God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?



Like dokumenter
Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

Tilknytning i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

De yngste barna i barnehagen

Om å være faglig best for 1-åringene

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Om å være faglig best for 1-åringene

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trygghet og læring i gode hverdagssituasjoner. May Britt Drugli Professor i pedagogikk Svendborg, 12/9-2016

Kan foreldreaktiv tilvenning gi barn en nær og trygg relasjon til tilknytningspersonen, og dermed bedre barnehagestart?

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Gode relasjoner den viktigste byggeklossen i barns utvikling. May Britt Drugli, professor i pedagogikk Inspirasjonskonferanse, Lillestrøm, 24/5-2018

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Hvordan tror du jeg har hatt det?

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Avdelingens plan Trollebo

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN

Traumebevisst omsorg

Strukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Halva rsplan for Veslefrikk og Tommeliten høsten 2015

Årskalender for Tastavarden barnehage Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Troens Liv Barnehage

Fra bekymring til handling

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011


Undring provoserer ikke til vold

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Å være ny i Ahus-barnehagene Informasjonshefte om tilvenning i Ahus-barnehagene

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

Foreldremøte

Årsplan for Trollebo

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Barnehagekvalitet MAY BRITT DRUGLI UTDANNINGSFORBUNDET, STAVANGER, 28. SEPTEMBER

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

AD/HD HVA ER DET? ADHD

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Regionalt Perinatalkurs, 4. april 2014, Bodø Mona Mørkved

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene

Bakgrunnen for undersøkelsen

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Våren Holtålen Kommune

Det første møtet med barnehagen

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan for Trollebo 2016

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Virksomhetsplan for Varden SFO

HelART i Ulåsen barnehage

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: mail:

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Transkript:

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013

Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre Opphold på et nytt sted Måtte forholde seg til nye rutiner og nye mennesker Mindre tilgang enn før på en-til-en interaksjoner Kan være både vanskelig og stressende for barnet Særlig for barn som trenger mye støtte til å regulere følelser og atferd Små barn kan føle utrygghet, savn og til og med frykt når de begynner i barnehagen Trenger en nær og tilgjengelig voksen

Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Tilknytning 0-2 år Hjelp til regulering av følelser Forutsigbarhet Rutiner og hverdagsliv Rutiner strukturerer tiden for små barn Stabilitet Stabile relasjoner Små og stabile grupper skaper tilhørighet

Barnehagen - ulik påvirkning Ikke enten positiv eller negativ effekt for alle små barn Ulik effekt for ulike barn Nytt perspektiv innen barnehageforskningen (Phillips, Fox & Gunnar, 2011) Komplekst samspill mellom kjennetegn ved barn, familie, barnehage, samfunnsfaktorer etc

Barnehage og utvikling Barnehagen åpner opp for flere sosiale erfaringer sammen med barn og voksne Muligheter for positiv påvirkning i tillegg til hjemmet Krever god barnehagekvalitet Krever også at barnehageoppholdet ikke forstyrrer foreldre-barn relasjonen Noen barn er mer sårbare enn andre må ha mer optimale utviklingsbetingelser

Barnehage og utvikling, forts I de første leveårene høyre hjernehalvdel i stor utvikling Betyr at barnet jobber mye med å tolke og bearbeide følelser Trenger hjelp til å takle og regulere egne følelser Nødvendig grunnlag for sosial utvikling og lek Barnet blir kjent med seg selv i samspill med nære voksne Foreldre Barnehagepersonal

Barnehage og utvikling, forts Små barn trenger hjelp for beskytte seg mot overstimulering fra miljøet Blir lett overveldet når mye skjer på en gang Eldre barn, høyt tempo, hastige skifter, mye støy osv Har med sosiokognitiv kapasitet å gjøre

Barnehageforskningen kort oppsummert For noen barn - barnehage en viktig ressurs For noen barn - barnehagen kan være en risikofaktor Dårlig kvalitet Særlig når annen risiko også er tilstede Kummulativ effekt For mange barn - barnehagen spiller en mindre rolle for deres utvikling God foreldreomsorg betyr aller mest Livskvalitet her og nå er uansett viktig mange timer

Trenger mer kunnskap om enkeltbarnet Hvorfor de daglige erfaringene i barnehagen virker forskjellig på ulike barn må forstå dette bedre Virker trolig inn Barns temperament Barns evne til å regulere stress Barns spesielle behov Tidlige erfaringer påvirker utviklingsløp i positiv eller negativ retning nåtid veves inn i fremtiden det har noe å si hvordan barn har det i barnehagen

Temperament Temperament påvirker barnets typiske måte å reagere på særlig når vansker skal takles Barn med sterke og negative følelser Barn som er engstelig og tilbaketrukket Begge disse gruppene har behov for særlig god barnehagekvalitet Sterkt påvirkbar både i positiv og negativ retning (Pluess & Belsky, 2009)

Stress Cortisolnivå Fysiologisk respons på stress Påvirker hjernen Normal utvikling i løpet av dagen Barnehagedager vs hjemmedager NOEN små barn har et cortisolnivå som viser at for dem er det krevende å være i barnehagen Ingen norske studier!

Stress, forts Forhøyet stressnivå Hos 1 og 2 åringer Barnehagen bedre tilpasset eldre barn? Når generell barnehagekvalitet er dårlig Når barn har lange dager i barnehagen Når barnegruppene har over 14 barn Når personalet har en påtrengende og kontrollerende omsorgsstil Når dagen er preget av mange strukturerte og voksenstyrte aktiviteter Når det er mye tid i stor-gruppe

Hva reduserer stress? 1 åringer - gode relasjoner mellom personal og barn Sensitivitet og tilknytning 2 åringer - voksenstøtte til å mestre jevnalder relasjoner Inngå i lek + takle konflikter

Det lille barnet trenger (Grossmann, 2012) At en voksen som barnet stoler på er tilgjengelig akkurat når det trengs Særlig når barnet føler seg truet eller redd Er det slik - dagen gjennom i barnehagen?

Strukturell kvalitet sentrale faktorer for de yngste barna Ikke mer enn 3 barn pr. voksen Viktig for sensitivitet i samspillet Ikke for store grupper Ikke for stor aldersblanding Trygt og stimulerende miljø (på de små barnas egne premisser) Utdanningsnivå Faglig forankring og fokus Godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær og lav turnover Gode vikarordninger Små barn må kjenne de voksne

Prosessuell kvalitet Det barnet erfarer i barnehagen Samspill med de voksne Samspill med andre barn Aktiviteter Faktisk innhold i dagen Strukturell og prosessuell kvalitet henger sammen

Voksen-barn relasjonen Den aller viktigste faktoren for at små barn skal ha det bra i barnehagen Det er samspillet mellom personal og barn som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet Sensitiv og stimulerende omsorg = helt sentralt for de yngste barna

Positivt samspill Krever erkjennelse av at små barn trenger samspill med særlige kvaliteter Nærhet, følelser og omsorg helt sentralt Er det nok fokus på barns følelser? Psykisk og fysisk tilstedeværelse Felles oppmerksomhet Utforskning og læring i hverdagssituasjoner Følger og utvider barnets initiativ Positiv ledelse Vennlige, rolige, trygge voksne som setter grenser, støtter problemløsning, forklarer og gir barna et alternativ

Får små barn god nok omsorg i barnehagen? En studie viser at små barn kun får den omsorgen de har behov for 50% av tiden de er i barnehagen (Phillipsen et al., 1997) En annen studie viser at under halvparten av personalet er meget sensitive i samspill med små barn (NICHD, 1996) Sensitivitet synker drastisk i samspill med mer enn tre barn En finsk studie viser at omsorgskvalitet varierer sterkt mellom personalet (Kalliala, 2011) Må ned på individnivå for å kvalitetssikre

Får små barn god nok omsorg i barnehagen?, forts En studie viser at barn på 15 mnd får langt mindre emosjonell støtte fra personalet enn fra foreldrene mens eldre barn får nesten like mye fra personal som foreldre (Deynoot-Schaub et al., 2008) Dårligst samspillskvalitet med de yngste barna Ny norsk studie (Bratterud mfl, 2012) Ulik kvalitet på samspill, mye bra Men: også små barn som ikke ble sett, ikke fikk oppmerksomhet, vandrer lenge alene (ute og inne), misforstått fordi den voksne var for travel Noen voksne hadde dårlig relasjonskompetanse En voksen og åtte små barn i enkelte situasjoner

Situasjoner med høyt omsorgspotensiale Det synes å være i rutinesituasjoner som stell, måltid, påkledning o.l. at de små barna får for lite nærhet og sensitiv omsorg (Degotardi, 2010) Blir disse høypotente omsorgssituasjonene utnyttet for dårlig? Her kan man gi barnet overdose av nærhet og omsorg Viktig å kvaltetssikre små barns hverdagsliv i barnehagen

Kvalitetssikre barnehagestarten Mange små barn har et meget forhøyet stressnivå i 2 uker (Ahnert et al, 2004) Bør ha korte dager denne perioden Noe forhøyet stressnivå opptil 5 måneder Trenger et semester bare på å bli kjent og trygg Noen barn er emosjonelt avflatet i flere måneder Kan misforstås som tilpasning

Kvalitetssikre barnehagestarten, forts Foreldrene må hjelpe barnet med å bli kjent med minst en av personalet Kjede trygghet fra relasjon til relasjon Kan ta 2 uker (Broberg et al, 2012) Kontaktperson kan lette oppstart Barn med utrygg tilknytning til foreldre utsatt foreldrene er kortere tid i barnehagen

God hverdagsomsorg for små barn Små barn trenger tilgang til 1-2 personer de har en nær relasjon til gjennom hele barnehagedagen Må hjelpe barnet med å regulere sine følelser Sette ord på, dempe negative følelser og forsterke positive følelser Svare på barnets uttrykk Være en trygg havn som barnet kan gå til og fra etter behov Vil fremme barnets utforskning Nær sammenheng mellom trygghet gjennom tilknytning og utforskning/læring

Avsluttende kommentarer Det er bare barnehager med god kvalitet som er bra for små barn Burchinal (2010): Funn fra 5 store barnehagestudier Positive effekter av barnehageopphold krever høy kvalitet på samspill mellom personal og barn + minst moderat kvalitet på stimulering/instruksjon Strukturelle faktorer utgjør viktige rammer men det er hver enkelt ansatts væremåte og omsorg som er barnehagekvalitet for de yngste barna Stiller særlige krav til personalet

Tusen takk for oppmerksomheten