7DUDOG5RKGH 5DSSRUWIUDEHV NYHGQ\HV\NHKXVSURVMHNW YnUHQ Side 1
3DSDJHRUJLRXKRVSLWDO±7KHVVDORQLNL+HOODV BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 6\NHKXVHWSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDPBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB $NWLYLWHWVWDOO BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 'ULIWV NRQRPL BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Endringer underveis og etter flytting 10 RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB,QYHVWHULQJVNRVWQDGHURJNYDGUDWPHWHU BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 8WVW\U BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Kostnader 11 Antallet større utstyrsenheter 11 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arealstandard 11 Håndverk 12 Spesialområder 12 Teknisk kapasitet og kvalitet 13 $GHODLGHDQG0HDWK+RVSLWDO±'XEOLQ BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 6\NHKXVHWSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDPBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB $NWLYLWHWVWDOO BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 'ULIWV NRQRPL BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Endringer underveis og etter innflytting 18 RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB,QYHVWHULQJVNRVWQDGHURJNYDGUDWPHWHU BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 8WVW\U BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Kostnader 18 Antallet større utstyrsenheter 18 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arealstandard 19 Håndverk 19 Spesialområder 20 Teknisk kapasitet og kvalitet 20 'XUKDPFRPPXQLW\KRVSLWDO±'XUKDP(QJODQG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 6\NHKXVHWSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDPBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB $NWLYLWHWVWDOO BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 'ULIWV NRQRPL BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arbeidsområde 24 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB NHS sin databank for sykehusbygg 25 Endringer underveis og etter flytting 25 Side 2
RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB,QYHVWHULQJVNRVWQDGHURJNYDGUDWPHWHU BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 8WVW\U BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Kostnader 26 Antallet større utstyrsenheter 26 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arealstandard 27 Håndverk 27 Spesialområder 27 Teknisk kapasitet og kvalitet 27, (0±3UDKD BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 6\NHKXVHWSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDPBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB $NWLYLWHWVWDOO BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 'ULIWV NRQRPL BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Endringer underveis og etter flytting 31 RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB,QYHVWHULQJVNRVWQDGHURJNYDGUDWPHWHU BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 8WVW\U BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Kostnader 31 Antallet større utstyrsenheter 32 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arealstandard 32 Håndverk 32 Spesialområder 33 Teknisk kapasitet og kvalitet 33 /HLGHQ8QLYHUVLW\0HGLFDO&HQWHU±/HLGHQ1HGHUODQG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 6\NHKXVHWSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDPBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB $NWLYLWHWVWDOO BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 'ULIWV NRQRPL BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Endringer underveis og etter flytting 38 RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB,QYHVWHULQJVNRVWQDGHURJNYDGUDWPHWHU BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 8WVW\U BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Kostnader 38 Antallet større utstyrsenheter 38 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arealstandard 39 Håndverk 39 Spesialområder 39 Teknisk kapasitet og kvalitet 39 /H+RVSLWDO$OLFDQWH±$OLFDQWH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Side 3
6\NHKXVHWSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDPBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB $NWLYLWHWVWDOO BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 'ULIWV NRQRPL BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Endringer underveis og etter flytting 44 RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB,QYHVWHULQJVNRVWQDGHURJNYDGUDWPHWHU BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 8WVW\U BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Kostnader 44 Antallet større utstyrsenheter 45 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arealstandard 45 Håndverk 45 Spesialområder 46 Teknisk kapasitet og kvalitet 46 6XQGHUE\±/XOHn BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 6\NHKXVHWSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDPBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB $NWLYLWHWVWDOO BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 'ULIWV NRQRPL BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Endringer underveis og etter flytting 52 RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB,QYHVWHULQJVNRVWQDGHURJNYDGUDWPHWHU BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 8WVW\U BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Kostnader 52 Antallet større utstyrsenheter 52 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arealstandard 53 Håndverk 53 Spesialområder 53 Teknisk kapasitet og kvalitet 54 /DULVVD8QLYHUVLW\+RVSLWDO±/DULVVD+HOODV BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 6\NHKXVHWSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDPBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB $NWLYLWHWVWDOO BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 'ULIWV NRQRPL BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Endringer underveis og etter flytting 58 RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB,QYHVWHULQJVNRVWQDGHURJNYDGUDWPHWHU BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 8WVW\U BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Side 4
Kostnader 59 Antallet større utstyrsenheter 59 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arealstandard 59 Håndverk 60 Spesialområder 60 Teknisk kapasitet og kvalitet 60 +{SLWDO(XURSpHQ*HRUJHV3RPSLGRX±3DULV BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 6\NHKXVHWSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDPBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB $NWLYLWHWVWDOO BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 'ULIWV NRQRPL BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Endringer underveis og etter flytting 65 RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB,QYHVWHULQJVNRVWQDGHURJNYDGUDWPHWHU BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB 8WVW\U BBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Kostnader 65 Antallet større utstyrsenheter 66 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBB Arealstandard 66 Håndverk 66 Spesialområder 67 Teknisk kapasitet og kvalitet 67 Side 5
,QQOHGQLQJ Avslutningen av nytt Rikshospital har ført til en diskusjon om hvilke kvaliteter et nytt sykehusbygg i Norge bør inneha, hva det skal koste og hvor lang tid det bør ta å bygge det. En samarbeidende gruppe firmaer har fått oppdraget med å evaluere den nylig avsluttede planleggings- og byggeprosessen. De nye prosjektene RiT-2000 og nye SiA har ikke våget å legge seg på et kostnadsnivå under det nytt Rikshospital er sluttet på. I stedet virker det som de vil øke både arealnormene og kostnadene sammenlignet med nytt Rikshospital. Som et ledd i denne evalueringsprosessen er det foretatt en reise til 9 nye sykehusprosjekt i 8 forskjellige land i Europa. Det eldste sykehuset ble tatt i bruk i 1991. Et skal tas i bruk i april i år og to venter på midler for å ferdigstille sitt andre byggetrinn. Sykehusene ligger i Europeiske land med noe ulik kulturell bakgrunn. For norsk sykehusplanlegging har det vært mest vanlig å sammenligne seg med det øvrige Skandinavia og USA. Denne rapporten bringer inn øvrige sentraleuropeiske og søreuropeiske land for sammenligning. Arbeidet med å finne nye sykehusprosjekt viste at det ikke er mange store sykehusprosjekt på gang i Europa. De fleste investeringer er ulike tilbygg og rehabiliteringer. Danmark har for eksempel ikke gjennomført noe nytt prosjekt siden Skjeby, og det eneste nye i Sverige slik det er definert for denne rapporten er Sunderby i Luleå. Sykehuset vi besøkte i Durham er ett av 2-3 slike prosjekt i Storbritannia, og Pompidou sykehuset i Frankrike er også det eneste nye som er avsluttet i det nærmeste tiåret, som har en viss størrelse. I Tyskland har det ikke vært mulig å finne annet enn utbedringsprosjekter av eldre sykehus. Side 6
3DSDJHRUJLRXKRVSLWDO±7KHVVDORQLNL+HOODV 6\NHKXVHWVSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDP Planleggingen av sykehuset startet høsten 1991 og man startet med å ta det i bruk i andre halvår 2000. Det er et helt nytt sykehus som ikke tar utgangspunkt i tidligere sykehus. Initiativet til byggingen kom fra Nikolaos Papageorgiou som har bygd seg opp en formue ved oppdrag gjennom det greske Forsvarsdepartementet. Han bidro med omlag 30-35% av byggekostnadene fra sine private fonds. Alle sykehus i Hellas er innenfor et offentlig system. Papageorgiou ble betegnet regionsykehus og i deres region er det for øvrig 3 andre sykehus, og alle 4 er oppfattet som likeverdige. I tillegg har regionen ett militærhospital. Landet er delt opp i 11 regioner med omlag 1 million innbyggere i hver. Regionen har en løsning som er spesiell i forhold til norske forhold. Sykehuset har en akuttfunksjon, men bare 2 dager i uka. De andre dagene er det et av de andre sykehusene som har dette ansvaret. Bemanningen som kreves disse dagene benyttes til dagpasienter de øvrige dager. Driften betales med et tilskudd for hver behandlet pasient. Dette dekker ikke utgiftene, og resten dekkes over statsbudsjettet ved en egen bevilgning. I gjennomsnitt koster en pasient 40 000 drakmer, mens trygdesystemet betaler 22 000 drakmer. Papageorgiou sykehuset har foreløpig en midlertidig avtale med staten om å inngå i deres årlige budsjetter. De arbeider for å bli en fast del av helseplanen og for å få økte midler til å sette hele sykehuset i drift. Denne midlertidige avtalen med staten fører også til at de ansatte ved sykehuset har tidsbegrensede avtaler. Det kunne synes som dette var noe man også ville fortsette med i framtida, uansett om sykehuset ble en fast del av helseplanen. Side 7
7DEHOO1 NNHOWDOO±VDPPHQOLJQLQJPHOORP1RUJHRJ+HOODV Hellas Norge Barnedødelighet pr. 1000 levende fødte, 1998 Mødredødlighet pr. 100 000 levende fødte, 1986 Innleggelser pr. 100 000 innbyggere, 1995 Utgifter til helse, andel av brutto nasjonalprodukt, 1998 Utgifter til helse pr. innbygger, levestandardskorrigert, ecus, 1998 Utgifter til innlagte pr. innbygger, levestandardskorrigert, ecus, 1994 Investeringer i helsesektoren pr. innbygger, levestandardskorrigert, ecus, 1994 RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG Sykehuset er 72 000 kvm og har 750 senger. Normalt vil et sykehus i Hellas få 40-50 kvm pr. seng, mens dette da har 96 kvm. Til sammenligning er de Nederlandske normene for ikke akademiske sykehus 93 kvm, mens de for akademiske sykehus er 156 kvm. Rikshospitalet har 229 kvm pr. seng eksklusive PK3 og Sykehotellet og 183 kvm pr. seng om universitetsarealet også trekkes fra. Sykehuset er ikke et universitetssykehus, men lå ellers på et godt faglig nivå. Det hadde 14 operasjonssaler for inneliggende og 2-3 for dagkirurgi. De hadde 1 MR, 1 angiomaskin, og 1 CT og 2 lineære akselleratorer for stråleterapi. Kapasiteten på intensiv var 22 intensivsenger og 12 oppvåkningssenger. Foreløpig var bare 11 av intensivsengene i drift. Hjertemedisinsk overvåkning hadde 10 egne senger. De har 16 dialysesenger. De har både klinisk kjemisk, patologisk, immunologisk og mikrobiologisk laboratorium, men på et ordinært nivå tenkt for direkte støtte av den kliniske virksomhetens pasientbehandling. En psykiatrisk enhet og en stråleterapienhet inngår. Det er bygget en brannskadeenhet som ikke er tatt i bruk. Sykehuset hadde 700 parkeringsplasser. En videre utbygging kunne skje på taket for deler av sykehuset eller som frittstående bygg på området rundt dagens bygninger. $NWLYLWHWVWDOO Sykehuset er ennå ikke i full drift. De er i dag 800 ansatte, men vil være 14-1500 når hele bygget er i drift. På besøkstidspunktet var 8 av 18 klinikker i drift. 5 nye skulle tas i drift i løpet av juni. Siden sykehuset ikke er fullt og helt i drift hadde de ennå ikke relevante oppgaver over behandlede pasienter. Belegget i sengene var 70% og gjennomsnittlig liggetid varierte fra 5-7 dager. I intensivenheten var liggetida 12,7 dager. De beskrev situasjonen ved gamle greske sykehus med at det var vanlig med kraftige overbelegg. Ved enkelte avdelinger med 45 sengers poster kunne det midt på dagen være 90 pasienter til stede, slik at det ikke bare var snakk om korridorsenger, men også korridor stoler der pasientene ble plassert. Papageorgiou var innstilt på å unngå slike driftsforhold. 18 senger var satt av til dagbehandling, og var belagt med i gjennomsnitt 3 pasienter hver dag. Side 8
Poliklinisk virksomhet kommer i tillegg til dagbehandlingen. Det er 60 undersøkelsesrom i poliklinikken. Her konsulteres og behandles 600 hver dag. Det er 60-70% av maksimal kapasitet. 2 kvelder har sykehuset kveldspoliklinikk. De dagene sykehuset har akuttfunksjon tas det i tillegg hand om 550 pasienter i løpet av døgnet. Akuttområdet har 9 undersøkelsesrom, 1 rom for stabilisering av pasienter og 3 intensivsenger som en buffer om intensivenheten skulle være fullt belagt. Av 14 operasjonsstuer var foreløpig 4-6 i drift. I tillegg til disse var det 3 rom for fødsler. Det gjøres 14 operasjonser hver dag, et gjennomsnitt på 3-4 på hver stue. 'ULIWV NRQRPL Sykehuset har i dag 800 stillinger fordelt med 197 leger, 303 offentlig godkjente sykepleiere, 8 i IT-avdelingen, 79 ved laboratoriene, 26 i tekniske avdeling som inkluderte medisinsk teknisk utstyr, 8 ved apoteket. 23 arbeidet med økonomi og regnskap og 80 arbeidet med administrativt arbeide inklusive kontortjenesten. Det benyttes 12 pleiere inklusive leder på 34 normale senger, 2 av dem er hjelpepleiere. Det benyttes 24 sykepleiere på 10 intensivsenger. Når alle enheter var tatt i bruk, skulle sykehuset ha 14-1500 stillinger. 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW Papageorgiou samlet en gruppe som både skulle planlegge bygget og den kommende driften. Denne gruppa besto av 5 personer. En arkitekt ble engasjert for å lage Generalplanen for sykehuset. Med det som utgangspunkt ble det engasjert et arkitektfirma til å tegne sykehuset og det ble forhandlet med 200 ulike entreprenører om de ulike kontraktene. Styringen av denne prosessen ble gjort av den etablerte sentrale gruppa. I Hellas er det en sentral sykehusmyndighet som vanligvis får ansvaret for slike byggeprosjekt. De engasjerer en hovedentreprenør som overleverer bygget med nøkkelen i til brukerne, uten at de har vært mye involvert underveis. Det ble lagt vekt på at Papageorgiou var en god forhandler, og at de alltid hadde likvider til å betale entreprenørene med. I Hellas var dette viktig og det ga bedre priser for kjøper. Brukermedvirkning ble løst ved at kommende ansatte nøkkelpersoner ble engasjert i utformingene av sine områder. Blant annet snakket vi en del med legen som ledet intensivavdelingen og som hadde vært sentral i denne prosessen. De første prosjektstudiene startet i september 1991. Utgraving av tomta startet i januar 1993. Overleveringen av bygget ble utført fram til mars 2000. Ferdig bygg var planlagt til 1998, men man fikk en forsinkelse på 2 år. Dette ble begrunnet med problemer med offentlig godkjenning og finansiering. Den offentlige delen av finansieringen ble for en stor del overført fra EU. Deretter begynte en oppbygging av organisasjonen. Side 9
Hver enkelt ansatt har en helt spesiell avtale og det ble vist til at de brukte tid for å få riktige personer på plass. Det ble gjort vesentlige endringer i kirurgisk intensiv etter første ferdigstillelse. Det ble ikke gitt uttrykk for at man hadde foretatt store ombygginger etter innflytting. Oppmerksomheten var først og fremst knyttet til å få tilstrekkelig driftsmidler slik at hele sykehuset kunne tas i bruk. (QGULQJHUXQGHUYHLVRJHWWHUIO\WWLQJ Dokumenterte ikke noen viktige ombygginger i innflyttingsfasen og like etter. RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH 100 drakmer koster 2,41 norske kroner. I følge OECD sine vurderinger av levestandard i sine medlemsland, ligger det generelle kostnadsbilde 40 % lavere i Hellas enn i Norge. Det skulle tilsi at når greske kostnader omregnes til norske kroner må det legges på 40% for å se hva det reelt har kostet av ressurser, sammenlignet med Norge. Bildet er imidlertid enda mer komplisert. Hellas produserer lite utenom mat, fisk og egenproduserte klær og tjenester. For eksempel vil de måtte betale omtrent like mye for medisinsk utstyr som vi må i Norge. Bygging og drift av sykehus er imidlertid i stor grad basert på egen arbeidskraft. Vi fikk vite at en bygningsarbeider tjener 22 000 drakmer på en dag. Det er 527 NOK. Omregnet til et lavere kostnadsnivå tilsvarer det 740 NOK. En ufaglært tjener 16 000 drakmer eller tilsvarende 540 NOK, sammenlignet med norske forhold. Månedsfortjenesten for en norsk bygningsarbeider var høsten 1999 22 200 NOK, noe som tilsvarer noe over 1000 NOK pr. dag. En sykepleier tjener i Hellas 250 000 drakmer i måneden, etter skatt og inklusive feriepenger. Omregnet til norsk kostnadsnivå som for bygningsarbeidere, tilsvarer dette 8 410 NOK i måneden. Med et slikt inntektsnivå betaler man 33% i skatt i Norge, og utbetalingen ville tilsvare det en månedlig brutto lønnsutbetaling på 10 900 NOK. Høsten 1999 tjente helsearbeidere med 4 års høgskoleutdanning 22 000 NOK i måneden. Det kan derfor tenkes at byggekostnadene for et gresk sykehus må plusses på 75-80% for at det skal gi en riktig sammenligning med norske forhold. Driftsutgiftene for sykehuset må kanskje dobles for å få en sammenligning der ressursbruken i form av benyttede timer skal være sammenligningsgrunnlaget.,qyhvwhulqjvnrvwqdghurjnydgudwphwhu Byggekostnadene for Papageorgiou hospital var 51 234 000 euro. Det tilsvarer 420 118 000 NOK før ytterligere korrigeringer er gjort, og utgjør 5 835 NOK/kvm. Korrigert for kostnadsnivå øker dette til 8 170 NOK/kvm. Korrigeres det ytterligere for lavere lønninger øker kostnaden til 11 030 NOK/kvm. Byggekostnaden for sykehus i Hellas lå 25% over byggekostnaden for vanlige hus. Nytt Rikshospital kostet for bygget aleine 38 770 NOK/kvm. Side 10
8WVW\U RVWQDGHU Utstyrskostnadene for Papageorgiou hospital var 35 896 000 euro. Dette tilsvarer 294 347 000 NOK, og utgjør 6 132 NOK/kvm. Det meste av utstyret vil være kjøpt fra utlandet og det er usikkert om det er rimelig å korrigere dette beløpet med forskjellen i levekostnader. Gjøres det øker denne kostnaden til 8 585 NOK/kvm. Nytt Rikshospital har kjøpt inn utstyr for 7 605 NOK/kvm. Sammenligningen viser at utstyrsinnkjøpet var vel så kostbart for Papageorgiou som for nytt Rikshospital, mens selve byggutgiftene lå på 28% av Rikshospitalets utgifter. $QWDOOHWVW UUHXWVW\UVHQKHWHU Papageorgiou hospital har 1 CT, 1, angiomaskin, 1 MR, 1 gammakamera og 2 linære akselleratorer. Det er 14 operasjonssaler for inneliggende og 3 for dagkirurgi, 22 kirurgiske intensivsenger og 10 hjertemedisinske intensivsenger. Rikshospitalet har 4 MR, 2 CT, 7 angiomaskiner i radiologisk avdeling, 1 angiomaskin i Intervensjonssenteret, 1 kateteriseringsmaskin ved hjerteintensiv og 1 i hjertemedisinsk laboratorium, 4 faste og 1 mobilt gammakamera. Det er 28 operasjonssaler og 8 skiftestuer for inneliggende og 4 operasjonsstuer og 4 skiftestuer for dagkirurgi/poliklinikk. Det er 44 kirurgiske intensivsenger og 9 hjertemedisinske intensivsenger. 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQ $UHDOVWDQGDUG Ser vi bort fra universitetsarealet ved nytt Rikshospital er antallet kvadratmeter pr. seng 183, mens det tilsvarende tallet for Papageorgiou er 96. Vi har ikke noen egen oppstilling av alle arealer ved Papageorgiou, men det var en del areal de ikke hadde som Rikshospitalet har. Antallet kontorer var vesentlig lavere. Det var bare avdelingsoverlegen som hadde eget kontor. Det var ikke noe spesielt ønske om å utvide sykehuset på dette området, men de ønsket å bygge en fløy der legene som arbeidet om natta kunne sove. I dag hadde de ikke vaktrom eller overnattingsmuligheter for disse. Hver enkelt sengepost var på 34 senger. Plassen til administrasjonen var vesentlig mindre enn det lavere antallet ansatte skulle tilsi, sammenlignet med Rikshospitalet. Operasjonsstuene var uten innledningsrom og avviklingsrom. Området for inntransportering av pasienter var stort og inkluderte en komplisert og litt kort Dräger anordning som flyttet pasienten inn i operasjonsområdet. Antallet støtterom rundt hovedfunksjoner som skyllerom, avfallsrom, utstyrslager, postkjøkken, medisinrom, rent lager og tøylager var færre og mindre utstyrt enn hva som er vanlig på nye norske sykehus. Side 11
De enkelte behandlingsrom virket å være av omtrent samme størrelsen som ved Rikshospitalet. +nqgyhun Fendringen var utført i plastmateriell som ikke var massiv. Selve utførelsen ellers virket ordentlig, men enkel. Trappene opp til overvåkningsenheten i kirurgisk intensiv var allerede slitt slik at vi så metallkonstruksjonen. Dører var svært tunge og det fantes ingen automatiske åpningsmekanismer. Heller ikke i operasjonsområdet. Bygget var forsøkt vendt slik at sola i minst mulig grad skulle skinne rett på vinduer. Man hadde ikke hatt midler til å lage utspring over de fleste vinduer for å skjerme for sollys og det var i liten grad satt opp persienner. Flere steder var det da hengt opp papir innvendig, foran vinduene. Bortsett fra på sengerom og kontor var det i liten grad hengt opp gardiner. Bygget var ikke utsmykket på noen måte. 6SHVLDORPUnGHU,VROHULQJVPXOLJKHWHU Det var bare 1 isolat for immunsupprimerte og for tuberkuløse. Dette var lagt til kirurgisk intensivenhet. Det var antagelig ikke noen egen kanal for avkastluft fra dette rommet og heller ikke undertrykk. Intensivpasientene ble i 3 dager behandlet som de var smittet. Det ble tatt prøver av alle pasientene ved innskriving i enheten. I løpet av 9 måneders virksomhet hadde de ikke hatt noen slike pasienter. Intensivenheten var delt opp i avlukker, og lederen av avdelingen hadde ønsket en vask i hvert avlukke. Det ble hevdet å være overtrykk i intensivenheten, i seksjonen for hjerteintensiv, i fødeområdet og i neonatal området. 5HQKHWLRSHUDVMRQVRPUnGHW Det skal være overtrykk i operasjonssalene, men vi fikk ikke oppgitt nivået på dette. Under besøk i området sto døra til operasjonssalen åpen under pågående operasjon. Døra ledet ut i en hovedkorridor der kirurgisk håndvask befant seg. Det var lagt opp til 16 luftskift pr. time i operasjonsstuene. 6SHVLDOODERUDWRULHU Det var ingen spesiallaboratorier bortsett fra et hot laboratorium. Dette var et sikkerhetsskap med eget avtrekk. Sykehuset har totalt 3 LAF benker knyttet til ventilasjonssystemet. Rikshospitalet har over 130 LAF benker og omkring 76 av disse er knyttet til ventilasjonssystemet. I tillegg er det et 40 talls vanlige avtrekksskap. Side 12
7HNQLVNNDSDVLWHWRJNYDOLWHW *DVV Det var sentral levering av de aktuelle gassene, med direkte rør fra utenforliggende sentral til de aktuelle rom. Det var ikke lagt opp til noe ringledningssystem. Operasjonsavdelingen hadde lokale flaskesentraler. Oksygen, nitrogen, medisinsk luft og trykkluft ble distribuert fra sentral. De har 3 gasskompressorer og 2 sentrale vakuumpumper. Det var ikke gassuttak på sengerommene, her ble gass tilført med lokale flasker. 9DUPHRJNM OLQJ Det var 3 oljekjeler med 2,5 MW hver. 3 kjøleturbiner med ca. 2 100 kw hver og 1 egen kjøleturbin for varmeveksling på ca. 900 kw. De brenner sitt eget avfall og kan hente varme fra denne prosessen. Innetemperaturen om sommeren er 25-26 grader C og 22-23 grader om vinteren. Kjølingen skal kunne handtere en utetemperatur på 36 grader C. 9HQWLODVMRQ 30% av ventilasjonen hentes fra uteluft som ligger i skyggen, resten tas utelukkende fra aircondition anlegget. De har et eget varmesystem med vannbåren varme som styres manuelt og uavhengig av air-condition anlegget. 'DPS Sykehuset har 2 dampgeneratorer med 2500 kcal/h. Det er sterilsentralen og et kjøkkenet som skal ha damp. (OHNWULVLWHWVIRUV\QLQJ Har kapasitet til 3 MW og benytter 2 MW. Kan øke dette til 5 MW. 'DWDNUDIWIRUGHOLQJVW\ULQJVV\VWHP Det arbeides nå med et PACS system. Det er forholdsvis få datauttak omkring på huset. De hadde et problem med uttak da innkjøpt medisinsk teknisk utstyr skulle installeres. De har 8 LAN og et av dem benyttes til lysstyring. De har 7000 punkter inn mot SD systemet. SD systemet registrerer, men styrer ikke. Det må langt på vei gjøres manuelt. 6DQLW UV\VWHP De har reservetanker for vann på 700 kbm i 2 tanker. Vannmålere av turbintypen benyttes for å overvåke vannforbruket. Det er 5 sentrale filtre som skiftes hver 2dre måned. Forbruksvannet har gjennomsnittlige ph-verdier på 6-7. Side 13
$GHODLGHDQG0HDWK+RVSLWDO±'XEOLQ 6\NHKXVHWVSODVVLODQGHWVKHOVHSURJUDP Prosjektering og bygging av sykehuset var det største byggeprosjekt i Irland på svært lang tid. Åpningen var søndag 21. juni 1998. 115 pasienter ble flyttet av i alt 12 ambulanser. Sykehuset ligger utenfor Dublin i et område som var uten reell sykehusdekning. Området heter Tallaght. Byggingen innebar en nedlegging og sammenflytting av tre eksisterende sykehus hvorav 2 var katolske og ett protestantisk. Sykehusene het henholdsvis Adelaide, Meath og The National Children s hospital. Adelaide ble grunnlagt av kong Vilhelm den fjerde og var den protestantiske enheten. Området sykehuset ligger i har et større antall sosiale boliger. Sykehuset inneholder de fleste spesialiteter innen somatisk virksomhet og har også en psykiatrisk enhet. Området har ingen fødeenhet. De ønsket en slik, men det ble ikke imøtekommet av helsedepartementet. Området utgjør den østre helseregionen. Dublin har 1,3-1,5 millioner innbyggere og 6 sykehus. Hver av dem har ansvar for en befolkning på omlag 250 000. Som for en del engelske offentlige sykehus har de private senger. Disse er plassert i siste byggetrinn i en egen fløy. Sykehuset er offentlig drevet og bygd og inngår i helseplanen. Som i England har legene egen avtale med sykehuset, og de kan ha avtale med flere sykehus. Pasientene er derfor sykehusets ansvar hva pleie, mat og transport angår, men for det rent medisinske er pasienten knyttet til en bestemt lege som da er spesialist. RUWEHVNULYHOVHDYVW UUHOVHRJLQQKROG Sykehuset har 589 normale senger, hvorav 30 er lagt til en privat seksjon. Det er 56 000 kvm. Det utgjør 95 kvm. pr. seng, og ligger da hårfint under Papageorgiou hospital. Til sammenligning er de Nederlandske normene for ikke akademiske sykehus 93 kvm, mens de for akademiske sykehus er 156 kvm. Rikshospitalet har 229 kvm pr. seng eksklusive PK3 og Sykehotellet og 183 kvm pr. seng om universitetsarealet også trekkes fra. Side 14
Sykehuset er ikke et universitetssykehus, men har et eget undervisningssenter som i første rekke var rettet inn mot ikke-medisinske faggrupper. Det hadde 12 operasjonssaler for inneliggende, men benytter bare 8-9 av disse på grunn av for lite personale. De hadde 1 MR, 2 angiomaskiner hvorav en var knyttet til hjertemedisinsk seksjon og 1 CT. Det var 8 intensivsenger. Oppvåkningen var redusert med 2 senger for å lage en ny intensivenhet, slik at antall intensivsenger ville øke til 20. Hjertemedisinsk intensiv hadde ca. 10 egne senger. Sykehuset har 20 senger knyttet til oppvåkning og hvile for dagpasienter og dagkirurgi. De hadde 69 inneliggende og 600 polikliniske pasienter til dialyse i løpet av en måned. Sykehuset har alle medisinske spesialiteter bortsett fra obstetrikk. De har en enhet som heter elektiv ortopedi og en enhet for traumer. Hvordan fordelingen er mellom dem vites ikke. Sykehuset har en egen regional dialyseenhet. Sykehuset har et eget parkeringshus. Mulighetene for videre utbygging er begrenset. Det kan ikke bygges i høyden på grunn av en nærliggende flyplass, og området rundt har til en viss grad ledig areal, men det er privat eid og lagt ut for industri. Denne trangheten forklarer blant annet et ganske trangt adkomstparti. Arkitekten savnet en utviklingsplan for sykehuset videre. 7DEHOO1 NNHOWDOO±VDPPHQOLJQLQJPHOORP1RUJHRJ,UODQG Irland Norge Barnedødelighet pr. 1000 levende fødte, 1998 Mødredødlighet pr. 100 000 levende fødte, 1994 Innleggelser pr. 100 000 innbyggere, 1995 Utgifter til helse, andel av brutto nasjonalprodukt, 1998 Utgifter til helse pr. innbygger, levestandardskorrigert, ecus, 1998 Utgifter til innlagte pr. innbygger, levestandardskorrigert, ecus, 1985 Investeringer i helsesektoren pr. innbygger, levestandardskorrigert, ecus, 1995 $NWLYLWHWVWDOO Sykehuset har 1 800 ansatte. Selv om sykehuset åpnet høsten 1998, tok det tid å komme i full drift. Driftsstatistikken for 2000 viser en beleggsprosent for voksne pasienter i januar på 95,93 og i desember på 93,40, men antallet inneliggende voksne pasienter i samme periode økte fra 826 til 1127. Gjennomsnittlig antall liggedager sank i samme periode fra 13,40 til 9,61. Psykiatrien er inkludert i disse tallene. For barn var de tilsvarende tallene 82,55 og 86,93, 359 og 416 og 3,78 og 3,41. Med en drift som under høsten 2000 vil da sykehuset behandle noe over 18 000 inneliggende pasienter, beleggsprosenten vil være 91,6 og gjennomsnittlig liggetid være 8 dager. Antall liggedager vil være 144 000. Antall polikliniske konsultasjoner er 104 500, hvorav 27 500 var 1ste gangs konsultasjoner. Antallet dagpasienter var 17 500. Akuttmottaket tok i mot 45 372 pasienter, hvorav 93% var 1ste gangs besøkende. Side 15
På 8-9 operasjonsstuer ble det operert 12 193 pasienter. Ved å trekke fra operasjoner på kveldstid og i helgene, tyder dette på at det opereres 4-5 personer i gjennomsnitt på en stue i løpet av en vanlig arbeidsdag. Det utføres 207 866 laboratorietester innen klinisk kjemi, 143 346 innen hematologi, 79 719 innen mikrobiologi, 13 269 innen patologi, og det utføres 10 594 blodoverføringer. Det ble utført 140 086 undersøkelser ved radiologisk avdeling. 'ULIWV NRQRPL Sykehuset har i dag 1 800 stillinger. Det var ansatt 100 på laboratoriene. Ut over det har vi ikke personell data. Operasjonsenheten disponerte 86 sjukepleiere og refererte også til 11 som var knyttet til pediatri. Disse skulle da drive de 12 stuene, oppvåkningsenheten og de 8 intensivsengene. Sterilsentralen skulle antagelig ikke dekkes av denne bemanningen. For å åpne 3 nye operasjonssaler, med tilhørende oppvåkning- og intensivvirksomhet, ville oversykepleier ha 21 nye stillinger. 2UJDQLVHULQJDYE\JJHSURVMHNWHWRJIUDPGULIW Byggeprosjektet ble styrt av sykehuset med en egen gruppe, som på det meste besto av 35 personer. Planleggingen startet i 1981, og de første årene gikk med til å avklare det faglige innholdet i sykehuset, størrelsen i form av senger og behandlingstilbud og størrelsen på ansvarsområdet. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse i 1985 der 10 preklassifiserte fikk konkurrere. De måtte levere full skala tegninger i målestoll 1:200 og fikk irske 100 000 for arbeidet. Dette var vesentlig mindre enn arbeidet kostet og to av firmaene gikk seinere konkurs. Tapet i denne konkurransen var antagelig en sterk medvirkende årsak. I 1986 ble det utarbeidet et detaljert program som oversatt til norsk var en mellomting mellom et delfunksjonsprogram og et romfunksjonsprogram, kalt Planning Brief. Vinneren av arkitektkonkurransen fikk dette programmet og måtte legge det til grunn for videre bearbeiding. I 1990 var arkitektarbeidet kommet så langt at man var klar til å inngå kontrakt med en eller flere hovedentreprenører. Av politiske og økonomiske årsaker stanset imidlertid prosjektet opp, og prosjektet fikk ikke grønt lys for videre bygging før i 1993. Da hadde en del standarder endret seg, men arkitektene fikk ikke mer enn uker på å klargjøre prosjektet for bygging. Arkitekten mente de skulle hatt minst 3 måneder for å justere prosjektet. Spesielt var kravene til størrelsen på operasjonssalene økt, og dagbehandling var blitt et mer sentralt begrep. Løsningen ble etterhvert at operasjonsområdet måtte bygges om, og dagenhet måtte passes inn i et ferdig prosjektert og delvis bygd sengepostområde. Arkitektkontoret som vant la vekt på å få til et åpent og lyst sykehus, og mente de vant på grunn av det og på grunn av at de la fram et arealeffektivt prosjekt. Selv mente han at prosjektet som kom på andre plass var det beste, men at det brukte mer areal. Bygningsarbeidene startet i oktober 1993 og grunnsteinen ble lagt ned i 1994. Åpningsdagen ble satt til 21. juni 1998. Et prosjekt som opprinnelig var planlagt som en tre faset utbygging, Side 16
ble nå endret til en fase. Størrelsen ble noe mindre enn hva som var tenkt i det opprinnelige prosjektet. Prosjektet var så stort at man mente ingen irske selskap kunne klare det aleine. Et irsk firma gikk derfor i kompaniskap med et stort engelsk firma om selve byggeoppdraget. De engasjerte igjen underentreprenører. Det engelske firmaet var tøffere en våre verte likte, og mange lokale entreprenører gikk konkurs i prosessen. De fant også tidlig ut at det engelske entreprenørfirmaet hadde 9 personer som utelukkende lette etter hull i kontrakten. Mens prosjektet for irene var et stort og prestisjetungt sykehusprosjekt der man ønsket en god kvalitet etter endt byggeperiode, var det for engelskmennene bare et sted å tjene penger. Alt i henhold til våre verter. )LJXU2UJDQLVDVMRQVNDUWIRUSURVMHNWHULQJRJE\JJLQJDY$GHODLGHRJ0HDWKKRVSLWDO Tallaght regional hospital Helsedepartementet Bevilgende myndighet Undergrupper Utstyr Innkjøp Brukere Prosjektgruppe Prosjektdirektør Prosjekterende (Arkitekter/vvs/elektro) Hovedentreprenør Andre tilbydere (utstyr ol.) Under hele byggeprosessen hadde arkitektfirmaet 5 personer på byggeplassen, 3 arkitekter og 2 bygningsingeniører. Det ble laget prototyper på en del bygningselementer som var malen det ferdige resultatet skulle måles mot. Parkeringshuset var ferdig i mai 1998. Utvidelsen av poliklinikken var ferdig i oktober 1998. I januar 1999 startet arbeidet med utvidelser som ble ferdigstilt i oktober 2000. 2001 var første året radiologisk avdeling arbeidet for fullt. De la vekt på brukermedvirkning, men hadde hatt problemer med å oppnå stabilitet på dette området. Det skyldtes mye at tre ganske forskjellige sykehus skulle inn i en ny organisasjon. Den lange planleggings- og byggeperioden førte til at mange sentrale personer som var med fra starten ikke var med ved innflytting. For vår del vil vi påpeke problemet med at legestaben ikke er hundre prosent knyttet til sykehuset, og derfor ikke blir med som sentrale aktører i en slik lang byggeprosess. Den lange planleggingsperioden på hele 12 år, regnet fra Side 17
planleggingens start til selve byggingen startet, bidro også til at det var vanskelig å holde oppmerksomheten mot prosjektet på det nivået som er nødvendig. (QGULQJHUXQGHUYHLVRJHWWHULQQIO\WWLQJ Operasjonssalene ble utvidet og antallet redusert fra 15-16 til 12. Rom for kirurgisk håndvask ble også tatt bort og gjort om til et forberedelsesrom. Hadde også et urent rom for hver operasjonssal, men tok bort disse. Området for CT ble bygd om og dagbehandlingsområdet ble innpasset i et opprinnelig sengepostområde, En ny MR ble plassert i radiologisk avdeling etter innflytting. Antall elektriske uttak ble økt med rundt 1000. Det var ikke nok kontor, og på parkanlegget mellom byggene er det nå etablert en kontorfløy av brakker. Teknisk ansvarlig mente at bygget var 90% ferdig innenfor deres områder da sykehuset skulle tas i bruk. De fikk ikke midler til utbedring og måtte ta det av det løpende vedlikeholdsbudsjettet. RVWQDGVELOGHWLODQGHWVDPPHQOLJQHWPHG1RUJH OECD sin vurdering av levekostnadene i Irland viser at de ligger 14% under de norske. En bygningsarbeider blir betalt med omlag 17 000 NOK i måneden. Månedsfortjenesten for en norsk bygningsarbeider var høsten 1999 22 200 NOK, noe som tilsvarer noe over 1000 NOK pr. dag. Dette er 29% høyere enn i Irland, så det er mulig at irske byggekostnader ikke bare må plusses på 14%, men 29% for å få en reell sammenligning av ressursbruken.,qyhvwhulqjvnrvwqdghurjnydgudwphwhu Byggekostnadene inklusive planlegging og prosjektering var 130,71 millioner irske pund. Det tilsvarer 1 360 millioner NOK. Korrigert for levekostnader øker dette til 1 551 mill. NOK, og om forskjellen i bygningsarbeiderlønn legges til grunn blir sammenlignbar kostnad 1 783 mill. NOK. Prisen for hver kvadratmeter øker da fra 27 700 NOK til 31 855 NOK. Nytt Rikshospital kostet for bygget aleine 38 770 NOK/kvm, slik at Adelaide og Meath kostet fra 71,5% til 82% av sluttkostnaden for Rikshospitalet. 8WVW\U RVWQDGHU Det ble kjøpt inn nytt utstyr for 23,3 mill irske pund. Det tilsvarer 242 mill NOK. Det mest kostbare utstyret vil ha internasjonale priser, så disse kostnadene justeres ikke i forhold til levekostnad og lønnsforskjeller. Utstyrskostnaden utgjør 4 320 NOK/kvm. Nytt Rikshospital har kjøpt inn utstyr for 7 605 NOK/kvm. $QWDOOHWVW UUHXWVW\UVHQKHWHU Adelaide og Meath har 12 operasjonssaler med Dräger søyler, 1 MR, 1 CT og 2 angiomaskiner. De hadde en enkel nukleær medisinsk avdeling knyttet til radiologi. Den ene Side 18
MRen ble kjøpt inn etter at prosjektet var avsluttet og kostnadene ved det innkjøpet inngår antagelig ikke i de ovenfor beskrevne utstyrskostnadene. PACS ble besluttet innført i desember 1998 og levering startet i april 1999. Utgiftene til dette er ikke inne i prosjektkostnadene til utstyr som er referert over. 9XUGHULQJDYNYDOLWHWHQ $UHDOVWDQGDUG Areal pr. seng var på nivå med Papageorgiou. Forskjellene til Rikshospitalet er også her først og fremst fraværet av kontor til andre enn leder på hver enhet. Ser vi bort fra universitetsarealet ved nytt Rikshospital er antallet kvadratmeter pr. seng 183, mens det tilsvarende tallet for Adelaide og Meath er 95. Hver sengepost var på 25 senger, bortsett fra i den private fløyen der de var på 37. I den private fløyen var det hovedsakelig 1-sengs rom. I ordinære sengeposter var det 4-sengs rom og fem 1-sengs rom. Slusen inn til isolat var på siden av isolatet, slik at seng ble transportert inn i rommet direkte fra korridor. Antallet støtterom rundt hovedfunksjoner som skyllerom, avfallsrom, utstyrslager, postkjøkken, medisinrom, rent lager og tøylager var noe færre og dårligere utstyrt enn hva som er vanlig på nye norske sykehus. 2 små skiftestuer var tatt til lager Plassen til administrasjonen virket vesentlig mindre enn det lavere antallet ansatte skulle tilsi, sammenlignet med Rikshospitalet. Operasjonsstuene var uten innledningsrom og avviklingsrom. Det var satt av god plass til korridorer på begge sider av operasjonsstuene, hvorav den ene hadde betegnelsen uren korridor. Den var imidlertid lagt slik at man enten gikk inn igjen i operasjonsstua, eller fortsatte ned mot sterilsentralen. Opprinnelig var det tegnet 15-16 operasjonsstuer, men det viste seg underveis at de i størrelse ikke tilfredsstilte moderne krav. De måtte derfor utvides etter at råbygget var ferdigstilt. Man har ikke egen transportkulvert. Hovedkorridoren som gikk fra adkomsttorget ble benyttet både for vare- og søppeltransport, pasienttransport og personelltransport. Tekniske areal lå i hovedsak på taket av den øvrige virksomheten og hadde så lav takhøyde at man i viktige områder for aggregater måtte gå tvekroket. Dørene var svært tunge og det fantes ingen automatiske åpningsmekanismer. Heller ikke i operasjonsområdet. Resultatet er at mange dører, spesielt i operasjonsområdet blir stående åpne. Takene i operasjonsavdelingen er lave, slik at instrumenter slår i lampene. Laboratoriene klaget over at området var svært oppdelt. De hadde ønsker flere større og åpne arealer. De hadde ikke tall for den totale brutto/netto faktoren for bygget, men mente at arealene til tekniske rom og til tverrgående trafikk kanskje lå omkring 35%. Det er i så fall høyt, og kan vel kanskje også inneholde interne trafikkareal. +nqgyhun Fendring var også her av plastmateriale, men mer massivt enn ved Papageorgiou. Side 19
Det var i liten grad lagt opp til utsmykning av områdene, og gardiner var bare hengt opp på sengerom og der det ellers måtte oppholde seg pasienter. Generelt virket utførelsen å ligge på et godt nivå, men noe lavere enn hva man er vant med i Norge. De hadde bare antistatisk belegg i operasjonssalene. 6SHVLDORPUnGHU,VROHULQJVPXOLJKHWHU Det var et isolat ved hver sengepost. Totalt var det 12 isolat. Rommet skal ha mulighet til å vende trykkforholdet. Det hadde vært problemer med tettheten i dørene. En befaring viste at dette var forsøkt løst med å sette på metall lister. Vi kunne ikke teste rommet, men det var en enkel lukkemekanisme for dør, sengetransport inn skjedde direkte fra gang, slusa lå ved siden av rommet. Det var ikke fast himling. I realiteten holdt nok ikke rommet for annet enn kontaktsmitte. Ventilasjonen fra isolatene gikk i egne kanaler. 5HQKHWLRSHUDVMRQVRPUnGHW 4 operasjonsstuer har LAF tak. Disse takene hadde kanter rundt seg for å lede luftstrømmen. Hastigheten på denne var nok lavere enn ved Rikshospitalet. Vi fikk ikke tall for renheten i lufta. Det var en ganske rotete inn og utslusing fra operasjonsområdet, som også lå sammen med intensivområdet, oppvåkningsområdet, hjertemedisinsk enhet og sterilsentralen. Man kom fort fra rent til urent område og tilbake uten egentlig å vite det. 6SHVLDOODERUDWRULHU Inkubatorrommene hadde bare en enkel ovn for oppvarming, enklere enn den som ble forkastet ved Rikshospitalet. Det var 13-14 LAF-benker, og 10 av disse er knyttet til ventilasjonsanlegget. Vi ble vist deres P3 laboratorium. Her gikk ventilasjonen i egne kanaler ut av rommet. Det fantes skjermede benker inne i rommet. Man kom inn i rommet rett fra gangen, og mellom dørbladene var det en ½ cm glippe. 7HNQLVNNDSDVLWHWRJNYDOLWHW Teknisk avdeling har 20 årsverk til disposisjon, men de mente de hadde behov for 60. De hadde et sentralt styringssystem som også kunne monitorere de enkelte enhetene. Hvor mange punkter det ble rapportert fra fikk vi ikke vite. Maskinrommene var svært lave. De lå i toppetasjen som bevisst var bygd lavt av estetiske årsaker. *DVV De har 4 ulike sentrale gassforsyninger som går til hvert sitt område av sykehuset med de gassene som skal framføres. Trykkluft går til 3 områder i huset fra hver sin kompressorenhet. Ingen av kompressorene hadde noen back up. Side 20