Etiske dilemmaer i nedskjærings og omstillingstider



Like dokumenter
Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet?

Ole Petter Askheim Brukermedvirkning i forskning: Muligheter og utfordringer for helse- og sosialfagene

Etikk for arbeidslivet

Etikk og omsorgsteknologi

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

F e l l e s o rg a n i s a s j o n e n P. b S o f i e n b e rg O s l o T l f

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Alle dager kl på rom z612.

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Modige møter i respekt og omtanke. Selvhjelp og etikk. Psykiater Unni Kristiansen

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere

Verdier og mål for Barnehage

Velferdsteknologi og etikk. Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012

AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

DPS-leder konferanse...

Tverrfaglig praksisstudier

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

Ungdomstrinn- satsing

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ?

Profesjonsetikk i NAV

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Oppgave 2a (Gruppe) Læringsutbytte og innhold fra emnebeskrivelsen:

Årsplan Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Etikk for farmasøyter

Etiske retningslinjer i Standard Norge

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Resultater brukerundersøkelsen november 2. desember

BESLUTT: Beslutningsprosesser i borettslag og sameier: Hva fører til

Undring provoserer ikke til vold

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Ledelsens betydning for Kunnskapsløftet. Udanningsdirektoratets regionale konferanse om gjennomføring av Kunnskapsløftet Loen

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag

Stort ansvar (god) nok læring?

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

Solidaritet og fordeling av omtanke

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

i Brenselsutsalget AS

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Etisk refleksjon Marie Aakre

Fagetisk refleksjon -

Virksomhetsplan

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Verdier. fra ord til handling

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

Yrkesetisk grunnlagsdokument 1

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

Foto: Kaia Owren. Relasjoner og sånn. Terje Krohn Vernepleierstudent ved Høgskolen i Bergen

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Likhet i helsetjenesten

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Gullet kom hem. Suksessfaktorer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Transkript:

Etiske dilemmaer i nedskjærings og omstillingstider Arne Backer Grønningsæter FO Agder

2

En masse spørsmål dukket opp i hodet mitt da jeg begynte å forberede denne innledningen Hva oppleves faktisk som etiske dilemma - knyttet opp til nedskjæringstider? Hva er realitetene i disse dilemmaene? Forholdet mellom behov og ressurser er den første problemstillingen folk kommer med når de blir spurt om etiske utfordringer Får vi noen gang nok ressurser? Eks sammenligning Estland Norge Hvordan bli en handlende aktør i forhold til egen arbeidssituasjon Opplever vi virkelig nedskjæringer eller handler det om noe annet f.eks. at jobben rett og slett er svært kompleks og at behovene er uendelige? 3

Oversikt Lever vi i nedskjæringstider? Omstillingstider? Hva er yrkesetikk? En serie sitater Hva er de største yrkesetiske utfordringene? Redskaper i arbeid med etikk Flere eksempler på problemstillinger 4

Dette er den første problemstillingen folk kommer med når du spør om hva de oppfatter som etiske problemstillinger i sosialt arbeid... Men; lever vi i nedskjæringstider? 5

Hvordan står det til i Norge anno 2008? Verdens (nest) beste land å leve i (UNDP) Høyt utdanningsnivå Høy levealder Lite fattigdom Lav arbeidsledighet Lite inntektsulikhet Høy materiell velferd Gode sosiale ordninger Relativt sjenerøse Universelle Dekker de fleste risikosituasjoner Er dette en velferdsstat i krise???? (Fra Tone Fløtten) 6

Noen uromomenter: Endringer i familiemønstre: Flere skilsmisser Flere aleneforsørgere Flere eldre (enslige) Økende velferdsutgifter Høyt sykefravær + mange uføretrygdede Kan ulike behov løses av samme velferdspolitikk? (Fra Tone Fløtten) 7

Hva preger velferdsdebatten i de siste årene? Frykt for framtidens velferd Velferden koster for mye For mange uføre + for høyt sykefravær Helsekøer Mistro til systemet - folk faller utenfor Fattigdomsproblemer Er fellesskapsverdiene på vikende front? Blir vi mer individualistiske/egoistiske? (Fra Tone Fløtten) 8

Er velferdsstaten for dyr? Finansdepartementets framstilling av situasjonen: Det store gapet mellom folketrygdens utgifter til alders- og uførepensjon og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir ofte omtalt som "haikjeften". (Prosent av BNP for Fastlands-Norge) Kilde: http://www.pensjonsreform.no/kortversjon_pensjon.asp?id=23#m 9

Hva er yrkesetikk? 10

11 International definition of social work The social work profession promotes social change, problem solving in human relationships and the empowerment and liberation of people to enhance well-being. Utilising theories of human behaviour and social systems, social work intervenes at the points where people interact with their environments. Principles of human rights and social justice are fundamental to social work. (IFSW and IASSW 2000)

Ethics in social work Social work is a value based profession Ethics are fundamental to social work 12

Hva er etikk Er det mulig å gi en kort definisjon av etikk? Typer etikk Metaetikk Normativ etikk Normer og regler for handling Deskriptiv etikk Etikk og moral Teori og praksis? To ord for det samme? 13

Hva er de største yrkesetiske utfordringene? 14

Jeg spurte noen sosialarbeidere hva som var de viktigste utfordringene til sosialt arbeid Her er noen av svarene: Å synliggjøre profesjonen Nye arenaer for sosialt arbeid F.eks. Markedsbaserte eller lokalsamfunnsbaserte Akademisering og høyere kompetanse Behov ofr å styrke både den teoretisk basisen og relasjonen til praksis. Sterkere krav om synlige resultater Behov for nytenking og fleksibilitet Behov for en mer holistisk tilnærming Økte forskjeller? Økt fragmentering? Kravet om inkludering Menneskesynet i relasjon til den medisinske tilnærmingen 15

Hva er de viktigste etiske utfordringene til sosialarbeidere i dag? Privatisering og markedets økte innflytelse Fragmentering og spesialisering Økt tverrfaglig samarbeid Mindre tillit til profesjonelle, ansvarliggjøring Forbrukerbevegelsen og kravet om brukermedvirkning Økt fokus på borgeransvar Spørsmålstegn ved universelle verdier (Sarah Banks) Endringer i samfunnet Endringer i det sosialpolitiske rammeverket Profesjonelle standarder og ansvar Relasjonen sosialarbeider bruker/klient Forholdet til samfunnet Institusjonelle endringer (Norske sosialarbeidere) 16

Noen sitater og noen situasjoner 17

I sin uavlatelige søken etter kravets og ansvarets mening vil det moralske jeget aldri nå den vissheten det leter etter. Men likevel er det bare mens den søker etter en slik visshet at jeget kan bli og forbli moralsk Zygmunt Bauman 18

Det er nødvendig å håndtere mange problemer samtidig; dette er utrolig hektisk. Det er ikke noe ro rundt øra mine før klokka 4 om ettermiddagen (Norsk sosialarbeider) 19

Vi kan ikke behandle alle likt hva er rettferdighet? Jeg er helt imot rettferdighetsprinsippet. Da kan man like gjerne jobbe på trygdekontoret. (fra et intervju med en norsk sosialarbeider) 20

Det er helt utrolig hvor mye tid vi bruker på å kontrollere sosialklienter Fra intervju med sosialarbeidere i Oslo 21

Myndiggjøring; en måte å gi folk styring over eget liv eller en måte å fraskrive seg ansvaret for å gjøre noe med sosial urettferdighet? (fra Embla intervju med Walther Lorenz) 22

Jeg syntes det var dramatisk å si nei til en søknad fordi det aktuelle brukeren hadde fem barn. Men jeg hadde begrenset myndighet, jeg er bare sosialarbeideren... Det var hardt fordi jeg hadde min mening om at dette ikke var rett. Men jeg må følge avgjørelsen som ledelsen tar. Det var hardt. Jeg var ikke enig og kunne ikke svare for det som var bestemt (Norsk sosialarbeider) 23

Vi må være bevisste på å sørge for at alle gjør sin del av jobben, og å forebygge at brukere blir kastet mellom forskjellige instanser. Vi må besvare de aktuelle spørsmålene. Hvis vi ikke vet svarene må vi finne dem i stedet for å sende brukeren til andre. NAV vil samle flere tjenester på ett kontor. Problemet er at det vil være mange folk som bare kjenner en liten del av tjenesten. Overføring av kunnskap og oversikt vil bli en stor utfordring (Leder) 24

Du må se en situasjon fra forskjellige synsvinkler, og se hvordan sosialarbeideren opplever situasjonen. Du kan forestille deg skvisen; det er krav fra ledelsen, og det er krav fra den som kommer til kontoret ditt, og så er det andre kolleger. Sosialarbeideren er i midten og må velge hvem de vil forholde seg mest til. (Bruker) 25

De forskjellige tiltakene er ikke tilpasset brukeren, men brukeren har tilpasset seg tiltakene. Vi kan tilby den pakka og det er det - Vi har ikke noe annet å tilby. Det er veldig vanskelig å si til noen at vi ikke har noe å tilby, eller at det vi kan tilby ikke er bra. Vi kommer ikke videre, og vi risikerer å skape langtidsbrukere av sosialhjelp. Ville det være bedre å investere litt mer, og være mer fleksibel? (Student som har hatt praksis på sosialkontor) 26

Du biter ikke hånda av den som gir deg mat (Bruker om varsling) 27

Noen resultater fra et prosjekt i HUSK 28

Hva er de etiske spørsmålene i sosialt arbeid? Spørsmål om individuelle rettigheter og velferd Spørsmål om offentlig velferd Spørsmål om kvalitet, forskjeller og strukturell undertrykking Spørsmål om den profesjonelle rollen, grenser og relasjoner (Sara Banks; Ethics and values in social work) 29

Etikk i hverdagen - likheter og forskjeller Likheter Behov for mer tid til refleksjon og prosess Papirarbeid kontra personarbeid Bruk av vilkår Forskjeller Studenter og brukere kritiserer holdninger Ledere opptatt av forholdet mellom forskjellige grupper av ansatte 30

Etikk på arbeidsplassen - likheter og forskjeller Likheter Tid og muligheter for prosess Papir og/eller mennesker Boligspørsmål Respekt Forskjeller Oppfatning av tilgjengelighet (åpningstid, telefontid) Informasjon (brukere og ledere) 31

Hvordan forholder vi oss til hverandre - likheter og forskjeller Likheter Folk ser ut til å stole på taushetsplikten Forskjeller Studentene mener det er for mye ironi Sosialarbeiderne mener de stort sett snakker om brukerne når det er faglig nødvendig Brukerne oppfatter sosialarbeiderne som mellommenn mellom seg og de som bestemmer (det samme gjør delvis også lederne) 32

Varslingsansvar - likheter og forskjeller Likheter Dette oppfattes som et vanskelig område fra alle gruppene Knyttet til maktspørsmål Forskjeller Først og fremst knyttet til synsvinkelen og hva de forskjellige gruppene har makt over Studentene synes de blir tatt på alvor når de sier i fra 33

Hva er de viktigste etiske utfordringene? - likheter og forskjeller Likheter Spørsmålet om ansvar for egen situasjon og for eget arbeid går igjen i alle intervjuene Også den enkeltes mulighet til å slippe gjennom i systemet er et tema som går igjen Behov for fora for denne typen diskusjoner Gruppespesifikke problemstillinger: Muligheten for å gjøre feil (sosialarbeidere) Helheten i personalgruppa (lederne) Prioritering mellom brukergrupper (studenter) Forskjellen mellom kontorene (brukere) 34

Konklusjoner og sammendrag Behov for mer tid til refleksjon og prosess Behov for fora for denne typen diskusjoner Det er viktigere å ha rom i hverdagen for å diskutere etikk en å ha etiske retningslinjer Papirarbeid kontra personarbeid Bruk av vilkår Boligspørsmål Respekt Tilgjengelighet den enkeltes mulighet for å slippe igjennom Informasjon Lederrollen Sosialarbeiderne mellom ledelse og bruker Varsling oppfattes som et vanskelig område Makt hvem bestemmer hva Det er lett å bli kynisk Spørsmålet om ansvar for egen situasjon og for eget arbeid Den siste ankomne plasseres i ekspedisjonen Spørsmål om individuelle rettigheter og velferd Spørsmål rundt offentlige velferdstjenester Spørsmål om likhet, forskjell og strukturell undertrykking Spørsmål rundt den profesjonelle rollen, grenser og relasjoner Spesialisering, fragmentering og helhetstenking 35

Andre viktige poeng og perspektiver Å svare for noe en ikke er enig i Den empatiske brukeren Den nye ansvarliggjøringen Sosialarbeidernes erfaringer når aldri fram til de reelle beslutningstakerne Den individuelle sosialarbeideren blir gjort ansvarlig for systemets mangler (eksempelvis: boligproblemet) 36

Etiske hjelpemidler 37

Yrkesetisk grunnlagsdokument Innledning Verdier som forplikter Internasjonale konvensjoner Internasjonalt grunnlagsdokument Prinsipper Relasjonen mellom yrkesutøver og bruker/klient Møtet mellom mennesker Lojalitet Myndiggjøring Myndighet og makt Tvang Skjønn og dømmekraft Taushetsplikt Relasjonen til kolleger, arbeidsgiver og samfunn Samarbeid Lojalitet Varslingsansvar 38

Prinsippene Menneskelivets ukrenkelighet Respekt for enkeltindividet Helhetssyn på mennesker Likeverd og ikke-diskriminering Tillit, åpenhet, redelighet, omsorg og nestekjærlighet Konfidensialitet og taushetsplikt Varslingsansvar Rettferdighet Solidaritet Likhet for loven Individuelt ansvar 39

Social work value based profession Principles of human rights and social justice are fundamental to social work (Definition of Social Work - IFSW General Meeting 2000) 40

Principles of human rights and social justice are fundamental to social work Human Rights and Human Dignity Respecting the right to self-determination Promoting the right to participation Treating each person as a whole Identifying and developing strengths Social Justice Challenging negative discrimination Recognising diversity Distributing resources equitably Challenging unjust polices and practices Working in solidarity Ethics in Social Work; International Statement of Principles 41

Professional Conduct Develop and maintain required skills No torture or terrorism Integrity Compassion, empathy and care Not subordinate interest of users to their own Care for own interests Confidentiality Accountability Contribute to education Ethically informed decisions Decisions based on ethical considerations Discuss, evaluate and uphold the principals Ethics in Social Work; International Statement of Principles 42

Studiehefte om yrkesetikk 43

Verdier som forplikter 44

Møtet mellom mennesker 45

Myndiggjøring 46

Myndighet og makt 47

Tvang 48

Skjønn og dømmekraft 49

Taushetsplikt 50

Samarbeid 51

Lojalitet 52

Varslingsansvar 53

Noen erfaringer fra Yrkestisk Råd i FO Vi har svært få saker hvor vi har kunnet si helt klart: her har sosialarbeideren gjort en feil, eller her har sosialarbeideren brutt det som er av yrkesetiske prinsipper Mange saker hvor det har rotet seg til voldsomt Kommunikasjonen er brutt Tjenesten svarer på noe annet enn det brukeren forventer eller tror de har muligheter til å få Ulikt syn på hvor grensen går for hva sosialtjenesten kan tilby Når brukeren er vanskelig Hvordan takler vi det? Skyver en systemet foran seg skyver en prosedyrereglene foran seg? I stedet for å prøve å forstå situasjonen? 54

Noen erfaringer fra Yrkestisk Råd - II Innsnevrer vi handlingsrommet i møtet med komplekse situasjoner? Sosialarbeideres største frustrasjon er knyttet til at situasjonene er så komplekse at en ikke klarer å forholde seg til dem Kompleksiteten i situasjonen; Hvordan finne måter å håndtere kompleksitet, uforutsigbarhet og ukjente situasjoner? Når forskjellige typer etiske hensyn kolliderer Eksemepler på saker: Brudd på taushetsplikt, dårlig behandling, mangel på respekt, utidig inngripen i privatlivet Etikk som kritisk refleksjon 55

Til diskusjon Hvordan håndterer dere de individuelle utfordringene som ligger i møtet med den enkelte bruker når ressursene er for små? Hvordan forholder dere dere til de kollektive utfordringene deltar dere i sosialpolitiske endringsprosesser? Forholdet mellom politikk og etikk? Lokalt nasjonalt Varslingsansvaret 56

Literature skandinavisk Bauman, Z. (1996) Postmodernitet, identitet og moral. I Vetlesen, O. (ed.) Nærhetsetikk. Ad Notam. Eide, Grelland, Kristiansen, Sævareid, Aasland (2003) Fordi vi er mennesker. Fagbokforlaget FO: Yrkesetik grunnlagsdokument Fløtten, Dahl, Grønninsæter (2002) Den norske fattigdommen. Fafonotat. Levin, I. (2001) Diskurser i og om sosialt arbeid. I Sandbæk, M. Fra mottaker til aktør. Gyldendal akademiske forlag. Løgstrup, K.E. (1956) Den etiske fordring. Cappelen Sætersdal og Heggem (2002) I den beste hensikt. Akribe 57

Litteratur - englsk Banks, Sarah (2006) Ethics and values in social work. Palgrave MacMillan IFSW: Ethics in Social Work, Principles and values IFSW: Definition og Social Work Lorenz, Walter (1994) Social Work in a Changing Europe. Routledge Rawls, John (1971) A theory of Justice. Clarendon Press. Rothstein, B. (1998) Just Institutions Matter. The Moral and Political Logic of the Universal Welfare State. Cambridge University Press. 58