Fra prosjekt til drift..



Like dokumenter
Fra prosjekt til drift..

Hverdagsrehabilitering i Arendal kommune Idegrunnlag, forankring og praktisk gjennomføring v/ Janne Gundersen og Ragnhild Vignes

Hverdagsrehabilitering i Arendal kommune

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

Å lede endringsprosesser

Kristiansand 28 september 2012

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

HVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Prosjekt medikamenthåndtering (Legemiddelsamstemming)

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Verdal kommune Rådmannen

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Hverdagsrehabilitering

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Hverdagsrehabilitering

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes

Psykisk Helse

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Terrfaglig samarbeid i Hverdagsrehabiliteringsteam

Mestring gir muligheter! Hverdagsrehabilitering

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Omsorgstjenesten Sørøya er underlagt pleie- og omsorgssektoren i Tromsø kommune.

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Sammen om en aktiv hverdag

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Omstilling helse og omsorg. Presentasjon

Prosjekteriets dilemma:

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune

Fra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad,

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Tillitsmodellen Bydel Østensjø

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Mandat delprosjekt - Organisering psykisk helse

Hovedprosjekt heltid/deltid Helene Nilsen

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg

Verdien av hverdagsrehabilitering

3. utgave November Rehabiliteringsdagene Eileen Langedal Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Hverdagsrehabilitering

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering Modellvalg faglig ledelse opplæring og forankring Arendal 4. og 5. november Oppdrag og bøttekott

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Hjemmerehabiliteringsteam

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Prosjekt «Bo og aktivitet Stubben» Balsfjord

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Transkript:

HVERDAGSREHABILITERING I ARENDAL ANNO 2013 Fra prosjekt til drift..

Bakgrunn Det har siden høsten 2011 vært jobbet med nye løsninger for Arendal kommune med tanke på krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene, på grunn av: demografiske endringer i alderssammensetning nye yngre brukergrupper rekruttering / tilgang til helse og sosialpersonell knappe økonomiske rammer Bystyret vedtok i juni 2012 ny organisering av tjenestene og nye arbeidsprinsipper etter modell hverdagsrehabilitering

Omstillingsarbeidet fram til ny struktur hvor hverdagsrehabilitering er et av fundamentene har hatt utgangspunkt i disse spørsmålene HVA SKAL TIL FOR Å FÅ ET GJENNOMGÅENDE FOKUS PÅ MESTRING OG REHABILITERING I TJENESTENE VÅRE? HVILKEN ORGANISERING UNDERSTØTTER DETTE?

07.01.13 opprettet Arendal kommune et tverrfaglig innsatsteam hverdagsrehabilitering Sammensatt av: fysio- og ergoterapeuter, sykepleiere, vernepleier, sosionom (psykisk helsearbeid), fagarbeidere Innsatsteam hverdagsrehabilitering - Arendal kommune Innsatsteamet inngår i Koordinerende enhet mestring, rehabilitering og omsorg ny enhet fra nyttår 2013 Ca en tredjedel av alle brukere som søker tjeneste for første gang eller får endring i funksjon/behov, vil få tjenester fra dette teamet De resterende vil få ordinære tjenestetilbud

Innsatsteam hverdagsrehabilitering 12,5 årsverk - tverrfaglig sammensatt (hentet fra alle tjenesteområdene, men flest fra hjemmesykepleien) Innsatsteamet skal jobbe med brukere i alle tjenesteområder, uavhengig av diagnose og alder Innsatsteamets hovedoppgave er å sette inn riktig innsats og treningsopplegg i en tidlig fase, slik at videre tilbud har riktig nivå på tjenesten Felles kriterium er at brukerne har et rehabiliteringspotensial Vektlagt ved rekruttering: Alle har kompetanse/ interesse for å jobbe med eldre brukere, siden det vil være størst antall saker innen denne målgruppa. Teamet har kompetanse på psykiske lidelser og utviklingshemmede Fleksibilitet og god samarbeidsevner Evne til å raskt etablere og avslutte relasjoner til brukere Dekker dag og kveld alle ukedager(ikke natt). Hvorfor? Sørge for rehabiliteringstenking i alle situasjoner Færrest mulig personale for bruker å forholde seg til Ressursbesparende - unngår doble/parallelle tjenester Unngår misforståelser og kommunikasjonsproblemer mellom personell fra 2 enheter

Oppstart 7 januar 1 ukes opplæring, Lite men bra Learning by doing, eks.vis to og to sammen for å lære å jobbe tverrfaglig Iplosregistrering, COPM, SPPB, Rehabplan, Innkomst, journalføring, sluttrapport etc Terapeut jobber 4 kvelder i uka Tjenestekontoret henviser i samarbeid med Rehabiliteringsrådgiverne Ca. 20 brukere, 7 fra eksisterende hj.tjeneste 13 nye, eller m/nye behov Base på Myratunet Motiverte medarbeidere, noe er falt på plass, noe kaos, og utrolig mye moro!

Hvordan samarbeider vi med Hj.tjenestene? Hver hj.sykepleiebase har valgt ut 2 ressurspersoner innen Rehabilitering Ressurspersonene og deres avdelingsledere skal gjennomgå opplæring i hverdagsrehabilitering (undervisningspermene) i løpet av våren 2013 Alle ansatte i hj.tjenesten skal få opplæring i hverdagsrehabilitering i løpet av høsten 6 terapeuter som jobber i Innsatsteamet, jobber også i hj.sykepleiesonene og skal være sparringspartnere for ressurspersonene Vi får brukere (av de 7) fra en hj.sykepleiesone av gangen Ragnhild Vignes, enhetsleder koordinerende enhet og Janne Gundersen, avd.leder Innsatsteam og fysio/ergoterapitjenesten deltar på personalmøter i alle sonene for å gi informasjon, samt å svare på det ansatte lurer på.

Utfordringer: Hvordan nå ut med riktig og nok informasjon? Skral kommuneøkonomi Stor omorganisering, mye uro i organisasjonen Klarer vi å holde fokus på respekt og verdighet for den enkelte bruker, ikke bare på kostnader og innsparinger Riktige brukere Hva ligger bak søknaden? Hemmelige tjenester, som ikke er tidsestimert eller dokumentert, men som brukerne nyter godt av Hva rehabiliterer vi til, gir alltid mestring økt livskvalitet, eller økt ensomhet? er ikke kvantefysikk, men holdningsendring, lykkes vi? Men til neste år går alt så meget bedre, og inntil da skal vi gjøre vårt beste for å bevise at måten vi jobber på har en fremtid

Noen av brukerne våre: Mann 83, hatt hjemmetjeneste i 2 år, selvhjulpen etter noen timer med Innsatsteamet. Bruker med lårhalsbrudd, nådde nesten alle sine mål og ble selvhjulpen etter tre uker. Hun ringer oss når vinteren er over for da har vi lovet å trygge henne på det å gå tur, som også er målet hennes Bruker som ble selvhjulpen bare av å se oss, for maken til idioti hadde hun ikke opplevd.ikke trengte hun at noen så på at hun fikset alt selv 95 år gammel dame. Ikke hatt tjenester før. Mål: Trygging i dusj og trappetrening for å kunne komme ut av blokka som ikke har heis, for å gå på kafe med venninner. Hun har nemlig 6-8 stk i samme aldersgruppe, som hun elsker å være sammen med Er det rart vi har det gøy på jobb!!!

Tusen takk for meg