Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 6 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya
Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1. Vannområdet vårt... 5 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt?... 6 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet... 6 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet... 7 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann... 10 3.4 Endringer i miljøtilstand... 10 4. Påvirkninger i vannområdet... 11 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt?... 11 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet... 12 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk... 13 5. Miljømål og unntak i vannområdet... 13 5.1 Endringer i miljømål og unntak... 14 6. Tiltak i vannområdet når vi miljømålene?... 15 2
1. Innledning Fram mot 2021 skal de regionale vannforvaltningsplanene og tilhørende tiltaksprogrammene i hele Norge oppdateres og justeres. Gjeldende regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram har fått virke siden 2016. Vi skal nå gjennomgå hvordan det står til med vannet, og justere planene for hvordan vi best tar vare på vannet vårt fremover. Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra starten av 2022 til utgangen av 2027. Les mer om vannforvaltningen i Norge her. I prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram vil det være to høringer, med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30 juni 2019: Planprogram (lenke til dokumentet) Hovedutfordringer i vannregionen med vedlegg (dette er vedlegg 6) På høring fra 1. oktober til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan. Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram. Dette dokumentet om hovedutfordringer inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om oppdateringen av regional forvaltningsplan og tilhørende tiltaksprogram. Samtidig med høring av hovedutfordringer, høres også planprogrammet. I planprogrammet finner du mer om hvordan prosessen fram mot oppdaterte planer er tenkt å foregå, hvem som er involvert, når, og prosess for medvirkning. Med høringen av planprogram og hovedutfordringer er vi nå inne i planarbeidet for andre runde av regionale vannforvaltningsplaner. Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, godkjent i 2016 og gjelder til slutten av 2021. Planen og tiltaksprogrammet som nå skal revideres og oppdateres, skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av 2027. Gjeldende plandokumenter for planperiodene 2010 2015 og 2016 2021 finner du her. Utarbeidelsen av dette dokumentet er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter og konsultasjoner: - Orienteringsmøte (skype), vannområdekoordinator, 3.oktober 2018 - Vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, 1.november 2018 - Vannregion Finnmark, 6.november 2018 Marie Rushfeldt Vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya 3
2. Om dokumentet Dette dokumentet ser på hva som var de viktigste utfordringene i forrige planleggingsrunde, og hvilke utfordringer som gjelder nå og som skal settes på dagsorden og arbeides videre med i neste forvaltningsplan og tiltaksprogram. Er det de samme utfordringene som gjelder? Spørsmål i høringen Dokumentet inneholder spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen. Alle spørsmålene er samlet i boksen under. Du må gjerne sende inn andre kommentarer i tillegg til høringsspørsmålene. Det legges til rette for innspill underveis i arbeidet fram mot nye plandokumenter og i kommende høring av plandokumentene fra 1. oktober 2020. Spørsmål vi særlig ønsker svar på i høringen: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? 4
2.1. Vannområdet vårt Vannområdet Altavassdraget, Loppa, Stjernøya er et av ti vannområder i Finnmark vannregion. Vannområdet omfatter arealer i kommunene Kautokeino, Alta, Loppa og Hasvik, samt mindre deler av kommunene Nordreisa og Kvænangen. Avgrensningen følger først og fremst nedbørfeltet til det største vassdraget i vannområdet: Alta-Kautokeino vassdraget. Tabell 1: Vannforekomster i vannområdet. Vassdragene og kystområdene er delt inn i vannforekomster. Antall vannforekomster er ikke statisk, og kan endres underveis etter hvert som kunnskapen om vannmiljøet endres/forbedres. Kilde: Vann-nett 19. desember 2018. *Sterkt modifiserte vannforekomster Drikkevann Miljødirektoratet i samarbeid med Mattilsynet skal utarbeide kart som viser drikkevannskilder med tilhørende varsomhetsområder. Kartene legges inn i dokumentene når det er klart. 5
3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet vårt? 3.1 Økologisk tilstand i overflatevann i vannområdet Vannområdet har store arealer som er upåvirket av menneskelig aktivitet, så det er grunnlag for å anta at mye av overflatevannet har svært god eller god økologisk tilstand (figur 1a). Fordeling av økologisk tilstand og potensial per vannkategori (elv, innsjø og kyst) etter antall, areal og lengde er vist i figur 2a og 2b. Figur 1a: Oversikt over økologisk tilstand i overflatevann i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde: Vann-nett 10. januar 2019. Figur 2a: Fordeling i prosent tilstand per vannkategori vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde: Vann-Nett 14. januar 2019. 6
Figur 2b: Fordeling areal og lengde vannkategori i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde: Vann-Nett 14. januar 2019. To elver og et kystområde er i dårlig økologisk tilstand: Halselva, Vassbotnelva og Altafjorden indre. Vannforekomstene har fått status «dårlig» pga. tilstandsvurdering av laks (elvene) og av klorofyllmålingen (fjorden). 3.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannområdet Vi kaller noen vannforekomster sterkt modifiserte fordi de har fått forandret form og vannføring på grunn av inngrep. For disse vannforekomstene vurderes tilstanden etter hvor god den kan bli, uten at det går vesentlig ut over samfunnsnytten av inngrepene. Årsak til at en vannforekomst defineres som sterkt modifisert kan for eksempel skyldes produksjon av vannkraft. Figur 1b: Oversikt over økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde: Vann-Nett 19. desember 2018. 7
Fordeling av miljøtilstand i sterkt modifiserte vannforekomster per vannkategori (elv, innsjø og kyst) etter antall, areal og lengde er vist i figur 2c og 2d. Figur 2c: Fordeling i antall og prosent per vannkategori, Sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde: Vann-Nett 19. desember 2018. Figur 2d: Fordeling areal og lengde sterkt modifiserte vannforekomster i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde: Vann-Nett 19. desember 2018. I dette vannområdet er det bare enkelte elver og innsjøer som er kategorisert som SMVF. To elver har svært dårlig økologisk potensial: elv fra Kovannet og Altaelva nedenfor Altadammen. Begge elvene har fått status: svært dårlig pga. lav minstevannføring. For Altaelva er det 2km nedenfor dammen som er klassifisert som SMVF og med svært dårlig økologisk potensial. Deretter er de neste 7km klassifisert som SMVF og med godt økologisk potensial. Ingen kystoområder er blitt klassifisert som SMVF. 8
Kartet viser oversikt over økologisk tilstand og potensial for naturlige og sterkt modifiserte vannforekomster i vannområdet. 9
3.3 Kjemisk tilstand og grunnvann Foreløpig har vi lite data om kjemisk tilstand. Du kan lese litt mer om dette i hovedutfordringer for Finnmark vannregionen. 3.4 Endringer i miljøtilstand Det har vært gjennomført miljøforbedrende tiltak i vannområdet siden 2015. Vi kan derfor anta at miljøtilstanden har bedret seg for enkelt vannforekomster. Etablering av renseanlegg i Alta Siden forrige planperiode er det sanert to mindre renseanlegg i boligfelt i Tverrelvdalen. Det er etablert nytt avløpsrør, tilknyttet renseanlegg Øst, som gir mulighet for tilkopling av en rekke enkelt utslipp fra bolig. Avløpsrøret har stort potensiale for å forbedre vannkvaliteten i området hvis befolkningen kobler seg på. Også Apanes, Tollevika og Gakori er nå tilkoblet renseanlegg Vest. Det har tidligere vært misnøye blant brukere av strandområdene, pga. diverse avfall som har fulgt med avløpsslammet. Disse strandlinjene er nå flotte friluftsområder. Det er også bygd ut avløpsnett til Øvre-Alta og Salkobekken (ca. 160 PE) i forbindelse med veibygging og nytt industriområde. Videre skal det også bygges ut til Skillemoen. Antatt ferdigstillelse innen 2020. Urban utvikling Det er utført biotoptiltak i Bognelv. Enkelte tiltak er tilbakeført slik at det er åpnet vannvei for bekker og kjoser med tilrenning til elva. Problemkartlegging Det er utført miljøundersøkelser av utløpet til Altaelva, Pattomellakjosen og Altafjorden. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag har gitt oss mer informasjon om hvordan de ulike vannforekomstene påvirkes, og det har medført justeringer i vurderingen av miljøtilstanden til vannforekomstene siden forrige planperiode. Revidert klassifiseringssystem Siden forrige planperiode er det kommet nye retningslinjer for hvordan vi skal bestemme miljøtilstanden til en vannforekomst. Oppdaterte veiledere for karakterisering og klassifisering av miljøtilstand i vann ble publisert i 2018. Her er det gjort endringer som kan gi utslag på klassifiseringsresultatene. Det er kommet inn nye metoder, noen grenseverdier er justert, og det er rettet opp i noen feil. 10
4. Påvirkninger i vannområdet 4.1 Hva påvirker vannforekomstene i vannområdet vårt? Hovedutfordringene for vannmiljøet i er de viktigste menneskeskapte påvirkningene som gjør at vannforekomstene ikke har god miljøtilstand. Figur 3: Oversikt over de 10 største påvirkningsgruppene i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde: Vann-Nett 19. desember 2018. I vårt vannområde er det vannforekomster som er registrert med mer enn en påvirkning (figur 8). I slike tilfeller er det viktig å vurdere den samlede effekten av alle påvirkningene. Flere små påvirkninger kan sammen medføre negative konsekvenser for miljøtilstanden til vannforekomstene. 11
Figur 8: Antall vannforekomster med 0, 1, 2, 3 og 4 eller flere påvirkninger i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde: Vann-Nett 19. desember 2018. Påvirkninger vannområdet De aller fleste vannforekomstene er ikke påvirket av eksterne faktorer. Rundt 6% er påvirket av én faktor. De vanligste påvirkningsfaktorene i dette vannområdet er avløp og jordbruk, men disse påvirker stort sett vannforekomstene i liten grad. Vannkraft er den faktoren som påvirker flest vannforekomster i stor grad. Vannkraft Små og store vannkraftutbygginger kan føre til at de fysiske og kjemiske forholdene i et vassdrag endres. Eksempelvis gjennom endret vannføring og temperatur eller forhindre vandringsmuligheter for fisk. Introduserte arter og sykdommer Denne påvirkningen skyldes hovedsakelig kongekrabbe og pukkellaks. Artene er oppført på artsdatabankens fremmedartsliste for 2018 med svært høy og høy risiko. Fremmede arter kan medføre negativ påvirkning på stedegne arter og naturmangfold i vannforekomstene. I Vest-Finnmark betraktes kongekrabben som en fremmed art og det foregår desimeringsfiske, og ellers fritt fiske. Avløpsvann Avløpsvann uten tilfredsstillende renseløsninger kan medføre økt næringstilførsel og spredning av miljøgifter og bakterier til vannforekomstene. Jordbruk Uten gode gjødselplaner kan jordbruk gi økt næringstilførsel til vannforekomstene. Økt næringstilførsel kan gi økt av planktonalger. Når planktonmengden blir større enn det som kan tas opp i næringskjeden, som mat for dyreplankton og fisk, vil overskuddet av alger synke mot bunnen. Der brytes planktonalgene ned ved forbruk av oksygen. Dette kan føre til redusert oksygeninnhold i bunnvannet og dårligere levevilkår for bunndyr og fisk. Akvakultur Rømt oppdrettslaks og lakselus kan gi skader på de ville laksebestandene. Fiskeoppdrett er også kilde til utslipp av næringssalter og slam. Urban utvikling Forurensning fra urban utvikling kan være utlekking fra gamle søppelfyllinger, igjenfylling av kjoser, fylling av masser og ulovlig forsøpling. Flere tette flater (asfaltert) kan føre til større utfordringer med overvann. Overvannet kan også bære med seg forurensning (diffus avrenning fra by) samt forårsake skade på bygg og veier. 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringer, planlagt aktivitet og virksomhet Tilpasning til endring i klimaet Det er lite nedbør i regionen, noe økte mengder her vil gi forholdsvis liten økning i gjennomsnittlig årlig vannføring. Men topper kan komme med høyere intensitet enn tidligere. Bekker og kjoser som har fungert avlastede før er tettet igjen, blant annet ved Aronneskjosen. Noen av forebyggingene langs elva er fjernet. Det er laget flomfarekart (flomsonekart) for Altavassdraget: flomsonekart Alta, Masi, Kautokeino: 12
https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofilfinnmark/_attachment/12030?_ts=15d9d0f0e06) 4.3 Endringer i påvirkninger og utviklingstrekk Det har vært flere store utbyggingsprosjekter i Alta by siden 2015. Dette kan medføre flere tette overflater og mer urbant overvann. 5. Miljømål og unntak i vannområdet Miljømålene fra 2016 Vannforvaltningsplanene vi jobber etter nå (2016 2021) ble vedtatt i vannregionene i 2015, og godkjent av departementene i 2016. Miljømålene er viktige fordi de skal beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, samt forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforvaltningsplanene bidrar til felles innsats for å redusere forurensning og andre negativ påvirkninger på kystvann, grunnvann og i vassdragene våre. Vassdrag med god miljøtilstand har lite forurensning, er egnet for bading, som drikkevann, for sportsfiske og andre gode naturopplevelser. Kystvann med lite miljøgifter gir trygg sjømat og mulighet for å høste av havets goder for fremtidige generasjoner. Miljømålene for naturlige vannforekomster i gjeldende vannforvaltningsplan: Figur fra Vann-Nett Portal, faktaark fra vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya 10.januar 2019 13
Økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster: Type vannforekomst (strekt modifisert) Godt Moderat Svært dårlig Elver og bekkefelt 6 1 2 Innsjøer 6 1 0 Tabell som viser antall vannforekomster med fordeling på de ulike kategoriene av potensial (godt, moderat eller svært dårlig). 5.1 Endringer i miljømål og unntak Det er ikke gjort endringer i miljømål og unntak i vannområdet siden planene ble godkjent av departementene i 2016. Oppdatering av miljømål og unntak er en prioritert oppgave fram mot reviderte planer 2022 2027. Viktige brukerinteresser i vannområdene og i regionen I tillegg til hovedmålet om godt vannmiljø, kan det være tilfeller der viktige brukerinteresser tilsier strengere miljømål. Brukerinteressene i vannområdet er: næringsinteresser knyttet til akvakultur, vannkraft, fiskeri, turisme og reindrift lokale interesser knyttet til friluftsliv, bading, fiske og høsting av utmarksressurser brukerinteresser knyttet til vannforsyning 14
6. Tiltak i vannområdet Det er mange ulike aktiviteter som kan påvirker miljøtilstanden til vannforekomstene i vannområdet, derfor er tiltakene fordelt mellom sektormyndighetene etter hvilket lovverk og hjemler de forvalter. For hoveddelen av tiltakene som er planlagt for gjeldende planperiode er Fylkesmannen ansvarlig sektor (28 tiltak). For øvrige tiltak er ansvarlig sektormyndighet henholdsvis kommunene (16 tiltak), Miljødirektoratet (11 tiltak), NVE (4 tiltak), Fiskeridirektoratet (3 tiltak) og uavklart (1 tiltak). Figur 5: Tiltak fordelt på tiltaksansvarlig myndighet i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 19.desember 2018. Grunnleggende og supplerende tiltak Tiltakene som skal gjennomføres deles inn i grunnleggende og supplerende tiltak (figur 6). Grunnleggende tiltak skal gjennomføres i henhold til eksisterende lovverk. Supplerende tiltak gjennomføres hvis grunnleggende tiltak ikke er tilstrekkelige for å nå miljømålene. Det vil si at det er målene i vannforskriften som utløser de supplerende tiltakene. 15
Figur 6: Tiltak fordelt mellom grunnleggende og supplerende tiltak i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya, basert på regional vannforvaltningsplan for årene 2016-2021. Kilde: Vann-nett 19. desember 2018. Status for gjennomføring av tiltak I vannområdet er det blant annet gjennomført og satt i gang tiltak som redusere utslipp fra avløp og forurensende industri. Hovedtyngden av tiltakene står derimot som foreslått, utsatt eller avvist (Tabell 3). Progresjonen i tiltak som ble foreslått i vedtatt tiltaksprogram 2016-2021 i vannområdet er vist i tabell 3 og figur 7. Tabell 3: Oversikt som viser tiltaksgjennomføring i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde. Vann-nett 19. desember 2018. Figur 7: Tiltaksgjennomføring pr sektor i vannområde Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya. Kilde. Vann-nett 19. desember 2018. 16