Mai 2013 Utkast. Sandøy kommune Vedlegg til kommuneplanen sin arealdel. XV vedlegg A Føresegner og retningsliner



Like dokumenter
Kommuneplanens arealdel

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

Føresegner. Planid: Arkiv nr.: Plan: Områdereguleringsplan Sørstrand / Austvik

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN

Juridiske utfordringer

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR GNR. 109 BNR. 14, BØMLO KOMMUNE

02/ /K1-140//LTA Manger: KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL Føresegner

Planveileder og planeksempler kort innføring

Kommuneplanens arealdel

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR PLASSEN 1. GENERELT 2. REGULERINGSFORMÅL

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

REGULERINGSPLAN LUNDSHAGEN / LUNDSNESET Gnr. 95, Bnr. 50 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE. FØRESEGNER Juni Side 1

Detaljreguleringsplan for Farhovd, del av gnr. 151, bnr. 5

Reguleringsplan for Stavedalen

Bedre reguleringsplaner

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Bedre reguleringsplaner

FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR , SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26

Føresegner Plan: Detaljreguleringsplan Notøbakken, gbnr 27/33 m.fl. - Bustad.

LNF-område for spreidd bygging Kva spelerom har vi? Plansamling Lisbeth Dahle

Folkemøte 6 mai Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan

SULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7.

GULEN KOMMUNE Reguleringsføresegner til detaljreguleringsplan for: Gbnr. 91/1, Mjømna, Mjømna bobil camp og båtferie. Planid:

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Regional planlegging Regional planstrategi

Meland kommune. Områdeplan for. Frekhaug sentrum gnr bnr m.fl. Reguleringsføresegner. (jf plan- og bygningslova 12-7)

Reguleringsplan for <navn på planen>

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

Jotunheimen caravan camp, Postfuru

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Detaljregulering Terrengparken Vierli

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet /14 Kommunestyret

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

DETALJREGULERING MIDSUNDFJØRA MIDSUND KOMMUNE

Odd steinar Bjerkeset ordfører. REGULERINGSENDRING Øra vest SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/ Kommunestyret 41/

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 33 BNR. 9.

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/ /2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: SAKSDOKUMENT

R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N H A N D E L S O M R Å D E

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Ja

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese Toralf Otnes, NVE region vest

REGULERINGSFØRESEGNER Fjell kommune - Brudnane på Ågotnes, gnr. 27 bnr. 12, 39, 192 og 193

Landbruk og plan- og bygningsrett

Reguleringsplan for <namn på planen>

Reguleringsplan Storemyr i Åbødalen Gnr. 32, Bnr. 4, Sauda kommune. Plan ID:

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap /05 RUVI

Vår ref. 2014/ Særutskrift - 12/2,7 - fylling i sjø - Dalsjøen - Ølve - Kvinnherad kommune

Detaljregulering for gnr/bnr 131/1 m.fl., Prestalio, Etne kommune PlanID

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

Finnøy kommune. Føresegner til detaljregulering for Holmastø, Fogn. Plan nr Vedtatt , KS-sak 027/13.

ETNE KOMMUNE FØRESEGNER E 134 STORDALEN, LAUAREID-HÅLAND-BAKKA PLANENDRING Utskrift

Vår ref. 2012/ Særutskrift - BS - 32/17 - terrasse - Hatlestrand - Alf-Rune Gundersen

Foto: Sindre Skrede / NRK

FJELL KOMMUNE Reguleringsføresegner for: jf plan- og bygningslovens (pbl) 26

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Retningslinjer for fortetting

Reguleringsbestemmelser for S-d Straumsfjellet Panorama Gnr. 35, bnr. 388, 389, 391, 417. PlanID

REGULERINGFØRESEGNER

Fjell kommune, Langøyna Ørnahaugen Kystlandsby

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

REGULERINGSFØRESEGNER DETALJREGULERING FOR KVITEFOSSMYRA, BORTELID.

OSPELUNDEN BUSTADFELT Reguleringsføresegner pbl 12-7

Reguleringsføresegner Reguleringsendring - Evanger

Fusa kommune. Arealdelen av kommuneplanen Hovudplan Vedteke av kommunestyret

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx. Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

REGULERINGSPLAN FOR GNR 31 BNR 2 og 19 GEITANGER I FJELL KOMMUNE FØRESEGNER

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Føresegner. Endringar: Saknr. Dato: Sign:

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift.

BESTEMMELSER RISSA KOLONIHAGE AS I RISSA KOMMUNE PLAN ID

Fjell kommune, Langøyna Ørnhaugen Kystlandsby

G O L K O M M U N E R E G U L E R I N G S F Ø R E S E G N E R

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

REGULERINGSFØRESEGNER

Kva må gjerast for å unngå dispensasjonar i LNF? Korleis unngår vi dispensasjonar, og kor må vi vurdere dispensasjonar i LNF?

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap /06 RUVI

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat

Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Rogne - Endring gnr.47 bnr.354 og 355

PLANFØRESEGNER FOR NEDRE GURVIN

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT

Kommunplan Vik Kommune Arealdelen

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 006/16 Utval for landbruk, miljø og teknikk (LMT-utvalet) PS /16 Kommunestyret PS

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

1 FORMÅL Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av 2 stk. 4-mannsboliger med tilhørende garasjer, veier og uteområder.

Transkript:

Mai 2013 Utkast Sandøy kommune Vedlegg til kommuneplanen sin arealdel 2013 2025 XV vedlegg A Føresegner og retningsliner

Innhald 1.0 Generelt... 3 2.0 Generelle føresegner (PBL 11-9)... 3 2.1 Krav om reguleringsplan (PBL 11-9 nr. 1)... 4 2.2 Risiko og Sårbarheit (PBL 11-9 nr. 8)... 4 2.3 Krav om utforming og lokalisering av bygg og anlegg (PBL 11-9 nr 5)... 4 2.4 Rekkefølgjekrav for utbyggingstiltak (PBL 11-9 nr. 4)... 5 2.5 Bustadar (PBL 11-9 nr. 5)... 6 2.7 Fritidshus / hytter (PBL 11-9)... 7 2.8 Område for råstoffutvinning... 7 2.9 Næringsområde... 7 3.0 Viktige ledd i kommunikasjonssystemmet (PBL 11-7 nr.2)... 7 4.0 Landbruks-, Natur og friluftsområde (PBL 11-7 nr. 5)... 8 5.0 Bruk og vern av sjøområda (PBL 11-7 nr. 6)... 8 6.0 Omsynssoner... 10 8.0 Reguleringsplanar pr 01.01.2012... 11 2

1.0 Generelt 1.1 Føresegnene er markert med skuggelegging og ramme: Retningslinene har ikkje skuggelegging, og Utdrag frå Plan og bygningslova frå 2008 er presentert i ramme: 1.2 Arealdelen til kommuneplanen med tilhøyrande føresegner er juridisk bindande, og skal leggast til grunn ved all planlegging og sakshandsaming av enkeltsaker innan planområdet- Jf. Plan og bygningslova (PBL) Kap 11 Kommuneplan. 1.3 Frist for iverksetting av byggearbeider er fire år. Ved rullering av planen vil byggeareal som ikkje er nytta bli vurdert på nytt. 1.4 Dersom det ikkje er gjeve føringar i reguleringsplanar og reguleringsføresegner for området skal desse retningslinene og reguleringsføresegnene leggast til grunn med heimel i PBL 11-8, 11-9 og 11-11 : PBL 11-6. Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter 11-16. Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf. 12-1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene i 20-1 første ledd bokstav a til m, jf. 20-2 og 20-3 2.0 Generelle føresegner (PBL 11-9) PBL 11-9. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas, 3

2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. 17-2, 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. 18-1. Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 27-5, 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen, 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28-7 og utnytting av boligmassen etter 31-6, 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø, 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking 2.1 Krav om reguleringsplan (PBL 11-9 nr. 1) I område avsett til byggeformål kan ikkje tiltak nemnd i pbl 20-1, eller frådeling til slike føremål finne stad utan at området er del av godkjend reguleringsplan 2.2 Risiko og Sårbarheit (PBL 11-9 nr. 8) Samfunnstryggleik og beredskap er ein viktig del av planlegginga. Vurdering av risiko skal inngå i reguleringsplanarbeidet og ved behandling av byggesaker. Utgreiinga skal være avgrensa til relevante problemstillingar. Behov for avbøtande tiltak skal avklarast. 2.3 Krav om utforming og lokalisering av bygg og anlegg (PBL 11-9 nr 5) Estetik Ved bygging skal det leggast vekt på estetisk utforming, tilpassing til landskap og 4

terreng. Nye bygg skal som hovudregel vere tilpassa byggeskikken på staden. Universell utforming Prinsippa for universell utforming skal leggast til grunn i alle plansaker, ved planlegging og utbygging av publikumsretta bygg. Energi Bygg skal plasserast og utformast med omsyn til lokale klimatiske tilhøve for å redusere samla energibruk Støy I samband med utarbeiding av reguleringsplanar og søknadspliktige tiltak som grenser mot industriområder med støyande verksemder, sterkt traffikert vegnett og andre støykjelder skal støyforholda vurderast. Støyforholda skal oppfylle Miljøverndepartementet si retningsline for behandling av støy i arealplanlegginga (T-1442). Avbøtande tiltak skal omtalast i regulerings- og byggesakene, og skal med i føresegnene til reguleringsplan. Universell utforming For vurdering av universell utforming vert det vist til teknisk forskrift, nasjonale retningslinjer og føringar. 2.4 Rekkefølgjekrav for utbyggingstiltak (PBL 11-9 nr. 4) I områder som er sett av til byggeformål kan det ikkje settast i gang utbygging før godkjende tekniske anlegg er etabler(kjøyreveg, gangveg, avløp, kraft og vassforsyning) og samfunnstenester (arnehage og skule) er dekt 2.5 Utbyggingsavtalar (PBL 11-9 nr. 2) Det kan i alle større plan- og byggesaker utarbeidast utbyggingsavtaler mellom kommunen og Utbyggjar for utbygging av teknisk infrastruktur (kjøyreveg, gangveg, avløp, kraft og vassforsyning) og grøn infrastruktur (utearel, gang- og turveg) 5

2.6 Tiltak i strandsona ( 1-8 og 11-11 nr. 5) Det er generelt byggeforbod i strandsona med ei bredde på 100 m utanom stader der kommuneplanen og reguleringsplan fastsett andre grenser Vilkår for nyetablering og utviding av havner For å redusere forureining av land og sjø skal båthamnar med servicebrygge</slipp vere utstyrt med oljeskillar. Det skal leggast til rette for kjeldesortering av avfall og miljøfarleg avfall skal bli tatt hand om på forsvarleg måte. Bølgjebrytarar og bryggeanlegg skal utformas slik at det vert god vassutskifting i hamnebassenget. 2.5 Bustadar (PBL 11-9 nr. 5) Byggehøgde, utnyttingsgrad (%BYA) og krav til parkeringsareal/ garasje vert fastsett i reguleringsplan Bustadområder for einebustader skal ha maks. 20% BYA utnytting Bustadområder for konsentrert småhusutbygging skal ha maks. 30% BYAt unytting Lavblokker/ blokk skal ha maks 40% BYA utnytting Miljøverndepartementet sin rettleiar for grad av utnytting skal leggast til grunn og variert tomtestorleik, gode fellesareal og grøntareal ut over minstekrava kanskape særprega og attraktive bustadområde. 2.6 Krav til utearealet (PBL 11-9 nr. 6) Ved planlegging av bustadfelt skal det for kvar bueining settast av 50 m2 tilleikeplass og andre friområde. Leikeplassen skal ha tilfredsstillande støyforhold (maks. 55 DbA) Leikeplassen skal ha solrik plassering og vere skjerma mot vind, forureining, trafikkfare og sterke elektromagnetiske felt. Areal brattare enn 1:3 og smalare enn 10 m skal ikkje reknast med i leikeplassarealet. Leikearealet skal gje plass til allsidig leiketilbod med følgjande oppdeling: Nærleikeplass for kvar 20 bueiningar: Innan ein gangavstand på 50 m skal det leggast ein nærleikeplass som er minst 200m2 med plass til sandkasse, benk og noko fast dekke. Det skal settast av plass til nærleikeplass når det vert bygd 5 eller fleire bueiningar. 6

2.7 Fritidshus / hytter (PBL 11-9) Hytter Utbygging av hytter krever reguleringsplan. Utnyttelsesgrad (%BYA) og byggehøgder skal fastsettast i reguleringsplanen. Hyttene skal ha lokal byggeskikk ved materialbruk og utforming tilpassa staden og omgjevnadene. Utbyggingsplanen skal syne plass til parkering, innanfor eller utanfor reguleringsplanen. Det skal leggast til rette for god avfallshandtering frå hytteområdet. Rorbu Rorbu er eit naust med innreidning til hytte på loftet eller i andre høgda. Bygging av rorbu krev utarbeiding av reguleringsplan. Reguleringsplanen skal sikre open ferdsel langs fjøra. Utbygginga kan vere tett og skape eit samla bygningsmiljø i tilknyting til hamna. Det skal leggast til rette for god avfallshandtering.rorbuar skal ikkje ligge lågare enn kote 2. Naust Naust er eit hus for båt og fiskevegn og skal ikkje ha større grunnflate enn 50 m2 og mønehøgd på 5 m mot sjøen. Naustet skal ha ein enkel utforming utan store vindusfelt, arkar og anna staffasje. Naustet må ikkje hindre fri ferdsel i strandsona. I områder som er disponert til naustbygging er det ikkje krav om reguleringsplan. Reguleringsplan kan fastsette andre reglar for naust, rorbu og hytter. Det kan bli gitt dispensasjon frå reglane om naust for fiskarar med registrerte fartøy i Sandøy kommune 2.8 Område for råstoffutvinning Ny reguleringsplan skal vere vedtatt ved utviding av eksisterande uttak og når nye råstoffområder vert tatt i bruk. ( 11-9 nr.1) 2.9 Næringsområde For område som er avsett til næring skal området vere regulert før utbygging startar.( 11-9 nr.1) 3.0 Viktige ledd i kommunikasjonssystemmet (PBL 11-7 nr.2) Avkjøyrsler frå fylkesvegar skal leggast, brukast og utformast i samsvar med gjeldande rammeplan for avkjøyrsler frå Statens vegvesen. Nye vegtrasear som vist i kommuneplanen er retningsgivande. Detaljert linjeføring for vegane skal bli avklart i reguleringsplan. 7

4.0 Landbruks-, Natur og friluftsområde (PBL 11-7 nr. 5) Innanfor LNF område er det ikkje tillat med vesentleg utviding av bustd-, nærings- eller fritidsbygging eller frådeling til slike formål. Dette gjeld ikkje for utbygging som er direkte knyta til stadbunden næring. På einskilde stader i LNF området der det er teneleg med tettare busetnad kan det ved regulering bli opna for frådeling og bygging. Reguleringsplanen skal syne korleis nye og eldre bygg vert knyta saman i felles løysingar for veg, vatn og kloakk. I kjernområda for jordbruket skal ein ikkje tillate frådeling og bygging som ikkje er direkte knyta til stadbunden næring. 5.0 Bruk og vern av sjøområda (PBL 11-7 nr. 6) Område for natur, ferdsel, fiske og friluftsliv er til ålmenn bruk. Akvakulturanlegg kan ikkje etablerast i området. 5.1 Område for ferdsel/ akvakulturanlegg Innanfor området er akvakultur hovud arealbruk. Gjeldande konsesjonsvilkår styrar bruken av området. Akvakulturanlegga får ikkje leggast i konflikt med hovudleia, ferjeleia og bileia i området. 8

PBL 11-8. Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1-6, innenfor sonen b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i 11-9 nr. 3 og nr. 4. c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år. e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i 11-9 nr. 3. f) f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. 9

6.0 Omsynssoner Nedslagsfelt for drikkevatn ( 11-8 pkt. a) I nedslagsfeltet for drikkevatn vil det ikkje vere tillatt med verksemnd som kan forureine vatnet Sikring av mineralressurser ( 11-8 pkt. a) Innan omsynssona kan det ikkje settast opp byggverk eller installasjonar som vert til hinder for uttak av stein. Strandsone med særleg omsyn til friluftsliv ( 11-8 pkt. c) Omfattar attraktive strandsoner for friluftsliv, båtliv og kulturlandskap. Byggetiltak innan sona krev reguleringsplan. Verneområder ( 11-8 pkt. d) Omfattar registrerte verneområder for naturmangfald Områder der gjeldande reguleringsplan framleis skal gjelde ( 11-8 pkt. f) Oversikt over kva planar som framleis skal gelde og kva planar som skal opphevast går fram av vedlegg 1..0 Dispensasjonar Kommunen kan jf. PBL 19-2, gje varig eller mellombels dispensasjon frå planen, men berre dersom omsynet til formåla i plan og føresegner ikkje vert sett vesentleg til side. Fordelen med dispensasjonen skal vere klart større enn ulempene, og det skal leggast særleg vekt på helse, miljø og tryggleik, tilgjenge, og på statlege og regionale rammer og mål. Kommunen sitt høve til å gje dispensasjon er avgrensa. Dispensasjon krev grunngjeven søknad og det må ligge føre ei klar overvekt av omsyn som talar for dispensasjon. Planen har ein gjennomtenkt heilskap, og det skal difor ikkje vere kurant å få dispensasjon. Før det blir gitt dispensasjon skal det hentas inn fråsegn frå regionale og statlege styresmakter som har interesser i området. 10

8.0 Reguleringsplanar pr 01.01.2012 (Desse planene vert ikkje endra av kommuneplanen - jf kommuneplanvedtekt for status til vedtekne reguleringsplanar) Godkjende reguleringsplanar Godkj. dato Planid. Haugane 30.09.197 15461976001 Endring Haugane - Friområde til bustadområde 17.02.1983 15461976001-01 Myklebust hamne- og industriområde 25.04.1991 15461991001 Endring Haugane og Myklebust hamneområde 10.12.2008 15461991001-01 Myklebust I 14.05.1987 15461987001 Endring Myklebust I, gangveg 23.04.2008 15461987001-01 Skaret 22.09.2010 15462010001 Røsok 20.11.1986 15461986001 Endring Røsok 21.02.1991 15461986001-01 Røsok vest 25.03.1999 15461999001 Hyttefelt Breivika 23.04.2008 15462008001 Smihaugen 19.02.2004 15462004001 Jonsmarka 09.05.1996 15461996001 Skuleområdet 02.07.1992 15461992001 Skuleområdet frå landbruk til bustadtomter 05.12.2007 15461992001-01 Storhaugberget 10.12.1998 15461998001 Reguleringsendring Storhaugberget 22.09.2010 15462010002 Langgåshaugen 26.04.2007 15462007001 Steinshamn 05.06.1979 15461979001 Endring Steinshamn Gangveg Kravika Vassbethaugen 21.02.1991 15461979001-01 Steinshamn, gangveg Steinshamn - skulen 24.04.1997 15461997002 Endring Steinshamn - Arealet mellom Coop og Havgula 25.09.2002 15461979001-02 Endring Steinshamn - Sandøytunet 19.01.2004 15461979001-03 Steinshamn hamneområde 19.05.1983 15461983001 Endring Steinshamn hamneomr. - Vegomlegging I.P. Huse Endring Steinshamn hamneomr. - Arealbruk og Føresegner 22.09.1992 15461983001-01 21.09.2005 15461983001-02 Endring Nedre Steinshamn 23.09.2009 15461983001-03 Finnøy hamneområde 21.09.2000 15462000001 11

Endring Finnøy hamneområde N3 - flytenaust Endring Finnøy hamneområde - naustområde N2 24.04.2003 15462000001-01 29.04.2003 15462000001-02 Storhaugen Finnøy 28.08.1997 15461997003 Godkjende reguleringsplanar Godkj. dato Planid. Endring Storhaugen 21.02.2008 15461997003-01 Steinbrotet, Finnøy 23.09.2009 15462009001 Langhaugane 06.12.2006 15462006001 Ona/Husøy 20.02.1997 15461997001 Endring Husøyvågen og kringliggande areal m/føres. Endring Husøya - område for fritidsbustader 23.09.2009 15461997001-01 20.10.2011 15461983001-04 12