Unge som sliter : hvordan få til varig tilknytning til arbeidslivet framfor vedvarende svingsdørsproblematikk? Anne Britt Djuve, Fafo.

Unge som sliter : hvordan få til varig tilknytning til arbeidslivet framfor vedvarende svingsdørsproblematikk? Anne Britt Djuve, Fafo.

https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200829/rapp_200829.pdf

Tre problemer som hindrer unges tilknytning til arbeidslivet Kan ikke 1: Er for syk til ordinært arbeid/ordinær utdanning Kan ikke 2: Mangler VGS. Forhold i arbeidsmarkedet: synkende antall jobber for søkere som ikke har videregående opplæring, sammen med økt konkurranse om disse jobbene (arbidsinnvandring). Stor mobilitet ut og inn av randsonen av personer på ulike varianter av aktiveringstiltak. Får ikke: Diskriminering av personer med psykiske vansker. Vil ikke? Varierende orientering mot arbeidslivet. Press på lønninger + Kjennetegn ved den norske arbeids- og velferdsmodellen: alternative inntektskilder er tilgjengelige. Hva skjer med attraktiviteten til arbeidsmarkedet?

Fire problemer fire løsninger? Kan ikke 1: Behandling, (varig) tilrettelegging Kan ikke 2: Hjelpe flere til å fullføre! Får ikke: Motivere arbeidsgivere Vil ikke: Motivere for deltakelse

Overlapp en kompliserende faktor Kan ikke Vil ikke Får ikke Kan Får ikke ikke Vil ikke KanFår ikke Vil ikke ikke

Hvor stort er kan ikke 1 problemet? Mottakere av uføretrygd

Hva har skjedd? NAV-rapport fra 2018 fastslår: Veksten over tid blant de yngste (18-29 år) skyldes særlig at det er blitt flere unge med psykiske lidelser som autisme og psykisk utviklingshemming, samt medfødte misdannelser og kromosomavvik. Dette henger sammen med at flere med disse diagnosene lever lenger på grunn av bedre medisinsk behandling. Den andre viktige faktoren bak veksten i unge uføretrygdede er knyttet til skiftende regelverk for hvor lenge man kan motta de midlertidige helserelaterte ytelsene

Hvor stort er kan ikke 2 problemet? Frafall fra videregående opplæring er et stort problem det omfatter en tredjedel av hvert elevkull, og det har ikke vært noen nedgang de senere år. Frafall reduserer mulighetene til jobb og øker sjansen for uføretrygd og et voksenliv utenfor arbeidslivet. Frafall øker sjansen for dårligere levekår og helse gjennom hele livet. De samfunnsmessige kostnadene for hvert kull er konservativt estimert til om lag 5 milliarder kroner for hvert årskull til sammenlikning er budsjettet for Nærings og handelsdepartementet for 2010 på 6 milliarder. (Gull av gråstein/gudmund Hernes, 2010)

Tiltak mot frafall Fortsatt mangler mye kunnskap Overbevisende dokumentert at innsats mot frafall i VGS bør starte TIDLIG - men det er ikke nødvendigvis noen trøst for de som skal bistå de som ikke har fått hjelp tidlig

Frafall er ikke et ensartet fenomen Ikke flink på skolen Helseproblemer, liten selvtillit Synes VGS er drepende kjedelig

De som kjeder seg: antakelig det minste problemet, mange av disse skaffer seg studiekompetanse senere Ikke flink på skolen: viktig årsak til frafall, ikke lett å fikse Helse peker tilbake til første tema, men også til behandling og tilrettelegging motivasjon peker over i neste tema

Vil ikke? Noen funn om motivasjon, innsats og risikofaktorer, fra Fafo CILS undersøkelsen

Hvordan måle motivasjon og hva tror vi påvirker den? Mål: jeg tror at når jeg er 30 år har jeg en universitetsutdanning Forklaringsvariable: Kjønn, karakterer, foreldreressurser Helse, selvfølelse Innvandringsstatus, opprinnelsesregion

Når du er 30 år gammel, tror du at du da har utdanning på universitetsnivå? 100% 90% 80% 70% 60% 78% 61% 85% 72% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 24% 17% 13% 11% 6% 9% 3% 9% Jente Gutt Jente Gutt Født i utlandet Født I Norge 1. Nei, det tror jeg ikke 2. Vet ikke 3. Ja, det tror jeg 4. Ønsker ikke svare

Tror jeg har universitetsutdanning når jeg er 30 år. Elever i VG1. Kilde: Fafo CILS 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Vesteuropa, USA mm Østeuropa og Balkan Latinamerika Øst-, Sør- og Sørøst-Asia Midtøsten og Vestasia Afrika Norge Innvandret Etterkommer

50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 30,1 Gjennomsnittlig inntakspoeng, etter planer om universitetsutdanning 38,8 38,6 45,9 30,9 35,4 37,0 Nei Ja Nei Ja 43,8 Jenter Innvandret Født i Norge Gutter

Gjør lekser i minst to timer per dag. Elever i VG1 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34% 18% 23% 10% Jente Gutt Jente Gutt Innvandret Norskfødt

Andel som tror de kommer til å ta universitetsutdanning Dårlig selvfølelse 49 Gruer meg for å gå på skolen Har ikke venner Dårlig helse Får ikke gå i bursdager Foreldre ikke opptatt av karakterer Ikke medlem av forening Foreldrene trøster ikke Hush mottatt sosialhjelp 54 57 60 61 64 64 65 66 Alle 78 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Ikke med på organisert fritid,000,515 Norden,053 1,478 Gruer seg til å gå på skolen,063,656 Øvrige vestlig land,209 1,290 Inntakskarakterer,000 1,096 Øst og sentral.europa,006 2,379 Sosialhjelp i familien,073,751 Balkan,280 1,456 Dårlig helse,002,917 Latinamerika,628,841 Får ikke gå I bursdager,000,607 Pakistan,000 3,541 Dårlig selvfølelse,005,459,003 3,184 Arabiske land I midtøsten Foreldre trøster ikke,139,796 Tyrkia, Iran, Afghanistan,020 1,824 Foreldre opptatt av,000 1,493,086 1,769 karakterer Somalia Gutt,000,487 Afrika utenom Somalia,013 1,979 Født I Norge,139,781,002 3,066 SørAsia utenom Pakistan Opprinnelsesregion,000 Øst/sørøst Asia,640,902

Hva med de som faller ut?

NAVs tilbud til unge og eldre Ungdomsinnsats prioritering, ungdomsteam Arbeidsavklaring Veiledning, motivering, oppfølging Arbeidstrening, praksisplass Opplæringstiltak, AMO-kurs dvs i all hovedsak kortsiktige (Lønnstilskudd) Eller kommunal del: KVP

Hvorfor virker ikke arbeidslinja bedre?

Oppgaven vanskelig! Arbeidsmarkedet for søkere som mangler formell kompetanse skrumper, samtidig som konkurransen om disse jobbene øker gjennom arbeidsinnvandring Tilleggsproblematikk: helse/sosial Formelle hindre. Eks: krav til helsefagarbeiderutdanning Arbeidsgivere er ikke først og fremst opptatt av samfunnsansvar

Kvalitetsproblemer Nasjonale målsettinger og lokal implementering. Hvor er virkemidlene? Arbeidsdeling = kunnskapsfragmentering? Tildelingsbrevet til NAV styrer innretning på kurs Har man egentlig identifisert hva som er problemet og tilordnet en passende løsning? Mao: hva slags problem er det et seks ukers jobbsøkerkurs egentlig er tenkt å løse?

Diagnosen kan være feil q Aktiveringspolitikken: dersom det er manglende motivasjon som er problemet kan aktivering alene være et godt tiltak q Dersom det er manglende relevante kvalifikasjoner som er problemet, må aktiveringstiltakene fylles med et innhold som er tilstrekkelig for å tette gapet mellom det brukerne kan i utgangspunktet, og det som er kravene i arbeidslivet

Kursleverandør: «Markedet for jobb innen kantine, hotell, kjøkken, kafé og restaurant er enormt stort. Har deltakerne vilje, de riktige holdninger samt noe kunnskap, er det tilnærmet en jobbgaranti etter endt kurs. De som ikke lykkes, er det grunnet manglende vilje eller motivasjon, rus, psykiatri, adferdsvansker, tempo og tilgjengelighet.» Fra Fortellinger om motivasjon.

Brukerne: Ambivalens til AMO-kurs: Vi har kofferten full av kurspapirer (latter). Kursene de sender oss til er mer som et kaffemøte, man drikker kaffe og bare sitter der. Det virker ikke som de som arrangerer kursene regner med at vi skal få noe utbytte av det ( ) Det er ikke akkurat noe du kan vise til en arbeidsgiver Fra Når aktivering blir ydmykelse

Det er mye bedre med kurs enn med praksis. Vi vil ha mer undervisning. Språk, skriftlig norsk. Men det er ikke nok. Hvis man bygger et hus, så bygger man ikke øverste etasje først. Man bygger nederste etasje først. Men NAV vil bygge den øverste. Det går ikke an. Man må først lære norsk før man kan begynne å jobbe. Men vi har ikke noe valg. Det er de som bestemmer. Vi må gjøre som de vil. De presser oss veldig - Kvinne i KVP Fra Når aktivering blir ydmykelse

Brukernes erfaringer med praksisplasser - Jeg har vært igjennom så mange praksisplasser. Senest i går fikk jeg en tekstmelding om at min praksisplass er over. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Og jeg gruer meg til å besøke NAV igjen. Jeg orker ikke flere praksiser. ( ) Vi er bare gratis arbeidskraft for arbeidsgiverne, måned etter måned, år etter år, som ikke fører noe sted. Når praksisen er ferdig, står det en ny kandidat klar hvorfor skal de ansette noen når de får gratis arbeidskraft fra NAV? (Fra Når aktivering blir ydmykelse)

«Jeg var på kantinepraksis. Og fant ut at det var en norsk dame som jobbet på praksis. Da jeg kom, slutta hun etter en uke. Da begynte jeg på praksis for NAV. Da jeg slutta, en uke før, kom det en annen fra NAV, som skal jobbe tre måneder praksis. Så arbeidsgiver vil ikke gi jobb fordi NAV hele tiden sender nye som kommer på praksis. De sa til meg: «Hvorfor skal vi betale deg, når vi får andre som kan jobbe gratis?» Men jeg sa: «Jeg har familie, jeg har husleie, jeg trenger å leve.»» Fra Fortellinger om motivasjon.

Kjente problemer med tiltaksregimet Strukturelle barrierer for overgang til arbeid Barrierer for endring av tiltakene Resultat Kursene for kortsiktige, gir ikke formell kompetanse Formelle krav Styring fra departementshold, budsjetter Videreføring av tiltaksregime som ikke virker Fragmentering mange kokker (NAV Tiltak, NAV Lokal, kursleverandører) Fri bevegelse av arbeidskraft EØS Ideologisk feilslutning: Stort fokus på aktivering, lite på innhold Individualisering av strukturelle barrierer: feil ved enkeltindividene Kapasitets-mangel i NAV Arbeidsgiverholdninger Manglende fokus på hvilket problem tiltakene skal løse Gjentatte nederlag og demotivering Usikkert kunnskapsgrunnlag. Effektevaluering vs anekdotisk kunnskap

Hva kan NAV gjøre for å fylle kompetansegapet? Dersom NAV skal ha ansvar for kvalifisering av arbeidssøkere som mangler grunnkompetanse må innhold og lengde på tiltakene endres betydelig. Mindre bruk av praksisplass? Tettere oppfølging av arbeidstakere og arbeidsgivere. Vil kreve ressurser. Fra aktivering til offentlige jobber? Utvikling av og systematisering av kunnskap (hva virker for hvem), både innenfra og utenfra (hvor er bottom-up), samt styrking av kompetanse og status i førstelinja.

Kan ikke, vil ikke, får ikke? Tiltak tilpasset overlapp i problemer Hjelpe flere til å fullføre framstår som det som kan gjøre størst utslag i form av varig tilknytning Funn peker i retning av tidlig innsats for de som sliter på skolen, foreldreveiledning (mer positiv sosial kontroll, mindre negativ sosial kontroll), tiltak for å bistå unge som sliter med dårlig selvfølelse.