Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn

Praktisering av Ny GIV-undervisning på ungdomsskolen av Ingrid Røn 614 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus 24. april, 2014 Antall ord: 6114

Sammendrag Hele 30 % av elevene dropper ut av videregående skole. Ny GIV var et prosjekt for å snu denne trenden, og målet var å få 5 % av disse elevene til å bestå videregående opplæring innen 2015. Prosjektet varighet skulle være fra etter jul i 10. trinn og ut videregående opplæring. Lærerne og skolene sto veldig fritt til hvordan de valgte å utføre Ny GIVprosjektet, og det ble derfor interessant å se på hvordan de ulike lærerne praktiserte Ny GIV. Problemstillingen ble som følger: Hvordan praktiserer lærerne Ny GIV i ungdomsskolen? For å finne svar på dette, ble det gjort kvalitative intervjuer med to lærere som praktiserte Ny GIV-undervisning. Den ene Ny GIV-læreren kom fra Oslo kommune, mens den andre fra Akershus. Det at Ny GIV-lærerne kom fra forskjellige kommuner gjorde til at svarene fra intervjuene ble veldig forskjellige. Blant annet var vektlegging på testing hos læreren i Osloskolen () langt større enn hos læreren i Akershusskolen (). Her nevnes to eksempel: hadde en test minst hver 14 dag, mens bare hadde to tester, en test før prosjektets start og en avsluttende test. Rammene for antall timer til Ny GIVundervisning var også veldig forskjellig. hadde prosjektet knapt et halvt år, fra etter jul i 10. trinn til eksamen den våren. derimot hadde Ny GIV nesten hele året, hele 36 av 38 uker. 2

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Begreper, teorier og litteratur 4 2.1 Hva er Ny GIV? 4 2.2 Intensjonene med Ny GIV 5 2.3 Tilrettelagt undervisning for Ny GIV-elevene 6 3. Metode 7 3.1 Begrunnelse for metodevalg 7 3.2 Gjennomføringen av intervjuene 7 3.3 Reliabilitet og validitet 8 4. Resultater 10 4.1 Organisering på skolene 10 4.2 Lærerens motivasjon, mål og metode 11 4.3 Testing av elever og resultater 12 5. Drøfting 14 5.1 Organisering på skolene 14 5.2 Lærernes motivasjon, mål og metode 15 5.3 Testing av elever og resultater 17 6. Konklusjon 18 7. Kildehenvisning 20 8. Vedlegg 22 Vedlegg 1 Intervjuguiden 22 Vedlegg 2 - Intervjuet 24

1. Innledning Det er en kjent sak at mange elever ikke klarer å fullføre videregående skole. Forskning og rapporter viser at hele 30 prosent dropper ut av den videregående skole (Helgøy & Homme, 2012, p. 20). Opp gjennom årene har dette temaet vært heftig debattert og diskutert, og en rekker prosjekter er presentert for å snu denne trenden. Ny GIV er et av disse prosjektene. Ny GIV-prosjektet er opprettet for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående skole. Prosjektet Ny GIV er relativt nytt, og tar konsekvensen av sammenhengen det er mellom faglige prestasjoner på ungdomsskolen, og sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er viktig å hindre frafall av elever i den videregående skole, og som lærer er det derfor helt avgjørende å arbeide med elevenes motivasjon. Motivasjon er drivkraften for at elevene skal få lyst til å lære og gjennomføre den videregående skolen. Jeg er derfor nysgjerrig på hvordan lærere på ungdomsskolen arbeider med elever for å gi dem gnisten til og lære å fullføre videregående skole. Min problemstilling ble derfor: Hvordan praktiserer lærerne Ny GIV i ungdomsskolen? Siden oppgaven har en begrenset lengde ligger fokuset på faget matematikk. Grunnen for dette er at jeg utdanner meg som matematikklærer, og det er på dette feltet jeg har mest tilknytning. Ny GIV har som intensjon å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, som blir utdypet senere i oppgave. Det er regneferdighetene jeg kommer til å fokusere på, samt hvordan lærere motiverer elevene til å arbeide med nettopp dette. I denne oppgaven vil jeg først presentere teorien som ligger til grunn for prosjektet Ny GIV, og teori som tar opp viktige elementer rundt dette prosjektet. Deretter klargjøres metodevalget for innhenting av empirisk data. I dette tilfellet var det to intervjuer med ungdomsskolelærere som praktiserte Ny GIV. Etter metodevalget vil resultatene fra datainnsamlingen bli presentert med sitater fra det transkriberte intervjuet. Til slutt kommer drøftingen, hvor datainnsamlingsmaterialet blir drøftet opp mot teorien for å belyse problemstillingen. Kildene som er brukt er både hentet fra internett, bøker og rapporter. Hovedkilden er Ny GIVrapporten av Ingrid Helgøy og Anne Homme. Grunnen til at denne rapporten er valgt er fordi 3

det er den nyeste rapporten fra Ny GIV. Kildene som er hentet fra internett er i hovedsak fra regjeringen og utdanningsforbundet, og er publisert av offentlige instanser. 2. Begreper, teorier og litteratur Ny GIV var et prosjekt som ble gjennomført fra våren 2011 og frem til våren 2013. Prosjektet ble opprettet med en intensjon om å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. Frafallet fra videregående sees i sammenheng med de faglige prestasjonene elevene utfører på ungdomsskolen. Det måtte derfor settes inn tiltak allerede på ungdomsskolen (Helgøy & Homme, 2012, pp. 20-21). Etter jul i 10. trinn fikk de svakest presterende elevene derfor tilbud om å være med på en ekstra innsats det siste halvåret på ungdomsskolen. Målet var å bedre elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter. Våren 2011 fikk de første 2300 10.-klassingene være med i prosjektet. I januar 2012 var omtrent 4000 nye elever med, mens i 2013 var tilbudet til hele 6000 elever. Dette viste at det ble en drøy dobling over antall elever som fikk tilbudet, og at prosjektet hadde en seriøs satsing. Ny GIVundervisningen skulle legges opp mer praktisk og variert enn det elevene hadde vært vant til. Undervisning som ikke hadde fungert tidligere måtte altså forandres. Etter en ny måte å bli undervist på fortalte flere elever at lærelysten hadde kommet tilbake, og at de opplevde mestring i fag som de nærmest hadde gitt opp (Holter, 2013). 2.1 Hva er Ny GIV? Ny GIV ble lansert som en ny nasjonal dugnad for å få flere elever til å fullføre videregående skole. Det ble etablert et samarbeid mellom de statlige myndighetene, fylkeskommunene og politisk ansvarlige på fylkesnivå. Skoleeierne, fylkeskommunene og kommunene skulle knytte et tett samarbeid mellom grunnskole og videregående. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for videregående, mens kommunen har ansvaret for grunnskolen. Fra staten ble det bevilget store pengesummer for å sette i gang prosjektet, blant annet ble pengene bruket til kursing av Ny GIV-lærere. Det var ikke bare Ny GIV-prosjektet alene som skulle få flere elever til å fullføre videregående skole. Det ble blant annet også innført valgfag på ungdomstrinnet, satsing på etterutdanning i fag- og yrkesopplæring, og det skulle sikres flere læreplasser (Helgøy & Homme, 2012, p. 20). 4

Ny GIV var basert på to hovedideer. Den ene ideen gikk ut på at elevene skulle få tett oppfølging ut i fra faglig nivå og potensial til forbedring. Den andre ideen handlet om å sette inn tidlig innsats for å øke gjennomstrømningen i videregående opplæring (Helgøy & Homme, 2012, p. 20). Ny GIV-undervisning skulle da tilbys de 10 % svakest presterende elevene i prosjektkommunene. Tilbudet gikk ut på at elevene skulle få tettere oppfølging i det faglige arbeidet, og i arbeid med elevenes motivasjon. Tilbudet kunne også gjelde elever med minoritetsspråklig bakgrunn eller elever som hadde spesialundervisning (Helgøy & Homme, 2012, p. 21). Det ble anbefalt at det skulle brukes mellom åtte og 10 timer per uke til Ny GIVundervisning. Det var en fordel om timene som skulle gå til Ny GIV ble tatt fra norsk, matematikk eller engelsk/norsk fordypning. Elevene ville da unngå å gå glipp av andre fag, og i tillegg ville de få likt timeantall i samme fag som de som fulgte ordinært studieløp. Ny GIV-undervisning skulle som nevnt tidligere legges opp på en annen måte enn det som tidligere hadde vist seg å være umotiverende for Ny GIV-elevene. Ny GIV-lærerne fikk da opplæring og kursing i undervisningsmetoder som var rettet mot denne gruppen elever. Opplæringen handlet blant annet om læringsmiljø, motivasjon og vurdering for læring. Det største fokuset i opplæringen lå på metoder som kunne fremme og styrke de grunnleggende ferdighetene hos elevene. Det var da snakk om konkrete råd om undervisningens form, innhold og gjennomføring (Helgøy & Homme, 2012, pp. 20-22) 2.2 Intensjonene med Ny GIV Den overordnede målsettingen for Ny GIV var å øke andelen elever som skulle fullføre og bestå videregående opplæring. Som nevnt tidligere var det hele 30 prosent av elevene i videregående skole som droppet ut. Målet med Ny GIV er derfor at 5 % flere skal bestå videregående opplæring innen 2015 (Hjukse, 2012). Kunnskapsdepartementet sa nemlig at skolen skulle utjevne forskjeller, og at målet var at flere enn i dag skulle lykkes med å nå sine mål, og at utdanningssystemet ikke skal videreføre eller forsterke sosiale forskjeller (Skolen kan utjevne forskjeller, 2010). Ny GIV er altså et av tiltakene for og prøve å utjevne disse forskjellene. På hver enkelt skole skal tiltakene i prosjektet øke elevenes motivasjon, og evne til å gjennomføre videregående opplæring. For elevenes læringsutbytte er motivasjonen helt avgjørende. Elevene må bruke potensialet sitt, og de må være villige til å gjøre en innsats og 5

bruke ressurser som er tilgjengelige for dem (Motivasjon - Mestring - Muligheter, 2010). Motivasjon for læring kan defineres som drivkraften som ligger bak innsats for læring (Skaalvik & Skaalvik, 2005). For elever som allerede har mistet troen på seg selv, er det viktig som lærer å få eleven tilbake på riktig spor. Det gjelder blant annet å sette realistiske mål, gi eleven tro på at det nytter å gjøre en innsats og tett oppfølging og støtte. I tillegg burde fokuset på prøver og karakterer dempes (Strandkleiv, 2006, pp. 79-81). Analyser av Elevundersøkelsen 2010 viser at elevenes motivasjon på ungdomstrinnet har sterk sammenheng med innsats, som igjen har sammenheng med karakterer (Topland & Skaalvik, 2010, p. 28). Som beskrevet i innledningen var styrking av elevenes grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter en del av intensjonene i Ny GIV-prosjektet, og i denne oppgaven vil fokuset ligge på regneferdigheter. Regneferdigheter er integrert i kompetansemålene og medvirker til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Elevene skal for å utvikle fullstendig regneferdigheter kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i matematikk, samt å kunne lese. Å kunne regne innebærer å bruke symbolspråk, matematisk begrep, fremgangsmåter og varierte strategier til problemløsing og utforsking som tar utgangspunkt i både praktiske, dagligdagse situasjoner og i matematiske problemer. Å kunne regne handler også om å kunne bruke digitale verktøy (Læreplan i matematikk fellesfag, 2014). 2.3 Tilrettelagt undervisning for Ny GIV-elevene Det er læringssenteret, skrivesenteret og matematikksenteret som har fått i oppdrag å gjennomføre skolering av lærerne som skal delta i Ny GIV-prosjektet (GIV- Overgangsprosjektet, 2014). I en artikkel om Ny GIV for Akershusskolen blir prosjektets metodikk presentert. Der blir Ny GIV karakterisert som en ny måte å lære på, og den nye lærerrollen også diskutert. Flere ungdommer sliter i dag med skolen, og de oppfatter seg selv som skoletapere (Ny GIV-metodikken og den nye lærerrollen, 2013). En kan derfor sette spørsmålstegn ved om den undervisningen de får er god nok. Det er nettopp denne gruppen elever som Ny GIV-prosjektet vil ta fatt i og skape en forandring for. I artikkelen understrekes det at undervisningen må tilpasses den enkeltes elevs læreforutsetning, og her kan kartlegging være et nyttig verktøy for å finne ut hva elevene kan. Kunnskap om kartlegging og ulike metoder å legge opp undervisning kommer gjennom didaktikk, og det er derfor viktig med pedagogisk kompetanse. Forskning viser nemlig at aktiviteter og bruk av konkreter er 6

motiverende og egnet til Ny GIV-elever, som også er med på å øke elevenes forståelse og læring. I tillegg er det kjent at de grunnleggende ferdighetene er med på å øke forståelse i alle fag (Ny GIV-metodikken og den nye lærerrollen, 2013). 3. Metode I dette avsnittet presenteres begrunnelse for valg av metode, etterfulgt av redegjørelse for intervjuet, samt gjennomføringen av intervjuet. Reliabilitet og Validitet vil også bli presentert. 3.1 Begrunnelse for metodevalg I denne oppgaven ble kvalitativt forskningsintervju valgt som metode, og det er flere grunner til det. Et slikt intervju er særlig egnet for å få fyldige og detaljerte beskrivelser. Siden det er vanskelig å observere hva mennesker tenker og føler, er samtale en bedre metode hvis man vil komme nærmere inn på informantens meninger og intensjoner, tanker og følelser (Line Christoffersen, 2012, p. 77). Ny GIV-prosjektet dreier seg mye om både elevenes og lærerens følelser, da intensjonen til prosjektet i stor grad er å motivere elever. Noe som igjen skal øke de grunnleggende ferdighetene deres. En lærer som har fulgt elevene gjennom hele prosjektet, vil i langt større grad kunne svare på elevenes motivasjon og framgang enn en enkelt klasseromsobservasjon ville ha gjort. Et kvalitativt intervju vil også gi svar på hvordan den enkelte informant praktiserer Ny GIV. Årsaken til at lærere, og ikke elever, er valgt som informanter i denne oppgaven, er først og fremst av praktiske grunner. Skal man intervjue elever er det en rekke hensyn å ta med tanke på anonymitet. På Høgskolen ble det oppfordret på det sterkeste å unngå intervjuer med elever på grunn av sensitiv informasjon. 3.2 Gjennomføringen av intervjuene I begynnelsen av semesteret vår 2014 ble det gjennomført to intervjuer. Informantene fikk forespørsel via mail, hvor tid og sted ble avtalt. Informantene fikk ingen ledetråder på forhånd, annet enn at temaet skulle være Ny GIV. Min intensjon var å få tak i læreres erfaring med Ny GIV, derfor måtte informantene ha erfaring fra Ny GIV-undervisning. Den ene læreren fikk jeg anbefalt av praksislæreren, mens den andre læreren ble anbefalt av en 7

medstudent. Intervjuobjektene kommer fra to ulike kommuner, den ene fra Akershus og den andre fra Oslo kommune. Det ble gjennomført et strukturert intervju. Det vil si at temaet, spørsmålene og rekkefølgen på spørsmålene ble fastlagt på forhånd. I motsetningen til et ustrukturert og åpent intervju, hvor intervjuet bærer preg av fri samtale. Grunnen til at et strukturert intervju ble valgt, er at det gjør det enklere å rette spørsmålene direkte inn mot problemstillingen. Dermed unngår man å sitte igjen med mange svar som ikke kunne brukes. Men selv om intervjuet er strukturert og bestemt på forhånd, må det likevel være rom for at informanten får komme med egne synspunkter og meninger. Hvis ikke, kan konklusjonen bli tatt på feil grunnlag. Spørsmålene som ble laget var derfor åpne. Noe som også er et av kjennetegnene til et kvalitativt intervju. I motsetning til prekodede spørreskjema, er derfor kvalitative intervjuer en langt bedre måte å få mer utfyllende svar på. Kvale og Brinkmann karakteriserer det kvalitative forskningsintervjuet som en samtale med struktur og et formål. Her stiller intervjueren spørsmål og følger opp svar fra informanten. Formålet er å forstå eller beskrive noe (Steinar Kvale, 2009). Intervjuguiden som ble utarbeidet hadde en oppbygging rettet mot problemstillingen. Oppbyggingen av intervjuet var først generelle spørsmål om Ny GIV. Deretter om metoder som ble brukt i undervisningen. Så om motivasjon til elevene og hvordan læreren motiverte elevene. Deretter om hvilke ferdigheter elevene utviklet og hvordan dette påvirket elevene og til slutt hvile resultater Ny GIV-undervisning ga elevene. 3.3 Reliabilitet og validitet En grunnleggende faktor for seriøs forskning er at dataene som blir brukt oppfyller kravene til reliabilitet og validitet. Når man gjør en undersøkelse skal man ha med en metodekritikk. For å gjøre en seriøs forskning er det viktig at undersøkelsen har høy validitet, altså gyldighet. I tillegg er det krav om reliabilitet som handler om dataene er pålitelige, hvor det er viktig å vise nøyaktighet av undersøkelsens data (Line Christoffersen, 2012, p. 23). Validiteten til den innsamlede dataen har for det meste vært svært relevant for å belyse problemstillingen. I utarbeidelsen av intervjuguiden var problemstillingen bredere enn det 8

som ble sluttresultatet, derfor er en del av dataene som ble innsamlet ikke lengre tatt i bruk i oppgaven og er derfor ikke valide. Om reliabiliteten til dataene er pålitelige, ble det i arbeid med de kvalitative intervjuene ikke tilsendt spørsmål på forhånd til intervjuobjektene. Dette for å få spontane og korrekte svar. Det kunne være en mulighet at intervjuobjektet hadde gitt mindre nøyaktige og pålitelige data hvis det hadde fått mulighet til å forberede seg. Denne oppgaven er basert på to intervjuer som skulle settes opp mot hverandre for å sammenligne lærernes erfaringer med Ny GIVprosjektet. Det ble derfor naturlig at intervjuene hadde samme utgangspunkt, altså samme intervjuguide. Rammene for intervjuene både tidsmessig og opplysninger som ble tilsendt var svært like. Den ene Ny GIV-læreren hadde gjennomført Ny GIV for to år siden, mens den andre fremdeles var i Ny GIV-undervisning. Det kan derfor bli mer unøyaktig informasjon fra intervjuobjektet som måtte se to år tilbake. 9

4. Resultater I dette avsnittet vil hovedfunnene fra intervjuene bli presentert. Siden alle sitatene kommer fra intervjuet, vil de bli nevnt i anførselstegn uten referanser. Materialet som er brukt her oppgis i vedlegg 2. Denne delen av oppgaven blir delt inn i tre. Først blir det gitt informasjon om hvordan de ulike skolene velger å organisere Ny GIV. Deretter blir lærernes motivasjon, mål og metode presentert. Den siste delen omhandler testing av elever og resultater. 4.1 Organisering på skolene Tabellen nedenfor viser noen korte fakta om hvor mye tid og ressurser de to lærerne har til rådighet til Ny GIV. En skjematisk fremstilling er valgt for lettere å få oversikt over alle tallene. Tabell 4.1.1 viser rammene for Ny GIV-undervisningen. Navn på lærer Antall timer brukt til Ny GIV Antall uker brukt til Ny GIV Antall elever i Ny GIVundervisning Ny GIV-undervisning går parallelt med ordinær undervisning 3-5 12 5 Nei 2-3 36 5-11 Ja fortalte at de begynte Ny GIV-undervisningen rundt vinterferietider, og hold på til de hadde eksamen til våren. derimot hele 36 uker på prosjektet: Det er ikke lov å ha en fast gruppe som kjører sitt eget løp i et helt år. Dette kommer av regler fra regjeringen. Vi har derfor 36 uker med nivådeling, og ikke 38 som er hele året, da bryter vi ikke loven. sa at Ny GIV-undervisningen ikke gikk parallelt med ordinær undervisning: de blir tatt ut av andre timer. Noen ganger rammer det gymmen, mens andre ganger må de ut av norsktimer. Elevene kommer fra forskjellige klasser og matematikktimene er ikke lagt parallelt i disse klassene. Dette ble i følge læreren et problem, spesielt i norsk da faglæreren ikke fikk tilstrekkelig nok vurderingsgrunnlag for å sette standpunktkarakter. Mens fortalte at Ny GIV-undervisningen gikk parallelt med ordinær undervisning. Det vil si at Ny GIV-elever hadde matematikkundervisning samtidig med elevene som følger ordinært løp. 10

4.2 Lærerens motivasjon, mål og metode hadde stor motivasjon for å være med i Ny GIV-prosjektet: jeg synes det var spennende og lurt. Hun tror elever kan ha nytte av dette, ikke nødvendigvis bare rent faglig svake elever, men også de som sliter med motivasjonen. ønsket også Ny GIVprosjektet velkommen inn i klasserommet: Jeg tenkte at dette var på tide. Hun opplevde at mange elever ikke klarte å følge vanlig undervisning selv om de ikke hadde krav på individuell opplæring. hadde som hovedmål å motivere elevene. Informanten la lite vekt på hvor faglig sterke elevene var, men pekte på at gode praktiske metoder kan motivere alle elever uavhengig av hvilke faggrunnlag de har fra før. har ingen konkrete karaktermål, men håper prosjektet kan føre til at flere gjennomfører videregående opplæring. har som hovedmål at elevene skal føle mestring. Hun legger vekt på at den enkelte elev skal øke basisferdighetene før de skal på videregående skole. Hun har som mål at ingen Ny GIV-elever skal gå ut med karakteren 2 eller mindre. I forhold til valg av metode i Ny GIV-undervisning svarer at dette er faktisk metoder jeg bruker i vanlig klasse også - problemløsing, spill, varierte innfallsvinkler. Hun la vekt på at hun synes det er morsomt å bruke praktiske metoder. Hun liker variasjon i undervisningen i utgangspunktet, og hun har stor tro på at praktisk undervisning i seg selv kan være med på å motivere elevene. I Ny GIV-timene har jeg med ett eller annet, terninger eller brikker. mener at det er viktig å møte forberedt til timene og ha en plan og ett mål. Læreren mener det er viktig med variasjon og ulike innspill i timen for at det skal føles meningsfylt for eleven. Informanten legger til at hun holder på med samme tema i flere timer, og at de repeteres rett før tentamen. Hun gir aldri lekser. Ny GIV-lærerne bruker opplegg fra matematikksenterets sider til sin undervisning. De har vært på samlinger og henviser til opplegg de har blitt introdusert for via kurs. gir et eksempel: Når vi har sannsynlighet bruker vi kort og terninger. Vi snakker og skriver sammen. Sammenlignet med vanlig undervisning hvor elevene ofte sitter en og en og regner oppgaver fra boka, mener dette fungerer dårlig med Ny GIV-elevene. Hun legger til at de snakker mer enn de skriver fordi elevene er mye flinkere i muntlig enn i skriftlig, og det å drille inn systemer skriftlig er vanskelig. legger også vekt på repetisjon i timene: 11

Vi repeterer, øve mer og bygger videre. Selv om hun prøver å legge opp undervisningen både muntlig og praktisk, synes hun ikke problemløsning fungerer godt på disse elevene: Elevene er veldig jagende etter svaret. De vil bruke pluss, minus, gange og dele. Det er da de er i komfortsonen. Videre fortalte hun at elevene for eksempel ikke klarer å tegne svaret, og at de bare klarer å forholde seg til deler av en problemløsningstekst, ikke alle elementene i en sammenheng. mener det er viktig å bruke mål og redusere stoffmengden. Målene må ha så små høyder slik at elevene stadig opplever mestring. Hun legger vekt på å innarbeide begreper hos eleven og sier det er viktig at den praktiske tilnærmingen er på plass. gir elevene lekser, men er opptatt av at de ikke må få for mye å gjøre. Hun har nemlig opplevd at elevene da kan miste motivasjon fordi de ikke føler at de strekker til. 4.3 Testing av elever og resultater har kun en test før Ny GIV-prosjektet begynner og en helt på slutten. derimot måler elevene ved hyppige prøver. Vi bruker måloppnåelse, og vi har samme måloppnåelse med Ny GIV-elevene som elevene i ordinær undervisning. Da kan vi se hvordan mine elever gjør det i forhold til andre elever. Hun brukte tester for å kontrollsjekke at elevene hadde fått med seg alt. Hun sier også at det aldri gikk mer enn 14 dager mellom hver test. De to lærerne hadde litt ulike opplevelser av hvordan elevene responderte på Ny GIVundervisningen med tanke på motivasjon. sier at elevene responderer veldig bra: Jeg har fått veldig positiv tilbakemeldinger fra elevundersøkelsen da de skulle svare detaljert om faget. Dette er anonym undersøkelse på nett. sier at noen har uttrykt i samtaler med elevene og foreldrene at de har fått igjen motivasjon og opplever mestring. Hun la også til at når elevene viste måloppnåelse i testene, førte dette til økt motivasjon. Men med en gang de fikk heldagsprøver, som var de samme for dem med ordinært løp, mistet elevene motivasjon igjen. Grunnen var at elevene ikke fikk så gode karakterer som de håpet på: Det går noen ganger helt i svart for elevene, og vi må begynne på nytt. De har en del svart-hvit tankegang, og det er veldig kort vei mellom begge. Det varierer veldig hvor mye vekt de ulike lærerne la i karakterer. hadde en gruppe på 5 elever. Den ene fikk jo fire til slutt og lå på to, mens hun andre fra 2 til 3 og det er jo veldig bra. De andre endret ikke karakteren, men de lærte noe helt klart. Hun så at elevene 12

hadde lyst til å løse oppgavene, og at de faktisk skrev ned ting. Dette gjaldt elever som tidligere hadde vært helt passive i timene. hadde en gruppe mellom 5 og elleve elever. Resultatet etter prøven i jula var i følge lærer B slik: Til jul var halvparten av Ny GIVelevene oppe på karakter 3. seir at elevene er mye flinkere muntlig enn skriftlig. Lærerne sa dette om oppfølging av Ny GIV-prosjektet etter ungdomsskolen. : Det som er dumt er at vi ikke får vite hvordan det går med de videre på grunn av taushetsplikt. Jeg har også en mistanke om at noen av videregående ikke tar opplegget særlig alvorlig. Dette er svært dumt. Opplegget må kjøres fullt ut for at det skal fungere etter intensjonene. Mens lærer B sier: Det har jeg ikke peiling på. Nå er jo Ny GIV avsluttet, så de elevene jeg har i år vil ikke få noe oppfølging som Ny GIV-prosjekt. Med mindre fylket Oslo gjør noe, men det vet jeg ikke. 13

5. Drøfting I denne delen av oppgaven vil svarene fra intervjuene bli drøftet opp mot hverandre og teorien. Drøftingsdelen vil bli delt inn på samme måte som resultatene. Først vil det handle om organiseringen på de ulike skolene. Så om lærernes motivasjon, mål og metode. Til slutt vil det handle om testing av elever og resultater. 5.1 Organisering på skolene Som nevnt i avsnitt 4.1, og som vi ser av tabell 4.1.1, er det store forskjeller i hvor mye tid de to lærerne hadde til rådighet for Ny GIV. Mens lærer A hadde 12 uker, hadde lærer B hele 36 uker. Dette sier noe om hvordan ledelsen ved de ulike skolene ser på og prioriterer prosjektet. Skolen som lærer A jobber på velger å følge planen slik den er tenkt. For som nevnt i teoridelen skal prosjektet i utgangspunktet gå siste halvår av 10. klasse (Holter, 2013). På tross av dette har skolen hvor lærer B jobber altså valgt å kjøre prosjektet nesten hele året. Intensjonene bak dette, kan være flere. Men ut i fra intervjuet med, kan det virke som nivådeling er en viktig årsak. Hun legger nemlig vekt på at det ikke er lov å ha en fast gruppe elever som har sitt eget undervisningsløp i et helt skoleår, og at de derfor ikke kan ha nivådeling hele året, altså 38 uker. Nivådeling av elevgrupper skal ikke skje permanent, og dette bekreftes på Utdanningsforbundets nettsider (Nivådeling i skolen, 2013). Det er informanten selv som bruker begrepet nivådeling, i og med at skolen bruker så mange som 36 uker på dette, kan det tyde på at skoleledelsen bevisst bruker prosjektet for å rettferdiggjøre at de ofte deler inn elever i grupper etter ulike nivåer. På den andre siden kan den store tidsbruken skyldes at skoleledelsen synes Ny GIV-prosjektet fungerer så godt at det ville være dumt å bruke mindre tid på det. Når det gjelder måten de to skolene organiserer det praktiske rundt Ny GIV-prosjektet, er det som nevnt tidligere i oppgaven også noen forskjeller. fortalte at Ny GIV-elevene ble tatt ut av obligatorisk undervisning. Noe som førte til utfordringer. Ny GIV-elevene gikk da glipp av ordinær undervisning. I ett tilfelle fikk det så store konsekvenser for faglæreren i norsk, at norsklæreren var redd for å ikke får nok vurderingsgrunnlag for å sette standpunktkarakter på eleven som var tatt ut til Ny GIV-undervisning. måtte derfor slutte å ta elevene sine ut fra norskundervisningen, og hun måtte ta fra kroppsøvingstimene i stedet. Selv om kroppsøvingstimene da ble rammet, fikk det ikke noen konsekvenser for 14

elevenes standpunktkarakter i dette faget. Men påpeker i intervjuet at det kan være demotiverende for elever å miste gymtimen for å regne matematikk i stedet. Her er inne på noe som også omhandles i rapporten fra Ny GIV-prosjektet. Den påpekte at det var en fordel om timene i Ny GIV ble tatt fra norsk, matematikk eller engelsk/norsk fordypning (Helgøy & Homme, 2012). er enig i at dette hadde vært en bedre løsning, men peker også på at dette kan være utfordrende å få til. Elevene som var valgt ut til Ny GIV kom fra ulike klasser og det var vanskelig å koordinere undervisningstimene. derimot hadde ikke samme utfordring da hennes elever ble tatt ut av ordinær matematikkundervisning, og at dette derfor ikke ble noe problem. Elevene fulgte Ny GIV-matematikkundervisningen parallelt med medelevens ordinære matematikkundervisning. Ut i fra sine beskrivelser og rapportens konklusjoner vil det være en klar fordel om elever som skal regne matematikk blir tatt ut av ordinær matteundervisning, og om elever som skal lære norsk blir tatt ut av ordinær norskundervisning. 5.2 Lærernes motivasjon, mål og metode Både og B var veldig motiverte for å bli med i Ny GIV-prosjektet, og begge mente det var på høy tid med et slikt prosjekt. Som nevnt i avsnitt 4.2 hadde lærerne de samme intensjonene som regjeringen å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring (Hjukse, 2012). For å få dette til skulle lærerne styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, som var et av målene til Ny GIV-prosjektet (Helgøy & Homme, 2012; Holter, 2013). Selv om lærernes motivasjonen og hovedmål var det samme, har de to lærerne litt ulike tilnærminger til hvordan de skal klare å oppnå dette. På skolen til var det satt et mål om at alle Ny GIV-elevene skulle gå ut med karakteren 3 eller høyere. Selv om Ny GIV-prosjektet fra regjeringens side ikke hadde satt et bestemt karaktermål slik hadde, kan likevel bedring av karakterer gjenspeile økte regneferdigheter. En analyse av en elevundersøkelse viser at motivasjon på ungdomstrinnet har en stek sammenheng med innsats, som igjen har sammenheng med karakterer (Topland & Skaalvik, 2010, p. 28). er ikke så opptatt av karakterer, men legger mye vekt på å motivere elevene. I delrapporten fra Ny GIV-prosjektet var elevenes motivasjon et viktig moment som lærerne skulle arbeide med (Helgøy & Homme, 2012, p. 21). Begge lærerne var enige om at motivasjon var en svært viktig faktor. Begge lærerne la vekt på å ha tydelige mål i undervisningen. sa at mange elever hadde gitt opp matematikk og det å lære. Tydelige mål med passelig høyde måtte til for at 15

elevene skulle føle mestring. mente at det å ha en plan og et tydelig mål var viktig, samtidig som fagstoffet skulle føles meningsfylt. I artikkelen fra Akershusskolen sies det at flere ungdommer sliter med skole, og at de selv oppfatter seg som skoletapere (Ny GIVmetodikken og den nye lærerrollen, 2013). Gode mål som er mulige å oppnå og er viktig for at elevene skal oppleve mestring, og for at elevene skal ha noe å arbeide mot (Skaalvik & Skaalvik, 2005, p. 164). Metodene og brukte i Ny GIV-undervisningen varierte noe. la vekt på problemløsning og spill som en metode i seg selv for å motivere elevene, uavhengig av hvor sterke eller svake de var faglig. Mens la større vekt på regneferdighetene og tette huller. Problemløsing trigger elevene til å måtte bruke varierte strategier til å utforske og løse matematiske problem (Læreplan i matematikk fellesfag, 2014). Dette er en metode som krever mer kompetanse hos læreren da elevene står friere til hvordan de løser oppgaven. I intervjuet sa at problemløsing hadde vært vanskelig, og at hun derfor hadde gått bort fra denne metoden. Mange anser fortsatt en slik arbeidsmetode som relativt ny (Lyngsnes & Rismark, 2010, p. 110). Det kan virke som om er opptatt av å bruke nye arbeidsmetoder og særlig problemløsning for å nå frem til elevene, mens siden har slitt med å bruke denne metoden, legger hun mer vekt på repetisjon og terping av selve regneferdighetene for å oppnå målet til Ny GIV. Men peker også på at undervisningen for Ny GIV-elevene må legges opp mer praktisk enn ordinær undervisning, noe som også påpekes på Akershusskolens nettsider (Holter, 2013). Mer av undervisningen til foregår muntlig, og hun bruker blant annet en kortstokk i sannsynlighetsregning. En av grunnene til at lærerne har en praktisk tilnærming er nok at de begge bruker matematikksenterets sider som inspirasjon til undervisningsoppleggene (GIV- Overgangsprosjektet, 2014). Her legges det vekt på at Ny GIV-undervisningen bør være praktisk og fokuset ligger på begrepsforståelse, representasjoner og problemløsing. Selv om lærerne har gått på samme kurs og hentet ressurser fra de samme nettsidene viste det seg at de ikke hadde fått de samme responsene fra elevene. Som nevnt tidligere har de to lærerne en ulik opplevelse av hvordan problemløsning fungerer. Hva som er grunnen til det er vanskelig å fastsette, men det er interessant å påpeke denne forskjellen. 16

5.3 Testing av elever og resultater En vesentlig forskjell mellom de to informantene var at testet elevene mye oftere underveis enn. For lærer B viste testene seg å ha god effekt på elevenes motivasjon så lenge de ble lagt til elevenes nivå. Men under heldagsprøver ble effekten en helt annen. Da ble resultatene fra prøvene langt dårligere enn det elevene hadde forventet. Noe som virket demotiverende på elevene. En av intensjonen til NY-GIV er nettopp å motivere elevene (Motivasjon - Mestring - Muligheter, 2010), og en kan da lure på om den regelmessige testingen hadde noen hensikt på lengre sikt. For gruven for eleven ble stor. Fra å oppleve mestring og motivasjon til at det svartnet for dem når de gjennomføre tester på samme nivå som de i ordinær klasse. For ble ikke dette noe problem i og med at elevene bare hadde en test før, og en test etter prosjektet. Grunnen til at lærer B likevel velger å teste elvene så ofte, kan være et resultat av at hun jobber i osloskolen. Den legger stor vekt på nettopp testing av elever (Trivsel og læring, 2013). Siden testing er viktig i Oslo, kan en tenke seg at retningslinjene fra skolen og kommunen også spille en rolle for hvordan gjennomføringen av Ny GIV-undervisningen ble gjennomført. Begge lærerne fikk forbedrede resultater hos elevene. Den ene Ny GIV-eleven til hadde gått fra karakter 2 til karakter 4 på et halvt år, mens en annen elev gikk fra 2 til 3. Dette må sies å være en god forbedring. hevdet også at selv om noen av elevene ikke hadde gått opp noen karakterer, hadde hun likevel merket positive endringer hos dem. Som nevnt opplevde hun at elever som aldri hadde vært særlig skriftlig aktive i ordinær undervisningstime, plutselig begynte å notere. hadde også fått positive resultater hos Ny GIV-elevene. Halvparten hadde gått fra karakteren 2 til 3. Som nevnte i intervjuet var målet at ingen elev skulle gå ut med karakter lavere enn 3. Dette ble midlertidig ikke oppfylt. Likevel må en kunne slå fast at Ny GIV-prosjektet har gitt positive resultater. En vet imidlertid ikke om resultatene hadde blitt de samme med et ordinært undervisningsløp. Dessuten gir ikke denne oppgaven svar på om disse elevene vil komme til å fullføre videregående opplæring. Hvordan det gikk med elevene videre etter Ny GIV-undervisning har ingen av lærerne fått innsikt i. sa i intervjuet at hun hadde en følelse av at Ny GIVprosjektet ikke ble tatt like seriøst på videregående, som på ungdomsskolen. Det vil være synd i forhold til arbeidet som ble lagt ned på ungdomsskolen, og som kanskje ikke vil være til nytte hvis det ikke ble fulgt opp på videregående. visste heller svært lite om hvilke 17

oppfølging elevene fikk på videregående skole. Hvordan den videregående skolen eller andre oppfatter dette står det lite om i delrapporten til Ny GIV (Helgøy & Homme, 2012). 6. Konklusjon I oppgavens innledning ble følgende problemstilling reist: Hvordan praktiserer lærerne Ny GIV i ungdomsskolen? Gjennom teori og intervjuer med begge lærerne har denne problemstillingen blitt belyst, og oppgaven har vist at det både er forskjeller og likheter i hvordan Ny GIV praktiseres i ungdomsskolen. For det første spiller ytre faktorer som for eksempel hva skolen og kommunen legger vekt på en viktig rolle. Flere faktorer spiller inn når lærerne legger opp undervisningen. Osloskolen viser seg å legge vekt på testing av elevene og dette kan være utslagsgivende for hvordan læreren legger opp undervisningen. Ut i fra intervjuet med viste det seg at målene med Ny GIV var å få alle elevene fra karakter 2 til 3, mens ikke hadde noen målsetting. Samtidig vil det også være individuelle forskjeller hos lærere i form av hvilke metoder de liker å undervise elevene. viser seg å være mest opptatt av problemløsing, lek og spill for å få elevene motiverte, mens lærer B viser seg å være spesielt opptatt av tett oppfølging og terping med de grunnleggende ferdighetene. Oppgaven viser at ytre faktorer som retningslinjer og prioriteringer fra skolens ledelse og kommune, spiller en sentral rolle for hvordan den enkelte lærer praktiserer Ny GIV. Dette ble særlig tydelig når man ser på hvor mye tid lærerne har til prosjektet. For selv om prosjektet egentlig er tenkt å vare fra etter jul i 10. klasse og fram til våren, bruker hele 36 uker på det. Dette kan henge sammen med at skolens ledelse ønsker flere nivådelte timer, men også fordi skolen ønsker å satse stort på prosjektet. Uavhengig av hva som er årsaken, praktiseres prosjektet altså veldig ulikt med tanke på mengden undervisningstimer. En annen ytre faktor som synes å spille inn er Osloskolens vekt på testing av elever. Dette er nok en av grunnene til at legger langt større vekt på testing i sin praktisering av Ny GIV enn det gjør. 18

Begge lærerne er imidlertid opptatt av at elevene skal oppleve både motivasjon og mestring. Noe som de også legger vekt på i undervisningen. Matematikksenterets kurs brukes av begge to, og kan slik sett synes å være sentral i gjennomføringen av Ny GIV. Det er imidlertid noen variasjoner i de ulike lærernes valg av metoder. Begge lærerne legger vekt på at undervisningen skal være praktisk, men i motsetning til, har gått bort fra problemløsning som metode fordi hun ikke synes det fungerte. trekker derimot frem repetisjon som en viktig metode. På bakgrunn av dette kan en si at det vil være individuelle forskjeller i hva slags metoder som blir brukt i praktiseringen av Ny GIV. Hovedmålet til Ny GIV-prosjektet var å få flere til å fullføre videregående opplæring. Noe begge lærerne også ønsket å få til. Ut i fra hvilke resultater elevene oppnådde etter prosjektet, må en kunne si at prosjektet har hatt effekt på elevenes motivasjon og ferdigheter. Til annen forskning kunne det vært interessant å følge Ny GIV-elevene fra ungdomsskolen til videregående for å se hva slags effekt prosjektet hadde på lang sikt. Da hadde en fått mer innsikt i hvordan elevene taklet overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. Det ville vært særdeles interessant å finne ut av om prosjektet faktisk fungerte med tanke på dets intensjon: Å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. 19

7. Kildehenvisning GIV-Overgangsprosjektet, N. (2014). Matematikksenteret Retrieved 04.03, 2014, from http://www.matematikksenteret.no/content/1622/ny-giv---overgangsprosjektet Helgøy, I., & Homme, A. (2012). Ny GIV i skolen: Heftig begeistring - organisatorisk begrensning. UniRokkansenteret Bergen: Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier. Hjukse, A. K. (2012). Målene for Ny GIV Retrieved 25.01, 2014, from http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv/om-frafall/malene-for-nygiv.html?id=635641 Holter, A. S. (2013). Overgangsprosjektet Retrieved 06.01, 2014, from http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/nygiv/overgangsprosjektet.html?id=632137 Line Christoffersen, A. J. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningen. Oslo: Abstrakt forlag AS. Lyngsnes, K., & Rismark, M. (2010). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Læreplan i matematikk fellesfag. (2014). Utdanningsdirektoratet Retrieved 03.04, 2014, from http://www.udir.no/kl06/mat1-04/hele/grunnleggende_ferdigheter/ Motivasjon - Mestring - Muligheter. (2010). Kunnskapsdepartementet Retrieved 10.04, 2014, from http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/3.html?id=641260 Nivådeling i skolen. (2013). Utdanningsforbundet Retrieved 10.04, 2014, from http://www.utdanningsforbundet.no/hovedmeny/valg-2013/nivadeling1/ Ny GIV-metodikken og den nye lærerrollen. (2013). Akershus fylkeskommune Retrieved 24.02, 2014, from http://nygiviakershusskolen.squarespace.com/den-nye-lrerrollen/ Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Oslo: Universitetsforlaget Skolen kan utjevne forskjeller. (2010). Kunnskapsdepartementet Retrieved 05.04, 2014, from http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/internasjonalt_samarbeid_om_utdanning_o g/europa/2010-det-europeiske-aret-for-bekjempelse/fattigdom-i-norge-.html?id=620493 20

Steinar Kvale, S. B. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk. Strandkleiv, O. I. (2006). Motivasjon i praksis: Elevsiden DA 2006. Topland, B., & Skaalvik, E. M. (2010). Meninger fra klasserommet. Analyse av Elevundersøkelsen 2010 Retrieved 10.04, 2014, from http://www.udir.no/upload/forskning/2010/5/elevundersokelsen_2010_analyse.pdf Trivsel og læring. (2013). Oslo Høyre Retrieved 09.04, 2014, from http://www.oslohoyre.no/trivsel-og-laering/ 21

8. Vedlegg Vedlegg 1 Intervjuguiden GENERELLE SPØRSMÅL: 1. Hva tenkte du første gang du hørte om prosjektet Ny GIV? 2. Hva var det som gjorde at du ble en del av dette? 3. Hva er intensjonen din med Ny GIV undervisning? 4. Hvordan oppleves Ny GIV prosjektet i forhold til andre prosjekt skolen har? Oppleves det annerledes fra ledelsen på skolen? 5. Hvor lenge har du holdt på med dette? 6. Hvordan organiserer dere Ny GIV på deres skole? 7. Er alle 10. klassingene med? 8. Hvor mange timer går til Ny GIV i løpet av ett år, en måned, en uke? 9. Hvilke fag er det dere bruker metoder og teknikker fra Ny GIV? 10. Hvilke fag er det du underviser i med metoder fra Ny giv? METODER: 11. Hva skiller en undervisningstime under fanen Ny GIV fra ordinær undervisning? 12. Går det parallelt med obligatorisk undervisning? 13. Kan du utdype litt mer om metoden du bruker? 14. Hvordan ser en typisk mattetime ut? 15. Er det noen metoder du har gått bort fra, og hvorfor det? 22

MOTIVASJON: 16. Hvordan føler du som lærer at du bidrar til å motivere elevene? 17. Hvordan opplever du at elevene responderer på denne metoden med tanke på motivasjon? FERDIGHETER: 18. Hvordan opplever du at elevene responderer på denne metoden med tanke på regneferdigheter? 19. Er metodene i seg selv med på å bedre regneferdighetene? 20. Hvis ja, på hvilken måte? Hvordan legger du merke til det? RESULTATER: 21. Hva slags effekt har metoden hatt på elevenes regneferdigheter? 22. Hvordan måler dere effekten av prosjektet? 23. Hva slags målbare resultater kan dere viser til? 24. Bruker dere de nasjonale resultatene fra de nasjonale prøvene i forbindelse med Ny GIV? 23

Vedlegg 2 - Intervjuet GENERELLE SPØRSMÅL: 1. Hva tenkte du første gang du hørte om prosjektet Ny GIV? Jeg synes det var spennende og lurt. Det er jo elever som kan dette av på forskjellige grunner. Uten at det er faglige grunner. Og frafallet i Videregående er veldig stort, da er det lurt å sette inn tiltak så tidlig som mulig. Da tenkte jeg at det var på tide. For det er mange elever som sliter faglig, men som ikke har diagnose som gjør at de har rett på spesialopplæring. Intervjuer: Det er altså noe som er etterlengtet? Ja, vi ser at elever scorer dårlig faglig og har behov for å repetere det samme mange ganger og ha en kjempe tight struktur i å følge opp. Det er noe vi ikke klarer i hel klasse. Noen av mine elever må faktisk ta bilde av leksa som jeg skriver på tavla for at de skal gjøre noe til neste gang. Det kan også hende at jeg sender leksene på mail. Det har jeg ikke gjort i hel klasse. Det må gis lekse for hver gang og det må alltid sjekkes. 2. Hva var det som gjorde at du ble en del av dette? Jeg ble spurt om å være med. Da sa jeg ja med en gang. Intervjuer: Hvem ble du spurt av? Jeg ble spurt av inspektøren på skolen. Jeg har hatt mye spesialundervisning gjennom tida. Jeg har blant annet undervist elever med sterkt synshemming. I tillegg jobba jeg på en liten skole hvor vi ikke hadde så mange faglærere, så vi var vår egen delingslærer. Jeg har et hjerte for de som sliter. Jeg syns det er litt utfordrende og det fører til at jeg utfordrer mine måter å undervise. 3. Hva er intensjonen din med Ny GIV undervisning? Motivere elevene. Jeg liker veldig godt variert matematikkundervisning. Spill, problemløsning og andre innfallsvinkler enn det de fleste bruker. Så tenkte jeg at dette var en mulighet til å nå frem til enda flere elever. Dette er mye morsommere både for lærere og elever. Det at eleven skal oppleve mestring. Det at de skal få igjen troen på seg selv, for mange har mista troa på at de kan lære og har gitt opp. Det at de da skal få med seg så mye grunnleggende basiskunnskap som mulig slik at de kan komme seg gjennom videregående skole. 24

4. Hvordan oppleves Ny GIV prosjektet i forhold til andre prosjekt skolen har? Oppleves det annerledes fra ledelsen på skolen? Hvordan ledelsen ser det må du nesten spørre de om. Men for oss to som hadde disse timene, vi synes det var kjempemorsomt! Intervjuer: I forhold til andre prosjekt? Ja, dette var meningsfullt. Vi gledde oss til timene. Vi hadde en fin gruppe elever, og hadde det rett og slett veldig gøy. Intervjuer: Hva andre prosjekt har du vært med på? Jeg har vært med på e-lektor, som var et program som skulle innføres for de som hadde lese og skrivevansker. Men det ble nedlagt etter ett år. Det er mye som blir introdusert i skolen, men som bare forsvinner. Men Ny GIV ser ut til å bli og det er viktig! 5. Ledelsen må du spørre dem om. Men det er klart at det er mer status å være lærer for forsert løp enn å være lærer for Ny GIV. Det gjelder spesielt i denne bydelen. Det er mer status å gå på forsert løp og elever kjemper ganske hardt for å slippe å gå på Ny GIV selv om de kanskje trenger det. 6. Hvor lenge har du holdt på med dette? Jeg har bare undervist ett år, eller et halvt år for undervisningen startet etter jul i 10. for to år siden. Det var da vi begynte med det på skolen her. 3. året 7. Hvordan organiserer dere Ny GIV på deres skole? Vi brukte ca. 3-5 timer. Da var vi to lærere. Det ble satt opp på ulike tider for å variere slik at det ikke skulle råke samme fag hele tiden. Vi hadde 5 elever og vi var to lærere hele tiden. Jeg hadde regning mens hun hadde skriving og lesing. Vi var sammen med elevene hele tiden og hadde god kontakt med dem. Vi begynte ca. ved vinterferien og holdt på helt til de hadde eksamen. Intervjuer: Syns du det var ålreit å være to? Ja, veldig fint å være to. Intervjuer: Er det stort sett to, eller er det noe eget for denne skolen? Det vet jeg ikke. Men jeg tror det er meningen at det skal være to for det er en dyr ordning. I fjor og i år har jeg vært den eneste læreren som har Ny GIV. Så jeg har totalansvaret for alle Ny GIV elevene. Så jeg har 8 økter i uka. Vi har fire grupper og da er elevene ute 2 økter i uka (2x70 min) til meg. Da er de ute i sin egen matematikktime, det går parallelt. 25

Det går parallelt med vanlig undervisning to av øktene. Den siste økta er en blanding, halv økt med matematikk og halv økt med utv. Da er de inne i klassen og de har oppgaver de skal drive med. Intervjuer: Har dere de samme temaene? Ja, stort sett. Men vi har færre måloppnåelser på grunn av en del hull vi må tette fra tidligere. Men noen ganger kjører den ordinære undervisning lengre på et tema enn det vi gjør, men dette varierer. Men vi prøver å kjøre likt siden vi skal skrive IUP, som blir gjort for disse elevene og de i ordinær klasse. 8. Er alle 10. klassingene med? Det er 5 elever av ca. 100, som fikk tilbudet om Ny GIV. Det er ikke vi som velger de ut. Det er ikke ledelsen heller, men i kommunen. Da er det visse krav de skal ikke være for gode og ikke ha snitt høyere enn 3 i snitt. De skal ikke ha lærevansker eller støtteundervisning. Det skal være andre grunner til at de falt av. Intervjuer: Hvordan ser de det bedre enn dere? De ser på utvikling av karakterer på ungdomsskolen. Hvis du vil ha mer konkret kan du snakke med Anita inspektør. Alle 10. klasseelevene som hadde karakter 2 til sommeren i 9. var med til høsten i 10. på Ny GIV. Det samme med de elevene som fikk karakter 2 til jul skulle da være med til våren. Det er ganske hardt trykk på at disse elevene skal motta tilbudet. Men dette er det Oslo kommune som har bestemt, for Ny GIV er nå avsluttet fra statlig hold. Så det er veldig få kommuner som har det sånn. Vi er stor skole og vi velger ut elevene selv. 9. Hvor mange timer går til Ny GIV i løpet av ett år, en måned, en uke? Vi brukte ca. 35 timer på ett halvt år, 3 timer i uka. En elev har 2 av 2,5 økt, 70 min økter med Ny GIV. På årsbasis har elevene 36 uker av 8 økter som blir brukt til Ny GIV. Det er en del penger som går til dette. Det er klart at får vi gjennom elever fra karakter 2 til 3, så er det samfunnsøkonomiske vel anvendte penger. Dette er en stor skole og vi har derfor lite delingstimer. Og det er liten økonomisk ramme til skolen for å dele timene også. Men noen får tilbud om forsert løp, mens andre Ny GIV. Dette plukkes av flere klasser. Jeg har da grupper fra 5 11 elever. Det er små grupper, og skolen må da prioritere dette økonomisk bort fra andre ting. Til jul var ½ av Ny GIV elevene oppe på karakter 3. 10. Hvilke fag er det dere bruker metoder og teknikker fra Ny GIV? Vi skulle konsentrere oss om lesing, skriving og regning. Jeg har hatt regning. Det er i norsk og matematikk. Ny GIV er ikke en egen teknikk. Men vi ser elever som trenger ekstra støtte. De trenger mer repetisjon, ofte repetisjon og overlæring. Tydelige beskjeder, korte intervaller og tett oppfølging. 26

11. Hvilke fag er det du underviser i med metoder fra Ny giv? Dette er faktisk metoder jeg bruker i vanlig klasse også. Problemløsing, spill, varierte innfallsvinkler. Terninger, brikker, puslespill mye sånt. Dette for å variere undervisning og motivere elevene. De elevene jeg hadde i Ny Giv hadde jeg ikke hatt før. Så jeg kjente ikke elevene, og det tror jeg var en fordel. Ingen av oss to lærerne kjente elevene fra før, og da fikk de en helt ny start. Det tror jeg er veldig lurt. Det blir liksom ingen annen vinkling om elevene skulle hatt samme lærer som i ordinær undervisning. Ny GIV er ikke en egen metode. Men vi har vært på kurs, som matematikksenteret i Trondheim har laga. De fokuserer på klargjøre på begreper, og bruke konkreter. Du må være veldig klar på hvilke ord du bruker og trene til det sitter hos elevene i tillegg til at det får et innhold. Dette er tidkrevende og mengde oppgave er ikke viktig i forhold til vanlig klasse ellers. METODER: 1. Hva skiller en undervisningstime under fanen Ny GIV fra ordinær undervisning? Elever på samme nivå, og det er ikke så stort sprik så det er lettere å treffe akkurat det de har behov for siden man slipper å ta hensyn til hele spekteret. Eller så skiller det seg ikke så mye, siden jeg er vant til å bruke varierte metoder. Intervjuer: Og det fungerer på alle plan? Ja, jeg har toppelever som elsker problemløsning for eksempel og konkurranse. Stoffmengde er vesentlig redusert. Vi bruker med tid på å repetere hva vi gjorde forrige gang. Ta opp igjen tråden. Repetere, øve mer og bygge videre. Når det gjelder lekse har vi brukt noe som heter Kikkorda, som er et prosjekt fra Oslo kommune hvor vi bruker lekser på data, hvor elevene får tilbakemelding på data. Elevene vil nemlig ikke gå på leksehjelp, det synes de er flaut. Hjemme har elevene noen ganger mindre oppfølging, og hvis de ikke får tilbakemelding mister elevene motet. De gjør ikke vanlig lekse fra boka. Hvis de får det skriver de bare svaret som står i fasiten. Det som skiller dem mest er at elevene får lekse på data hvor de får tilbakemelding om det de gjør er riktig eller feil. Der kan jeg se hvor lenge de har jobbet og hvor mye de har gjort, og på denne måten kan jeg følge dem opp og vet hva elevene har gjort når jeg kommer til timen før jeg møter dem. 2. Går det parallelt med obligatorisk undervisning? Ja, de blir tatt ut av andre timer. Noen ganger rammer det gymmen, mens andre ganger må de ut av norsktimer. Intervjuer: Hvorfor går det ikke parallelt med matematikkundervisningen? 27