Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte
Forord For mange unge er læretida det første møtet med arbeidslivet, og LO vil bidra til at lærlingene opplever læretida som positiv og lærerik. LO og forbunda er sterkt engasjert i utformingen av fagopplæringssystemet og innholdet i fagene. Vi mener at retten til lærlingplass skal være lovfestet, og er opptatt av at lærlingenes rettigheter blir ivaretatt, både som elever og som arbeidstakere. Organisasjonsgraden blant lærlinger er lav. Derfor har LO og flere forbund de siste årene forsterket organisasjonsarbeidet overfor lærlinger, blant annet gjennom lærlingpatruljer og fylkesvise kurs og konferanser for lærlinger. Solid kunnskap om lærlinger og lærlingordningen er viktig i rekrutteringsarbeidet, og for at vi skal kunne bidra til at læretida blir god og trygg for den enkelte! Lykke til! Roar Flåthen
Landsorganisasjonen i Norge har tradisjon for å engasjere seg sterkt i forhold til fagopplæring i arbeidslivet. Vi jobber med innholdet i fagene, tilgangen til læreplasser, kvaliteten på den samlede opplæringen og rekruttering av lærlinger til fagbevegelsen. Mye av dette arbeidet gjør vi i samarbeid med myndighetene og arbeidsgiverne, gjennom trepartssamarbeidet, er bærebjelken i norsk fag- og yrkesopplæring.
Hvorfor organisere lærlingene? Et ofte hørt utsagn er at lærlingene ikke trenger å være organiserte. Bakgrunnen for dette utsagnet er at lærlingene angivelig skal være godt nok beskyttet av Opplæringsloven. Som alle andre arbeidstakere er også lærlingene beskyttet av arbeidslivets lover, i tillegg til Opplæringsloven. For fagbevegelsen derimot er det viktig at flest mulig arbeidstakere er organiserte og gjennom medlemskapet bidrar til et mer rettferdig og demokratisk arbeidsliv. Lærlingene har et stort utbytte av det faglige fellesskapet og den tryggheten som fagbevegelsen kan gi siden læretida ofte er lærlingens første møte med arbeidslivet. Da kan fagbevegelsen, med dens tillitsvalgte, være der som en støtte i arbeidsforholdet, og ivareta lærlingens behov både i forhold til opplæring og andre forhold knyttet til arbeidshverdagen. Medlemmer og tillitsvalgte har i henhold til forbundas vedtekter plikt til å verve medlemmer på sine arbeidsplasser. En stor medlemsmasse vil gi < 5 >
klubben, forbundet og LO større makt i forhandlingene med arbeidsgiverne og større politisk innflytelse i arbeidslivet og samfunnet. Hovedavtalene (HA) kan brukes som verktøy ved rekruttering av lærlingene og andre arbeidstakere. HA mellom LO og NHO 9-15 omhandler ansettelser og sier at arbeidsplassen snarest mulig skal introdusere nyansatte for de tillitsvalgte. Dette gjelder også lærlinger. Det skal ved større arbeidsplasser holdes møte med nyansatte for å informere om organisasjonene i arbeidslivet. Status for fag- og yrkesopplæringen og LOs rolle Et flertall av de som begynner i videregående opplæring velger nå en yrkesfaglig studieretning, og flere blant guttene enn blant jentene. Samtidig er frafallet stort, og en stor andel av elevene fullfører ikke utdanningen. Blant de som faller fra er det flest gutter, mange elever med etnisk minoritets bakgrunn, og en overvekt av elever med foreldre som har lav eller ingen utdanning. Fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av den videregående opplæringen. For de fleste yrkesfaglige elevene vil opplæring ute på en arbeidsplass være den beste måten å fullføre utdanningen på. Lærlingordningen er samtidig viktig for å sikre både offentlig og privat sektor den godt kvalifiserte arbeidskraften vi trenger i fremtiden. < 6 >
Hvert år er det i overkant 30 000 lærlinger ute i norske lærebedrifter, innen mer enn 150 lærefag. Gjennom dette har arbeidslivet påtatt seg et betydelig opplæringsansvar. Vi står likevel ovenfor utfordringer i forhold til mangel på læreplasser, for hver høst står flere tusen elever uten noe tilbud om opplæring i bedrift. Hva gjør LO og forbunda for lærlingene? Hver høst står altfor mange elever på yrkesfaglige linjer uten en læreplass å gå til, selv om mangelen på læreplasser varierer fra fylke til fylke. Årsakene til mangelen på læreplasser kan være mange. En grunn kan være at elevenes førstevalg ikke alltid samstemmer med det lokale arbeidslivets behov for arbeidskraft. Arbeidsplasser opplever svingninger i markedet som igjen påvirker muligheten til å ta ansvar for en lærling, og av den grunn reduserer antall lærlingplasser. For mange kommuner og fylkeskommuner har reduserte tilskuddsrammer medført at de ikke har sett seg råd til å ta inn lærlinger. LO arbeider politisk for at alle som ønsker det skal sikres lærlingplass. Med bakgrunn i mangelen på læreplasser, og ønsket om å sikre alle en forsvarlig opplæring, vedtok LO- kongressen i 2005 at retten til lærling- og opplæringsplass må lovfestes for alle som tar yrkesfaglig utdanning. LO og forbunda arbeider for at flere lærlinger skal organisere seg, for å skaffe til veie flere lærlingplasser, og for å skolere ansatte og tillitsvalgte i fag- < 7 >
opplæring i arbeidslivet. I flere fylker gjennomfører LO og forbunda lærlingpatruljer som oppsøker lærlinger ute på arbeidsplassene og påser at de får den opplær-ingen de har krav på, og tilbud om medlemskap i et LO-forbund. Flere av LOs distriktskontorer har også god erfaring med å benytte lærlingpatruljen til å framskaffe flere læreplasser. Gjennom å informere og skolere egne tillitsvalgte og arbeidsplassens ledere blir det lettere å skaffe det antall læreplasser som fylket har behov for. Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring i arbeidslivet Det finnes flere modeller for gjennomføring av fagopplæring i arbeidslivet. Den vanligste modellen er 2- årig utdanning på videregående skole, med påfølgende to års opplæring og verdiskaping på arbeidsplassen. Teoridelen fullføres vanligvis før opplæringsløpet på arbeidsplassen starter. < 8 >
Tilskudd til arbeidsplasser som tar inn lærlinger Offentlige tilskudd til lærebedrifter gjør det gunstig å ha lærlinger. Alle arbeidsplasser, opplæringskontorog ringer som har lærlinger/ lærekandidater med godkjente lærekontrakter kan få økonomisk støtte. Lærekontrakten må være godkjent av fylkeskommunen ved Yrkesopplæringsnemnda. Hvem kan gi opplæring? Arbeidsplasser som har søkt og blitt godkjent av fylkeskommunen etter råd fra Yrkesopplæringsnemnda kan ta inn lærlinger. Dette kan være både store konsern, små og mellomstore arbeidsplasser, offentlige arbeidsplasser og høyt spesialiserte arbeidsplasser. For å bli godkjent som lærebedrift må arbeidsplassen tilfredsstille flere krav, jamfør Opplæringsloven 4-3. Opplæringsloven regulerer grunnskolen, den videregående skolen og opplæring i arbeidslivet. Arbeidsplassen må ha en faglig kvalifiserte person (faglig leder) som har ansvaret for opplæringen. Faglig leder skal sørge for at læreplanen blir fulgt. Hvis det gjenstår teoretisk opplæring skal arbeidsplassen sørge for at lærlingen får dette. < 9 >
Når en arbeidsplass alene ikke kan gi opplæring i hele læreplanen, kan det inngås samarbeid med andre arbeidsplasser. Det kan samarbeides gjennom opplæringskontoret eller opplæringsringer. Fylkeskommunen godkjenner opplæringsringer og opplæringskontorer etter råd fra Yrkesopplæringsnemnda. Det må minst være tre virksomheter og lærlinger/lærekandidater for at slike opplegg skal være støtteberettiget. Det er fire personer/nivåer på arbeidsplassen som har et særskilt ansvar for lærlingen. Disse er ledelsen, faglig leder, instruktør og tilsynsrepresentant. Arbeidsplassens ledelse Arbeidsplassens ledelse må kjenne til opplegget og rammene for fagopplæringen. Ansvarsfordeling og frigjøring av tid til å ta seg av lærlingene er en lederoppgave. Ledelsen må derfor kjenne til arbeidsoppgavene til faglig leder, instruktør og tilsynsrepresentant. Faglig leder Faglig leder skal være en faglig kvalifisert person som har ansvaret for, og tilsynet med, opplæringen. Faglig leder kan gi andre personer ansvar for instruksjon, oppfølging og veiledning i det daglige arbeidet. I små og mellomstore bedrifter er ofte bedriftsledelsen og faglig leder samme person. Faglig leder kan også være et opplæringskontor. < 10 >
Instruktør Instruktøren er den som har det daglige ansvaret for lærlingen. Det er instruktøren som i praksis står for opplæringen og veiledningen. Tilsynsrepresentant Tilsynsrepresentanten ser til at lærlingen får den opplæringen den har krav på, og at opplæringsforholdene er tilfredsstillende. Tilsynsrepresentanten er valgt blant de ansatte og har ikke det daglige ansvaret, men må ha kunnskap om gjeldende krav og rammer for opplæringen. Hva er en lærekontrakt/opplæringskontrakt? Lærekontrakten er en skriftlig kontrakt mellom lærebedriften og lærlingen. Kontrakten skal godkjennes av fylkeskommunen. Hvis det oppstår behov for endringer i lærekontrakten skal ny kontrakt godkjennes. Når kontrakten er underskrevet har arbeidsplassen forpliktet seg til å gi lærlingen den opplæringen som læreplanen i faget tilsier. For lærekandidater, som tar sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve, skrives det opplæringskontrakt. Læreplaner Det er utarbeidet læreplaner i alle fag som skal sikre at opplæringen til en hver tid er i tråd med samfunnet og arbeidslivets behov og krav. Læreplanene utarbeides av Utdanningsdirektoratet i samarbeid < 11 >
med partene i arbeidslivet, gjennom Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring (SRY) og blir godkjent av Kunnskapsdepartementet. Blant annet legger læreplanene stor vekt på utviklingen av elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter. Disse er å kunne: uttrykke seg muntlig lese regne uttrykke seg skriftlig bruke digitale verktøy Det vil si at lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreres i kompetansemålene på det enkelte fags premisser og på relevant måte. Alle instruktører har ansvar for at lærlingene utvikler de grunnleggende ferdighetene gjennom arbeidet med de ulike fagene. Det betyr også at arbeidet med systematisk lese- og skriveopplæring skal følges opp i hele læretiden. Læreplanens generelle del gjelder i både grunnskole og videregående opplæring og er fastsatt ved forskrift. Både læreplanens generelle del, læreplanene for fag og Læringsplakaten er forpliktende for opplæringen og må ses i sammenheng. < 12 >
Læringsplakaten Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skoler og øvrige opplæringssteder. I følge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: Gi alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Stimulere elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet Stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking Stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltagelse Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid < 13 >
Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærerens kompetanse Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte < 14 >
Instanser med betydning for utdanning på arbeidsplasser, og samarbeidsmodeller Opplæringskontorene Et opplæringskontor er et samarbeidsorgan mellom to eller flere arbeidsplasser som tar på seg opplæringsansvaret for lærlinger. Hvis en arbeidsplass ikke kan gi opplæring i hele læreplanen, kan de samarbeide med andre arbeidsplasser gjennom opplæringskontoret. Lærekontrakten er i slike tilfeller en avtale mellom opplæringskontoret og lærlingen. Opplæringskontoret skal knytte til seg en faglig kvalifisert leder for lærlingen. Deretter får lærlingen opplærling i en eller flere medlemsvirksomheter. Det er opplæringskontoret som hele tida har ansvaret for at opplæringsplanen følges fullt ut. Opplæringsringer Arbeidsplasser kan opprette opplæringsringer når det er hensiktsmessig. Dette er vanlig i mindre fag. Opplæringsringer etableres ved at to eller flere arbeidsplasser inngår en avtale om å påta seg ansvaret for lærlingen i fellesskap. Kontrakten tegnes mellom lærlingen og den arbeidsplass som skal være hovedansvarlig for opplæringen. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er en offentlig instans og ligger under fylkeskommunen. Nemnda består av valgte personer fra det offentlig, arbeidsgiversida og arbeidstakersida. Yrkesopplæringsnemnda gir råd til fylkeskommunen om saker som har med fagog yrkesopplæring å gjøre gjennom hele det fireårige opplæringsløpet. Dette gjelder utvikling av kva- < 15 >
litet, godkjenning av lærebedrift/opplæringskontor/ opplæringsring og godkjenning/heving av lære- og opplæringskontrakter. Nemnda har også et utviklingsansvar og skal ta nye initiativ for å fremme fagopplæring i arbeidslivet. LOs distriktssekretær eller andre LO- representanter sitter i Yrkesopplæringsnemnda i fylkene, og har derfor tilgang til alle lærlingkontrakter som inngås og oversikt over alle godkjente lærebedrifter. Fagopplæringskontoret Fagopplæringskontoret har det daglige ansvaret for fagopplæring i sitt fylke, for alle lærefagene. Det vil si at Fagopplæringskontoret skal påse at kontrakter < 16 >
blir tegnet, at læreplaner lages og følges, og at lover og forskrifter blir fulgt. Fagopplæringskontoret fungerer som sekretariat for Yrkesopplæringsnemnda. Fagopplæringskontoret er et servicekontor og kan hjelpe deg med de fleste spørsmål i forbindelse med opplæring på arbeidsplass. Kontoret har også ansvaret for å gi voksne med lang og allsidig praksis i et fag anledning til å avlegge fagprøve etter 3.5 i Opplæringsloven hvis de har tilstrekkelig praksis fra arbeidslivet som er relevant i forhold til læreplanen. Lærlingens lønns- og arbeidsvilkår Lønn for lærlinger fastsettes og forhandles i tariffavtaler, og fordeling av tid mellom opplæring og verdiskaping ble lagt i Reform94. Læretida består av 50 prosent opplæring og 50 prosent verdiskaping, og lønn utbetales for verdiskapingsdelen. Figuren under illustrerer lønn under verdiskaping; målt i prosent av fagarbeiders lønn. < 17 >
Har lærlingen krav på ansettelse etter læretida? Når lærlingen har bestått fagprøven, opphører forpliktelsene overfor lærlingen. Arbeidsplassen kan fra det tidspunkt si opp lærlingen, hvis de ønsker det. Dersom ansettelsesforholdet forlenges skal det skrives en ordinær skriftlig arbeidskontrakt, jamfør Arbeidsmiljøloven 14-5. Lærlingens og lærekandidatens stilling ved konflikt Lærlinger og lærekandidater omfattes ikke av kollektiv plassoppsigelse, med mindre de uttrykkelig er nevnt i det varsel som utveksles mellom organisasjonene. Lærlingene og lærekandidatene skal, når de ikke er tatt med i plassoppsigelsen, fortsette sin opplæring under arbeidsstansen. Arbeidsplassen skal så vidt mulig drive opplæringen på vanlig måte. Hvis arbeidsstansen medfører at det ikke lenger er mulig å drive opplæringen på rasjonell måte, kan lærlingene og lærekandidatene med minst 7 dagers varsel permitteres for det tidsrom arbeidsstansen varer. For lærlinger og lærekandidater som blir permittert av ovenfor nevnte årsaker, skal spørsmålet om eventuell forlengelse av læretiden på grunn av arbeidsstansen, avgjøres i overensstemmelse med Opplæringsloven 4-6, eller tilsvarende bestemmelser i annen lovgivning. < 18 >
Hvilke lover og avtaler gjelder for lærlingene? I forhold til rettigheter og plikter i lover og avtaler er lærlingen/lærekandidaten arbeidstaker på lik linje med øvrige ansatte (jamfør Opplæringsloven 4-2). Forskjellen på lærlingen/lærekandidaten og arbeidstakeren er at lærlingen/lærekandidaten har rett til opplæring i henhold til fagets læreplan og opplæringsloven. På www.lovdata.no finner du alle relevante lover og forskrifter. Hovedavtalen og tariffavtalen kan fås ved henvendelse til ditt forbund. Noen forbund har også disse lagt ut på sine hjemmesider. Lærlingtilskudd Kontakt Fagopplæringskontoret i ditt fylke for utfyllende informasjon om de forskjellige tilskuddssatsene. Fylkene kan ha litt ulike satser, men her gjengis de viktigste tilskuddene: Basistilskudd 1 Basistilskudd 1 er i 2011 på kr 105 949 kroner pr. lærling eller lærekontrakt, for 1 år med fulltids opplæring. Det gis ikke tilskudd for verdiskapningsdelen, men tilskuddet fordeles jevnt over hele læretida på arbeidsplassen. Kontraktene er tilskuddsberettiget fra den dato læreforholdet begynner. Enkelte < 19 >
fylkeskommuner har i tillegg egne tilskudd til lærebedrifter som tar inn lærlinger, og disse kommer da i tillegg til de tilskudd Kunnskapsdepartementet gir. Basistilskudd 2 Basistilskudd 2 tilfaller arbeidsplasser som har lærlinger/lærekandidater over 21 år som ikke utløser basistilskudd 1. Det utbetales kr. Kr 30 276,- pr. år, det vil si kr.2 523 pr. måned for hele læretiden på arbeidsplassen. Tilskudd for særlig tilrettelagt opplæring Tilskudd for særlig tilrettelagt opplæring blir gitt lærlinger/lærekandidater som utløser basistilskudd og trenger ekstra tilrettelagt opplæring. For lærlinger/lærekandidater som trenger ekstra tilrettelagt opplæring, og bare utløser enkelttilskudd, kan staten gi ekstra tilskudd. Ekstra tilskudd for små håndverksfag For lærlinger og lærekandidater som tegner lærekontrakt i fag som av nasjonale grunner er viktig å bevare, gir Fylkeskommunen tilskudd som lærlinger og lærekandidater for øvrig, det vil si basistilskudd 1. I tillegg til basistilskuddet gis et ekstra tilskudd på kr 48 160,- pr. år pr lærling eller lærekontrakt pr. år for læretiden på arbeidsplassen, også for verdiskapningsdelen. Det er egne kriterier for hvilke fag som kommer inn under ekstratilskuddet. For lærlinger som tegner kontrakter i små og verneverdige fag etter forskrift til Opplæringsloven 11-12 første ledd, eller som tidligere har fått oppfylt sin rett til videregående opplæring, utbetales tilskudd etter søknad. < 20 >
Utgitt av Landsorganisasjonen i Norge, oktober 2011 Foto: Trond Isaksen Illustrasjoner: LOs informasjon- og rådgivningsavdeling Trykk: Oslo Kongressenter Opplag: 700 Last ned pdf: Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no