GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen endres i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 116/12, jfr k- sak 31/12 samt k-sak 92/11: Det gjennomføres strukturendring skole, jfr. Kommunestyrevedtak i k-sak 31/12. Strukturen endres ved at mellom- og ungdomstrinnet ved Nord-Gratangen skole flyttes til Gratangsbotn skole. Endringen iverksettes ved at 5-10 klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013. ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&... &&& Sett inn saksutredningen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Saksopplysninger: I budsjettvedtak for budsjett/hp 2013-2016, har kommunestyret vedtatt økonomiske rammer for drift av enheten skole ved at: Gjennomføre strukturendring skole, jfr. Kommunestyrets vedtak i sak 31/12. 2,911 millioner kroner for 2013. 11.644 millioner kroner i hele planperioden. Dette betyr strukturelle endringer ved at mellom- og ungdomstrinnet ved Nord-Gratangen skole flyttes til Gratangsbotn skole. I budsjettet er det satt av midler til investeringer i et oppvekstsenter for barnehage og småskole i Ytre Gratangen, til sammen 5 millioner kroner. I k-sak 9/13 vedtok kommunestyret at skolestrukturen skulle endre i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Som grunnlag for behandlingen ble saksforberedelsene inkl høringsdokumentet til k-sak 94/12 benyttet. Til sak 9/13 fremmet tre kommunestyrerepresentanter ønske om lovlighetskontroll. Lovlighetsklagen ble behandlet i kommunestyremøte den 22.04.2013 i k-sak 25/13. Kommunestyret vedtok å ta klagen til følge og opphevet vedtak i sak 9/13. Sak om endring av skolestrukturen skulle sendes ut på ny høring. Kommunestyre skulle så få sak om endring av skolestruktur til behandling til kommunestyret den 30. mai. I infoskriv fra Fylkesmannen i Troms er det følgende forhold som bør vurderes. Rådmannen presiserte også at det var opp til hver høringsinstans å trekke fram sine problemstillingar. I dette saksfremlegget brukes de samme overskriftene for å belyse de ulike forholdene som påvirker en sammenslåing av skolene.
Skolekretser og skolestruktur Et kommunalt vedtak om endringer av de eksisterende skolekretsgrensene innebærer at forskriften må endres. Ved endring eller etablering av ny forskrift må forvaltningslovens regler om forskrift følges. Dette innebærer blant annet at forskriften må på høring, jf. Forvaltningsloven 37. Opplæringsloven innholder ingen direkte skranker for hvordan kommunen organiserer sin skolestruktur. Kommunen står i utgangspunktet fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal ligge. Kommunen må likevel i sin behandling av saker vedrørende skolenedleggelser følge de regler som følger av opplæringsloven, kommuneloven og generelle forveltningsrettslige prinsipper. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at kommunens avgjørelse av hvilken skole den enkelte elev skal gå på, er å anse som enkeltvedtak. Gratangen kommune har ikke forskrifter for skolekretsgrenser. En strukturendring ved at mellom- og ungdomstrinnet ved Nord-Gratangen skole flyttes til Gratangsbotn skole, innebærer en endring av skoletilhørighet. Følgende momenter kan være en grei oppsummering mht det positive ved å ha en skole i sitt nærmiljø: -Godt læringsmiljø, med gode og erfarne lærere. -Barn får god individuell oppfølging i forhold til skolefagene. -Godt miljø blant elevene, de største og de minste lærer å omgås hverandre. De største hjelper de minste. -Det er et nært og godt samarbeid mellom skole og hjem, foreldre og barn blir hørt dersom det skulle være noe man ønsker å ta opp med skolen. -Det er kort skolevei for barna. De slipper lange bussturer på elendige veier. Mange av disse forholdene er nedfelt i opplæringsloven m/forskrifter og skal ivaretas av den enkelte skole uavhengig av størrelsen. FAU har i sin uttalelse en vinkling om hva som er barns beste, kanskje underforstått at det er best for barna å gå på en liten skole som i Nord-Gratangen. Rådmannen vil i denne sammenheng trekke frem to artikler som kan gi et bilde av at det er vanskelig å trekke en bastant slutning om hva som er barns beste. Elever i og fra små og store skoler, Thomas Nordahl, Høgskolen i hedmark, Rapport nr. 4 2007 Konklusjon Denne rapporten bygger på en kartleggingundersøkelse blant 9600 elever i grunnskolen. Her har vi analysert elever fra fire små bygdeskoler i en kommune og senere identifisert elever fra disse små skolene når de går på en større ungdomsskole der de kommer sammen med andre elever fra større barneskoler. I dataanalysene har vi sett på elevenes skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter, atferdsproblemer, relasjoner til medelever, relasjoner til lærere, arbeidsinnsats og opplevelse av undervisningen. Resultatet viser at elever fra de små skolene skårer systematisk dårligere enn de øvrige elevene. Telemarkforskning Notodden kan ikke vise til forskning som er entydig i forhold til kvaliteten i små og store skoler.
En undersøkelse fra 1998 viser at det var færre atferdsproblemer av alle typer i små klasser. Tendensen var den samme på barne- og ungdomstrinnet og ble ikke påvirket av størrelsen på skolene.det forskning kan vise er at stor skolestørrelse er bedre i forhold til noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål. Jo større skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. Samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres oppfatninger av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærere følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene. Det er vanskelig å se noen systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene. Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse. Gratangsbotn skole er ikke en stor skole i nasjonal sammenheng, men er den skolen i kommunen med det største pedagogiske miljøet, og skolen som har størst spredning i faglig kompetanse. I noen sammenhenger vil det være en fordel. Vi kan likevel ikke være fremmede for at en liten skole har større muligheter for å se den enkelte elev i skoleverdagen. Fylkesmannen skriver videre: Beslutninger fattet i kommunestyret om endring av skolestrukturen er ikke å anse som et enkeltvedtak eller forskrift, jf. Forvaltningsloven 2... Dette innebærer at partene ikke vil ha klagerett til Fylkesmannen på kommunens beslutning om å legge ned en skole, jf. Opplæringsloven 15-2. Konklusjon ifht dette punkt er at K-styret kan bestemme skolestrukturen i en kommune. De bestemmer således hvilken skole som skal være elevenes sin nærskole etter at ulike forhold er overveid. Skyss Nedleggelser av skoler eller strukturendringer innebærer ofte at berørte elever får lengre skolevei. I tilknytning til saker vedrørende skolenedleggelser ser fylkesmannen at det blir reist anførsler knyttet til at elevene vil få en uforsvarlig lang skolevei. Retten til skoleskyss er regulert i opplæringslovens 7-1. Den foreslåtte endringen av skolestruktur betyr at det for ca. 20 elever blir endringer i både avstander og tidsbruk til skolen. For noen elever betyr det kortere tidsbruk og for noen betyr det mer tidsbruk til skoleskyss. Troms fylkeskommune har ansvaret for skyssrutene og en trygg og sikker transport til og fra skolen. Rådmannen mener at elevene fortsatt vil få en stygg og sikker skolevei og at også økningen i reisetid er innenfor det som må kunne aksepteres med en sammenslåing av mellom- og ungdomstrinnet. Psykisk og fysisk skolemiljø Opplæringslovens kapittel 9a gir elevene omfattende rettigheter i forhold til et godt psykisk og fysisk skolemiljø. Avgjørelse om nedleggelse av skoler/skoleklasser vil ofte ha betydning for elevenes skolemiljø. Dette innebærer at kommunen må ha vurdert de følgene en sammenslåing av skoler vil ha opp mot de krav som stilles til elevenes fysiske skolemiljø.
Gratangsbotn skole har blitt renovert og etter rådmannens sin vurdering vil det fysiske arbeidsmiljøet være betraktelig bedre enn på Nord- Gratangen skole. Skolene i Gratangen har hatt tilsyn fra Fylkesmannen der kapittel 9a har blitt gjennomgått. Kommunen har utarbeidet et styringsdokument der det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet er omhandlet. Forskningen viser at det er vanskelig å finne en sammenheng mellom trivsel, miljø og andre kvalitative faktorer som har sammenheng med skolens størrelse. Uansett skolens størrelse, er elevene delt inn i grupper, tidligere kalt klasser. Elevtallet på de ulike trinnene ved en sammenslåing vil variere fra 11 til 16 elever. Gruppestørrelsen kan også variere i de ulike fagene. Det er i disse gruppene elevene har sin hverdag. Det er her de blir sett, det er her de har sin tilhørighet og det er i gruppen de har sine lærere som ser, som rettleder, som fanger opp de ulike behovene elevene har. En sammenslåing av mellom- og ungsomstrinnet i Gratangen kommune vil ikke føre til ekstra store klasser/grupper som vil utfordre det å bli sett eller få hjelp og støtte til sin faglige og sosiale utvikling. Barnas beste bør være tilstrekkelig ivaretatt. Økonomiske forhold Mange skolenedleggelsessaker viser at bakgrunnen for skolenedleggelser er et ønske om økonomiske besparinger i kommunene. Fyleksmannen vil i en eventuell lovlighetskontroll vanligvis ikke overprøve de økonomiske vurderingene kommunen har gjort. Men det generelle kravet til at saken skal være forsvarlig utredet innebærer at kommunen må ha foretatt en vurdering av de økonomiske konsekvensene en skolenedleggelse vil ha, dersom besparing er motivet for nedleggelsen. Fyleksmannen gjør oppmerksom på at det er vedtaksorganet som skal ha saken forsvarlig utredet før vedtak fattes og ikke berørte parter. Bakgrunnen for at skolestrukturen må endres er grunngitt i økonomiske forhold som omtalt i budsjett HP/2013-2016. Fylkesmannen har gjennomført lovlighetskontroll på budsjettvedtaket og har ikke gitt lovlighetsklagen medhold. Budsjettvedtaket er funnet i orden. I budsjettet er det lagt inn en årlig besparelse for enheten skole på kr. 2.911.000,- pr. år i økonomiplanperioden. Besparelsen omfatter både undervisning og bygningsdrift. Rådmannen har igangsatt forberedende arbeid dersom det blir overtallighet i forhold til ansatte. Planleggingen av neste skoleår pågår i forhold til premissene som ligger i budsjettvedtaket 2013-2016. Samfunnsperspektivet Ungdomslaget Idyll og Nordlys vil på generelt grunnlag fraråde at tiltak som kan redusere befolkningen i ytre Gratangen sin livskvalitet og livsgrunnlag, dette ut fra de forskjellige samfunnsmessige betraktninger. LHL påpeker at en skolenedleggelse/reduksjon vil ha stor negative konsekvenser for alle i kommunen, og særlig for de som bor i det området som har vært dekt av tilbudet. Tilflytting av nye familier til ytre Gratangen kan en med stor sannsynlighet se bort fra.fraflytting av de som kan flytte vil tilta. Noe vi allerede ser skjer. Livssituasjonen for de som blir igjen etter hvert vil det være eldre mennesker vil gi utrygghet, ensomhet og vantrivsel. Sannsynligvis vil det føre til at kommunen på et langt tidligere tidspunkt enn nå må overta omsorgen med de ekstraomkostninger det måtte medføre. Hvilken betydning en strukturendring på Nord-Gratangen skole får for befolkningsutviklingen i kommunen fremmover er vanskelig å fastslå sikkert. Dette må også
veies opp mot hvilke befolkningsutviklingsmessige konsekvenser gjennomføring av alternative tiltak for innsparing vil kunne få. Slik rådmannen ser det vil dette være mer en politisk avveiing enn en administrativ vurdering. Andre forhold FAU ved/ Nord-Gratangen skole påpeker svakheter ved kommunens høringsnotat. I notatet berøres området skolestruktur, skyss, psykiske og fysiske skolemiljø, økonomiske forhold og samfunnsperspektivet, som alle er relevante vurderingstema ved strukturendringer i skolen. Endring av skolestrukturen høringsbrev klargjør tydelig hva saken dreier seg om, og har gitt høringsinstansene tilstrekkelig grunnlag til å kunne gi sitt syn på saken. At kommunens økonomiske utfordringer har vært en vesentlig faktor for å ta kommunens skolestruktur opp til vurdering, har også vært godt kjent for høringsinstansene. Kort høringsfrist 3 uker. I utdanningsdirektoratets rundskriv er det anbefalt å benytte en to måneders høringsfrist. Rådmannen kan likevel ikke se at den korte høringsfristen har medført at noen av de som blir berørt av skolenedleggelsen ikke har fått uttale seg. Det må også vektlegges at direktoratets angivelser av høringsfristen kun er anbefalinger, og at det avgjørende må være om alle berørte parter har fått muligheter til å fremme sine synspunkter. Elevrådet ved Gratangsbotn skole ser positivt på at 5-10 klasse ved Nord-Gratangen skole fra høsten flyttes til Gratangsbotn skole. Elevene er opptatt av at de må få til et godt skolemiljø hvor alle skal føle seg trygge og ingen skal være redd for å bli mobbet. FAU ved Gratangsbotn skole setter følgende krav ved en nedleggelse av 5-10 kl ved Nord- Gratangen skole: Innføring av Trivselsleder, prioritere effektiv skoleskyss, tilrettelegging for sosial trivsel og fysisk samhandling ved å prioritere utvikling av gode utearealer rundt skolen, at kommunen beholder, som et minimum, de lærerstillinger som eksisterer i dag. I tillegg ønsker de et møte med en kollektiv erfaringsutveksling, der man evaluerer prosessen rundt endringer av skolestruktur. Det arbeides for tiden med å få en effektiv skoleskyss. De øvrige krav/ønsker vil vi ta opp i forbindelse med planlegging av skoleår 2013/2014 og i forbindelse med budsjettarbeidet. Rådmannens vurdering: Bakgrunnen for denne saksutredningen er kommunestyrets vedtak i budsjett HP/2013-2016 behandlet i desember 2012 og kommunestyrevedtak i k-sak 9/13 der kommunestyret vedtok at sak om endring av skolestryktur skulle sendes ut på ny høring. Ut fra en samlet vurdering av Gratangen kommunes økonomiske situasjon er det foretatt prioriteringer mellom ulike alternativ med innsparinger og inntektsøkninger, og vedtatt et meget stramt budsjett for 2013 med innsparinger på de fleste rammeområder. Økonomiplanenvedtaket for de påfølgende år bygger på gjennomføring av de vedtatte innsparinger og strukturendringer. Kommunen er pliktig til å ha et budsjett og en økonomiplan i realistisk balanse. Rådmannen forholder seg til kommunestyrets vedtatte føringer. Rådmannen har gjennom saksfremlegget vurdert alle relevante momenter. Alle tilbakemeldinger fra høringsinstansene er lagt ved slik at representantene kan lese og vurdere innspillene til høringsnotatet.
Det har kommet inn flere gode innspill i høringsrunden, men det kan ikke sees at det har fremkommet opplysninger eller innspill i høringsrunden som ikke var eller burde vært kjent for kommunestyret i desember. Som vedlegg til saken følger: Endring av skolestruktur høringsbrev av 23.04.2013 Høringssvar fra FAU ved/nord-gratangen skole Ungdomslaget Idyl Ungdomslaget Nordlys Utdanningsforbundet Elevrådet ved Gratangsbotn skole LHL Gratangen FOU ved Gratangsbotn skole Gratangen kommune, 22.05.2013 Elin Wilsgård rådmann... &&& Sett inn saksutredningen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&