DETALJPLAN, PLANBESKRIVELSE for Gamle Elvavoll hyttefelt Del II PLANBESKRIVELSE Revidert planforslag datert: 02.03.15 Planens navn Reguleringsplan, detaljplan for Gamle Elvavoll hyttefelt Del II Arkivsak Planid 20130007 Vedtatt Forslag ved: X Offentlig ettersyn, dato: Sluttbehandling, dato: Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815 59 980 Bankgiro: 8601.05.53735 Ingvald Ystgaards veg 13A, Telefaks: 73 80 12 01 Org.nr: 980 486 990 N-7047 Trondheim E-post: firmapost@nord.skog.no Internett: www.sn.no
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. BAKGRUNN 3 1.1. BAKGRUNN OG HENSIKT MED PLANEN 3 1.2. OM FORSLAGSSTILLER 3 2. PLANOMRÅDET 4 2.1. OVERSIKTSKART 4 2.2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4 3. PLANFORSLAGET 5 3.1. PLANENS INTENSJON 5 3.2. PLANENS DOKUMENTER 5 3.3. REGULERINGSFORMÅL 5 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6 4.1. OM PLANPROSESSEN 6 4.2. OPPSUMMERING AV INNSPILLENE 6 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 7 5.1. BYGGESKIKK OG ESTETIKK 7 5.2. FRILUFTSLIV 9 5.3. NATURRESSURSER 9 5.4. TEKNISK INFRASTRUKTUR 9 5.5. TRAFIKKFORHOLD 9 5.6. VERNEVERDIER 10 5.7. RISIKO- OG SÅRBARHET 10 5.8. VURDERING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 10 VEDLEGG 12 VEDLEGG 1: REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE 12 VEDLEGG 2: INNSPILL 12 VEDLEGG 3: FORENKLET ROS-ANALYSE /SJEKKLISTE 12 2
1. BAKGRUNN 1.1. Bakgrunn og hensikt med planen Formålet med detaljplanen er å legge til rette for et lite hyttefelt ved Elvavolltjønna i Vauldalen på deler av eiendommen gnr 96 bnr 2. I dag er det hytter både nord og vest for planområdet. Feltet blir å betrakte som en utvidelse av eksisterende hyttefelt i nord. Området er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Vauldalen, vedtatt den 29.09.94. Allskog rettet forespørsel til Røros kommune den 26.01.2010 om planarbeidet kan igangsettes. Forespørselen ble besvart den 17.03.2010. På bakgrunn av at området er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel, samt at reguleringsplanen også er i samsvar med bestemmelsene til kommunedelplanen, gir kommunen klarsignal til igangsetting av reguleringsplanarbeidet på følgende vilkår: Det forutsettes at detaljreguleringen blir utarbeidet med utgangspunkt i dagens krav til estetikk, terrenginngrep, bygningsplassering og bygningsutforming. Likeledes at planløsningen blir tilpasset ulike verdier og hensyn som måtte finnes i området og som blir identifisert underveis i planarbdiet. Dette slik som eventuelle kulturminner i utmark, stier, løyper, vilttrekk, etc. Det forutsettes at plankartet leveres på digital form og SOSI-format i henhold til gjeldende bestemmelser i den nye kart- og planforskriften. 1.2. Om forslagsstiller Tiltakshaver: Konsulent: Steinar Kurås Allskog, Ellen Kristin Moe, utdannet arealplanlegger fra UMB, Universitetet for miljø og biovitenskap 3
2. Planområdet 2.1. Oversiktskart Planområdet ligger like ved svenskegrensen i Vauldalen, 44 km øst for Røros sentrum. Fig1. Planområdets beliggenhet i Vauldalen, Røros 2.2. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger på et høydedrag, en esker hvor vegetasjonen består av tett gammel fjellbjørkeskog og til dels tett einekjerr. Solforholdene er gode hele året og ved rydding av skog vil man også oppnå utsikt mot sør mot Vingelfjella med Viglepiken og Borgedalen. Området har flott turterreng både sommer og vinter med oppkjørte skispor. Det går i dag en veg forbi planområdet inn til det eksisterende hyttefeltet Gamle Elvavoll. Det er ført strøm frem i hytteområdet i nord i dag og Vauldalen vannverk er vannkilde. 4
3. Planforslaget Det er foreslått 12 nye tomter for fritidsbebyggelse med tilhørende veiatkomst. Planområdet er på 37 daa. Fig.2 detaljplankartet for Gamle Elvavoll Del II 3.1. Planens intensjon Planen har som mål å legge til rette for utbygging av et hyttefelt der tomter, veger og infrastruktur tilpasses området på best mulig måte. Resultatet skal være et hyttefelt med gode kvaliteter hvor tetthet av tomter forsvarer infrastrukturutbyggingen. Utnyttingen av området skal derimot ikke forringe trivselskvalitetene i feltet verken for eksisterende eller nye hytter. Estetiske hensyn skal ivaretas med tanke på utforming av nye hytter. 3.2. Planens dokumenter Planmaterialet består av følgende dokumenter, alle datert 13.12.2013 1. Plankart m/tegnforklaring 2. Bestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. ROS-sjekkliste 5. Befaringsrapport fra Sametinget 3.3. Reguleringsformål Følgende arealformål inngår i planen: 5
Bebyggelse og anlegg. 1121 - Fritidsbeb. - frittliggende Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2011 Kjøreveg 2019 - Annen veggrunn, grøntareal Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift 5130 Friluftsformål Hensynssone Sikringssone - frisiktsone Angitt hensynssone kulturmiljø Båndlagt etter kulturminneloven 4. Planprosess og medvirkning 4.1. Om planprosessen Oppstartmøte med Røros kommune den 19 juni. Planarbeidet ble meldt igangsatt i Arbeidets Rett og på Røros kommune sine hjemmeside i uke 27. Statlige instanser, andre berørte, samt tilgrensende naboer blir tilskrevet med brev med frist til uttale på 6 uker. 4.2. Oppsummering av innspillene Reindriftsforvaltnigen i Sør-trøndelag/Hedemark brev datert 12.07.2013: Planområdet ligger innenfor Gåebrien sijte sine beiteområder og benyttes om høsten, senhøstes og om vinteren. Det går også ei flyttlei gjennom det omsøkte hyttefeltet, som benyttes i fm. Flytting til og fra vinterbeitene ved Femunden. I tillegg til flyttlei er det naturlig reintrekk i området. Stiller spørsmål om KU-krav og antall hytter Uønskelig med hyttebygging i viktige reindriftsområder og særlig i/ i nær tilknytning til flyttleier Ber om at oppstartvarselet også oversendes Gåebrien sijte og Saanti sijte. Merknad: En har forsøkt å redusere konflikten i forhold til reindriftsinteressene ved å legge opp til en konsentrert utbygging rundt kollen vest i utbyggingsområdet. Østre deler av utbyggingsområdet er foreslått regulert til friluftsformål. Reguleringsplanforslaget er innenfor og i samsvar med grensene for avsatt byggeområde i overordnet plan, kommunedelplan for Vauldalen vedtatt 29.09.94. Sør-Trøndelag fylkeskommune brev datert 16.08.2013: Planarbeidet er i tråd med kommuneplanens arealdel Fylkeskommunen har gjennomført varslet befaring av planområdet og det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner planen vil komme i konflikt med. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag brev datert 13.08.2013: I tråd med overordnet plan Ber om at eventuelle beiteinteresser ivaretas 6
Støtter kommunens vilkår for det videre arbeidet med planforslaget Det må redegjøres for hvordan naturmangfoldlovens 8-12 er vurdert Må tas hensyn til eventuelle vassdrag Merknad: Det er ingen beitende bufe i området i dag. Astrid og Per-Kristian Haarberg brev datert 07.08.2013: Ønsket et mer detaljert kart med avmerking av nye hytter of å kunne ta stilling til saken Merknad: Har vært på befaring i området med grunneier. Får tilsendt plankart for vurdering. Mail fra Svein Aage Stenklov [svein.aage.stenklov@adresseavisen.no] 3 juli 2013: Ønsker at plassering av nye hytter tar hensyn til hans hytte som grenser til hyttefeltet Området som skal bebygges består av skog som har stått urørt i mange år, dvs. et intakt økosystem. Det beyr at området er lokalitet for dvergfalk (ihvertfall siden midten av 70-tallet da hyttene ble bygd) og sjeldne arter som dvergspett og tretåspett. Merknad: Har vært på befaring i området med grunneier. Får tilsendt plankart for vurdering. Vi mener nye hytter holder akseptabel avstand til eksisterende hytter i området. Mail fra Ola Raanes den 05.08.2013: Redd nye hytter blir til sjenanse for eksisterende hytter Synes planen inneholder for mange nye tomter Ber om at GPS-punkter etter befaring tilsendes Merknad: Har vært på befaring i området med grunneier. Får tilsendt plankart for vurdering. Vi mener nye hytter holder akseptabel avstand til eksisterende hytter i området. 5. Konsekvenser av planforslaget 5.1. Byggeskikk og estetikk Eksisterende forhold: Hyttene i området er i dag fra 1970/80 årene. Det er hovedsak enkle tradisjonelle fjellhytter bygd i en etasje med sprossevinduer. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Feltet planlegges slik at tomtene blir liggende i god avstand til eksisterende hytter. Tomtene følger terrenget opp langs ryggen og på platået av eskeren. En relativt tett men god utnytting av området reduserer kostnadene ved infrastrukturutbyggingen i feltet. Det tas sikte på at feltet får et formspråk hvor hyttenes utforming ivaretar de kvaliteter som ligger i feltet spesielt med tanke på solgang og utsikt. Det vil være naturlig med store vindusflater mot sør/ vest for å gi 7
hytten tilgang til mest mulig sol (varme) og utsikt. Under er det vist til en hyttemodell som kan være aktuell for feltet om planløsning tilpasses tomt. Fig.3 Eksempel på hyttemodell som er godt egnet i feltet: Heddahytta Det er et mål at hyttene sammen skal skape en helhet for feltet. Dette gir kvaliteter både for brukerne av feltet (nye hytteeiere), for dagens hyttebeboere, brukere av nærområdet og for andre som vil ha en visuell oppfatning av feltet. Dette oppnås blant annet gjennom harmonisk fargevalg (mørke naturfarger), volum, taktekking, terrengtilpassing, bevaring av stedegen vegetasjon. Det er i bestemmelsen satt en øvre ramme på 13 % BYA pr. tomt. Bebyggelsen kan fordeles på hytte, uthus og anneks, til sammen 3 bygninger. BYA inkluderer bebygd areal for alle bygninger, bygningsdeler og konstruksjoner over bakken, åpent overbygget areal og nødvendig areal for biloppstillingsplasser på tomta. BYA bestemmer fotavtrykket på tomta hvor stor del av tomta som kan være bebygd/opparbeidet. 13 % BYA pr. tomt vil medføre et inntrykk av et romslig hyttefelt med god harmoni mellom bebyggelse og størrelse på tomt. Hyttenes fargevalg er viktig for at de skal gå fint inn i terrenget og det omkringliggende miljø. Grå, sort- og bruntoner vil gi en nedtonet eksponering av hyttene som igjen vil gi en redusert fjernvirkning av feltet. Taktekkingen holdes i mørke og matte farger for også å gi samme effekt. Både pult-tak og saltak vil fungere fint for feltet. Det samme gjelder flatt tak. På flere av tomtene kan det være mulig og hensiktsmessig å legge hytta på tvers av kotene. Ulik valg av hoved-møneretning vil da også bidra til å gi en fin variasjon i feltet. Alle hyttene skal tilpasses terrenget, det skal ikke tillates høye grunnmurer og fyllinger i forkant av hytta. Verandaer skal tilpasses terrenget helst trappes ned i nivåer slik at de blir liggende på bakkeplan. Dette forhindrer også at bruk av rekkverk. Fordelen med dette er også at det oppnås en flytende overgang mellom ute/inne og mangel på rekkverk vil også bidra til å sikre flott utsikt selv når man sitter inne i hytta. 8
5.2. Friluftsliv Eksisterende forhold: Selve planområdet benyttes i dag ikke i friluftsøyemed men områdene rundt benyttes til friluftsliv hele året. Det er videre kort vei til Vauldalen Fjellhotell, ca 10 min kjøring til nærmeste alpinanlegg i Hamarfjell/Tenndalen og ca 30min til Funesdalen med bla. tilgang til alpinanlegg og løypenett. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Selve hyttefeltet vil ikke legge beslag på områder som i dag benyttes til friluftsformål. 5.3. Naturressurser Eksisterende forhold: I planområdet er det tett fjellbjørkeskog. I forbindelse med forestående hytteutbygging er det foretatt tynning i området. Skogen har i dag fungert som vedskog. Naturbasen og artsdatabanken er sjekket og det er ikke funnet registreringer i området som kommer i konflikt med tiltaket. Planområdet ligger innenfor vinterbeiteområde og høstvinterbeiteområde for tamrein, samt innenfor en flyttlei. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Planforslaget vil medføre negative konsekvenser for reindrift. Ytterligere hyttebygging er i utgangspunktet ikke ønskelig i flyttleier / drivleier. Dilemmaet i forhold til reindrift er at området er avsatt til utbyggingsområde for fritidsbebyggelse i overordnet arealplan. Konsentrasjon av bebyggelsen til vestre del av utbyggingsområdet er et grep som reduserer de negative konsekvensene for reindrift. Det vil fremdeles drives vedhogst innenfor tomtene og på areal avsatt til friluftsområde. 5.4. Teknisk infrastruktur Eksisterende: Det er innlagt strøm og vann i eksisterende hytter som grenser mot nord. Hyttene har separate avløpsløsninger som tette tanker og filtrasjonsgrøfter. Kommunal renovasjon er i dag lokalisert på naboeiendommen i vest. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Nye hytter får lagt frem strøm og vannledning frem til tomtegrense. Avløpsanlegg blir separate løsninger, tett tank evt med infiltrasjonsgrøfter for gråvann. 5.5. Trafikkforhold Eksisterende: I dag går det en privat veg øst for planområdet og frem til gamle Elvavollen som benyttes av eksisterende hyttefolk i området. Vegen har adkomst fra fv 31. Gamle Elvavollen Del II vil benytte starten på denne vegen som adkomstveg til feltet. 9
Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Det vil bli økt belastning på deler av den gamle vegen men flere vil være med dekke utgifter på vedlikehold. Alle nye hytter vil ha vegadkomst helt frem til hytta og dermed ha parkering på egen tomt. Vegen inn i feltet brøytes på vinteren. Dette skal organiseres av nye beboere i feltet. 5.6. Verneverdier Eksisterende: Sametinget har vært på befaring i området og det ble registrert et verneverdig kulturminne, et samisk ildsted, innenfor planområdet. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Kulturminnet inngår i detaljplanen, markert med angitt hensynssone kulturmiljø og båndlagt område etter kulturminneloven. 5.7. Risiko- og sårbarhet Sjekkliste for risiko og sårbarhet ligger vedlagt planen. 5.8. Vurdering i henhold til naturmangfoldloven 8.Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Link Reguleringsområdet og tilstøtende områder er sjekket ut i henhold til krav i naturmangfoldloven 8. Naturbasen og Artskart er sjekket. Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde ligger nord (ca 2km) for planområdet. Følgende står i Faktaark for landskapsvernområdett: Området er representativt for de lavereliggende elvenære skogene i regionen. Områdets relativt produktive areal gammelskog er en sjelden rest i et ellers hardt drevet landskap. Området har flekkvise forekomster av enkelte kontinuitetskrevende gammelskogsarter og fuktighetskrevende epifytter, samt en rik flora. Lokaliteten har et restaureringspotensiale i takt med at skogen blir eldre og tettheten av nøkkelelementer øker. Verneformål: Større naturområde lite påvirket av tyngre inngrep. Øvre Glomma inngår i Verneplan for vassdrag. Området ligger nord (ca3,7km)for planområdet. Følgende står i faktaarket i Naturbasen form Øvre Glomma: Vernegrunnlag: Urørthet. Anbefalt type- og referansevassdrag. Del av Glommas nedbørfelt i indre 10
Trøndelag. Vassdraget, spesielt dets store andel vann og myr, er viktige deler av et særpreget landskap med rolige landformer og med et dreneringsmønster som er nært knyttet til avsetningenes form og beliggenhet. Stort naturmangfold knyttet til elveløp, geomorfologi, botanikk, vannfauna og landfauna. Store kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig bruk. Ca 1,5 km nord for området grå grensen for inngrepsfri natur. Vurdering Det er registrert et verneverdig kulturminne, et samisk ildsted, innenfor planområdet. Kulturminnet inngår i detaljplanen, markert med angitt hensynssone kulturmiljø og båndlagt område etter kulturminneloven. De andre registreringene i Naturbase og Artskart ligger i en større av stand fra planområdet og er ikke relevant for denne planen. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vurdering På bakgrunn av registreringer som er gjort i Naturbasen og Artskart vurderes det slik at planen med dens arealbruk ikke vil medføre risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vurdering Det vurderes slik at hyttefeltet ikke vil påvirke den samlede belastningen i negativt omfang. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering Ikke relevant 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering Ikke relevant 11
VEDLEGG Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse /sjekkliste 12