Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/ /2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Saksframlegg Vurdering av framtidig skolestruktur i Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Kommunestyrevedtak Vedtak i Kommunestyret Høringsuttalelse fra elever ved Sømådal skole Høringsuttalelse fra ungdom i Sømådalen v/ Sebastian Joten Langsjøvold Høringsuttalelse fra foreldregruppa i Sømådalen v/ Henning Søndmør Hedmark Trafikk sin oversikt over ruter ved en eventuell nedleggelse av Sømådal skole Øvrige saksdokumenter: Rådmannens forslag til innstilling: En helhetlig pedagogisk vurdering av den framtidige skolestrukturen i Engerdal tilsier at det bør vurderes å gi grunnskoletilbudet på en skole. Det vil si Ebus. Skolefaglige vurderinger taler for dette til tross for at reiseavstand hjem/skole blir lang for noen elever. Ressursmessig er dette trolig den beste bærekraftige organiseringen både økonomisk og med hensyn på bruk av lærernes kompetanse. Elevenes tilknytning til et større pedagogisk og sosialt læringsmiljø vil også oppveie mye av ulempen med en lengre skolevei. Bakgrunn: I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett for 2013 ble det fremmet forslag om en fornyet vurdering av skolestrukturen i Engerdal. Sak om skolestrukturen i Engerdal ble sist behandlet i Formannskapet der følgende vedtak ble fattet. Saken sendes tilbake til rådmannen for ytterligere utredning. Saken ble på ny behandlet i formannskapet hvor det ble besluttet å sende den ut til offentlig høring. Høringsfristen var Det har kommet inn tre høringsuttalelser jfr. vedlegg. Formannskapet ønsket at Hedmark Trafikk ble kontaktet for en drøfting av framtidig organisering av skoleskyssen fra Sømådalen til Ebus. Hedmark Trafikks svar på dette kommer fram i vedlegg.

2 Gjeldende kretsregulering for skolene i Engerdal er fastlagt ved kommunestyrevedtak av jfr. vedlegg. I drøftingen forut for vedtaket ligger følgende forutsetninger til grunn. (kommunestyrevedtak av , jfr.vedlegg) 1. Den økonomiske belastningen for Engerdal kommune, ved å opprettholde Elgå og Sømådal skole er så krevende at dette er betinget av statlig støtte. Det forutsettes et flerårig særskilt skjønnstilskudd på minimum 1,6 mill kr årlig for å kunne opprettholde grendeskolene. Svært lang kjøretid ved en eventuell sentralisering til Engerdal barne- og ungdomsskole (EBUS) er hovedbegrunnelsen for dette tilskuddet. 2. Et minimumsantall elever ved skolen. Under forutsetning av at et slikt tilskudd stilles til rådighet, opprettholdes drifta ved de to grendeskolene, foreløpig for de to første skoleårene (09/10 og 10/11), så lenge elevtallet på skolene er mer enn 5. Med et lavere elevtall enn det, vil ulempen med lang kjøretid måtte veies opp mot fordelene sosialt og pedagogisk ved et større skolemiljø. Elevtall og økonomi. Elgå skole ble lagt ned fra høsten 2012 da det ikke lenger var et elevgrunnlag. Skjønnstilskudd for drift av Sømådal skole er i 2014 kr ) Skoleåret er det 5 elever ved Sømådal skole, inkludert en elev fra Tolga kommune som etter avtale kjøper elevplass fra Engerdal. Vurdering: I tidligere saksutredninger er følgende områder sett som vesentlige og vektlagt i drøfting av skolestruktur i Engerdal: Elevtall Økonomi Skolevei Kvalifiserte lærerkrefter Elevenes læringsmiljø Læringsresultater Sosialt miljø

3 Elevtallsutvikling ved Sømådalen skole og Engerdal kommune. Elevprognose Sømådal skole Trinn (H) (Tolga) 1 (H) (Tolga) 1 (H) antall Justert (Tolga) gjesteelev som bor noen hundre meter nord for kommunegrensen til Engerdal. (H) - Hallsteinsvika Dette er en prognose bygd på det vi har av kunnskaper om pr. dato og inneholder dermed den usikkerheten det gir. Små endringer her gir store utslag i prosenter og tall. Det vil også ha forholdsvis stor betydning for hele skolemiljøet da utgangspunktet er så få elever. Elevprognose Engerdal kommune Skolestartere i Engerdal (Asylsøkere ikke medregnet) Derav i Sømådal Det er 3 asylsøkere som starter i 1. årstrinn skoleåret 2014/2015. Det vil si det er totalt 16 elever på 1. trinn på Ebus og 1 elev på 1. trinn på Sømådal skole. Til sammen 17 skolestartere i Engerdal høsten Sømådal skole har i skoleåret 14/15, 5 elever fordelt på 1., 2., 4., 5. og 6. trinn. Eleven fra Tolga går i 6. årstrinn. Økonomi Dagens kostnader ved drift av Sømådal skole: Budsjett 2014 Kr Fordelt på 5 elever er dette Kr pr. elev. Tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen knyttet til Sømådal skole er i 2014 kr Utgifter pr. elev fratrukket skjønnsmidlene tildelt fra fylkesmannen blir kr Til sammenlikning er utgifter pr. elev ved Ebus i år (avrundet) Kr

4 Ved en eventuell overføring av elevene fra Sømådalen til Ebus vil det i praksis ikke bli økte utgifter for Ebus. Men det vil bli høyere utgifter til skoleskyss. Den økonomiske sida ved skoleskyss. I eksemplet er det brukt priser fra vårsemesteret Prisene er antatte kostnader fra hjemmeholdeplass og til EBUS. Kostnader ved skoleskyss til Ebus Kr Kostnader ved skoleskyss til Sømådal skole Kr Økte skysskostnader ved overføring til Ebus ville for skoleåret 14/15 bli kr Kommunens økonomiske innsparing ved overflytting av elevene til Ebus ville da bli kr Skoleskyss og Reisetid Praktisk talt 100 % av elevene i Engerdal har skoleskyss. Spredt bosetting og geografisk plassering av skolene fører til dette. Et sterkt argument for å opprettholde Sømådal skole er avstanden det vil bli til Ebus. Med den skyssordning som Hedmark Trafikk nå foreslår vil reisetida reduseres ganske betydelig, sjøl om det fremdeles vil være en lang skolevei. Fra Hallsteinsvika vil det anslagsvis ta ca.en time hver vei. Ny veistandard og nytt transportmateriell vil telle positivt i vurdering av reisevei i forhold til tidligere. Alle høringsuttalelsene tar opp problemstillingen lang skolevei. I foreldrenes uttalelse blir det vist til Nordlandsforsknings spørreundersøkelse blant elever og foreldre/foresatte som har opplevd skolenedleggelse og vesentlig endring i skyssavstand (NF rapport ). Formålet med denne undersøkelsen var å avdekke hvilke konsekvenser skolenedleggelse og lang skoleskyss hadde for elevenes velferd. Undersøkelsen ble gjennomført blant elever som hadde opplevd skolenedleggelse og fått økt avstand til ny skole med 10 km eller mer. Svarene var jevnt fordelt mellom jenter og gutter, hvorav 30 % fra småskoletrinnet, 55% fra mellomtrinnet og 15% fra ungdomstrinnet. Gjennomsnittseleven hadde fått ny reisetid på mellom 30 og 40 minutter. Resultatene fra denne undersøkelsen er ikke nødvendigvis representative for hvordan elevene opplever skoleskyss ved alle skolenedleggelser, men de gir et bilde av hvordan elever som har opplevd vesentlige endringer i skoleskyssen, opplever dette. Og noen momenter kan trekkes ut: 70 % av elevene i utvalget skulle ønske skoleveien var kortere. Elevene oppgir skoleveien som det mest negative ved skolenedleggelsen, mens større sosialt miljø oppleves som positivt. De yngste elevene og de med lengst skolevei legger mest vekt på skoleskyssen når de sammenlikner gammel og ny skole, mens eldre elever og elever med mindre økning i avstanden legger mer vekt på det sosiale miljøet. Forholdsvis få har alvorlig ubehag. Som å grue seg, bli bilsyk eller oppleve at noen blir mobbet. Det ser ut til at de eldre elevene tåler belastningen med lengre skoleskyss bedre enn de yngste. De eldre ser også ut til å ha et ønske om et større sosialt miljø. Fra konklusjonen i rapporten: Undersøkelsen gir en klar indikasjon på at velferdstapet for de yngste elevene ved lang skoleskyss er betydelig. Samtidig er det slik at undersøkelsen gir grunnlag for å anta at eldre elever tåler

5 skyssbelastningen bedre, og at disse ser ut til å ha et ønske om større sosiale miljøer. Mottakelsen og integrasjonen ved den nye skolen er imidlertid viktig, og her har mottakerskolene et særlig ansvar. Lange skyssavstander vil alltid være en belastning, og da særlig for de yngste elevene. Men det vil være nødvendig med en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle (jfr. Oppll). I en slik avveining er det viktig at det er mer enn økonomi som er gjenstand for vurdering. Kvalifiserte lærerkrefter Sømådalen skole har i dag høyt kvalifiserte og stabile lærerkrefter. Dette er en av flere forutsetninger for et solid læringsmiljø for elevene. Når vi ser på elevtallsutviklingen for kommunen samlet er det også et spørsmål om prioritering og bruk av ressurser. Det vil være en betydelig ressursbruk både økonomisk og kompetansemessig ved en fortsatt drift av Sømådal skole. Når vi får årskull på under 10 (se elevprognose) for kommunen som helhet vil det være vanskelig å tenke seg et fulldelt barnetrinn ved Ebus + grendeskole i Sømådal. En annen side ved spørsmålet om kompetanse og kvalifiserte lærere er en eventuell nyrekruttering. Erfaring fra andre kommuner viser at det kan være vanskelig å få kompetente og kvalifiserte lærere til de minste skolemiljøene. Lærerutdanningen har også i det senere dreid noe fra en «allmennlærer» tenking, til noe mer spesialisering(faglig fordypning). Elevenes faglige læringsmiljø Sømådal skole, med sine 5 elever, er en udelt skole. Det vil si at alle elevene, i utgangspunktet skal undervises i en gruppe. Men i praksis er det satt inn ressurser som gjør det mulig å dele gruppa i noen fag. Dette er gjerne basisfagene, en vurdering som foretas av skolens ledelse. Aldersblandede grupper kan i pedagogisk sammenheng være positivt. En elev som behersker et emne kan være med å hjelpe medelever i læringsprosessen. Men er gruppene små med relativt stor aldersforskjell kan det også virke negativt. Gjennom kunnskapsløftet har vi fått større bevissthet om at barn lærer sammen og måler seg mot hverandre. Et eksempel på pedagogisk utfordring er, når spranget fra skolestarter til nærmeste medelev aldersmessig er flere trinn. For eksempel når en førsteårselev må måle seg med en tredjeårselev. Lærertetthet og voksenkontakt er utvilsomt et gode og av stor betydning for et læringsmiljø. At det er få voksne som elevene skal forholde seg til kan være både positivt og negativt. God kjennskap til hverandre i et stabilt miljø vil danne grunnlag for læring. Men lærernes mange oppgaver i møte med elevene kan kanskje løses enda bedre når man er en gruppe og et fagmiljø, enn når man er en alene eller bare noen få. Læringsresultater Måling av resultater er gitt mer oppmerksomhet etter innføringen av Kunnskapsløftet 06. Dette blir gjennomført ved frivillige og pålagte kartlegginger og nasjonale prøver. I en så liten gruppe som det er snakk om ved Sømådal skole er det selvsagt at disse ikke blir gjort offentlige (personvern). En kan heller ikke måle et gjennomsnitt. Men ser en på resultatene over en årrekke (rapportert av rektor), er det ikke noe som tilsier at elevene ved skolen har dårligere resultater enn elevene ved Ebus, eller gjennomsnitt for vårt fylke. Et åpent spørsmål er om resultatene ville endres med tilknytning til et større læringsmiljø. Når det gjelder forskning på området skolestørrelse/kvalitet la Thomas Nordahl i 2007 fram resultat fra en av sine undersøkelser. Undersøkelsen henter sitt materiale fra én kommune. Undersøkelsen sier ikke noe om effekter av skolestørrelse i seg selv, den påpeker bare at det er sammenhenger mellom skolestørrelse og elevenes sosiale og faglige utbytte i akkurat dette forskningsmaterialet. Disse funnene går i de store skolenes favør. I høringsuttalelsen fra foreldregruppa blir det pekt på en rapport fra Nordlandsforskning når det gjelder små skoler og kvalitet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre sammenhenger enn hva Nordahl har gjort i studien nevnt over. Forskningen har vurdert små bygdeskoler ut fra muligheten til å følge opp læreplanens mål om å integrere lokalmiljøet på en god måte i opplæringen i skolen. Forskningen fra

6 Nordlandsforskning (Solstad 2006) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004) konkluderer med følgende: - Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn. Det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. - Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. De siste årene er vi blitt mer opptatt av å måle de læringsresultater skolens elever oppnår. Dette sees i forhold til den økonomiske innsatsen til driften av skolen. Innsatsen måles i forhold til resultatet. En slik tenking vil måtte få konsekvenser for hvordan en organiserer opplæringa. Internasjonal forsking og skolestørrelse I foreldrenes høringsuttalelse blir Hattie nevnt. Den mest aktuelle internasjonale analysen i dag av denne typen er John Hattie s analyse som inkluderer over enkeltstudier på skole og som han presenterer i sin bok: Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement. Han har ut ifra sine funn rangert 138 forskjellige aspekter ved undervisning etter hvor effektfulle de er i forhold til skoleelevers læringsutbytte. Skolestørrelse kommer på plass nummer 130 i Hatties analyse. Sosialt miljø Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er fastslått i Opplæringslovens 9a. Det sosiale miljøet ved en liten skole har mange kvaliteter som kan gi grunnlag for å oppfylle dette kravet, nettopp fordi det er lite. Men det er også i egenskap av at det er lite det har sin svakhet. Det er opplagt at barna med de voksnes hjelp i mange tilfeller kan «lære«å være sammen. Dette er nettopp en hovedsak i formålet med opplæringa, (Opplæringsloven 1). Men i praksis vet vi også, forskjellige som vi mennesker er, at det er ikke alle vi har det like godt sammen med. Det betyr at noen ganger har barn behov for å velge sine venner. En har eksempler på at et lite miljø kan være sårbart i så måte. Og en voksen kan aldri erstatte et barns venn eller venninne. Nye momenter i drøftingen. Bruk av ikt i opplæringa. Det har vært en sterk økning i utvikling og bruk av digitale redskaper innen opplæringa de seinere åra. Dette har høynet kompetansen både hos elever og lærere. Redskapene gjør det stort sett uvesentlig hvor du fysisk er i læringssituasjonen om en har god internett tilgang (infrastruktur). Dette kan gi de små skolene muligheter de ikke tidligere hadde. Men det betinger at lærerne har nødvendig kompetanse, er oppdatert og tar i bruk det som kan være aktuelt. Med mindre vil denne utviklingen være et argument mot de små skolene. Utbedring av vei og oppgraderte små busser. (se punktet Reisetid) Et viktig argument for å opprettholde skoletilbudet i Sømådal har vært reiseavstand til alternativt skolested. Dette er også grunnen til at vi får tilskudd fra skjønnsmidler til fortsatt drift. Et nytt moment i diskusjonen er utbedringen av veien mellom Sølenstua og Engerdalssetra. Med en direkte skyss fra Sømådal til Ebus vil dette redusere reisetida. Anslagsvis 20 min. hver vei. Spørsmålet er drøftet med Hedmark Trafikk. Konklusjon: Elevgrunnlaget ved Sømådal skole er nå så lavt at det, til tross for relativ lang skolevei, synes å være riktig å gi grunnskoletilbudet for framtida ved Ebus

7

8 Engerdal kommune Saksmappe: 2009/ /2010 Saksbehandler: Lars Erik Hyllvang Arkivkode: 034 Saksframlegg Endring av skolestruktur - endring av grenser for skolekretser i Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 10/52 Formannskapet /19 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Høringsuttalelse Sømådalen Theaterselskap Høringsuttalelse Toril Jømne Høringsuttalelse Hans Olav Trøan Høringsuttalelse Per Sømåen Høringsuttalelse Foreldre og foresatte ved Elgå skole Høringsuttalelse Per Inge Trøan Sømåen Høringsuttalelse Gruppe vest for Femund; Grete Steigen med flere Høringsuttalelse Einar Johan Trøan Sømåen Høringsuttalelse Elevene ved Elgå skole Høringsuttalelse Foreldre ved Sømådal skole Høringsuttalelse Foreldrenes arbeidsutvalg EBUS Høringsuttalelse Knut Skatvedt Langsjøen Høringsuttalelse Kari Hilda Bjørnerås Notat fra ordfører, Reidar Åsgård vedrørende finansiering Øvrige saksdokumenter: Høringsdokument saksframlegg Elevprognoser Mailer fra Fornyings- og Administrasjonsdepartementet Referat fra møte med FAD, Sametinget den Behandling i Kommunestyret Erling Hyllvang fremmet følgende forslag: Det fastsettes som forskrift for inndeling av skolekretser i Engerdal: 1. Elgå skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 2. Sømådal skolekrets opprettholdes. 3. Forskriften trer i kraft May Britt Solbakken fremmet følgende forslag pkt 3: 3. Forskriften gjøres gjeldende fra og med den virkning at elevene ved Elgå skole overføres til EBUS fra samme dato. Votering: Pkt1.: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

9 Pkt 2: Erling Hyllvangs forslag vedtatt med 11 mot 4 stemmer som ble avgitt for formannskapets innstilling. Det ble først votert over hvert enkelt forslag: Pkt 3: Formannskapets innstilling fikk 4 stemmer May Britt Solbakkens forslag fikk 3 stemmer. Erling Hyllvangs forslag fikk 8 stemmer og ble dermed vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Under forutsetning av at et slikt tilskudd stilles til rådighet, opprettholdes drifta ved de to grendeskolene, foreløpig for de to første skoleårene (09/10 og 10/11), så lenge elevtallet på skolene er mer enn 5. Med et lavere elevtall enn det, vil ulempen med lang kjøretid måtte veies opp mot fordelene sosialt og pedagogisk ved et større skolemiljø. Behandling i Formannskapet Gunveig E. Eggen, Einar Østlie, Birgit Elgåen og Dag Rønning fremmet følgende endringsforslag: 4. Elgå skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 5. Sømådal skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 6. Forskriften gjøres gjeldende fra Reidar Åsgård fremmet flg. pkt 3: Forskriften gjøres gjeldende for Elgå skolekrets fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. Forskriften gjøres gjeldende for Sømådal skolekrets fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. Votering: Pkt1.: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Pkt 2: Forslag framsatt av Gunveig E. Eggen, Einar Østlie, Birgit Elgåen og Dag Rønning enstemmig vedtatt. Pkt 3: Forslag framsatt av Gunveig E. Eggen, Einar Østlie, Birgit Elgåen og Dag Rønning vedtatt med 4 mot 1 stemme som ble avgitt for Reidar Åsgårds forslag. Innstilling i Formannskapet : Det fastsettes som forskrift for inndeling av skolekretser i Engerdal: 1. Elgå skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 2. Sømådal skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 3. Forskriften gjøres gjeldende fra Rådmannens forslag til innstilling: Det fastsettes som forskrift for inndeling av skolekretser i Engerdal: Elgå skolekrets innlemmes i Engerdal skolekrets. 9. Sømådal skolekrets opprettholdes. 10. Forskriften trer i kraft I behandlingen av årsbudsjettet for 2009, PS 08/87, ble det vedtatt å budsjettere med kroner i skjønnsmidler fra staten til opprettholdelse av grendeskolene. I behandlingen av Økonomiplanen , PS 08/83, ble det vedtatt å legge inn i skjønnsmidler til opprettholdelse av grendeskolene årlig for årene 2010, 2011, Det ble også vedtatt et likelydende verbalpunkt i både årsbudsjettet og økonomiplanen:

10 Engerdal kommune makter ikke lenger alene å opprettholde grendeskolene i Elgå og Sømådalen. Det er etter drøftinger med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Fylkesmannen i Hedmark gitt særskilt skjønnstilskudd på 1 mill kr for Det forutsettes et flerårig særskilt skjønnstilskudd på minimum 1,6 mill kr årlig for å kunne opprettholde grendeskolene. Svært lang kjøretid ved en eventuell sentralisering til Engerdal barne- og ungdomsskole (EBUS) er hovedbegrunnelsen for dette tilskuddet. Under forutsetning av at et slikt tilskudd stilles til rådighet, opprettholdes drifta ved de to grendeskolene, foreløpig for de to første skoleårene (09/10 og 10/11), så lenge elevtallet på skolene er mer enn 5. Med et lavere elevtall enn det, vil ulempen med lang kjøretid måtte veies opp mot fordelene sosialt og pedagogisk ved et større skolemiljø. Det er videre en forutsetning at skolene har kvalifiserte lærere, og at det fortsatt er en felles ledelse for de to skolene. Det forutsettes at Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) bekrefter lovnaden om et særskilt skjønnstilskudd på minimum 1,6 mill årlig for å sikre videre drift ved grendeskolene i Elgå og Sømådal. Skulle dette ikke skje blir skolene lagt ned og en sak om endring av grenser for skolekretser må legges fram for kommunestyret i løpet av høsten Uavhengig av skolenes videre skjebne arbeides det videre med en transportløsning mellom de to skolene og EBUS som gjør kjøretida raskere og mer direkte. Det arbeides videre med en søknad og et generelt driftstilskudd fra Sametinget til driften av Elgå skole. For året 2009 mottok Engerdal kommune 1 million kroner i skjønnsmidler til opprettholdelse av grendeskolene. Da det ikke lyktes å få 1, 6 millioner kroner, la rådmannen fram en sak om endring av grenser for skolekretser, slik budsjettvedtaket krevde. Kommunestyret fattet på bakgrunn av det følgende vedtak: Det fastsettes som forskrift for inndeling av skolekretser i Engerdal fra Elgå og Sømådal skolekretser innlemmes i Engerdal skolekrets 2. Saken legges ut til høring med frist Samtidig som saken har vært ute til høring, har det vært jobbet for å få en finansiering av grendeskolene, i tråd med det kommunestyret har forutsatt for å opprettholde grendeskolene. Det har vært møter med Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og med Fylkesmannen i Hedmark. Tidligere gitte midler over statsbudsjettet som var bundet opp til drift av det samiske undervisningstilbudet er nå omdefinert til å gjelde generell drift av Elgå skole. Sametinget har gått inn for å ta over finansieringen av aktivitetene som tidligere er finansiert over statsbudsjettet. Fylkesmannen har tildelt skjønnsmidler. 1,6 millioner til opprettholdelse av grendeskolene er derfor på plass. Saken har altså i mellomtiden vært ute til høring. På grunn av at Sametinget som ikke var spesifisert som egen høringsinstans innledningsvis, og derfor fikk utsatt høringsfrist, har saksbehandlingen blitt forsinket. Det har for øvrig ikke kommet inn noen uttalelse fra Sametinget. Det kom inn til sammen tretten uttalelser; åtte var fra privatpersoner. I tillegg til disse har Sømådalen Theaterselskap, foreldre ved Sømådal skole, foreldre og ansatte ved Elgå skole, og elever ved Elgå skole. Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalget ved Engerdal barne- og ungdomsskole (EBUS) har avgitt felles uttalelse. Av de tretten uttalelsene er alle mot endring av skolekretser, med unntak av FAU/Samarbeidsutvalget ved EBUS. Drøfting av de ulike konsekvensene ved skolekretsendringer og eventuell påfølgende skolenedleggelse er grundig berørt i høringsnotatet og rådmannen vil derfor i dette saksframlegget fokusere på de innspill som høringsuttalelsene har gitt. Oppsummering av de forskjellige høringsuttalelsene: Sømådalen Theaterselskap påpeker Sømådal skoles betydning for at teatret får rekruttering og fungerer. Tilflytting av barnefamilier de seneste åra mener de er mye på grunn av en levende bygdekultur og skole.

11 De konkluderer med at opprettholdelse av Sømådalen skole er svært viktig for både barnas og hele grendas utvikling. Toril Jømne fokuserer på reisetid og at bussene er tilpasset voksne og ikke barn. Dette vil over tid være skadelig for barna. Hun mener at skal kommunen ha spredt bosetning, er det nødvendig med skoler i rimelig nærhet. Hans Olav Trøan påpeker i sin uttalelse dilemmaet ved at skysskostnader ligger på andres budsjett, ikke kommunens. Samlet sett vil ikke besparelse ved nedleggelse av skoler være så store for samfunnet, fordi skysskostnadene øker betraktelig. Et annet moment han påpeker er at regninga ved sammenslåing, ikke bare kan regnes i kroner og ører barna betaler ved lang reisetid, lange dager, lite overskudd til å delta i samfunns- og familieliv etter skoletid. Per Sømåen trekker fram egen positiv erfaring ved å være internatelev ved Sømådal skole. Vedlagt uttalelsen er også flyfoto av Sømådal skole som han, hvis skolen blir nedlagt, vil skjenke kommunen i gave med påpreget navn på politikerne som vedtar nedleggelse. Foreldre/foresatte ved Elgå skole mener at når høyere instanser går inn og medfinansierer driften av grendeskolene, kan ikke kommunestyrets medlemmer stemme for en sammenslåing av skolekretsene i denne omgang. De viser til møte avholdt på Røros den 5.januar i år mellom ordfører, rektor Elgå skole, prosjektleder Elgå skole, samisk foreldrerepresentant, representanter fra Sametinget og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), der en økonomisk løsning for de neste to år ble foreslått. Referat fra dette møtet er vedlagt saken. De påpeker at evt. nedleggelse som følge av kretsendringer vil medføre uforsvarlig lang reiseavstand/reisetid sett i forhold til departementets anbefalinger. De viser til regjeringens handlingsplan for samiske språk der det presiseres at det må være en høy terskel for nedleggelse av grendeskoler i samiske områder. Videre mener de at kommunen ikke oppfyller sine forpliktelser for det samiske miljøet verken etter Sameloven eller Forvaltningslovens 37. De mener at konsekvensene en evt. nedleggelse vil ha for de sørsamiske elevene ikke er tilstrekkelig utredet og at det bør gjøres før et slikt vedtak kan fattes. Fagmiljøet ved grendeskolen er de redd for å miste ved en nedleggelse, og de mener det ikke står noe tilbake for fagmiljøet på EBUS. Barn med spesielle behov trenger voksentetthet, tett oppfølging. Dette ivaretas godt ved grendeskolen. Avslutningsvis minner de om at det ved siste kommunevalg var tverrpolitisk enighet om å ivareta grendeskolene og ber om at kommunestyret heller ser på mulighetene enn begrensningene i denne saken. Per Inge Trøan Sømåen mener et vedtak om innlemmelse av grendeskolene i Engerdal skolekrets er første spiker i kista for disse skolene. Han fokuserer på at mange unge sømådøler som har flyttet ut, ser for seg å flytte tilbake etter endt utdanning for å starte familier og livnære seg der. Mange ønsker å flytte tilbake og ta over gardsbruk i Sømådalen, der jordbruket er den største næringa. Han mener en nedleggelse vil gjøre det lite aktuell og dermed vil bety slutten på aktivt jordbruk i grenda. Videre er det flere unge sømådøler som utdanner seg som lærere og flesteparten av de ønsker å flytte tilbake til grenda, noen mangel på lærekrefter i grenda vil det da ikke bli. Han påpeker også lang reisetid for barna hvis skolen legges ned. Gruppe vest for Femund; Grete Steigen med flere har noenlunde sammenfallende uttalelse som Per Inge Trøan Sømåen. De påpeker i tillegg at grendeskolene i nærområdet som Øversjødalen og Tufsingdalen er nedlagt. Området på kartet uten skolepedagogisk tilbud blir enormt hvis også Sømådal skole legges ned. De minner om signaler fra regjeringen om at dagens transportkostnader vil bli et kommunalt ansvar, ikke fylkeskommunalt. Forventet innsparing ved en nedleggelse vil dermed bli vesentlig mindre. Einar Johan Trøan Sømåen fokuserer på egen erfaring som tidligere elev ved Sømådal skole og ved EBUS. Han reagerer på at man i høringsdokumentet kun vektlegger utfordringen lang reisetid har for de minste levene. Etter egen erfaring fra ungdomsskolen på EBUS, tre år med bussreise til og fra Sømådalen, var han totalt utslitt etter skoledagen, noe som gikk ut over leksearbeid og fritidsaktiviteter. Han reagerer

12 også på at det i høringsdokumentet påstås at skolens betydning som kultursenter og identitetsbygger er..redusert og argumenterer grundig for det motsatte. Elevene ved Elgå skole har hatt møte om saken og ber om at dagens skolestruktur fortsetter, vi trives på Elgå skole, sjøl om den er ei lita skole. Vi har det veldig bra sammen, og vi får god lærerhjelp. Vi slipper å vente på hjelp av lærer. Elevene håper politikerne lytter til deres ønsker. De har lagt ved et utklipp fra Østlendingen den som debatterer store og små skoler. Foreldre ved Sømådal skole påpeker at det ikke bør være nødvendig å gjøre noe med skolekretsene nå. Så lenge det ser ut til at finansieringen blir, slik kommunestyret har forutsatt. De ber politikerne ta hensyn til det positive elevtallet ved skolen i Sømådalen og den lange kjøreveien til EBUS. De minner også om at alle de politiske partiene har et punkt i programmene sine om at grendeskolene skal bestå så lenge det er tilstrekkelig elevgrunnlag. De kommenterer også organisasjonsgjennomgangen som har vært, der det etterlyses mer vi - følelse i Engerdal og de setter sin lit til at det også omfatter dem som bor ute i grendene. Foreldrenes arbeidsutvalg og Samarbeidsutvalget ved EBUS har sendt inn felles uttalelse. De har ingen bemerkninger til at kretsene slås sammen. De påpeker at dersom kommunen på et senere tidspunkt skulle legge ned Elgå skole, betinger det at de sørsamiske elevene får egnede klasserom for å kunne gjennomføre førstespråksundervisning og at en slik utbygging ikke belastes EBUS ordinære driftsbudsjett. Knut Skatvedt Langsjøen kommenterer den samfunnsmessige betydningen grendeskolen i Sømådalen har; arbeidsplasser i skolen for folk med høyere utdannelse som gir mangfold i grenda, egen flytting til odelsgården betinger mulighet for sosialt mangfold. Skolen bidrar til dette. Han kommenterer også den lange reisevegen for barna hvis skolen blir nedlagt og stiller seg tvilende til at innsparingene blir så store som de er beregnet. Han minner også om at Senterpartiet er i regjering og at det er tid for å redde grendeskolene. Kari Hilda Bjørnerås fra Øversjødalen har sendt inn høringsuttalelse. Der ble skolen nedlagt og nå er bygda død påstår hun. Hun synes Sømådal skole bør beholdes, på grunn av at det er limet i lokalsamfunnet. Hun berører også den lange reisevegen og peker på sine egne erfaringer med å være bilklen av å kjøre til og fra skolen i Tolga. Vurdering i forhold til høringsuttalelsene: Som det framgår av oppsummeringen over er det lite sprik i de ulike uttalelsene som har kommet inn. Det er tydelig at det har vært stor aktivitet rundt om i berørte grender og skoler og at forslaget til nye inntaksområder har vært gjenstand for engasjement i en viktig sak for Engerdal kommune. Selv om en eventuell endring av skolekretsene i seg selv ikke er ensbetydende med nedleggelse av skoler, gir både kommunestyrevedtaket i budsjettet for 2009 og for økonomiplanen , grunnlag for høringsinstansene til å tolke dette som et ledd i prosessen mot en nedleggelse. Dette tydeliggjøres også i høringsdokumentet. Det er derfor naturlig at de fleste uttalelsene berører problemstillinger rundt en nedleggelse av grendeskolene og ikke om antall skolekretser og inntaksområder. Reiseavstand: I hele prosessen og i tidligere debatter har dette vært et gjennomomgangstema. Dette er svært forståelig da det er store avstander i Engerdal. Det er umulig å gjøre noe med skolestrukturen i Engerdal uten at grendeskoleelevene får mye lengre reiseavstand enn i dag. Det er og vil bli gjort bestrebelser for at dette skal bli så bra som mulig, men det kan ikke bortforklares at noen får uforholdsmessig lang vei. Det ble tidligere i rundskrivs form antydet 45 minutter som en øvre grense for lengde. Det finnes ikke noe konkret i lov/ rundskrivs form utover at skyssen ikke skal være uforholdsmessig lang. I Engerdal vil noen få opp mot en og en halv time i kjøretid hver vei. Det er derfor viktig at skyssen, uavhengig av nedleggelse eller ikke av grendeskoler, blir så rasjonell som mulig med direktetransport og gode ruteoppsett. Problemstillingen anses for øvrig som grundig nok utredet i høringsdokumentet.

13 Økonomi: Det er gjort beregninger som tilsier at besparelsene ved å legge ned begge grendeskolene vil utgjøre ca 2,4 millioner kroner i helårsvirkning. Det er besparelser som følge av reduserte lønnskostnader og kostnader ved drift. At besparelsene ikke er større skyldes at det er lagt inn økte utgifter som følge av økt behov for skoleskyss, og økte utgifter for EBUS. Besparelsene kan bli mindre, hvis skolelokalene ikke blir solgt eller utleid til andre formål etter relativt kort tid. Det er riktig som noen påpeker at det er debatt i gang i regjering og Storting om en overflytting av de totale skysskostnadene fra fylkeskommunen til kommunene, men da det ikke foreligger noe mer konkret enn det ennå, drøftes ikke dette mer inngående her. Rådmannen nøyer seg med å konstatere at en slik endring vil medføre at besparelsene ved en nedleggelse vil kunne bli betydelig mindre. Hvis 1,6 millioner kroner finansieres av andre, vil kommunens utgift ved å opprettholde de to grendeskolene utgjøre kroner pr skole. De samfunnsøkonomiske konsekvensene ved skolenedleggelse, kan selvfølgelig diskuteres, men rådmannen er av den oppfatning at dette i hovedsak er et politisk spørsmål og en avveining som tilligger politikerne. Det er ikke kommet dokumentasjon på at finansieringen på 1,6 millioner er sikret utover Rådmannen vil derfor fremheve at det for 2010 og videre kommer økte oppgaver og krav til skoledrift fra sentralt hold og at skolene nå driver så stramt som det er mulig innenfor rammene for å kunne opprettholde et forsvarlig opplæringstilbud. Ved en nedleggelse av en eller begge skolene fra høsten av, vil innsparingen bli mindre enn det kommunen får i overføringer. Rådmannen ser det derfor som økonomisk ugunstig med nedleggelse fra neste skoleår. Den pedagogiske virksomheten: Høringen avslører at det er stort engasjement rundt den pedagogiske virksomheten som grendeskolene driver. Positive erfaringer fra egen skoletid ved grendeskolene trekkes fram av mange; gode fagmiljø, tilpasset opplæring og tett oppfølging. Det har ikke kommet inn uttalelser fra tidligere grendeskoleelever som avviker fra dette. Rådmannen ser ingen grunn til å argumentere i forhold til dette, men viser til at høringsdokumentet drøfter problemstillinger ved små og store skoler, uten å konkludere ensidig. Den samiske dimensjonen blir vurdert i høringsdokumentet og den er vurdert i tidligere organisasjonsgjennomgang i Der vektlegges det betydningen av at det tilrettelegges for det sørsamiske tilbudet på EBUS og å sikre at lærerkreftene følger med. Denne utfordringen og tilrettelegginga må imidlertid likevel komme på et tidspunkt da det allerede er sørsamiske elever på EBUS og om kort tid når alle fram til ungdomstrinnet. Verken en endring i skolekretser eller nedleggelse av Elgå skole tilsier at det da blir umulig å legge deler av det sørsamiske språktilbudet til samiske språkarenaer i Elgå- området. Det kan være gode både pedagogiske og økonomiske grunner til at det kan være bra å fortsette med det. Når det gjelder refusjon som kommunen mottar for undervisningstimene i samisk, så tildeles de Engerdal kommune og er ikke bundet opp mot Elgå skole. Det er derfor ikke grunn til å mene at en flytting vil svekke omfanget av opplæringstilbudet. At den samiske opplæringen foregår på samiske språkarenaer er viktig. Engerdal kommune driver for øvrig opplæring i samisk, langt over minimumskravet i opplæringsloven, nettopp fordi den ser verdien og nødvendigheten av å sikre det sørsamiske språket i kommunen. Kultur- og samfunnsarenaen: De fleste høringsuttalelsene konfronterer påstanden i høringsnotatet om at grendeskolenes betydning for kultur- og samfunnslivet i grendene er viktig, men redusert. Rådmannen er inneforstått med at grendeskolene fortsatt har stor innvirkning på det sosiale, kulturelle aktivitetsnivået i grendene, men vil likevel ikke sette likhetstegn mellom nedleggelse av grendeskoler og sosial og kulturell fattigdom i grendene.

14 Problemstillinger rundt endring av kretsgrenser uten skolenedleggelser som konsekvens og/eller fritt skolevalg Endring av skolekretser medfører ikke automatisk nedleggelse av skoler. Det er fullt mulig å slå sammen skolekretser og samtidig beholde grendeskolene. Det vanligste som skjer da er at grendeskolene opphører som selvstendige virksomheter, legges administrativt under hovedskolen, og fungerer som avdelinger under den. I Grue kommune har man for eksempel valgt en slik løsning. Nærskoleprinsippet (opplæringslovens 8.1) vil da fortsatt avgjøre hvilken skole elevene innrulleres i. Det er altså den skolen man bor nærmest man i utgangspunktet skal gå på. Etter søknad kan eleven tas inn ved annen skole enn den som er nærmest. En slik endring, for Engerdal kommune, vil kun medføre en annen administrativ struktur på skolene og ha liten økonomisk effekt. Rådmannen ser derfor liten grunn til å anbefale dette. Fritt skolevalg er en annen mulig løsning. Det medfører fremdeles at nærskoleprinsippet gjelder, men at foreldre som ønsker at barna skal gå på en annen skole, kan få det ved å gi melding om dette, uten å måtte søke særskilt. Det er noen kommuner som har fritt skolevalg, spesielt noen større kommuner. Noen av disse legger inn forutsetninger; at foreldrene betaler ekstrautgiftene ved skoleskyssen selv, at en overføring ikke medfører gruppedeling, at overføringstidspunktet ligger noen måneder fram i tid, at det kun er mulig ved oppstart av nytt skoleår osv. Noen kommuner har funnet dette vanskelig og byråkratisk å praktisere og gått tilbake på fritt skolevalg. Disse har vedtatt å følge mulighetene som gis i opplæringslovens 8.1; at man etter egen søknad kan innvilge skolebytte. Søknader skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Det vil si etter alminnelige forvaltningsrettslige regler som blant annet beskytter mot forskjellsbehandling. I så henseende er mulighet for skolebytte med begrunnelse, i prinsippet til stede for alle elever. Det er ulike forhold som kan vektlegges ved vurdering av slike søknader. Foreldrenes og elevens synspunkter kan tillegges stor vekt. Det samme gjelder læringsmessige faglige og sosiale forhold. Som grunnlag for vurderingen inngår uttalelse fra skolene eleven søker seg fra og til. Engerdal kommune følger opplæringslovens 8.1. Det har opp gjennom årene vært flere søknader fra foreldre om å få overført barn til andre skoler enn nærskolen. Kommunens praksis har vært at dette i hovedsak innvilges. Foreldrenes og barnas synspunkter har vært tillagt stor vekt. Disse skolebyttene har gitt kommunen økte utgifter til skoleskyss. Det er rådmannens vurdering at dagens ordning bør opprettholdes. Fritt skolevalg vil gjøre situasjonen uoversiktlig og vanskelig å praktisere, spesielt siden elevtallet ved grendeskolene balanserer ned mot minstetallet som kommunestyret har satt og kan gi store konsekvenser. Dessuten medfører skolebytte forholdsvis store utgifter til skoleskyss. Det er derfor viktig at man har mulighet til styring på dette området, selv om kommunens praksis er liberal. En bør også ha i minne at et eventuelt fritt skolevalg vil gjelde både fra grendeskolene til sentralskolen og fra sentralskolen til grendeskolene. Konklusjon Som en sammenfatning av høringsinnspillene, må det sies at det er svært få nye argumenter som ikke har vært oppe i den tidligere delen av prosessen. Det er et stort engasjement rundt grendeskolene. I Engerdal skolekrets ser det ut til å være tilfredshet med at det kan bli flere elever og større læringsmiljø. Dette er det ingen motforestillinger mot i noen av høringsuttalelsene, men det som går igjen er at ingen vil at sin skole skal bli lagt ned. På bakgrunn av den samlede prosess og at det ikke har kommet nye innspill med forslag til vesentlige endringer, som tidligere ikke har vært kjent i den høringsprosessen som har foregått, synes det ikke å være grunn til å endre på det forslag til inntaksområder som ble sendt ut på høring. Når rådmannen likevel innstiller på at skolekretsene forblir de samme fram til høsten 2012, skyldes det den finansiering av grendeskolene som nå er på plass og som er i tråd med de premisser som kommunestyret har lagt for fortsatt opprettholdelse, samt prognosene for elevtallsutviklingen ved de to grendeskolene sett opp mot kommunestyrets fastsatte minstetall. Rådmannen ser det derfor som lite hensiktsmessig å polemisere videre på sin tidligere innstilling. At Elgå skole foreslås innlemmet i Engerdal skolekrets fra skyldes at elevtallet fra det tidspunktet kommer under det minstetallet som kommunestyret har vedtatt.

15 Vedtak i Kommunestyret : K.sak 08/87 - pkt 13 Budsjettet for 2009, Engerdal kommune makter ikke lenger alene å opprettholde grendeskolene i Elgå og Sømådalen. Det er etter drøftinger med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Fylkesmannen i Hedmark gitt særskilt skjønnstilskudd på 1 mill kr for Det forutsettes et flerårig særskilt skjønnstilskudd på minimum 1,6 mill kr årlig for å kunne opprettholde grendeskolene. Svært lang kjøretid ved en eventuell sentralisering til Engerdal barne- og ungdomsskole (EBUS) er hovedbegrunnelsen for dette tilskuddet. Under forutsetning av at et slikt tilskudd stilles til rådighet, opprettholdes drifta ved de to grendeskolene, foreløpig for de to første skoleårene (09/10 og 10/11), så lenge elevtallet på skolene er mer enn 5. Med et lavere elevtall enn det, vil ulempen med lang kjøretid måtte veies opp mot fordelene sosialt og pedagogisk ved et større skolemiljø. Det er videre en forutsetning at skolene har kvalifiserte lærere, og at det fortsatt er en felles ledelse for de to skolene. Det forutsettes at Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) bekrefter lovnaden om et særskilt skjønnstilskudd på minimum 1,6 mill årlig for å sikre videre drift ved grendeskolene i Elgå og Sømådal. Skulle dette ikke skje blir skolene lagt ned og en sak om endring av grenser for skolekretser må legges fram for kommunestyret i løpet av høsten Uavhengig av skolenes videre skjebne arbeides det videre med en transportløsning mellom de to skolene og EBUS som gjør kjøretida raskere og mer direkte. Det arbeides videre med en søknad og et generelt driftstilskudd fra Sametinget til driften av Elgå skole.

16

17 Høringsuttalelse fra ungdom i Sømådalen. Engerdalen er en av kommunene i Norge med høyest fraflyttingsprosent. Derfor må det være i formannskapets interesse at en bevarer de faktorer som gjør at unge engerdøler og andre unge ønsker å flytte til, flytte tilbake til eller bli i kommunen. Ved en eventuell nedleggelse av skolen vil en berøve Sømådalen for enda ett sentralt punkt som står på unges ønskeliste over faktorer som er avgjørende for tilflytting til utkantene i kommunen. For å komme med en kommentar til formannskapets argumenter mener vi at flere av disse faller på sin egen urimelighet. Det at en vil diskutere med Hedmark Trafikk om eventuelle nedkortinger av kjøretiden for skoleungene mener vi dette er tilnærmet meningsløst, da det ikke er Hedmark Trafikk som har fått anbudet på denne kjøringen. Og om man likevel får denne skyssruten, vil det by på en enda lengre dag for de barnehagebarna som skal til Drevsjø Barnehage, noe som er å berøve barna for deres fritid i urimelig tidlig alder. Hva læringskrefter, læringsresultater og sosialt miljø angår kan vi som har gått grunnskolen i Sømådalen av erfaring si at det er færre utfordringer vedrørende disse punktene ved Sømådalen Skole enn ved EBUS, da Sømådal Skole har gjennom flere år vært med å heve snittet for Engerdalen gjennom nasjonale prøver. I fag som engelsk, matematikk og norsk har elever fra Sømådalen vært på et tilsvarende og ofte høyere faglig nivå enn jevnaldrende elever fra EBUS. Når det kommer til det sosiale aspektet vil ikke en 1.klasseelev ha noe særlig sosialt liv utenom skolen, da busskjøringa tapper eleven for tid til å være med andre sambygdinger og energi til aktiviteter etter skoletid. Dette vil i sin tur gå utover det sosiale samholdet i Sømådalen da elevene ikke vil få den tiden sammen med sine sambygdinger som en vil få gjennom grunnskolegang ved Sømådal Skole. Den ytterste konsekvens av dette vil være fraflytting fra Sømådalen, brakklegging av et i dag levende jordbruk, og ei tom spøkelsesbygd som resultat. Noe som vil gi en ytterligere redusering av en stadig krympende befolkning i Engerdalen. Vi ser fra barn som nå går i barnehage utenfor bygda at de ikke har energi til å delta i det sosiale livet i bygda slik vi gjorde som små, da den lange bussturen til og fra barnehage er så utmattende. Det er i våre øyne frihetsberøvelse dersom dette skal skje i over 10 år av barnas liv. Det er derfor betenkelig at formannskapet i full medviten ønsker å gjennomføre en slik destruktiv og sentraliserende distriktspolitikk. Et barn fra Hallsteinsvika i Sømådalen vil ved 10 års skolegang på EBUS ha kjørt ca 5060 timer i buss ved endt grunnskole, det er om lag 210 døgn på buss! Dette vil kunne være skadelig for barnets fysiske utvikling. Og dette er kun hvis barnet ikke har gått i barnehage på Drevsjø, dersom en får en slik skyssordning formannskapet foreslår. I så tilfelle vil dette barnet i barnehagegangen ha kjørt 3335 timer FØR det begynner på skolen, dersom det går fem år i barnehage! Det kan argumenteres med at barnehage er frivillig, men foreldre i Sømådalen må da vitterlig ha like stor rett til å kunne ta seg arbeide som foreldre ellers i kommunen. Dette vil gi en total på 8395 timer på buss, eller 349 døgn, det er ganske nære to skoleår, kun på transport fra og til skole og barnehage. Det mener vi er totalt uholdbart, og uansvarlig av formannskapet! Som unge Sømådøler som har, skal eller ønsker å flytte til Sømådalen og Engerdalen er skolens eksistens imperativ for at vi skal kunne bosette oss i denne delen av kommunen og regionen. Det er mange andre og kanskje til tider mer attraktive alternativer i mer bynære strøk hva jobbmuligheter, lønn og boligmuligheter angår, men det er ønsket vi har om å holde

18 Sømådalen og alt bygda står for i live, som gjør at mange av oss vender hjem, eller har ønsker om å gjøre det. Ved en nedleggelse av skolen i Sømådalen vil formannskapet spenne bein på denne muligheten vi unge har til å skape oss et liv i bygda vår. Flere av oss har gårdsbruk vi ønsker å ta over, men ingen av oss ønsker å sitte på et gårdsbruk i ei tom, fraflytta bygd. Med så mange fraflytta gårdsbruk i Norge kan en skaffe seg mer lettdrevne bruk i andre deler av landet. Så en nedleggelse er i all hovedsak dårlig skolepolitikk, dårlig landbrukspolitikk, dårlig helsepolitikk og dårlig distriktspolitikk! Derfor mener vi at det må etterstrebes å finne en løsning der Sømådalen Skole kan bestå. Undertegnet: Sofie K. Nystuen Nikolai Joten Langsjøvold Sunniva Joten Langsjøvold Geir Erik Knutsen Ingunn Sømåen Olai S. Johnsgård Katrine Vorren Pål Åge Joten Nils Ole Rønes Joten Kirsti Winnberg Kaja Joten Annine Joten Sebastian Joten Langsjøvold

19 Hørings innlegg fra Foreldregruppa i Sømådalen. I arbeidet med å vurdere skolestruktur er det viktig å være klar over skolens betydning, utover det å være en arena for læring, blir den vurdert som viktig for mange i lokalsamfunnet. Skolen har mange roller som fysisk samlingsplass, base for arrangement, møtested for barn og voksne og arbeidsplass. Ved nedlegging av en skole må økonomiske innsparinger vurderes opp mot andre faktorer som for eksempel verdien av å ha skole i nærmiljøet og fram for alt konsekvenser for de yngste elevene og lengre reisetid. Til grund for vår høringsuttalelse ligger følgende artikler: Sosialt utviklende og lærende prosesser i små og større læringsmiljøer som er en del av Fredrikke, nr 8 Skole og oppvekst i spredtbygde strøk hentet fra: Nordlandsforsknings Skolenedlegging og skoleskyss Utreding av skolestruktur i Sel kommune: file:///c:/users/henning/downloads/utredning_skolestruktur_sel_kommune_rapport_fra_arbeidsgr uppe_ %20(1).pdf Lang skolevei: Nordlands forskning 2003, Lise gikk til skolen. Barneombudsmannen: Samferdsel, Skoleskyss svekker barns helse: Lufs, landslaget for nærmiljøskolen: Vi velger å svare på høringen ved å ta for oss punkt for punkt i deres vurdering av skolestrukturen i Engerdal. Elevtall: Elevtallet i Sømådalen er blitt mindre og mindre så som kommunen i øvrig, men er stabilt. I Sømådalen har vi 2 nyetablerte familier med babyer som følger med på kommunens nedleggingsforslag. Fokuset bør være en robust og varig skolestruktur der alle elevene i kommunen får god opplæring med et best mulig pedagogisk tilbud uavhengig av hvor de bor.

20 Økonomi: I følge deres rapport foreligger det ingen økonomiske grunner for nedleggelse så lenge som kommunen får skjønnsmidler, snarere tvert om. Ved nedleggelse blir kostnaden per elev høyere. Dere bør tenke på at det er gitt skjønnsmidler til denne skolen av en god grunn, da Fylkesmannen synes reiselengden og dagen blir alt for lang for barna ved transport til Ebus. Skolevei / Barnas hverdag: Vi synes alle det er trist at barna våre er de som skal betale på den vanskelige kommuneøkonomien, dette skrev nettavisen Tromsø 2010: En seksåring med tre timers skolevei hver eneste dag har fått Tromsø-folk til å sette morrakaffen i vranghalsen og reagere meget sterkt på at barn blir utsatt for en form for overgrep som tre timers daglig skolevei er. Det er Tromvik skole som igjen har fått fokus på seg. Denne gang fordi skolen er lagt ned og elevene fra bygda på yttersida av Kvaløya må fraktes i buss enten til Ersfjordbotn barneskole eller Kaldfjord skole. Dersom våre barn skal dra til Ebus vill deres hverdag bli slik: Barn på 6-9 år: drar hjemme ifra 07:30 Hjemme igjen (allerede her lengre arbeidsdag en de voksne.) middag ca , så lekser i tillegg. Her synes jeg att dere skal tenke på det sosiale. Barnet får da lite eller veldig liten utfoldelse til valgt sosial omgang, lek eller sportsaktiviteter. Et barn på 6-9 år har ett søvnbehov på timer. Hvilket gjør att barnet skal legge seg senest kl avhengende på alder. Lengre reisetid mellom hjem og skole medfører en merbelastning for elevene. Belastningen er trolig høyere dess yngre elevene er. Økt reiseavstand gjør elevene mer slitne, og påvirker dermed læringssituasjonen. En undersøkelse foretatt av Nordlandsforskning i 2003 viser dessuten at skolenedlegging har ført til at færre elever deltar i aktiviteter på skolen på fritida i dag enn tidligere. Flere oppgir lang reiseavstand som årsak. Ifølge samme undersøkelse synes det også å være en sammenheng mellom skoleskyss og hvorvidt elevene liker seg bedre eller dårligere på den nye skolen. Dette, i tillegg til at lokalsamfunnet mister en viktig møteplass og arena for fritidsaktiviteter, er negative konsekvenser som påvirker både elevenes sosiale miljø og læringsmiljøet. Det finnes også undersøkelser som viser at barn som busses til og fra skolen får en dårligere fysisk helse en de som sykler eller går. Stivhet og ryggproblemer for å nevne noen. (se Samferdsel, Skoleskyss svekker barns helse.) Hvordan er tanken med transport av barnehagebarna hvis skolebarna blir kjørt over Sølenstua? Dette skriver Barneombudet ang nedlegginger av grendeskoler: Barneombudet er imidlertid av den oppfatning at mange vedtak om skolenedleggelser alene skjer på grunn av ønske om innsparinger, uten å veie dette opp mot hensynet til barnets beste. Det er grunn til å reise spørsmål om kommuner i saker om skolenedleggelse feilaktig tar utgangspunkt i hva barn kan tåle av belastninger, istedenfor å legge avgjørende vekt på hva som er til barnas beste, jfr. barnekonvensjonen artikkel 3. Vi mener det er i strid med barnekonvensjonen, opplæringsloven og forvaltningsloven. I NOU 1995:18 omtales retten til skoleskyss. Her henviser man