Kommunestyret 13.06.2018
Innhold Befolkningsutvikling... 3 Sykefravær... 4 Økonomi... 5 2
litvikling Befolkningsutvikling Pr. 01.04.2018 består Rælingens befolkning av 17 919 innbyggere. Veksten første kvartal er på 0,3 %, og utgjør 45 innbyggere. Fødselsoverskuddet utgjør 23 og nettoinnflyttingen 22 innbyggere. Antall fødte hittil i år viser et noe lavere nivå enn tidligere, noe som viste seg også i forrige kvartal (4. kvartal 2017). Bevegelser i befolkningen Den prosentvise veksten i 1. kvartal er på samme nivå som veksten i Akershus fylke. Forutsatt lik vekst i antall innbyggere gjennom hele året vil veksten på årsbasis bli 1 %, og vi vil ha over 18 000 innbyggere i løpet av 3. kvartal i år. De siste årene har imidlertid veksten variert betydelig mellom kvartalene, spesielt nettoinnflyttingen, som varierer etter hvilke nye boligfelt som ferdigstilles. I de nyeste boligbyggeprognosene forventer vi å ferdigstille 118 nye boliger i 2018, som tilsvarer en befolkningsvekst på mellom 1 og 2 %. 3
Sykefravær Sykefraværet for 1. kvartal 2018 var på 8,6 %, hvorav 3 % var korttidsfravær. Dette er på samme nivå som 1. kvartal i fjor, og korttidsfraværet har sunket med 0,1 prosentpoeng. 8,6 % tilsvarer 22 dager pr. ansatt pr. år, eller 20 dager hvis man trekker fra ferie. Influensaen kom for fullt i 1. kvartal, noe som antakelig har hatt innvirkning på tallene. Sykefraværet i pleie og omsorg er nå på 9,7 %, hvorav 3,5 % er korttidsfravær. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng i fht samme periode i fjor. Historisk sett er det dog et godt resultat, og det er kun i 2016 vi hadde et bedre tall for pleie og omsorg i 1. kvartal. Man regner 2-4 % som et normalt sykefravær. Sykefraværsrutinene har vært i bruk i godt over to år og skal gi tidligere og tettere oppfølging av ansatte med sykefravær. Dette er krevende, men verktøykassen som hører med rutinene vil samtidig kunne lette oppfølgingen for lederne. Det er viktig nå at vi fortsetter det gode arbeidet for å holde sykefraværet nede. Trend 1. kvartal Barnehagene har en liten reduksjon fra 12,8 % til 12,6 %. Det fordeler seg på 4,2 % korttidsfravær og 8,4 % langtidsfravær, og det er langtidsfraværet som har gått litt ned. Det er store forskjeller blant barnehagene. Tre barnehager ligger i segmentet 14,6 % til 19,7 %, mens én barnehage har over 20 %. Skole og SFO hadde 8,5 % (mot 7,9 % i fjor), - 7,1 % i skolene og 17,7 % på SFO. Skolene har gått litt ned, mens SFO ene har økt med over 5 prosentpoeng. På skolene varierer sykefraværet fra 2,7 % til 9,2 %, mens SFO varierer fra 6,1 % til 27,4 %. Støtteenhetene hadde 4,4 % sykefravær mot 6,0 % i fjor. 2,0 % er korttid, og 2,4 er langtidsfravær. Det spenner fra 0,6 % til 5,9 %. 4
Økonomi Prognosene for 2018 viser balanse ved 1. tertial. Resultat Resultat 1. tertial Regn Bud Avvik Skatt og rammetilskudd 319 359 316 300 3 059 Enhetsrammer 296 412 311 562 15 149 Sentral lønn og pensjon -4 804 1 025 5 829 Sentrale driftskostnader 3 869 3 260-609 Finans 9 320 21 297 11 977 Overført til investeringer 0 1 017 1 017 Sentrale kostnader 8 384 26 598 18 214 Resultat 14 562-21 860 36 422 Prog Bud Avvik Skatt og rammetilskudd 919 300 919 300 0 Enhetsrammer 845 757 838 770-6 987 Sentral lønn og pensjon -510 3 490 4 000 Sentrale driftskostnader 9 780 9 780 0 Finans 59 890 63 890 4 000 Overført til investeringer 3 050 3 050 0 Sentrale kostnader 72 210 80 210 8 000 Resultat 1 333 320 1 013 Driftsresultat i prosent av driftsinntekter Resultatet angir om den løpende driften er robust og har nok reserver til å møte kostnadssvingninger. Resultatet viser samlet avsetning til generelt disposisjonsfond. Regnskapet ved 1. tertial er 36 mill bedre enn periodisert budsjett i samme periode. De foreløpige avvikene skyldes i hovedsak manglende periodiseringer. Den beregnede prognosen for 2018 viser balanse, der negative prognoser på enhetsrammene oppveies av positive prognoser på pensjon og finans. Det ligger noe negativ usikkerhet i enhetsrammene knyttet til innføring av ny lærernorm. Sentrale kostnader til lønn og pensjon viser positivt avvik på 4 mill. Dette skyldes i hovedsak pensjon. Kommunens kostnader knyttet til lønnsoppgjøret er ennå ikke klart. 5
Enhetsrammer 1. tertial Regn Bud Avvik Støtteenheter 41 258 41 742 484 Skoler 66 637 68 040 1 403 Barnehager 52 200 52 582 381 Kultur 4 555 4 889 334 Helse og sosial 28 943 31 872 2 929 Pleie og omsorg 98 852 104 617 5 764 Teknisk 3 967 7 820 3 853 Enhetsrammer 296 412 311 562 15 149 Prog Bud Avvik Støtteenheter 107 153 104 944-2 209 Skoler 190 505 188 570-1 935 Barnehager 148 333 148 327-6 Kultur 15 073 15 073 0 Helse og sosial 91 378 91 353-25 Pleie og omsorg 270 690 269 378-1 312 Teknisk 22 625 21 125-1 500 Enhetsrammer 845 757 838 770-6 987 Enhetene har en samlet negativ prognose på 7 mill, og avvikene er fordelt på flere tjenesteområder. Støtteenhetene forventer et negativt avvik først og fremst knyttet til store utgifter til snørydding på eiendomsenheten. Skolene forventer store negative avvik som delvis oppveies av forventet overskudd på tilskudd til voksenopplæring. Det er engangsutgifter til innføring av Ipad i skolen og tilrettelagte tiltak på flere skoler. I tillegg er det usikkerhet knyttet til innføring av ny lærernorm fra høsten 2018. Barnehagene forventer omtrent balanse ved årets slutt ut i fra dagens forutsetninger. Men det er en del usikkerhet for barnehagene fra høsten. Fra 1. august innføres ny pedagognorm, og barnehagene må øke andelen pedagoger i barnehagen. Normen er finansiert, men rekrutteringen av pedagoger er utfordrende. I tillegg er det foreslått en ny bemanningsnorm, men tidspunkt og detaljer rundt innføringen av denne er foreløpig ikke helt klart. Dersom ny bemanningsnorm blir vedtatt, vil det medføre at de kommunale barnehagene må øke antall årsverk i barnehagene. På felles barnehage er det knyttet noe usikkerhet til refusjon for barn som går i barnehager i andre kommuner. Kultur forventer balanse. Helse og sosial forventer samlet balanse ved årets slutt. Hvorav enhet familie og helse viser et forventet merforbruk, noe som skyldes at de ikke har funnet inndekning for det prosentvis kuttet i 2018. Nav derimot forventer mindreforbruk, som er knyttet til noe lavere kostnader til sosialhjelp enn forventet. Pleie og omsorg viser et samlet negativt avvik på omtrent 1,3 mill. Hvorav institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og tjenestekontoret forventer merforbruk, forventes det noe mindreforbruk hos enhet tilrettelagte tjenester og felles helse. Institusjonstjenesten melder om kjøp av to institusjonsplasser i en periode, samt noe høyere bemanning enn planlagt på enkeltavdelinger p.g.a. syke pasienter med mye uro. I hjemmetjenesten meldes det om noe merforbruk knyttet til ny ressurskrevende enkeltsak. Tjenestekontoret forventer merforbruk knyttet til avlasterdommen, samt økt kostnad til kjøpte avlastningstjenester pga. forsinkelser i kommunalt avlastningstilbud. Tilrettelagte tjenester derimot forventer mindreforbruk som skyldes forsinket oppbemanning, rekrutteringsutfordringer, samt utflytting av bruker med kjøpt plass. Forventet mindreforbruk på fellles helse er knyttet opp mot netto effekten for avsluttede og reduserte ressurskrevende enkelt tiltak. Teknisk forventer et negativt avvik først og fremst knyttet til store utgifter til snøbrøyting i vinter. 6
Frie inntekter Skatt 1. tertial Regn Bud Avvik Januar 65 290 64 925 365 Februar 913 1 039-126 Mars 89 906 87 779 2 127 April 3 668 2 597 1 071 Sum 159 777 156 340 3 437 Rammetilskudd 1. tertial Regn Bud Avvik Innbyggertilskudd 155 893 155 680 213 Skjønnsmidler 1 280 1 280 0 Veksttilskudd 1 623 1 640-17 Inntektsutjevning 786 1 360-574 Rammetilskudd 159 581 159 960-379 Prog Bud Avvik Skatt 519 400 519 400 0 Rammetilskudd 399 900 399 900 0 Skatt og rammetilskudd 919 300 919 300 0 Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd, og er inntekter som kommunen selv kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Historisk sett har Rælingen hatt en skattevekst på omtrent samme nivå som landet. I 2014 og 2015 ble veksten noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens i 2016 og 2017 ble den høyere. For 2018 er det lagt til grunn en vekst tilsvarende anslagene på nasjonalt nivå, og selv om vi ser en positiv utvikling de første månedene av året beholder vi det opprinnelige anslaget. Det nasjonale anslaget er heller ikke justert vesentlig i revidert nasjonalbudsjett. 7
Disposisjonsfond Prog 2017 2018 Endring Flyktningfond 11 952 11 952 0 Pensjonsfond 11 400 11 400 0 Kompetansefond 5 093 5 093 0 Øvrige fond med formål 7 020 7 020 0 Sum fond med formål 35 465 35 465 0 Generelt disp.fond 57 139 58 543 1 404 Sum disp.fond 92 604 94 008 1 404 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter Disposisjonsfondet er oppsparte midler og angir evnen til å håndtere perioder med endrede betingelser uten å måtte endre tjenestetilbudet. Det forventes ingen vesentlige endringer i fond med formål i 2018, og med en resultatprognose på balanse forventes heller ingen vesentig endring i disposisjonsfondets generelle del. 8
Lånegjeld Prog 2017 2018 Endring Lånegjeld investeringer 1 240 396 1 560 000 319 604 Lånegjeld formidlingslån 144 501 170 000 25 499 Utlån -122 567-130 000-7 433 Ubrukte lånemidler -12 374-40 000-27 626 Netto lånegjeld 1 249 956 1 560 000 310 044 Lånegjeld i prosent av driftsinntekter Investeringer Netto kostn 1.tert Vann og avløp 5 388 Boliger 6 938 Gruppeboliger 7 082 Inv.finansiert av selvkost og leie 19 408 Skole og barnehage 23 034 Sykehjem 0 Adm/IKT/maskiner/ utstyr/kirken 9 184 Veg 1 423 Idrett og friluftsliv 3 292 Inv.finansiert av frie inntekter 36 932 Totalt 56 340 Kommunen gjør låneopptak for å finansiere investeringer og formidlingslån. Lånegjeld i prosent av driftsinntekter var lav i 2017 da låneopptaket ble utsatt til 2018. I 2018 øker den derfor mye da det kommer toppen av årets låneopptak. 2018 er det første av 3 år hvor det er forventet veldig høye låneopptak gitt at investeringsplanen følges slik den foreligger. Investeringskostnadene i 1. tertial ligger på 56 mill. På gruppeboliger er utgiftene hovedsakelig knyttet til Lognsdalen boliger og Løvenstadvegen boliger. Utgiftene på skole og barnehage har gått til Smestad skole, ombyggingen på Marikollen og Fjerdingby skole Utgiftene på Adm-gruppen har hovedsakelig gått til sentrumsutviklingen og investeringstilskudd til kirken. Detaljer om de enkelte prosjektene finnes i vedlegget «Enhets- og prosjektsider 1. tertial 2018». 9
Finanskostnader Prog Bud Avvik Renteinntekter -4 900-4 900 0 Renteutgifter 29 490 29 290-200 Internfakturering -1 500-3 200-1 700 Rentekompensasjon -2 700-3 200-500 Avdrag 39 500 45 900 6 400 Finans 59 890 63 890 4 000 Finanskostnader i prosent av driftsinntekter Finanskostnadene viser hvor stor del av inntektene som er bundet opp i å betjene lån, og dermed et uttrykk for belastningen lånegjelden har på driftsbudsjettet. Renteinntekter og -utgifter forventes å bli som budsjettert, men med positiv usikkerhet på renteinntekter hvor vi forventer å se en positiv effekt av fondsplasseringer og at gjennomsnittlig innskudd i 1. tertial ligger noe høyere enn budsjettert. Internfaktureringen blir lavere enn budsjettert da Ipad-prosjektet har laget en ekstern leasingavtale i stedet for en intern. Dette medfører i sin tur at avdragsutgiftene reduseres med tilsvarende beløp. Resten av den positive prognosen på avdrag er knyttet til at levetiden på kommunens anleggsmidler er høyere enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Rentekompensasjonen blir noe lavere enn budsjettert da Husbanken har endret renteberegningen som ligger til grunn for kompensasjonen. 10
Rælingen kommune Postboks 100 2025 Fjerdingby Besøksadresse: Bjørnholthagan 6 2008 Fjerdingby Telefon: 63 83 50 00 E-post: postmottak@ralingen.kommune.no 11 www.ralingen.kommune.no