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme
DetaljerUngdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
DetaljerSeminar om lokal forvaltning av elg og fisk
Seminar om lokal forvaltning av elg og fisk Bruk av sett elg data i lokal forvaltning 26.06.2004 Bård-Jørgen Bårdsen Innledning Tetthet, antall og indekser Metode Antall elg per jaktdagsverk Antall kalver
DetaljerRigg Visit Norway for fremtiden
Rigg Visit Norway for fremtiden Retning Reiser er ikke lenger et avbrekk fra det vanlige livet, det er en del av det vanlige livet Samfunnskriterier Erfaringskriterier Value system Quality of life Business
DetaljerDigital økonomi som katalysator for vekst og arbeidsplasser i Europa
Digital økonomi som katalysator for vekst og arbeidsplasser i Europa RegioNor 12. oktober 2015 Fred-Arne Ødegaard IKT- og forvaltningsråd, EU-delegasjonen, Brussel Fra den digitale dagsorden akkurat nå
DetaljerProduksjon og kvalitet på melk og kjøtt i løsdrift
Produksjon og kvalitet på melk og kjøtt i løsdrift Olav Østerås 1, Egil Simensen 1, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 2,3, Knut Bøe 2, Ingrid Haug 4. 1 Norges veterinærhøgskole, Avdeling
Detaljerveterinær tidsskrift 291 Hestehold i Norge 320 Redningshund i Nepal 328 Krafttak mot lakselus Norsk NUMMER 5/2015 127. ÅRGANG
Norsk veterinær tidsskrift NUMMER 5/2015 127. ÅRGANG 291 Hestehold i Norge 320 Redningshund i Nepal 328 Krafttak mot lakselus Norges ledende leverandør av legemidler og handelsvarer til veterinærer Vi
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:
DetaljerSkolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING
Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerFôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri
Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode
DetaljerEn bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett
Detaljer